Måned: juni 2020

Er Trine på ville veier?

Om Trines betingelser for en frihandelsavtale med Kina.

Det er bra at noen har omsorg for hvordan folk har det også i fremmede land.  Det er bra hvis Trine Skei Grande har omsorg for kinesere. Men så er spørsmålet; er hun den som best vet hva som er best for  dem og for landet deres? Eller kan det hende at de har bedre oversikt selv? Så er også spørsmålet, har hun oversikt over hvordan vi kan gjøre det godt for dem?

Kunne det kanskje hende at det å stille krav om at våre betingelser skal gjelde også for dem, for at vi skal  inngå sunne avtaler med dem, kanskje ikke er måten å påvirke dem på? Burde vi kanskje også være litt mindre skråsikre på at det beste for dem, er å innrette seg slik som oss? Jeg tror at litt mer ydmykhet ovenfor hvordan de tenker og oppfører seg kanskje ikke ville være så dumt.

Litt psykologi i internasjonale forhold er heller ikke alltid så dumt. Hva virker best? Er det å stille betingelser om at de må være som oss for å kunne leke sammen?  Eller er det  bedre å utvikle litt god fortrolighet i leken , drøfte våre problemer og erfaringer sammen, vise hverandre hvordan vi har det, og lære litt av hverandre?

Kanskje har kineserne noe å lære av oss, men det må de nesten få finne ut av selv i den positive leken med oss. Det er vel heller ikke utenkelig at vi har noe å lære av dem? Men sånt lærer en ikke ved å stille ultimate krav, men ved positivt samarbeid!

Har vi allerede glemt hvor galt det gikk da vi brukte fredsprisen til å demonstrere hvor mye prektigere vi er?

Kan vi ellers være så sikre på at vi i alle spørsmål steller oss så mye bedre enn dem?  De løste sitt koronaproblem antakelig bedre enn oss, og så sendte de betingelsesløs hjelp i saken til flere europeiske land. De overtok Volvo og styrte bedriften bedre enn svenskene selv. De  har hevet levestandarden for folket sitt kanskje mer enn noen  andre is senere tid, og folk klager mindre enn før. Kineserne kommer også til Norge og er hyggelig og lærenemme turister. De har fått bukt med den katastrofale økningen i folketallet. Det har ikke vi. De lever stort sett i fred med verden rundt seg  uten å hisse til splid, mens vi lager provoserende militærøvelser og innfører sanksjoner. Vi maser til og med om økning i forsvarsbudsjettene! Jeg håper inderlig at vi ikke provoserer dem til det samme. Ja, det var det dette med splinten i vår brors øye og bjelken i vårt eget.

Jo selvfølgelig kan det likevel hende at de kan lære noe av oss, og som sagt kan vi kanskje få til noe av det hvis vi kan leke hyggelig og fortrolig sammen.  Vær så snill Trine, se din begrensning og prøv å forstå også litt elementær psykologi. Samhandling og tillit er en fin plattform for vennskap, fred, gjensidig hjelp og  forståelse. Trump-metoden er ikke alltid den beste!
Bjørn

Eureka! Slik kan vi løse olje- og verftsindustriens problemer!

Under Koronakrisen gikk oljeforbruket ned, lagrene fyltes og prisene sank dramatisk. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC kom sammen, ble enige om å strype produksjonen litt, og prisene økte noe. OPEC består nå av  Algeri, Angola, Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya,  Nigeria, Saudi Arabia, Emiratene og Venezuela. De representerer ca. 30 % av verdens oljeutvinning. De ville neppe reagere sterkere enn de gjorde, først og fremst på grunn av konkurransen med utenforstående oljeeksportører, inkludert Norge.

 

Norge som henter olje under havbunnen har naturlig nok mye høyere utvinningskostnader enn de som henter oljen fra bakken, og  økonomien vår kom derfor i ulage. Når en ønsker etter hvert å redusere oljeutvinningen og øke produksjonen av fornybar energi, er det naturligvis meningsløst å ha så lave oljepriser  at  oljeproduksjonen blir ulønnsom  og annen energi ikke blir konkurransedyktig.  Nå diskuteres hva vi bør gjøre for å redde det som skulle være gullkalven: subsidier, skattelette eller hva.  Vi forbereder oss  på store innhugg i økonomien.

Det er naturligvis paradoksalt. Vi ønsker å komme over fra olje til mer skånsomme energiformer. Allikevel selger vi oljen til ulønnsomme spottpriser så andre energiformer taper i konkurransen, og dermed ikke får den vekst de fortjener.

Prisene styres nå av tilbud og etterspørsel. Når produksjonen går opp og behovet går ned synker prisene.  Når behovet går ned, må også produksjonen gå ned, ellers kollapser prisene. Å redusere produksjonen slik at prisene stiger vil  åpenbart være lønnsomt.  Vi må også innse at vi bør vente med ytterligere leteboring og videre utbygning av produksjonskapasiteten. Når vi også vet at verdens oljeressurser er sterkt avtagende, er det åpenbart fordelaktig, både å bergrense utvinningen og å avvente videre utbygning.  Så kan vi heller konsentrere oss om utvikling og utbygning av vindkraft.

Å øke oljeprisene er kanskje den eneste prisøkning som bare har fordeler! Oljeinntektene blir høyere, oljeforbruket blir lavere, fornybar energi blir mer konkurransedyktig. Særlig vindkraftutbygningen får  mer vind i seilene. Verkstedindustrien får tilgang til nye markeder. Vi kan utvikle vår kompetanse på vindkraft og annen fornybar energi. CO2-belastningen blir  også redusert.

På grunn av økt utvinningskapasitet på verdensbasis, og konkurranse som tvinger prisene ned, er det ikke uten videre enkelt, ensidig å senke produksjonen og øke prisene. OPEC har gjort mange forsøk på det, men må da se på at piratnasjoner som Norge stort sett tar lite hensyn, bare turer frem som før og ødelegger markedet. Vi hadde et eksempel på det på 80-tallet da jeg jobbet i oljeproduksjonslandet Indonesia og Kåre Kristiansen var olje- og energiminister. Folk var så rasende på Norge som ødela oljemarkedet, at jeg måtte unngå å kalle meg norsk!

Hadde derimot alle de vesentlige oljenasjonene kunnet disiplinere seg og holde seg til avtalte produksjonsandeler, ville det være mye enklere å fastsette en rasjonell pris og holde seg til avtalte produksjonskvoter. Oljeprisen i dag burde ha vært vesentlig høyere og verden kunne høste fordeler av det:

  • Oljeinntektene ville bli bedre for alle oljeutvinnende nasjoner, og vi ville få overskudd til godt vedlikehold, systemutvikling, effektivisering og velferd
  • Behovet og innsatsen for utvikling av vindkraft og annen fornybar energi ville vokse
  • Verkstedindustrien og andre innsatsfaktorer ville få hendene fulle med alternativ utbygging,  og de kostbare støttepakkene til verfts- og oljeindustrien kunne skrinlegges.
  • CO2-belastningen ville bli drastisk redusert.
  • Elektrisk kraft ville kunne bli en langt hyggeligere og enklere eksportartikkel enn olje og gass.
  • Våre etterkommere ville kunne få glede og nytte av inntekter av oljeutvinning lang tid inn i fremtiden, og med langt høyere utbytte enn det vi har i dag.

Bare ett vesentlig spørsmål gjenstår: Hvordan skal vi, alle oljeeksportørene, kunne disiplinere oss til produksjonskvoter slik at fornuftige og forutsigbare oljepriser kan oppnås?

Svaret bør være åpenbart: Vi må ta initiativet til å melde oss inn i OPEC, og få med oss andre utenforstående land, slik at vi alle kan høste disse fordelene. Kan vi få med oss land som Canada, Russland, Mexico, Kina, Brasil og Australia er  mye vunnet. OPEC bør da også få en kontrollfunksjon for å forsikre oss alle om at vi overholder produksjonskvotene.  Både vi som står utenfor, og alle som allerede er medlemmer, vil høste nytten av det.

På sikt vil det også være til fordel for  de nasjoner som ikke utvinner olje selv. De vil kunne forholde seg til en forutsigbar prisutvikling på olje. Deres muligheter til å utvike og bygge ut fornybar energi vil bli bedre.  CO2-belastningen vil gå ned.

Å selge denne ideen til andre oljeeksporterende land som ikke er OPEC-medlem behøver slett ikke bli uoverkommelig.  Saken har store fordeler for oss alle! Samarbeid med den største av dem, Russland, vil også utvilsomt lette på spenningene oss i mellom.

OPEC har oppnådd mange gode resultater også tidligere!  Dagens OPEC-medlemmer vil også høste fordeler av forsterkningen av organisasjonen.
Bjørn 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

 

 

Om Y-blokka, terrorisme og sunn fornuft.

Jada, de vil rive Y-blokka, et av de flotteste, nyeste og mest attraktive bygg i byen.  Det er Bygget som nesten alle finner viktig å bevare. De har funnet på en mengde merkelige årsaker til å rive. Egentlig koker det vel ned til en paranoid frykt for terrorisme: At noen skal finne det hendig og enkelt å plassere et sprenglegeme i gjennomkjørselen under bygget. Jada, det er nok enkelt å sette fra seg en bombebil der nede under bygget. Jeg tror likevel ikke dere har så veldig stor grunn til å frykte nettopp det.

Det er da veldig enkelt å sette opp et par overvåkningskameraer der, observere han som løper sin vei, og pågripe han 2 minutter senere, antakelig før han har rukket å utløse bomben han plasserte. Det er neppe særlig interessant fra hans synsvinkel?

Men sett nå at kameravakten har sovnet på sin post, eller at automatikken har streiket. Kanskje vil det ikke være så lurt med den bomben likevel. Betonghvelvningen over portalen er kraftig, bygget er smalt og det er vidåpent på begge sider av portalen. Det skal ikke stor fysikkforståelse til for å begripe av virkningen av en eksplosjon da  vil bli minimal. Bygget er godt fundamentert i hele sin utstrekning på begge sider av portalen. Skulle likevel noen lykkes med å detonere bomben, så er det nok bare en meget begrenset del av bygget som vil bli skadet. Er terroristen en skarping, så har han kanskje også funnet ut at de mest forhatte ministrene neppe har satt seg rett over portalen.

Og  er du en terrorist som gjerne vil gjøre mest mulig skade, er det mye mer effektivt å lure deg inn i et lukket kjellerrom i et av de nye høybyggene og tenne lunta der. Da kan du få langt større effekt av kruttet ditt, og skape et virkelig trykk som kan få et flott høybygg til å kollapse. De som tok tvillingtårnene i New York lyktes veldig godt med det, selv uten å gå i kjelleren. Nei Breivik var nok en luring som valgte høyblokka fremfor Y-blokka. Da ville han nok ha ødelagt livet sitt for adskillig magrere resultat. Han ville ikke ha fått se noen spektakulær kollaps.

Så dere kan trygt la Y-blokka stå! Vil dere trygge byen mot terror med fysiske beskyttelesestiltak, finnes der tusener av bombemål i byen hvor terroristen kan oppnå meget oppsiktsvekkende resultater. Vil noen først utøve slik galskap, så klarer de det med god margin, uavhengig av alle mer eller mindre hjelpeløse beskyttelsestiltak. Det enkleste er langt ifra å angripe Y-blokka!

Skal vi forhindre terror, må vi nok ty til helt andre virkemidler! Jeg antar at disse vil være blant de viktigste:

  • Lytt til folket (også når det gjelder Y-bokka). Unngå å bygge opp unødvendig aggresjon og gjør dere forhatte. Søk kompromisser!
  • Hjelp oss alle til å forstå at terror (som all annen vold) alltid virker mot sin hensikt. (Breivik var fortørnet over kritikkløs immigrasjon, og oppnådde at  innvandrerne ble omfavnet som aldri før!)

Dere vil jo så gjerne også skåne miljøet. Så bra! La Y-blokka, og mange andre fornuftige bygg stå, og spar store mengder betong, CO2, og en lang rekke unødvendige sløserier!
Bjørn