Trump og Putin møttes i Helsingfors. En enkel analyse:

Så gal er Verden blitt: Selv Aftenposten skrev i sin leder sist onsdag: Trump ”fremsto som en venn av Vladmir Putin i Helsingfors”! Det var ment som en alvorlig anklage!
Det er viktig å danne vennskapelige forhold og snakke fortrolig sammen! Bare slik kan en bli godt kjent med hverandre, og hverandres oppfatninger, motiver, synspunkter og planer.  Bare slik kan problemer løses. Gi at alle hadde forstått det. Gi at alle ledere, særlig når det butter, ville sette seg ned sammen og prate om problemene, slik dere forhåpentligvis gjør når det butter i ekteskapet(?).

Dette er veldig enkel t og viktig: Det løser ingen problemer å mørbanke kona, å lyve for omgivelsene eller å sultefore henne.  Like lite hjelper det internasjonalt, verken å true, rasler med sablene, å fordreie sannheter eller å hindre handel. Det forsterker problemene!  Men dessverre, det er det som har vært USA’s og NATO’s strategi overfor Russland og Putin i det siste.

Sanseløs og påtvunget opprustning  i NATO, feilaktig fremstillinger og svartmaling av Russland, og utestenging fra internasjonal handel.  At dette her hjemme også skulle bli akseptert av  Venstre, SV, KRF og MDG har jeg ikke forstått.  Vi hører aldri et kvekk fra noen av dem når det utvikler seg som galest!  De begynte alle så bra, men I dag er det ingen av dem som står opp og sier stans, la oss være ærlige, la oss snakke sammen, la oss forsøke å forstå hverandre og løse problemene sammen. Det er mulig. Det er ikke vanskelig.  Nå er det først og fremst opp til Vesten å skape avspenning og harmoni mellom øst og vest. Prøv!

Kim Jong-un så lyset, og han fikk Trump langt på vei med seg. Krigslekene utenfor kysten stanset, men dessverre, sanksjonene er ennå ikke opphevet. Litt mer vennskap, litt flere samtaler, så tror jeg Trump, USA og Europa vil forstå at det er på høy tid å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot Nord-Korea. La det skje før Kim mister tålmodigheten og gir opp igjen!

Men altså, så møttes de omsider, Trump og Putin. Amerikanerne ble straks gresselig sure: ”Vi snakker ikke med våre fiender!” Hva i all verden har Russerne gjort galt; at Amerikanerne nedverdiger seg til å kalle dem fiender? Det er både tarvelig og lite konstruktivt! Har du lest det jeg har skrevet før, så har jeg klaget mye på Trump. Men ikke ALT han har gjort har vært galt

Lik det eller ei, men Trump er lovlig valgt president i USA. Manger av oss hadde heller sett et det ble en demokrat, men sånn ble det ikke. Kanskje ble noen bondefanget og lurt til å endre sin stemmegivning. At det er mulig, er en svakhet ved demokratiet. Kanskje stod det utlendinger bak noe av lureriene, kanskje også russere, men jeg tviler på at det offisielle Russland stod bak. Hvorfor skulle de det? Det virker nesten like urimelig på meg som at det offisielle Russland stod bak forgiftningen av Skripal og datteren.

USA raser over mangel på lojalitet fra presidenten sin. Men går det ikke an å ha andre oppfatninger enn en sjåvinistisk majoritet uten å bli kalt forræder? Trump sa ikke at han stolte mer på Putin enn på sin etterretning.  Han fortalte hva han selv mente om saken, og det stemte altså overens med Putins syn.  Amerikansk etterretning har allerede mange svin på skogen: Du har vel ikke glemt Saddam Hussein og hans ”masseødeleggelsesvåpen”?  Skulle han lyve og si han hadde tillit til etterretningen, og ikke til Putin for å tekkes majoriteten? Takk og pris, noe ryggrad har han da!

Åkke som, Trump er president i USA og det er amerikanerne selv som har valgt han. La oss heller diskutere noe mer konstruktivt og fremtidsrettet!

Syria: Det er uhyre aktuelt og viktig. La oss innrømme at USA og NATO tok feil!  For 7 år siden satset de på den gale hesten, det krigerske opprøret i landet. Hadde de heller mant til innsats og samarbeid for bedre kår for folket, og startet en dialog med Assad’s regime, kunne landet ha blomstret i dag, og vi kunne unngått flyktningestrømmene! Det var ikke noen ”arabisk vår” de arbeidet for med sin krigsinnsats, Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det er mye vi selv som har skapt flyktningene!

Det er ikke snakk om noen tautrekking eller kjøpslåing med Putin. Det handler ikke om å trekke de lengste strå. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon! Nå er det viktig å få til konstruktiv planlegging sammen med Putin, og stanse volden (aller først vår egen), lappe på sårene og begynne gjenoppbyggingen!  Har Trump og Putin kommet overens om det, er det fantastisk, og verd mange toppmøter.

Så var det Ukraina og sanksjonene mot Russland!  Jeg vet ikke, men jeg håper Trump innrømmet det: Krim var slett ikke ”annektert” av russerne – eller invadert som Aftenposten nettopp uttrykte det. Ukrainas majoritet ønsket å forlate sin buffersone-situasjon. De foretrakk gull og grønne skoger lovet dem fra vest. Dette ville ikke Donetsk, Luhansk og Krim være med på. Hvorfor aksepterte ikke Vestmaktene i sin grådighet det? Hvorfor ville de tvinge disse uvillige provinsene med på lasset mot vest? Det ble holdt folkeavstemningen på Krim. I følge NRK URIX, 16. mars 2014 stemte 96,8 % for å gå tilbake til sin tidligere status som en del av Russland. Der var ingen motstand. Ikke en dråpe blod ble spilt. På dette merkelige grunnlaget iverksatte vestmaktene de meningsløse sanksjonene mot Russland. De er ennå ikke opphevet!  De tjener ikke til samarbeid og avspenning! Hva som ble tatt opp på møtet av disse spørsmålene vet vi lite om. Det ble dessverre overskygget av navlebeskuerdebatten!  Her er det sannelig behov for flere møter!

Andre forhold må også finne sin løsning i samtaler mellom de to: Nedrustning, samarbeidsavtalen med Iran, samarbeid om viktige miljøprosjekter, gjensidig turisme og tillitsbygging, reduksjon i befolkningseksplosjonen, tollbarrierer, medisinsk forskning, etc . etc.

Kommer de noen vei med alt dette, ville det begynne å være fornuft også i Tybring Gjeddes forslag om en fredspris! La oss i det minste håpe at de etter hvert kan få til mange gode og konstruktive møter sammen!
Bjørn

Trump:  Verdens frelser og Fredspriskandidat?

Dette er Donald Trump, presidenten i USA: 

  • Han har fått Natolandene til å øke våpenanskaffelsene og økt trusselnivået i verden.
  • Han sa opp atomavtalen med Iran og hisset Iranerne til hat og atomopprustning
  • Han flyttet USAs ambassade og forårsaket kaos og misnøye i Palestina.
  • Han trakk seg fra miljøavtalen i Paris, enda en fare for verden.
  • Han skapte rot og hat på verdensmarkedene og overfor Kina ved å innføre toll.
  • Han skapte angst og vondt blod i Russland ved å stasjonere soldater i Norge.
  • Han har fortsatt krigsoppviglingen i Syria og vært en stor bidragsyter til å ødelegge landet.
  • Han har uten reell grunn fått igjennom ødeleggende sanksjoner mot Russland
  • Han har fornærmet Justin Trudeau og satt forholdet til Canada på prøve.
  • Han har forhindret våpenbegrensning i USA og et tryggere liv bl.a. for skolebarn.

Han har truet Nord-Korea på det groveste og brakt verden på randen av atomkrig. Han fikk innført ødeleggende sanksjoner mot landet.  Allikevel så Kim Jong-un omsider farene ved egen opprustning og startet atomnedrustning på egen hånd. Kim fikk roet gemyttene overfor Sør-Korea og inviterte Trump til nedrustningssamtaler. Først møtte Kim en kald skulder og trakk skuffet tilbudet tilbake. Deretter trakk Trump seg. Så fikk en Nordkoreansk delegasjon muntret Trump til å komme likevel. Verden dirret i spenning – og han kom! Takk og pris!  Det kom minst en god ting ut av møtet: Trump lovet å stanse de truende krigsøvelsene utenfor kysten deres. La oss håpe  han ikke svikter!

Jeg hadde vel også håpet og forventet at der fortsatt er så mye menneskelighet og medgjørlighet igjen i verden, at USA og resten av oss straks ville oppheve de gjensidig ødeleggende sanksjonene mot landet.  Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt gjort.

Nå håper jeg på to ting, og at DU kan hjelpe oss med det siste:

  1. at ikke Kim igjen, etter all motstanden han møter , mister motet , og tar opp igjen våpensatsingen.
  2. at i det minste Norge har vett og mot nok til straks å oppheve sine sanksjoner mot Kim og hans folk. (Hvis noen tror at trusler og sanksjoner virker positivt, kan en da også true med å gjeninnføre dem!)

Positivt var det likevel at Trump ville ha Russland tilbake i G7-G8-klubben. Men fredspris?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Kim Jong-un har sett lyset!

Det er helt fantastisk! Kim Jong-un i Nord-Korea var nylig sett på som en enorm trussel både for Sør-Korea, USA og resten av verden. Opprustningen og atomvåpenprogrammet ble kraftigere og kraftigere. Kim og folket hans frydet seg etter hvert som de ble farligere og farligere.

Plutselig slår han om, blir fredselskende og samarbeidsvillig.  Hvorfor? Det er naturligvis én grunn til det: Han trodde sannsynligvis at jo mer han rustet, dess mer fryktet, respektert og akseptert ville han bli. Han regnet nok med at våpnene ville gi trygghet og makt i verden. Så opplevde han det stikk motsatte!: Jo mer våpen han skaffet seg, dess mer så verden ned på han. Dess mer fryktet vi han, dess mer truet og forhatt ble han. Dess mer reiste verden seg mot han og dess mer økte utryggheten også for han selv. Sjansen for at han skulle bli angrepet økte og faren for krig ble overhengende! Ennå en gang ser vi det helt tydelig: Jo mer våpen og militærmakt vi får, desto farligere er det for oss selv!

Vi vet ennå ikke hvor dette bærer oss. Alle ser nå på han med blidere øyne, alle føler vi oss lettet. For min del er jeg fortsatt engstelig, engstelig for at USA og NATO ikke skal ta signalene og forstå hvilken enorm lettelse dette er for verdenssamfunnet, hvilken mulighet for avspenning dette innebærer. Verken Trump eller Stoltenberg har ennå sett lyset. Etter å ha presentert en sanseløs og livsfarlig truende retorikk som har satt oss i den ytterste fare, presterer Trump nå å ville ta æren for utviklingen og tror han kan true gutten ytterligere til å bli snill. Stoltenberg på sin side maser fortsatt om økt opprustning og om å opprettholde de ødeleggende sanksjonene landet fortsatt er utsatt for. Vi må bare håpe at Kim har utholdenhet nok til ikke å gi opp og falle tilbake i rustningsfella.

Kanskje skulle vi også lære noe av dette.  Kanskje burde vi snart forstå at opprustningen og hat-retorikken som vi driver, er ødeleggende for vår egen trygghet.  Kanskje burde vi snart forstå at det er vår egen opprustning som skaper frykt, utrygghet og mottiltak både i Russland og andre steder i verden.  Kanskje burde vi snart forstå  at våpen og hat ikke bedrer vår trygghet men tvert imot, gjennom den frykt vi skaper hos andre, øker vår  utrygghet og faren for krig.
Bjørn

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after
Your Weapons are dangerous for yourself!