Kategori: Bedre løsninger

Hvor sannsynlig er det nå at Zelenskyj, Trumph og Putin kan bli enige om en fredsslutning?

Endelig virker det veldig sannsynlig at de alle vil være enige. Det ser nå ut til at alle har kommet til sans og samling! Endelig kan både Zelenskyj og Trump nå se at Putins krav om en fri østlig region, og å være fri fra NATO-trusler mot Russland ikke var urimelige.

Det ser nå også ut til at alt avhenger av Europas litt meningsløse frykt for et fremtidig angrep fra Russland. Til vår store beklagelse kan de fortsatt ikke se at Putin er veldig lei av krig. Det virker som om Putin nå virkelig ønsker å utvikle sitt land i stedet for å fortsette krigen. Jeg antar at europeerne nå også kan se at den største faren for dem selv er å fortsette å støtte krigen.

Vi må nå bare prøve å få europeerne til å komme til sans og samling slik at vi alle kan puste lettet ut og konsentrere oss om positiv utvikling og samarbeid!
Bjørn

Vedrørende FOR Partiprogram. Hvordan oppnå fred i verden. (Om militarisme og effektiv problemløsning)

Med sikte på utviklingen av et program for fredspartiet FOR har vi her trukket frem punkter og momenter vi mener bør være med i FOR sitt program, uten at vi så langt har utformet tankene programmessig.
Nå vil vi gjerne be deg gå nøye og kritisk gjennom tankene våre og gi oss konstruktiv tilbakemelding med tanke på programmet. Du kan antyde både hva du mener mangler, hva du er uenig i og hva du mener bør bearbeides videre. Vi håper på din tilbakemelding med henvisning til punktene det gjelder. Vi ser frem til din reaksjon på beidno@gmail.com  :

 ————————————————————————

Det militære har spilt falitt!

Nå ruster Norge, NATO og verden på alle kanter opp noe voldsomt. Alle gjør det, må vi gå ut ifra, med positive tanker for å beskytte seg og ivareta eller tilstrebe fred og trygghet. Men hva fører det til i virkeligheten?

Avskrekking kaller de det, militaristene våre! Men blir noen avskrekket når vi virker mer og mer truende? Ja, de blir engstelige, og ja, de blir også engstelige for at vi skal angripe dem. Men i virkeligheten, hvordan reagerer de så på vår opprustning? Joda, vi vet det, vi har erfart det igjen og igjen:

De blir engstelige for hva galt vi kan, eller vil finne på. De setter seg ikke ned med hendene i fanget, de konsentrer seg ikke om å bli snillere og mer imøtekommende overfor oss. Nei, de vil beskytte seg og intensiverer sin egen opprustning for ikke å bli svakere enn oss.
Slik reagerer vi også. Det ser vi nå, igjen og igjen. Alle styrke-oppbyggende tiltak blir besvart med enda kraftigere mottiltak, gjensidig og uten stans! Vi er inne i en kapprustningsspiral uten ende. Naturligvis, situasjonen blir verre og verre!
Avskrekking funker ikke! La oss innse det. Det virker motsatt! Et riktigere og ærligere uyttrykk er faktisk det motsatte: Påskrekking!   Jo mer vi ruster, dess mer ruster de som vi kanskje kan være engstelige for! Jo større er faren for krig, elendighet, ødeleggelse og utslettelse. Vår opprustning er faktisk livsfarlig for oss selv!

Et lite eksempel: Vi hadde besøk av Amerikanske atomkraft-fartøy nordpå. Hva var reaksjonen? Temmelig øyeblikkelig deretter kom Russiske atomvåpen-fartøy og fly et stykke utenfor kysten vår og øvde, eller gjorde seg klare for å kunne angripe både Tromsø og Bergen. Vår egen tankeløse lille ”opprustning” gjorde at vi satte oss i fare for ødeleggelse og utslettelse!

La oss innse det: Våre våpen, vår opprustning, vår fiende-skapning og vårt hemmelighets-kremmeri skaper verken trygghet eller avskrekking. Tvert imot, det skaper, tvil, mistenksomhet, engstelse, hat, kapprustning og ønske om å angripe og kanskje til og med utrydde oss!
Alt dette fordi vi i vår tankeløshet satser på opprustning!

En annen uhyre skummel forverring av situasjonen, som i høyeste grad øker viljen til og faren for oss til å bli angrepet fra utlandet – og kanskje utslettet – er naturligvis vår negative innstilling, våre restriksjoner, våre kanskje tvilsomme begrensninger og sanksjoner, våre utestengelser.

Men da er spørsmålet: Hva vil vi sette i stedet? Hvordan kan vi sikre vår trygghet?

1.  Vi må få vårt eget folk, og de øvrige, til å forstå verdens muligheter og problemer:

Vi kan skape mulighet for alle mennesker å leve i trygghet, glede, sorgløshet med tilstrekkelig ernæring. Dette søkes så langt mulig løst gjennom informasjon i skrift og tale. De viktigste momenter innbefatter informasjon om:

  1. Vi må få alle folk til å forstå at opprustning, krig og hat ikke er noen brukbar måte å sikre folks frihet, trygghet og velstand på. Det virker kontraproduktivt!
  2. Vi må satse på mellomfolkelig samarbeid og positiv innstilling overfor andre som alternativ til opprustning og fiendskap – også for å sikre oss selv.
  3. Folkemengden må begrenses til i underkant av de maksimale mulighetene til å kunne få fornyet ernæring, energi, plassbehov og oksygen som alternativ til CO2. Vi er nå i underkant på alle disse områdene! Folkemengden er nå dessverre langt i overkant av livsgrunnlaget på jorda! Vi må arbeide konsekvent og sikkkert for befolkningsreduksjon. Det kan oppnås overalt – ved å få maks 2 barn pr. familie. Det bør ikke være vanskelig i dag.
  4. Vi må øke forståelsen for at samarbeid og internasjonal konstruktiv hjelp og innsats for velbefinnende og internasjonal tillit og samarbeid er nødvendig verden over. Så vi må arbeide for det!

Dette bør det kunne oppnås forståelse for, gjennom tale og skriving med publisering –  og nasjonal/internasjonal hjelp til implementering.

I stedet for opprustning må det i samarbeid mellom alle land i konflikt med hverandre iverksettes hjelpevirksomhet. Hensikten må være å løse internasjonale problemer og dempe konfliktskapende motsetninger. Vi bør etablere samarbeids-organer for løsning av nasjonale og internasjonale problemer og konflikter. Antakelig bør det for dette formål opprettes FN-organiserte organer som vi nå bør jobbe for etablering av! Både åpenbare problemsituasjoner og aktuelle anmodninger om hjelp bør kunne tas opp og forsøkes løst gjennom et eller flere slike organer.
Det bør også etableres nasjonale og internasjonale hjelpeavdelinger som bør være best mulig i stand til både å skissere løsninger og å yte nødvendig hjelp til gjennomføring.

2. Vi må gjennomføre internasjonal hjelp til oppnåelse av målene nevnt i punkt 1.

Utenlandshjelpen vår bør inneholde påvirkning og støtte av myndighetene i landene til å utvikle og gjennomføre nødvendige tiltak. Det gjelder å få dem til å avvike fra destruktive og å gjennomføre konstruktive handlinger. Arbeidet vårt bør omfatte hjelp til å finne og utføre positive oppgaver i samfunnet. Det kan behøves samarbeid om utvikling av positive planer og oppgaver på alle nivåer i samfunnet for å oppnå positiv innstilling, og forståelse av hva som virker positivt og negativt. Vi bør kunne yte hjelp både med utvikling av folks innstilling og gjennomføring av positive tiltak.

Våre hjelp kan ytes både gjennom skriftlig informasjon og ved lokal hjelp i arbeidet med konkrete oppgaver.  Etter omstendighetene kan oppgaver utføres både lokalt i landet og gjennom kommunikasjon.

3.  Hvordan innrette oss som mennesker i denne verden.

Verden har i dag et langt høyere forbruk, enn den kan fornye seg til. Slik kan det ikke fortsette, da vil det snart være ute med oss. Naturen skrumper inn med rasende fart. Tilgangen av matvarer, energi, mineraler, og andre ressurser reduseres faretruende. Alle klodens ressurser rotes bort med økende hastighet.
Dette må bringes i balanse! Her er noen vesentlige tiltak som må iverksettes:

  1.  Verdens befolkning må reduseres drastisk, i særlig grad den norske fordi vi har spesielt høyt forbruk. Vi må hjelpe både oss selv og andre nasjoner bl.a. med følgende gjøremål som vi bør påskynde: Ingen bør få mer enn 2 barn pr. familie. Abort bør bli enkelt og gratis tilgjengelig for alle. Barnefamilier bør ikke normalt premieres økonomisk, i stedet bør barnefamilier med over 0 barn beskattes på grunn av deres belastning på samfunnet. Kunstig befruktning bør innstilles. Innvandring bør begrenses sterkt. I stedet bør vi hjelpe land med høy utvandring til å fjerne årsakene og løse konflikter og problemer i hjemlandet. Tilsvarende hjelp må også ytes til andre land.
  2. All opprustning, våpenproduksjon og konfliktskapning må motarbeides og innstilles. Det må gjøres klart for verden at vi ikke har opprustning som kan skape frykt i andre nasjoner. Vi vil tvert imot hindre frykt, gjensidig opprustning og økt krigsfare både for oss selv og verden. Militærvesenene må avskaffes og alt militærutstyr må omdannes til positivt utstyr. Arbeidskraften må omskoleres og nyttes til positive oppgaver. Andre nasjoner bør hjelpes tilsvarende.
  3. Vårt unødvendige og uhensiktsmessige forbruk må reduseres. Uhensiktsmessig produksjon må innstilles. Forbruksfremmende og uhensiktsmessige produkter må ikke produseres i fortsettelsen, og det bør søkes igangsatt en offentlig godkjenningsordning for all produksjon, slik at produksjon av belastende og uhensiktsmessige produkter innstilles. Moteskapende og unødvendig forbruksfremmende produkter og kjøpepress for sånt bør innstilles.
    Blant unødvendige produkter hører eksempelvis luksusbåter, luksusbiler og moteklær.
    Det må i denne forbindelse også være mulig å både yte hjelp til forbedring av produkter og løsninger og også til innsparing i ressursbruken for fremstilling og bruk av ellers hensiktsmessige produkter. Gjenbruksordninger må intensiveres. Internasjonal brannberedskap mellom nabostater bør organiseres slik at farlige og naturødeleggende store branner automatisk får internasjonal slukkehjelp straks. Fremskritt innen helseberedskap, strømproduksjon, landbruk og andre naturlige fellesoppgaver til nyttige og glede for verden må skje i all åpenhet med samarbeid mellom alle nasjoner.
  4. Det bør eksistere full internasjonal åpenhet om alle typer virksomhet i alle land. All militær, helsemessig, forsknings- og produksjonsmessig og organisasjonsmessig virksomhet må gjøres fritt tilgjengelig for innsyn fra representanter fra alle nasjoner.
    Derved bør alle kunne føle seg tryggere mot alle former for angrep. Resultater av all forskning og utvikling, kan raskere og enklere både bli utviklet og komme alle til nytte.
    Det som til nå har blitt kalt spionvirksomhet bør ønskes velkommen og føre til økt trygghet og utvikling for alle.

Det kan være vanskelig å gjennomføre all slik utvikling og bedring av åpenhet og samarbeid mellom alle. Det bør derfor innledningsvis kunne gjennomføres trinnvis og bilateralt mellom nabonasjoner, og nasjoner som nå har anspente og mistenkelige forhold seg imellom. Særlig vårt forhold til Russland kan på denne måten raskt gi store fordeler, utviklingsmessig og trygghetsmessig, både for begge parter og andre nasjoner.

Som alternativ til Militærvesenets trussels og ødeleggende virksomhet er det viktig heller å opparbeide gjensidig tillit, respekt, trygghet og velstand hos hverandre.

4. Det viktigste å ta seg av da vil være:

  1. Å snakke sammen på alle nivåer mellom de stridende parter om aktuelle problemer og frykt og klarlegge problemstillinger.
  2. Å drøfte mellom nasjonene og finne best mulig løsninger til hvordan de enkelte problemer best kan løses.
  3. Å etablere hjelpeorganisasjoner à la fredskorpsene til å løse aktuelle problemer.
  4. Å utarbeide samarbeidsplaner for situasjonsforbedringene mellom nasjonene og gjennomføre disse.
  5. Restriksjoner og sanksjoner må løses opp og skal ikke eksistere. Dette gjøres i samarbeid mellom de involverte, samtidig som årsakene søkes eliminert.
  6. All Militær produksjon og leveranser bør motarbeides og forklares uhensiktsmessigheten av i samarbeid mellom nasjonene samtidig som engstelsesmomentene diskuteres og søkes eliminert.
  7. For å bedre den alminnelige forståelse tillit og respekt for hverandre bør det innledes et best mulig samarbeid i befolkningen mellom alle, innen omtale, turisme, kulturell virksomhet, sport, og generelt positivt samkvem.

For å hindre utviklingen av ulmende problemer bør det utvikles hjelpekorps/fredskorps som sendes til problemområdene for å lindre nød og løse problemer ved å yte aktiv hjelp og uttrykke forståelse i hjemlandet.

Ulike kulturer og samfunnsmønstre bør lære å respektere hverandre og se fordeler i ande samfunns kulturer, skikker væremåte og religioner.

Det vil være viktig å være oppmerksom på områder med gryende problemer og å samarbeide med ledelsen og folket der for å søke å finne og sette i verk fornuftige løsninger. Det kan etter situasjonen være aktuelt å søke samarbeid både med ledelsen og folket med seriøst samarbeid både i sakene og på stedene.

Bjørn Eidsvig
Tidligere  internasjonal FN sjefsrådgiver

Hva burde vi ha gjort i 1940 da vi ble invadert av HitlerTyskland?

 

Jeg var ung den gangen.  Jeg var fylt 14 år og gikk siste året på folkeskolen 8. mai 1945 da Tyskland til slutt kapitulerte, vi var fri og folket vårt jublet.   Tyskerfangene, inkludert min pappa, alle radmagre, kom hjem fra Grini. Under hele  skoletiden  hadde vi stadig diskutert  hvordan krigen kunne ha vært unngått.  Jeg  ble hånet av skolekammerater fordi jeg ikke  hadde særlig tillit til krigsmaktene.  Tyskland og deler av Europa lå i ruiner.

Norge ble invadert 9. april 1940. Despoten Hitler fikk makt over den tyske befolkningen i stor grad fordi de var i dårlig forfatning og mye overlatt til seg selv de siste årene før krigen. Vi var alle mer opptatte av oss selv enn å kommunisere og hjelpe våre naboer. (Da tyskerne kom  gikk det gjetord om at de her fråtset i god mat og spise sjokolade med smør på!)

Hadde vi oppført oss annerledes  i 30-årene, gått sammen med Tyskland og Europa (slik Nansen gjorde det overfor Russland) for å løse våre dels litt felles problemer, da hadde vi utvilsomt heller opparbeidet vennskap og tillit. Da hadde det nok ikke vært så enkelt for Hitler å rive det tyske folk med på å invadere oss. Da hadde vi neppe fått noen annen verdenskrig!

Tyskerne møtte liten motstand da de kom. Invasjonen gikk enkelt og ødeleggelsene var minimale. Bare særlig i Narvik var motstanden stor og byen ble stort sett ødelagt. Fordi vi ellers ikke var særlig utrustet for det, kunne vi gjøre liten motstand. Derfor  ble også ødeleggelsene minimale og vi ble i fortsettelsen relativt brukbart behandlet.  I okkupasjonsårene frem til 1945 merket vi først og fremst rasjonering og restriksjoner.  På skolen ble vi alle annen hver dag servert ertesuppe og havresuppe fra Sverige.   Hjemme  fikk de av oss som  hadde pappa i fengsel av og til  levert private danskepakker med mye godt. Det vi merket av krig var ellers mest organisert rasjonering og engelske flyangrep mot tyskerne som hadde besatt oss.

Det jeg kanskje husker best, var mot slutten av okkupasjonen: Englenderne kom for å bombe. Målet var kanskje tyske krigsskip på havna i Ålesund. Vi var 500 barn på den store skolen på haugen like ved. Alle gikk vi i kjelleren. Da sirenene blåste «faren over» ble vi litt forskrekket: Det vakre tårnet i toppetasjen der vi nettopp hadde satt var borte, smadret av en bombe! Sånne ting var vel det skumleste vi opplevde i løpet av de 5 årene. Hensynene til sivilbefolkningen var ikke alltid det viktigste. De kunne naturligvis ha ventet til etter skoletid med sitt bombetokt, men nei!

I dag blir det satset veldig mye mer på militær «beskyttelse». I Ukraina ser vi eksempel på hvordan det utvikler seg. Putin var engstelig for vestlig overtakelse av hele landet inkludert områdene som ikke ønsket det, og også for NATO-oppbygning av militærvesenet kloss ved. Etter 8 år med borgerkrig fra de som ønsket å fortsette som Russland-assosierte rant det over for han og han gikk til invasjon. Krigen han startet kunne ha vært over på noen dager og alle kunne fått det slik de ønsket. I stedet fikk vestmaktene blod på tann, pøste inn krigsutstyr og fikk i gang en voldsom hets mot Putin. Det oppstod en meningsløs krig og Putin ble utsatt for enormt hat. Ingen forsøkte å snakke fornuft sammen. Nå har krigen vart i over 3 år, ødelagt store deler av landene, drept over 2 millioner mennesker og skapt enorme motsetninger mellom øst og vest.
Hadde vi prøvd å lære litt av vår historie kunne alt vært unngått.  Verden kunne leve sammen i fred og fordragelighet med hjelp og omsorg for hverandre uten frykt.
—————
Spørsmålet mitt i overskriften er naturligvis feil! Spørsmålet er slett ikke  hva vi burde ha gjort 9. april – men hva vi burde gjort i årene før for å unngå en 9. april! Vi hadde  antakelig over 10 år på oss til å skape et godt forhold til Tyskland og innbyggerne der. Da hadde neppe  invasjonen og annen verdenskrig oppstått! Hitler ville ikke ha blitt velsignet i Tyskland om han i det hele tatt hadde prøvd!

Skal vi nå gå en ny verdenskrig i møte – fullstendig unødvendig? Hvorfor lærer vi fortsatt ikke?
Kjærlighet, omtanke og omsorg er og blir alltid bedre enn våpen og krig!
Heller enn å levere våpen og ødelegge både landene, menneskene og forholdet mellom dem, burde vi ha spurt Putin: Hva kan vi sammen gjøre for at menneskene i begge landene skal få det best mulig, uten frykt og nød?
Hadde vi heller gjort det kunne vi få et strålende godt forhold til begge landene og vi kunne alle leve i trygghet! Det ville faktisk også ha kostet oss mindre.
Alt håp er ikke ute ennå. Kan vi få våre myndigheter til å snu?
Bjørn

Litt Viktig: Hvem bør bli Høyres nye leder?

Høyre trenger ny leder ja! Vi kan jo være glad at de ikke bare har folk som vil redde verden ved hjelp av nyttårstaler og overbefolkning! Etter hvert kanskje de også finner ut at vi er blitt for mange når vi snart har brukt opp verdens goder.

De har da folk som gjerne ønsker det motsatte også! Se bare her! Jeg var så imponert over illustrasjonen at jeg håper den store kunstneren Niels Gerhard Johansen tilgir meg at jeg stjeler en kopi!

De sier ellers at pendelen gjerne svinger fra den ene ytterlighet til den andre. Får de det som de vil gjør den nok det når også den som gjør seg litt kostbar får bestemt seg for å bli leder.
Ja, hva er enkleste, om ikke nødvendigvis beste måten å redusere befolkningsmengden på? (I Ukraina har vi da i alle fall med litt felles innsats klart å redusere den med et par millioner)

Nei, ledervalg er slett ikke alltid enkelt! Ha et godt valg, men tenk dere godt om!!!! Vi vil gjerne få leve litt til!

Venezuela: En farlig liten udetonert bombe. Hva med litt samarbeid?

Når vi sloss ødelegger vi ofte det vi sloss om!

Oljeforekomster og interne stridigheter: Det kan være en skummel bombe som kan skape enorme farlige stridigheter og utvikle motsetninger mellom øst og vest! Det ulmer internt i landet! Det strides! Nei, olje er slett ikke alltid en kilde til velstand og glede. Vi må alle vokte oss mot overforbruk og for mye intern kjekling!

Men hva bør gjøres? Og hvordan løse problemene med de indre motsetningene? Jeg tror det henger på stridigheter mellom ulike interne lederes ideologier og styringsmuligheter. Tenk da om vi kunne få aksept for, i en avgrenset tid, å få landet styrt at av uavhengige utenlandske fornuftige økonomer som bare vil det beste for folket og utviklingen. Det måtte være en gruppe som vil samarbeide og bare vil det beste for utviklingen av landet, på kort og lang sikt! For å unngå mistanke om politiske siktemål kunne den være sammensatt av folk fra USA, Russland, Europa og Kina.

Venezuela har naturressurser som kan sikre både velstand og samarbeid i landet om de blir utnyttet på en fornuftig måte. Hva tror du. Kanskje kunne vi da også erfare og bli bedre klar over gode samarbeidsmuligheter mellom de samarbeidende landene?

Jeg kan ellers fortelle:
Venezuelas økonomiske historie de siste 50 årene er sterkt knyttet til landets oljeutvinning. Venezuela påståes å ha verdens største påviste oljereserver. Oljeinntektene har utgjort rundt 90% av landets eksportinntekter. Kanskje særlig på grunn av indre stridigheter har landet opplevd en dramatisk økonomisk kollaps. Siden 2013 falt oljeproduksjonen og landets brutto-nasjonalprodukt (BNP) med over 80%.
Hyperinflasjon, matmangel, og høy arbeidsledighet er vanlige kjennetegn på dagens venezuelanske økonomi, noe som har ført til at millioner av innbyggere har flyktet fra landet.
Bjørn

Nå er det blitt tydelig: Vi har satt oss alle i livsfare! Men vi har likevel muligheter!

Jovisst er der to alternativer!bedre løsninger

Nå strømmer de inn over oss, i flere land: Dronene! I seg selv er de antakeligvis helt ufarlige. De er, må vi tro, sendt som en forsiktig påminnelse om at vi har oppført oss umenneskelig. Kanskje kommer de fra Russland – for å minne oss om at vi har tedd oss tåpelig og at vi har satt oss selv i fare, fullstendig meningsløst!

Vi har levert enorme mengder våpen til Ukraina. Antakeligvis har vi gjort det i god tro om at det vil være en støtte til dem for å få slutt på den grusomme krigen. Vi har også gjort det fordi det er blitt antydet til oss, av litt uforstandige ledere, at hvis vi ikke vinner denne krigen så kan vi selv bli angrepet av Russerne når det var så enkelt å få herredømme over Ukraina.

Jeg håper det nå går opp for oss at vi har oppført oss skammelig latterlig og fullstendig meningsløst! Våre våpenleveranser og vår nedrakking av Russerne, vår nærmest kontinuerlige opparbeiding av mistro og hat har gjort situasjonen bare verre og verre: Vi har skapt helt unødvendige spenninger mellom øst og vest. Uten særlig grunn har vi ødelagt det rimelig gode og tillitsfulle samarbeidet vi hadde med Putin og Russland. Både Russland og Ukraina er i stor grad blitt ødelagt. Et par millioner unge menn er faktisk blitt drept i de to landene. Det hele har bare blitt verre og verre. Vi har kastet bensin på bålet! Det Nansen en gang bygde opp av hjelp og tillit til dem har vi til de grader ødelagt. Krigen, som Putin nok håpet skulle være over på få dager, har vi fått til å rase og eskalere nå på fjerde året uten tegn til å roes. Dessverre er det i stor grad på grunn av oss. Hadde vi ikke vært med å trappe opp krigen, hadde den etter all sannsynlighet vært over på noen dager, Øst-Ukrainerne hadde fått det som de ønsket. vi alle kunne leve i fred og trygghet og vi kunne spart oss hele krigshysteriet.

Så sender, sannsynligvis nå antakelig Putin, noen litt uskyldige droner over landene våre som en liten påminnelse om at vi er på meningsløse veier! Han håper antakelig at det vil få oss til å tenke oss om, innse vår generaltabbe og komme til fornuft.

Vi vet det nok utmerket: Putin hadde opprinnelig ingen vonde hensikter med å starte den grusomme krigen. Han ville få slutt på borgerkrigen som hadde rast i 8 år og at folk skulle få sin vilje. Men i sin tankeløse iver valgte han dessverre feil. Der var ingen som ville høre på hans bønner om fred. Han ante lite om hvordan Europa ville reagere.

Ukrainerne i alminnelighet var lei av sitt samarbeid med Russland. De så at de kunne få det bedre sammen med oss i Vest, og vi smisket ikke mindre fordi vi ønsket deres gunst og tilslutning. Hjelpepakker og støtte ble lovet i et omfang Russland ikke kunne stille opp med. Ja, vi husker godt oppstanden på Maidanplassen. Men-, ikke alle var like begeistret! Befolkningen i øst, særlig i Donetsk, Luhansk og på Krim etc. hadde i større grad sine kontakter i Russland. De var nært knyttet til dem. De ønsket å bibeholde den nære kontakten og fortsette sin tette tilknytning. Dem om det!

Men da folkeavstemningen som de var lovet ble nektet (utenom på Krim der Russerne fikk 97% av stemmene) startet den 8 år lange borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen.
Putin aksepterte faktisk storparten av landets tilslutning til Vesten, men da også de som slett ikke ønsket det også skulle vestifiseres mot sin vilje, rente det til slutt over for han. Han hadde da lovet dem beskyttelse!

Når han også erfarte hvordan NATO truet og for en hver pris ville beholde hele landet under sin kontroll og nok kunne ventes å etablere militæranlegg, rettet mot Russland fra den tidligere Sovet-republikken, stilte han to betingelser for å stanse den militære aktiviteten:

  • Frihet for østprovinsene til selv å velge sin tilknytning
  • Ingen NATO-tilslutning fra Ukraina.

Disse to, ganske fornuftige betingelsene har vi i Europa fått Zelensky til ikke å gå med på. Derfor fortsetter den totalt meningsløse krigen! Vi har altså ødelagt det brukbare forholdet vi har hatt mellom øst og vest. Vi har forårsaket svære ødeleggelser, og vært medskyldig i enorme drap i de to landene. Vi har mast om at det er nødvendig for ikke å gi for mye makt til Russerene og at det ellers ville være fare også for oss å bli angrepet. Vi satt både verdensfreden og klodens eksistens i fare for å redde oss selv, fullstendig meningsløst og grusomt! Her hjemme har vi nå også startet en enorm og meningsløs opprustning. Vi vet vel at opprustningen vår ikke skaper trygghet for oss. Tvert imot skaper den frykt og gjensidig opprustning med sterkt økende fare for hele sivilisasjonen.

Men i stedet for å true oss eller på noen måte angripe oss, må vi tro at Russerne så langt har sendt disse dronene som en vag og forsiktig påminnelse om at vi er på ville veier og at de kan reagere.

Men fører det til at vi stagger oss, stanser våpenleveransene, begynner å snakke fornuftig sammen, også med Putin, bedrer vårt forhold til Russland. forsøker å skape fred og fordragelighet i verden? Mulighetene er der, men foreløpig ser vi dessverre bare tegn til det motsatte!

Stakkars oss alle som kan være så dumme. Eller er du kanskje et fornuftig menneske som ser problemene og vil prøve å hjelpe oss inn på en bedre vei? Mulighetene er der faktisk ennå – selv om det nå ser litt mørkt ut!

Men: Det skal faktisk svært lite til fra vår side! Dette kan gjøre underverker!:

  • Vi må be om å få snakke fornuft med Putin.
  • Vi må vedgå at den delen av Ukraina som ønsker det må få lov fortsatt å høre til Russland
  • Vi må la være å dytte NATO-medlemskap på Ukraina
  • Vi bør slutte med vår meningsløse nedrakking og aggresjon mot Putin og Russland og i stedet ta opp igjen et fornuftig samarbeid om konstruktive oppgaver
  • Vi bør også, men mest for vår egen trygghets og verdens fremtids skyld, avslutte vår sinnsvake opprustning og i stedet yte hjelp til nødlidende og konfliktfylte nasjoner.

Mer skal det ikke til! Lykke til! (Jeg venter ikke å leve evig!)
Bjørn

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Ukraina: Majoriteten jublet og vant! Minioriten tapte! Men? Hva er mulighetene nå?

Det var i 2014: Ukrainerne på Maidanplassen jublet! De skulle få forlate Østen og høre til Vesten! De følte det ga dem frihet, spillerom og muligheter. Halleluja! Minioriteten derimot gråt: De skulle ikke lengre få høre til Østen der de stammet fra, hadde sine venner, sin opprinnelse, mye av sin slekt og sin kultur, sitt språk og mye mer.

Ukraina er et stort og fra naturens side, et rikt land. De mente de hadde gode nok forbindelser – både de som sverget til Øst og de som sverget til Vest! De var lovet folkeavstemning om dette med sidevalget. Alle var glade of fornøyde.

Men – så var det noen, langt vekk – på andre siden av kloden på Vestsiden: De var veldig glade for at noen ville tilhøre dem – så mange som mulig! De hadde en utenriksminister som het John Kerry. Han ble sendt for å hilse på den nye presidenten, Poroshenko. Det er 11 år siden nå, 18. September 2014. Besøket varte en dag. Da han drog hjem hadde Poroshenko skiftet mening! Om de ville eller ei: Det var ikke behov for noe demokrati eller folkeavstemning! Alle skulle høre til Vesten! Basta!

Huff, Vet du?: Poroshenko skulle ikke ha forlatt sine løfter: Det førte til elendighet og borgerkrig! Krigen varet i 8 år og drepte 14 000. Grusomt, ikke sant? Det rente til slutt over også for Putin som hadde lovet dem en hjelpende hånd: Han hadde fått nok! Han ville ha slutt på slossingen. 24. februar 2022 invaderte han landet og sa: La dem få bestemme selv hva de vil og hold landet fri for NATO, soldater og trusler mot oss – så vi alle kan få leve i fred og fordragelighet.

Han trodde vel at dette raskt skulle føre til fred og frihet for alle! – At det går an å ta så feil! Det førte til det stikk motsatte: NATO og vestmaktene samlet sine krefter, fyrte opp under den nye President Zelensky, og fikk fart på krigføringen som fortsatte og fortsatte med økende hat og ødeleggelser: Over 2 millioner soldater er nå drept , verdensfreden og naturen står i fare. En overdrivelse uten grenser, understøttet av NATO’s tøvete påfunn om at hvis vi gir opp å sloss og ødelegge så vi Putin overta landene våre også!!!
Tenk: Hadde vi ikke blandet oss inn hadde utvilsomt krigen vært over på noen dager. Alle gemytter kunne ha roet seg. Konstruktivt samarbeid mellom alle, oss selv inkludert kunne ha startet!

Halleluja – hvor godt og trygt vi alle kunne ha hatt det, ingen sure miner og ingen propaganda!

Er det for sent? Eller bør vi bruke vår stemmeseddel i morgen og stemme på fredspartiet FOR som ser ut til å være det eneste som vil ha fred både her og der i verden? De er visst de eneste som vil erstatte slossing og hat med vennskap, samarbeid og tillit. Sjansen er der! Det avhenger av meg og deg!
GODT VALG!      Bjørn

Hvordan skal vi få varig fred og fordragelige forhold i Israel og Midt-Østen i Fremtiden?

Helt siden den Israelske staten ble etablert 14. mai 1948 har det aldri eksistert annet enn hat og ufred mellom landene i Midt-Østen. Netanyahu har nå til de grader brutt betingelsene som var satt for reetablering av et jødisk samfunn der! Motsetningene har bare økt og økt og Israelerne har hele tiden vært en kilde til gjensidig hat og ufred. All den medynk jødene har blitt vist siden 2. verdenskrig, foreholdene har bare blitt verre og verre. Slik de har stilt seg i Gaza-området nå. er også fullstendig umenneskelig! Om der skulle bli en 2-statsløsning eller ei, der vil neppe noen gang bli noe fornuftig og fredelig samliv med andre grupper! Jødene har ikke oppfylt de forventninger som be stilt til dem, og de vil neppe noen gang bli akseptert av Palestinerne og andre. De ødelegger for alle og setter verdensfreden i fare! De har ikke fylt sine forpliktelser og må om det skal kunne bli fred, bort fra området! I alle fall må det gjelde alle som ikke vil innrette seg etter humane forhold og andre lands betingelser og lederskap. Selv om den Jødiske befolkning i området har økt fra 800.000 i 1948 til over 5 millioner nå, er jeg redd at alle som ikke vil innordne seg under lokalt lederskap må bort fra området.

Da vet jeg bare et sted i verden hvor de kan bli velkomne og trives bedre; i USA! Der er nok plass, hva enten i Nevada eller hvor. Jødene er dyktige nok til å etablere seg i et nytt jødisk samfunn.

Der bør det være gode muligheter for dem, både til å akseptere og bli akseptert av sine omgivelser. Alle som ikke vil innordne seg under lokalt lederskap der de nå er, bør lokkes eller føres dit! Selv om flyttingen vil medføre svære kostnader både for dem selv og andre, vil det utvilsomt svare seg på sikt. Det må også være en enorm lettelse for dem, omsider å kunne bli akseptert av sine omgivelser. Da kan både de og resten av verden puste lettet ut i fremtiden! USA har da også tidligere blitt befolket av majoriteten både fra oss i Norge og andre!

Sett Trump på tanken, så har han noe å bruke økte tollinntekter til! Det kan også hjelpe han til å sloss for å oppnå Fredsprisen!

PS:
Stemmer du på partiet FOR (Fred og Rettferdighet) i år så kanskje vi kan få inn på tinget noen som kan hjelpe oss til å få til en forbedring i den retningen????

Viktig observasjon: Det er vår egen oppførsel og bevæpning som setter oss i fare for å bli angrepet!

Nå har vi sett det! Det er forferdelig, men det bør selvfølgelig også vekke våre tanker og forhåpentligvis endre vår oppførsel: USA har angrepet Iran – fordi de er redde for at Iran kan bli en fare for verden, muligens med atomvåpen.

Dette skjer parallelt med at NATO oppfordrer oss til å øke vår egen bevæpning og trusselkapasitet enormt, i den tro at det vil øke vår trygghet og fred!!!

Er det ikke det da på høy tid at vi innser at jo sterkere militær innsats vi får, desto større trussel, desto mer frykt og gjensidig rustning skaper vi; følgelig også desto større fare setter vi oss selv i?

Det er på høy tid å innse at ubevæpnede land ikke skaper noen fare for noen!!
Rike land som f.eks. Sveits og fattige land som f.eks. Botswana, som ingen av dem satser særlig på militært forsvar, forblir som vi ser i fred, uten å  bli truet av noen. De skaper heller ingen trussel eller fare for noen!

La oss forstå og prøve å endre vår oppførsel på samme måte! Det er frykten og hatet vi skaper, ikke mangelen på motstandskraft vi representerer, som skaper andres frykt, fiendskap, bevæpning og mulige angrep mot oss!

————————————————————–

Det mest meningsløse jeg noen gang har hørt var vel da Stoltenberg proklamerte at vi må fortsette Ukraina-krigen mot Putin i Russland for å unngå at han skal angripe oss!
Det skal da slett ikke mye vett til  å se at jo mer krigersk vi oppfører oss, desto mer redsel, skuffelse, hat,  motstand, gjenopprustning og også krigsfare for oss selv skaper vi.

Joda, det later nå til  at våre myndigheter er oppmerksom på dette slik som de maser  om enda mer opprustning og fare for krig også hos oss –  og vil at vi skal mer enn fordoble vår krigstrussel og  ødeleggelseskraft.  5% av statsbudsjettet til krigsmateriell! Er det rart at noen som føler seg truet blir  livredde for hva i all verden slags galt vi kan finne på?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for oss å se  at jo mer hatsk og truende vi oppfører oss, desto  verre gjør vi det for de stakkars ukrainerne, desto mer elendighet skaper vi og desto større fare setter vi oss selv i??

Noe av det dummeste vi har hørt er vel når Stoltenbergen til og med skryter av at han har overhode ikke har drøftet problemene med Putin for å kunne finne konstruktive løsninger!
Men at dette til og med har fått oppslutning av samtlige på Stortinget, må vel nesten bety at vi har blitt en nasjon av mennesker uten  evne til å tenke selvstendig?

Nå har vi omsider fått et nytt parti, FOR, Partiet for Fred og Rettferdighet som ser litt av elendighetene, og som heller vil yte positiv hjelp til problemløsning av konfliktene  rundt om i verden og satse på å skape tillit og samarbeid.

La oss inderlig håpe de kan få inn i alle fall en representant på tinget i år, og at det kan få flere av oss til å ta til vettet!!!
Bjørn

Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Synes du det er viktig med fred mellom landene og samarbeid om vesentlige mål for kloden vår?

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Hurra!! Nå er Amerikanerne og Russerne endelig enig om Ukraina! Helt Fantastisk!!!!! Men?………………………..

Helt fantastisk!!!: Det er dette vi har ventet på! Hovedmotstanderne, USA og Russland er blitt enige om det vesentlige!:

  1. Krim-halvøya forblir russisk. Ypperlig! Intet er bedre enn det! I 1954 ble Krim-halvøya av praktiske grunner overført fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. 97% av innbyggerne (med 65% russere) stemte i 2014 for tilbakeføring til Russland. Alle var glade da det skjedde. Ingen blodsdråpe ble spilt og området har utviklet seg positivt siden! Hadde de ikke blitt enige om det hadde det nok utviklet seg stridigheter.
  2. De 4 russisk okkuperte østfylkene i Ukraina forblir russiske. Det var dette som var den egentlige grunn til krigen. Befolkningen drev borgerkrig i 8 år for å bli tilbakeført til Russland, men det ble nektet, den gang etter initiativ fra USA.
    Hadde ikke det kunnet skje at de kunne få sin frihet til å styre seg slik det passer for dem -når de i hovedsak er av russisk opphav, snakker russisk og har mye av sitt kontaktnett der, ville der neppe kunne bli fred i fremtiden.
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil ikke bli akseptert. En kan godt forstå at det ville ha blitt til stor engstelse for Putin. Å tenke seg at Vestmaktene kunne etablere militærbaser med skyts rettet mot Russland langs grensa i et tidligere Sovjet-land – ville nok skape både betydelig engstelse og gjensidig opprustning mot hverandre. Det ville utvilsomt gi grunn både for knuffing, engstelse og sannsynligvis også farlige konflikter. Viktig ved en fredsslutning er det naturligvis å unngå gjensidig opprustning, med all den utrygghet og engstelse det kan skape.

Med disse 3 momentene på plass bør der nå utvilsomt bli grunnlag både for tillit og samarbeid. Det bør nok også kunne spre seg til videre kretser og føre til at vi her hjemme også vil kunne føle oss trygge. Vi kan stanse vår vanvittige påtenkte opprustning og komme tilbake til å reetablere både felles prosjekter og gjensidig hjelp. Tryggheten vil vokse, opprustningsfanatikerne vil miste sin oppslutning og vi kan alle gå en fredeligere fremtid i møte med tillit og samarbeid også over østgrensene.

Det vi ellers er inne i nå, er dessverre en livsfarlig opprustningsperiode, der vi må vente gjensidige både militærbaser som bare fører fare, frykt, hat og gjensidig knuffing med seg med økende krigsfare.

Men det som nå dessverre virkelig er skummelt, er at Europeerne ikke ser ut til å være oppmerksom på disse veldig positive mulighetene. I stedet for å roe ned Zelensky og få han til å forstå at dette er det beste for oss alle, har vi dessverre sett at Europeerne har hisset han opp, lett å engasjere som han er.
Spørsmålet er nå dessverre om vi i Europa ikke ser at den enighet som nå i stor grad er oppnådd mellom USA og Russland utvilsomt er til det beste for oss alle. Jeg er engstelig: Skal vi virkelig nå erfare at det er vi Europeerne som skal ødelegge de fantastiske mulighetene vi har til å legge ned våpnene og utvikle fred og fordragelighet mellom alle i øst og vest?

Vi har sytt noe så enormt, drevet meningsløs propaganda og laget unødvendige provokasjoner mellom kontinentene. Jeg bare håper vi nå alle etter hvert kan innse at grunnen til at alle er engstelig for krig og konflikter, mye er vår egen skyld. Det samme har nok også skjedd i Øst – slik at forholdene bare har forverret seg.

La oss nå, i denne gode samarbeidsfasen, overlate utviklingen til USA og russerne og slutte med all vår krigshissing! Vi kan også la Zelensky etter hvert begripe at vi nå må nytte alle muligheter til å utvikle nedrustning, tillitsbygging, fred, samarbeid og vennskap. Da kan vi gå en strålende og trygg fremtid i møte!
Bjørn

Det er sørgelig å se all den norske og europeiske negative reaksjonen på enigheten som nå ellers straks kunne bringe både stans i krigshandlingene og et forbedret forhold til Russland:

Det klages over for store innrømmelser til Russland. Disse tre punktene er ikke først og fremst noen innrømmelse til dem. Punkt 1. og 2. er først og fremst innrømmelse av normalt demokrati og rimelig frihet for disse provinsene til å bestemme litt over seg selv. Det er primært snakk om å tillate dem å fortsette sin tilknytning til deres opprinnelsesland, og å unngå å tvinge dem til å foretrekke oss! Vi kan da vel umulig ha glemt at de startet en 8 års borgerkrig for å kunne beholde Russland-tilknytningen, og at Russlands invasjon primært var ment å få en slutt på grusomhetene?

Punkt 3 går ut på stanse oppbygging av varig krigsmaskineri rettet mot Russland langs deres grense i et tidligere intimt samarbeidsland, nå lokket over til Vesten. Vi må da forstå at dette skaper voldsom frykt og engstelse, og at det kan forårsake betydelig fare for sammenstøt og konflikter.

Sannelig, alle disse 3 punktene som faktisk bedrer alle forhold mellom nasjonene, de medfører både begrensning i fremtidig konfliktnivå og større muligheter for oss alle til økt samarbeid, tillit og avspenning.

Da nå igjen å skulle lytte til Stoltenbergs fullstendig meningsløse tullprat om at avspenningen kan føre til russiske trusler mot oss er så latterlig og grunnløst at NRK burde holde seg for gode til å kringkaste påstandene for oss.

Nå, i vårt fantastiske land skammer jeg meg virkelig over å være norsk!
Tenk at vi med vår krigsinnsats har vært blant de største bidragsyterne til den grusomme og fullstendig meningsløse krigen!

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hva vil skje med Ukraina nå? Vil Europa akseptere en fredsavtale?

Nå er nok situasjonen den, at om ingen kommer inn og ødelegger, så blir, tror jeg(!), Putin og Trump nå enige om å stanse krigen. De vil overlate Ukraina til seg selv, (bortsett fra noen øst-områder som har ønsket tilknytning til Russland og derfor drev borgerkrig i 8 år), og de vil holde NATO langt unna. (Om Putin opprettet kanonstilling i Canada på grensen mot USA, hvordan ville USA reagere da?)

Blir der en avtale, kan Zelensky puste lettet ut og Europa kan stanse sine ødeleggende våpenleveranser. Siden Europa og USA er de som har sørget for våpenleveransene, og sammen med Russland, fått krigen til å vare i 3 år og dermed forårsaket enorme ødeleggelser og drap, bør de nå i stedet hjelpe med forsoning og gjenoppbygging! Det bør også Russland være med på!
Dermed kan samarbeidet mellom alle starte. Da vil vi nok etter hvert også igjen erfare at det går an å samarbeide også med Russerne og forholdene mellom landene kan bedres.

Etter hvert som forholdene mellom landene bedrer seg, vil det utvilsomt også gå opp for oss, at vår krigsmaning og våre våpenleveranser utelukkende hadde negative konsekvenser. Vi vil nok også finne ut at all den propaganda vi og NATO organiserte mot Putin var temmelig overdrevet. Den var mye av årsaken til elendigheita og ødeleggelsene, frykten og opprustningshysteriet vårt.

Antakelig vil det da også gå opp for oss at jo mer vi ruster opp og legger russerne for hat, desto større er faren for gjengjeldelse, konflikt, krig og utslettelse. I stedet for den meningsløse opprustningen kan vi da heller jobbe med å løse problemer mellom landene. Vi kan få dem til å elske hverandre i stedet for å hate hverandre. Det er en veldig mye bedre måte å løse mellomfolkelige problemer på, enn å true , ødelegge og drepe – noe som øker problemene i stedet for å løse dem!

Men: Dette er vår statsminister og utenriksminister åpenbart dessverre langt fra enige i! Som de har uttalt seg nå, vil de heller fortsette å krige i Ukraina enn å få problemene løst. Derfor har de i all urimelighet poengtert nettopp nå at de vil fortsette å sende våpen!!! Det gjelder dessverre flere land i Europa. Skulle disse da være med på fredsforhandlingene mellom Trump og Putin er det dessverre stor sjanse for at ingen problemer blir løst!

Som professor Tormod Heier nettopp uttrykte det: Dette er en krig mellom USA og Russland. USA med sin store kommunist-frykt vil gjerne ha et NATO-stridshode, kloss inn på Russland. Derfor har de ansett kontrollen over Ukraina som viktig. Derfor har de også fått NATO- sjefen til å innbille oss at om de ikke vinner krigen mot Russland vil russerne komme til å utvide krigen til andre land i Europa. Her har vi vært troskyldige nok til å tro på dette uhyre farlige vrøvlet, kanskje også litt fordi NATO-lederen var norsk og har tidligere hatt viktige jobber her? Og hvorfor i all verden har de tatt han med til Europeermøtet nå og gitt han makt der, når alle vet hvor krigersk han har uttalt seg overfor Russland, og når han skryter av at han ikke en gang har forsøkt å snakke fornuft med Putin? Vår utenriksminister, som også er der, har uttalt at vi ikke bør gjøre fornuftige innrømmelses overfor Russland.

Så åpenbart, antakeligvis det klokeste partene kunne gjøre, var å holde Europeerne utenfor fredsforhandlingene. Med dem ville det dessverre neppe bli noen fred! Nå får vi i alle fall krysse fingrene og se hva som skjer! La oss håpe at europeerne nå vil akseptere det om der blir en fredsavtale!
Bjørn

Fred og Rettferdighet FOR – er nå blitt godkjent som politisk parti!

Jeg ble veldig glad da jeg så at Fred og Rettferdighet som jobber mot opprustning, fremmedhat og krig var blitt godkjent som et politisk parti. Det er uhyre viktig! Jeg meldte meg inn. Kanskje du også burde gjøre det?
Om denne gang ikke mer enn en motstemme på Stortinget, bør det kunne virke oppvåknende på alle som nå jatter med de som tror mer på opprustning enn på omsorg og samarbeid.
Jeg har gjennom tidene hatt mine håp både til Venstre, KRF, SV , MDG og Rødt – men har blitt skuffet etter hvert som de mer og mer har sviktet sine fredsidealer. Venstre er kanskje blitt den verste krigshisseren av alle? Nå må du hjelpe til så ikke det samme skjer med FOR!
Har du noen gang sett noen som har blitt avskrekket av opprustning og trusler? Nei, det virker alltid motsatt: Det fører til angst, kapprustning og påskrekking! Økende frykt, hat og gjensidig opprustning med økende krigsfare er resultatet!
Omsorg, hjelp og samarbeid fører til tillit og AVSKRERKKING!
Bjørn

Våpen fra Norge til Ukraina igjen. Skummelt, men så en ny reaksjon fra Zelensky. Hva tror du? Hva vil skje nå?

Først sendte jeg denne meldingen herunder –  til en haug med Stortingspolitikere, og jeg fikk i alle fall en meget positiv tilbakemelding, men intet positivt skjedde på tinget den neste dagen da saken var til behandling! 
Men dagen deretter hørte vi på TV at Zelensky er kommet på noen veldig positive tanker, Han vil slutte fred med Russland og stanse krigen!  Men hvordan går det? Jeg er redd for at flere land i Vesten vil fortsette denne krigen og overtale han til å fortsette. Jeg tror det står og faller på den reaksjon han får fra USA og England, etc. Hva tror du? Hvordan vil det gå? 
Jeg ble litt engstelig, derfor sendte jeg ny melding til mange på Tinget. Den ser du lengre nedenfor. 
Det kunne gjerne være viktig å høre hva du tenker om saken, og hva som bør gjøres!?

Viktig appell til våre Stortingsrepresentanter:

Ja, vi kan være enige om det: Noen gang kan det være viktig å yte enorme summer; for å løse verdens problemer, skape samarbeid mellom stridende parter, beskytte verdier, lindre nød og hindre  nedslakting, kanskje til og med  hindre atomkrig og utsletting av sivilisasjonen  –  heller enn å få unge her hjemme til å gå på skole og lærer fornuft der de hører til.

Men å slenge ut slike midler når vi bør forstå at det resulterer nettopp i det stikk motsatte, det er en uforstand så enorm at vår ettertid, om det blir noen, neppe vil forstå det var mulig.

Der er intet å vinne for noen ved å føre mer våpen og strid til Ukraina nå! Bare det stikk motsatte!

Vil vi derimot hjelpe partene, (som Putin faktisk nylig har invitert til) til  å sette seg ned og drøfte konstruktive muligheter sammen, kan det bli begynnelsen på en ny positiv æra for  Ukraina.

Vi vet alle godt, at det striden egentlig står om, er østprovinsenes frihet til selv å bestemme hvem de primært vil samarbeide med. Vi tror på frihet. La dem også få det! Det kan faktisk bli en lykke for alle parter.

Vi vet at dagens USAs ledelse, Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at å bli enige med Putin, vil innebære å anspore han til å angripe oss! Nei, nei, nei!  Vi bør alle se at det motsatte er tilfelle!: Jo mer vi fyrer under den meningsløse kampen, desto mer engstelig, forbitret og hevngjerrig blir Putin, og desto større fare havner vi alle i!

Det som trengs i Ukraina nå, er demping av gemyttene, opphør av stridighetene og krav om fredsforhandlinger, ikke økonomiske midler som vil skjerpe brutaliteten, økte lidelsene, føre til økt kamplyst og anskaffelse av ytterligere ødeleggende våpen.

Jeg har en bønn til deg: Forsøk å få dine partnere på Stortinget til å forstå, at nå må vi besinne oss: Ikke bidra til mer krig, elendighet, og faktisk også økt fare for oss selv!  Vent med å yte bidrag til midlene kan brukes positivt! Vi må prøve å bøte på skadene, ikke være med å øke  alle den elendighet vi dessverre så langt har vært en medvirkende kilde til!

Nå kan det kan bli slutt på Ukraina-krigen! Det henger på Stortinget!

Før helga sendte jeg en melding til mange stortingsrepresentanter og advarte mot å bevilge flere penger til mer krig, våpen og elendighet i Ukraina.
Jeg ble naturligvis uhyre skuffet da vi fikk beskjed om at alle partiene var med på beslutning om å innvilge enda mer til formålet!

Men så lyste jeg opp igjen da Zelensky kom frempå og fortalte at han vurderte å be om stans i krigen ved å tillate å la Russerne få beholde kontrollen over områdene de har besatt. Endelig et lite lyspunkt! Disse områdene er da i stor grad de samme som kjempet borgerkrig i 8 år for å få beholde kontakten med Russland, og de samme som Putin startet krigen for å beholde, mens resten av landet jublet over overgangen til Vest!
(Der er naturligvis en liten hake ved saken: Zelensky vil inn i NATO!)

Midt opp i dette å fortelle Zelensky at vi har bevilget penger til mer våpen til mer strid og elendighet er naturligvis uhyre skummelt! Vi får håpe at denne beskjeden til Zelensky nå blir stanset, slik at fredstankene og fredsplanene kan bli utviklet videre og bli til virkelighet, og at bevilgningene kan gå til positive formål.
Nå bør vi selvfølgelig oppmuntre Zelensky til å fortsette sine planer, kontakte Putin så krigen kan stanses og reelle fredsforhandlinger kan komme i gang.

Zelensky er nok kommet såpass på gli at han om han får støtte fra oss, vil oppgi sine tanker om NATO medlemskap. Han er vel neppe dummere enn at han vil forstå at et NATO-medlemskap vil virke som en meningsløs trussel mot Russland som Putin ikke vil kunne akseptere. Jeg skulle vel tro at vi alle her i Vest ser Putin’s bekymringer.
Vi bør vel nå kunne være i stand til å oppmuntre Zelensky til forhandlinger og fred, og la han forstå at midlene som var bevilget til våpen nå vil inngå i en hjelpepakke til gjenoppbygging. Vi må gjøre det klart at vi kan få slutt på all vår skepsis mot Ukraina’s samarbeid både mot øst og vest. Videre bør vi poengtere at vi kan starte gjenoppbygging også av tillit og samarbeid både med Ukraina og Russland.
Jeg tror nok at Fridtjof Nansen ville ha smilt bredt over dette, etter at vi fikk ødelagt så mye av tilliten og samarbeidet med Russland under hele Ukraina-konflikten. Så håper jeg bare dere vil gjøre det beste dere kan for at dette virkelig skal bli slutten på elendighetene!

Da forventer jeg at det blir uttrykt klar støtte til Zelenky’s fredsplaner, og at det går opp for han at vi kan få til mye positivt samarbeid i fortsettelsen, men at han må se bort fra NATO medlemsskap! Trygghet skapes best gjennom vennskap og samarbeid!
Tvi tvi, nå venter jeg virkelig at dere kommer inn på en positiv fredsutvikling og kan se bort fra all krigsplanlegging! Sett bare straks i gang i Stortinget, juster planene og lykke til!

Jeg tror ikke det er Penger klimaet vårt trenger!!!! Hva tror du?

Nå sitter de på Klimatoppmøtet i Baku og sloss om hvilket land som skal betale mest for å «redde» klimaet vårt.

Ja, jeg setter redde i anførselstegn for jeg tror ikke det er penger klimaet først og fremst trenger for å få renere luft og bedre styr på klodens temperatur og klima.

Jeg er redd at penger stort sett skaper mer virksomhet, virksomhet som bruker mer ressurser – og mer arbeid. Det er virksomhet som nødvendigvis også skaper mer avgass med CO2 og følgelig høyere temperatur. Til og med surstoffet minker litt når vi skaper mer og mer CO2. Jo mindre surstoff dess mindre livskraft!
Så strever vi for mer og mer virksomhet, økende produksjon, mer forbruk. Desto bedre blir økonomien og vi jubler over fremgang, fortjeneste og virksomhet. Men det fører til unødvendig tap av ressurser og mer forurensning og CO2. La oss være ærlige, og se det, ikke bare flytte mest mulig elendighet til fattige land. Det hjelper slett ikke oss!

Vi må ta mest mulig vare på ressursene. Det er slett ikke uutømmelige kilder! Skogen, oljen, dyrkbar jord, fisken og livet i havet, mineralene, metallene, rent vann, osv. osv. Vi har allerede gjort kål på det meste. Til og med surstoffet forsvinner med økende virksomhet! Jo mer virksomhet, dess mindre ressurser sitter vi igjen med av alle slag!
Vi må også unngå mest mulig av forurensningen.
Hva skal denne diskusjonen i Baku være nyttig for? Jeg har ikke hørt et ord om hva de vil bruke alle disse pengene de sloss om  til. Jo mer penger vi bruker, dess mer forbruk av ressurser og dess mer forurensning og CO2 i atmosfæren skaper vi uansett. Vi bør vel snart vite hva vi bør gjøre for å redde klimaet. Jeg  tenker meg det er disse momentene som er de som ødelegger mest:

  1. Overbefolkning
  2. Opprustning og krig
  3. Unødvendig Forbruk og Produksjon
  4. Brann

Overbefolkning: Vi har menneskerettigheter og vil at alle skal ha det best mulig. Det er bra, men vi må innse at jo flere vi blir, dess mindre kan den enkelte av oss forbruke. Vi forbruker allerede mye mer enn vi klarer å erstatte! Jo flere vi blir, desto mindre kan den enkelte forbruke. Nå ser vi at dette er kommet helt ut av balanse. Når noen påstår at vi bør være enda flere for å få gjort det som trengs så er det meningsløst og livsfarlig tøv. Vi har aldri arbeidet så effektivt som nå. Mye av det som blir gjort er svært unødvendig og mye skyldes befolkningsøkningen. Behovet for byggevirksomhet, veiutbygging og kapasitetsutbygning av mange slag skyldes nettopp befolkningsøkningen, og behovsøkningen øker overproporsjonalt i forhold til folketallet!
La oss heller bli færre, det koster ingen ting. Det fører tvert imot til besparelser! Det er først of fremst spørsmål om meningsløse oppfordringer, begrensning  av insentiver og alternativer til innvandring

Opprustning og krig: De grusomme krigene som vi delvis er med på nå er fullstendig meningsløse, drevet frem av propaganda. Det skal ikke mer til enn å setter seg ned og snakke fornuft sammen. Så kan vi bli venner og innse at vi slett ikke er bedre enn motparten.
Å bygge opp et «forsvar» krever ikke bare enorm innsats av alle slag. Når noen tror det skaper avskrekking ved opprustning er det fullstendig feil, det har vi da god erfaring for. Det skaper gjensidig frykt, hat fiendskap, og kapprustnig, med økende fare for enda verre slossing. Legg det hele ned, skap gjensidig hjelp, forståelse og tillit. så kan alle bli glade og trygge! (Vi er da eksempelvis ikke lengre redde for Svenskene!)
Enormt forbruk av våpen, militærvesen, ødeleggelser og gjenoppbygging på begge sider kan bli spart. Vi kan i stedet trene våre innsatsvillige til å bli problemløsere som kan hjelpe til løsning av andres konfliktsituasjoner før det utvikler seg alt for galt.
Det koster ikke noe ekstra. Tvert imot vi vil spare enormt!

Unødvendig produksjon og forbruk: Økonomi og fortjenestemulighet er skummelt! La oss se det i øynene. Mesteparten av alt som produseres og selges er faktisk ikke bare unødvendig, men skaper stress, unødvendig arbeid og forbruk, men neppe mer lykke! Du kan si at konkurranse skaper oppfinnsomhet og fortjeneste, men egentlig hadde vi nådd lengre om vi samarbeidet om felles mål.Vi bør heller arbeide for å nå bedre mål enn fortjeneste og seier i konkurransene. Kanskje hadde et pris- og lønnsdepartement som styrte vår innsats mot de viktigste samfunnsoppgavene, så vi først og fremst jobbet mot fellest samfunnsgavnlige mål vært en mulighet?
Å styre vår innsats mot felles fornuftige mål kunne i alle fall føre til besparelser, mer rasjonell innsats, begrensning av unødvendig forbruk og bedre dekning av viktige oppgaver.

Brann: Det har forundret meg mange ganger når jeg hører om samfunn som sliter med enorme branner som legger store områder øde og gjør om det meste til aske og CO2. Dette skjer mer og mer ettersom farlige tørkeperioder utvikler seg: Samtidig sitter vi i nabolandene på uvirksomme arsenaler av flyvende slukningsutstyr uten å lette en finger for å hjelpe til med brannslukkingen.
Burde vi ikke få til en avtale om at alle land som har muligheten kunne hjelpe til med slukkingen, øyeblikkelig og helt automatisk når storbranner oppstår?
Det ville være betydelig hjelp både for samfunnet det dreier seg om og klimaet på jorda, til nytte for oss alle på kloden vår!

CO2 fangst og lagring: Nei, det har jeg slett ikke nevnt! Det er ingen god løsning på noe som helst! Klarer vi å lagre CO2 på en sikker måte uten særlig fare for frislepp? Det tror jeg ikke! Vi vet det kan ta livet av  alle som var innen området som en stund ble utsatt for høy CO2-konsentrasjon. Et lite jordskjelv eller hva, så kan det skje.
En av problemene er også at tar vi bort CO2 så tar vi også bort det som skulle reskapes til kullstoff og rent surstoff. Surstoffet vil nok tappes sakte og umerkelig, men stadig mer og mer. Men du som har vært i høyfjellet har nok merket hvordan det virker å få bitte lite mindre surstoff i høyden. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på det da jeg ruslet en tur i høyden på Mount Kenya selv om det ikke var så høyt! Jeg ble utrolig sløv!

Jeg tror vi bør begynne å konsentrere oss mer om de reelle klimaforbeddringsmuligheterne i Verden.
Som nevnt: Det koster faktisk ikke noe! Tvert imot, det fører stort sett til besparelser! Kan du være snill fortelle det til de som krangler på Klimatoppmøtet?
Bjørn

PS:
Kan du fortelle dette til noen av dem som er på Klimatoppmøtet i Baku???
Eller vil du gå inn på http://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig
og gi det samme der en oppstemme og/eller positiv kommentar slik at flere vil lese det og vi kan komme noen vei med mulighetene?
DS.

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Bør vi skape et FN’s Konflikt- og Fredsutvalg?

Når det oppstår konflikter mellom stater eller folkegrupper ser vi dessverre alt for ofte at konfliktene eskalerer og det fører til stridigheter og krig mellom partene. Noen ganger river det også med seg sympatiserende folkegrupper og stater på den ene eller begge sider, og det kan utvikle seg til hat, krig og meningsløse ødeleggelser. Det er ødeleggende for alle parter og for verden totalt. Som regel, etter enorme drap og ødeleggelser, ender det med at partene til slutt setter seg sammen og finner en eller annen løsning på konflikten. Eller en av partene ”vinner” krigen og får den største makt til å gjennomføre ”løsning” på problemene til sin egen fordel. Det kan totalt sett være uhensiktsmessig og føre til ulming i befolkningen på den andre siden, kanskje slik at konflikten vokser seg enda verre.

For å unngå slike meningsløse handlinger og utfall ville det alltid være langt bedre at partene kunne sette seg sammen fra begynnelsen for å finne en mest mulig og hensiktsmessig løsning på konflikten. Bedre løsninger enn krig finnes alltid. Men når partene ikke er villige til å samarbeide for å finne finne dem, kan det være fornuftig å ha et utenforstående Råd. Rådet bør både kunne finne frem til best mulig løsning på problemene og også ha autoritet nok til å få partene til å gjennomføre dem.

Dette Rådet mangler vi dessverre i dag. Jeg tror kanskje det beste vil være at vi alle blir enige om å opprette det under FN, Kanskje bør det kalles FN’s Konflikt og Fredsutvalg? Det bør ha en mest mulig uavhengig og bredt sammensatt faglig arbeidsgruppe. Kanskje bør det nedsettes undergrupper sammensatt for hver av de ulike konfliktene de bør søke løsninger på rundt om i verden. Tenk gjerne på konflikter som eksempelvis de i Israel, Ukraina, Taiwan, Korea, Sudan m.v. Arbeidsgruppene bør fortrinnsvis starte sin virksomhet allerede når problemene er i emning.
Rådet bør antakelig ha et styre, kanskje sammensatt av representanter fra Øst, Vest, Syd og ledet av fagutvalget i Rådet.

Under Rådets arbeid bør der innhentes solid informasjon fra begge parter i konflikten. Underveis i arbeidet bør det også samarbeides og utveksles tanker med dem, før det legges frem en plan for aksept fra begge partene. Rådet bør ha størst mulig grad av myndighet, kanskje med mulighet for involvering i gjennomføring av problemløsningen. Det bør kunne legges frem en tiltrekkende gulrot foran nesen på de uforlikte partene, eller et fredfullt ris bak speilet. Det kan kanskje involvere praktisk eller økonomisk help i fortsettelsen, medvirkning i ledelsen, styring av internasjonale prosjekter, e.l. Øvrige medlemsland kan også tenkes å være medvirkende ved gjennomføring av eventuelle forbedringstiltak.

Dette var mine innledende tanker. Nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om dem!
Bjørn

Hva er det største sløseriet av skattepenger som du har sett?

I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!

Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)

Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:

  • Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
  • Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
  • Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
  • Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
  • Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
  • Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
  • Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?

Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer)
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

En voldsom katastrofe har inntruffet i Russland. Hvordan forholder vi oss til det?

Jeg ble spurt: Hva bør vi gjøre med de oversvømte områdene i den Russiske Orenburg regionen?

Jeg svarte: Hæ? Hva er det?
Gjelder det også deg? Jeg tittet etter og ser at området sydøst i Russland er totalt oversvømmet og ødelagt. Isen smelter, regnet øser ned, en demning har røket, vannmassene fortsetter å spre seg. Byene Orsk og Orenburg er ødelagt, minst 20.000 hus og hjem står dypt under vann. Folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg, alt er bare elendighet. Men vi (Narcissistene?) er ikke informert! Vi har inderlig nok med oss selv og våre små problemer!

Vi er bekymret over prisene og lønna vår. Vi lurer på om vi skal streike for å kunne forbruke enda mer. og om vi får nok ødeleggelsesvåpen raskt nok til å virke avskrekkende på Russerne!
Neida vi skjønner ikke at jo mer vi forbruker, desto raskere ødelegger vi kloden vår. Jo mer vi ruster, desto mer tvinger vi Russerne til å gjøre det samme. Avskrekking eksisterer ikke, bare påskrekking hele veien! Slik virker truslene våre alltid. De skaper en meningsløs og voksende rustningsspiral!

Tenk om vi i stedet for å barrikadere oss bak truende våpen, heller hadde vært litt mer interessert i å spørre hvordan andre har det, og om der er noe vi kan gjøre for å hjelpe dem når de lider! Hadde vi heller satset litt mer på det, ville de ikke føle seg truet av oss men heller etter hvert utviklet tillit, vennskap, gjensidig samarbeid og hjelpsomhet! Nei, vær du sikker: Forsøk på avskrekking, leder bare til enda mer gjensidig redsel og krigsfare! Se deg rundt: Slik er det konsekvent! I Ukraina startet elendigheten med et par provinser i øst som foretrakk fortsatt russisk tilknytning. Det ble ikke akseptert! I midtøsten startet det med bygging litt utenfor kanten, og noe steinkasting fra guttene.

Hva om vi i stedet for å rakke ned på russerne heller hadde vist litt mer årvåkenhet for problemsituasjoner, hadde spurt om der er noe de trenger hjelp til i dagens situasjon, og om vi kunne hjelpe til litt med med fornuftig problemløsnings-samtale både her og der.
Sannelig vi har noe å se og erfare om vi åpner øynene litt! Mulighetene er egentlig fantastiske!
Bjørn

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Hvordan er befolkningsfordelingen på Krim, hvorfor snakkes det om annektering av Krim og hva bør vi gjøre nå?

Dette er fakta:
  • Krim tilhørte Russland i flere hundre år. Slik var det til Khrusjtsjov i 1954 av praktiske og beliggenhetsmessige grunner overførte halvøya til den samarbeidende sovjetstaten Ukraina.
  • I folkeavstemning i 2014 stemte 96.7% av befolkningen for tilslutning til Russland. OSSE; CIS, SLO, politikere og journalister var invitert som observatører.
  • Siden folkeavstemningen er Krim nå organisert som en egen stat, under det Russiske
    samveldet. Der er en egen President og et Statsråd med 75 medlemmer. 25 av dem er utnevnt av presidenten. 50 av dem blir valgt av Krims befolkning hvert
    5. år.
  • Fraskillelsen fra Ukraina, kontrollert av Russland skjedde helt uten noen som helst motstand
    eller slette miner. Ingen blodsdråpe ble felt og fotografier gjengitt i vår presse viser tiljubling fra folket.
  • Siden sovjettiden har befolkningen på Krim bestått av 65% russere, 15% ukrainere, 10% tartarer. Der er også mindre grupper armenere, jøder og grekere.
  • Det er derfor neppe vanskelig å forstå at majoriteten av innbyggerne stemte for tilhørighet til Russland.
  • Å kalle dette russisk annektering er derfor et ytterst tvilsomt begrep. Betegnelsen har
    likevel, antakelig på initiativ fra USA, fått fotfeste utenom øststatene. (Annektering er definert som en ensidig erklæring fra en stat om at de tar kontroll over et landområde som ikke tilhører dem.)

Tilbakeføring av Krim til den Russiske føderasjonen må vi derfor vedgå har skjedd på både på lovlig, fornuftig og demokratisk vis. Vi må kunne akseptere virkeligheter selv om det ikke alltid går i vestens favør, og selv om amerikanerne tror at alt som går i Russlands favør er uheldig for oss. Den
vestlige holdningen til saken bør vi kunne innrømme er både meningsløs og
propagandapreget. Skal vi kunne få en slutt på krigen i Ukraina, og skal vi kunne redde verden fra en meningsløs undergang, må vi i det minste kunne akseptere virkeligheten. Betingelser for helt nødvendige forhandlinger for å få fred, må i det minste være at vi innrømmer
historiske fakta. Vi taper heller ikke noe på at også folket på Krim kan få beholde et styresettet de ønsker.
Bjørn

Utbygning av militære mål innen Oslo by setter oss alle i fare!


Vi har naturligvis en økende bekymring for Norges stadig økende militarisering. Det gjøres nå enorme våpenanskaffelser. Våpen prakkes også på Ukrainerne, noe vi vet forlenger krigen, ødelegger folket og landet, skaper engstelse, hat og gjensidig opprustning. Vi ødelegger nå også det samarbeid vi hadde med Russerne. Alt dette utsetter oss naturligvis for økende krigsfare.
I stedet for å rette på forholdene, skape tillit, vennskap og samarbeid og dermed trygghet, dunder vi videre med galskapen, og utsetter oss naturligvis for  økende grad av  fare og ufred. Det bygges  stadig opp til mer og mer våpen og krigsmakt.
Reell krigsfare oppstår primært fordi fremmede nasjoner er engstelige for oss og vår opprustning, ikke fordi noen ønsker å erobre oss.

Blant alle våre hysteriske krigseggende tiltak ønsker de nå å utvide militætleiren på Lutvann,  kloss innpå tett sivil bebyggelse i Oslo, uten å være særlig bekymret for de farer dette utsetter boligområdene i Oslo for.  Selv om Lutvannsleiren ikke representrerer de mest aggressive delene av krigervesenet vil det allikevel være mål for eventuelle angrep.

Det er sendt ut et omfattende  skriv for å få beboernes aksept for intensiveringsplanene. Der er det drøftet en lang rekke forhold til kloakk og andre bebyggelsesmessige forhold, men de egentlige farene ved slike anlegg og deres forhold til militære trussler mot oss  er ikke nevnt med et ord!

Som beboer ved området og mottaker av skrivet sendte jeg denne vesle betenkningen, så får vi se om den havner rett i søppelkassa og forbigått i stillhet mens det sinnsvake krigsmaskineriet bygges videre ut:

Takk for mottatt melding/søknad om videre utbygging av forsvarets anlegg på Lutvann:

En rekke faktorer og konsekvenser er vurdert i henvendelsen. Men den viktigste av dem alle er dessverre og merkverdig nok ikke nevnt med et eneste ord!

Dette er et militæranlegg som tjener krigsforberedende formål. Det kan dermed utvilsomt bli et mål for eventuelle fiendtlige angrep.  En utvidelse av anlegget vil øke denne faren ytterligere dramatisk.

Vi som har vår bolig kloss ved er naturligvis uhyre engstelig for fiendtlige angrep og for våre liv. Om enn mindre viktig, anlegget og driften reduserer også sterkt verdien av våre boliger.

Å ha slike anlegg, som egger potensielle fiender er i det hele tatt meningsløst, og  uhyre lite omtenksomt  å plassere så kloss inn på menneskelige boligområder i en større by.

Farene øker naturligvis også dramatisk i vår nåværende situasjon, med videre utbygging, samtidig med den krigsutfordrende egging vårt samfunn presenterer overfor et  naboland som føler seg truet.

Naturligvis virker et anlegg som dette ytterligere truende, og setter oss alle i økende fare. Jeg må derfor vennligst be om følgende:

  • Min henvendelse og situasjonen må legges frem i hele sin bredde
  • Rapporten gjøres om, der disse forholdene taes opp i helhet.
  • Nedlegging av anlegget må vurderes, alternativt omgjøring til fredelige formål.
  • Videre utbyggingsplanere legges bort.
  • Selv om vi naturligvis helst vil være helt kvitt slike krigstruende anlegg, må i det minste anlegget og driften flyttes til ubebodde strøk langt unna sivil bebyggelse.

Nå lurer jeg på hva du mener vi bør gjøre med dette???
Bjørn

Da har Norge bestemt seg for og ta imot 37000 Ukrainere. Hva syns dere om det?

På mange måter er det et dilemma. Vi ønsker å hjelpe folk som er i fare og lider. Det er bra!

Så vet vi også at landet vårt har økende overbefolkningsproblemer (Tross Erna’s meningsløse nyttårstale!). Mer og mer bebyggelse, mindre og mindre natur, dyrka mark med skog, fisk, fugler og dyr. Mer og mer veier og tett trafikk, eksos, søppel, og CO2. Mer og mer demninger med ødelagte elver strender, tettere og tettere med vindmøller og solpaneler, men likevel mindre og dyrere strøm. Færre og færre nordmenn og flere og flere utlendinger, økende kriminalitet , skrumpende ernæring og ressurser. Ødeleggelsene øker og selvråderetten minsker. Jo lengre dette går dess mer skrumper livsgrunnlaget.

I stedet for å være med å løse problemene der hjemme lager de mer elendighet og flykter fra hele greia. De som burde bruke sin energi på å stagge stridighetene og bygge opp igjen samfunnet der hjemme tar heller halen mellom bena og rømmer fra elendigheita de har skapt! Her kan de bare kose seg og produsere enda flere unger. I stedet for i det minste å dra hjem og bli til nytte når faren er over, kan de kalle seg Norske statsborgere og nyte livet til evig tid. Det er problemfritt å ødelegge hjemlandet. Vi kan jo bare dra til Norge, eller hvor, og nyte livet.

Er dette beste måten å hjelpe folk på, eller burde vi heller hjelpe til å løse de reelle problemene der de kommer fra – og kanskje slutte med å sende våpen som lemlester, dreper, skaper flere flyktninger og ødelegger livsgrunnlaget for alle?
Selv har jeg gjennom mange år fått være med å skape utvikling i trengende land. Jeg mener det var gjensidig givende og fruktbart. Sånt arbeid kan lindre nød og dempe konflikter. Sånn kan vi være med å skape færre flyktninger!
Bjørn

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Israel har fått problemer! Hvordan bør vi reagere?

Det er søndag 8. oktober 2023. Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS  angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved  enkeltstående terrorangrep.  Fordømmelsen er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår  medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til  ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!:  Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør  bestemt kunne konkludere: Hevnaksjoner og voldelige angrep lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gazaområdet skal få voldsom gjengjeldelse”!  Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor  Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig  hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det  svares kraftfullt militært”!  Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har  oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken  til konfliktenes økning og eksistens? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn 

Hvordan håndterer man konflikt best?

Takk for et uhyre viktig spørsmål! Hadde vi lært litt mer om svaret kunne det meste av misforståelser, uvennskap, hat, slåsskamper og krig vært unngått. Vi kunne alle ha levet et lykkelig liv! Dette gjelder både i små hverdagskonflikter og store internasjonale konflikter som kan føre til krig.

Det dummest vi gjør er naturligvis bare å sette hart mot hardt, å stå på vårt og holde på at vi har rett og den annen part tar feil, uten å sette oss skikkelig inn i den annen parts tanker og motiver. Da kan det skje meningsløsheter som kan føre til slåssing og ødeleggende krig!
Jeg tror jeg må si det så bastant at de fleste, eller alle kriger kunne vært unngått om vi hadde brukt fornuft og omtanke. Å slåss for å presse igjennom vårt syn på saken gjør i alle tilfeller konflikten bare verre og resultatene bare dårligere.

  • Det første vi bør gjøre er naturligvis å snakke sammen, å få saken belyst fra den annen part. Hvordan opplever han situasjonen? Hvordan virker situasjonen på vedkommende? Hvilke resultater kan problemene få for han? Hva ønsker han å oppnå?
  • Så må vi også be om litt lydhørhet for vår situasjon, fortelle hvordan vi opplever den, og hvilke resultater vi er engstelige for at det kan føre til for oss.
  • Ta det helst i den rekkefølge: Lytt først og forklar etterpå. Da er det lettest å finne gehør og innsyn i din situasjonsoppfatning!
  • Klarer vi, begge parter, i disse forklaringene å være positivt lyttende, spørrende, analyserende og løsningssøkende har vi kommet et langt stykke på vei. Vi skimter konstruktive muligheter!
  • Deretter bør vi antakelig sammen gjennomføre en funksjons- eller målsettingsfase. Hvilke mål streber vi mot? Vi kan sammen forsøke å trekke frem både hovedmål og attåt-mål. Det gjelder både hans mål og dine mål, og antakelig vil vi oppdage at målene er ganske like for begge parter og i stor grad kan samordnes.
  • Så kommer vi til ide-fasen. Begge parter setter vi frem for hverandre forslag til løsninger. Noter dem ned! I denne fasen bør vi være enige om at i stedet for å kritisere hverandres ideer skal vi heller utvikle dem videre, omforme dem litt og bygge videre på hverandres forslag.
  • Deretter kommer vi sammen til vurderings- og utviklingsfasen der vi bearbeider ideene videre for å komme frem til best mulig konkrete løsninger.

Vet du? Jeg har holdt en lang rekke kurs i denne arbeids- og problemløsningsteknikken. Vi tok alltid for oss konkrete problemsituasjoner, og jeg kan ikke huske noe tilfelle der arbeidsgruppene ikke kom frem til bedre løsninger til begge parters fordel.
Noe vi konsentrerte oss særlig om, var det vi kalte Sperrebommer; presisering av motforestillinger i idefasen. Det forsøkte vi hele tiden å forby. Da delte vi ut sperrebom-billetter til hverandre for å unngå at vi ikke ble kreative nok og så muligheter. Jeg skrev senere en bok om emnet. Dessverre har visst ingen av partene i alvorlige krigssituasjoner lest den.

Uansett konfliktsituasjon: Sett deg sammen med din motpart og forsøk med positiv innstilling å finne løsninger sammen. Jeg tror jeg kan garantere dere gode resultater! Jeg hørte en gang NATO-sjefen si at han overhode ikke hadde forsøkt å drøfte krigssituasjonen med den Russiske lederen! Er det da rart at de ikke finner gode løsninger sammen?

Krig løser aldri problemer. Den gjør alltid og på alle måter situasjonen verre for alle parter!
Bjørn