Hvilket politisk parti mangler vi i Norge?

Ja, jeg fikk dette spørsmålet. Det er snart valg så jeg fant spørsmålet betimelig, og kom da opp med forslaget nedenfor. Mitt idealparti rekker  nok ikke  verken å etablere seg eller å redde verden i denne omgangen, men er du en ildsjel så finnes der likevel et håp.  La oss høre hva du tenker!

Dette er vel de viktigste partiene i dag:

  • Fremskrittspartiet: Kanskje vårt mest egoistiske parti. De vil ha frihet for den enkelte til å karre til seg mest mulig! – på bekostning av hva?
  • Høyre: De vil ha mer til dem som har mest, og vil gjerne sloss for at USA skal regjere verden – med mest mulig våpen!
  • Venstre: Et ulveparti i fåreklær. De snakker pent om naturen, men har dessverre nå utviklet seg til å bli et av de mest krigerske.
  • Senterpartiet: De vil ta vare på bonden og jorda og holde gardsbrukene ved like. Supert det, men de vil dessverre også ha for mye opprustning!
  • Kristelig Folkeparti: De tror ikke på røyk og fyll. Så bra! Men de tror visst også at Gud er en kriger.
  • Arbeiderpartiet: Det var en gang et viktig parti som tok vare på fattigfolk. Nå som her ikke er flere igjen av dem, tror de dessverre også på militarismen.
  • Sosialistisk Folkeparti: De tok over etter Arbeiderpartiet. Finn Gustavsen og Berge Furre ville legge ned våpnene, men det er dessverre glemt nå.
  • Rødt: En  kraftig kamp for de små mot de store, men så stemte de dessverre til slutt bort sine fredsidealer.
  • Miljøpartiet De Grønne: Har heldigvis grønne idealer men ser dessverre ikke helt hva som må til. Det verste er vel at de har glemt fredsarbeidet. Før sa de at fred skulle være det grønneste av alt!

Huff! Verden fortsetter sin skjeve gang mot mer elendighet og undergang!

Den dagen vi får tilbake et parti som vil ha fred og vennskap med resten av verden, gi en utstrakt hånd til de som trenger hjelp og legge ned våpnene, vil jeg også begynne å stemme igjen.
Kan de også  forstå at vi er blitt alt for mange, forbruker og kaster for mye, vil de hjelpe andre, ser de at våpnene bare setter oss i enda større fare og skaper mer frykt, hat og og trusler mot oss selv, da vil jeg melde meg inn og jobbe for saken. Da har vi sjansen til å  oppleve en fremtid – til og med en fredelig sådan fri for hat og frykt!

Jeg tror vi skal kalle det FREDS- OG FREMTIDSPARTIET! Vi trenger det så inderlig!  Hva tror du? Skal vi sette i gang før det blir for sent?  Vil du være med å lage et program?
Bjørn

 

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Jeg fikk dette spørsmålet fra en mann: Hvor kan jeg benytte mine ypperlige russiske språkferdigheter?

«Har du litt fornuftige synspunkter og konstruktive tanker også, så vet jeg en russer som føler seg ensom, og nok veldig gjerne vil drøfte problemene sine med deg. Det dreier seg om en uhyre viktig sak! Jeg vil også gjerne høre fra deg når dere har snakket sammen. Det er dessverre nesten ingen som har villet snakket med han det siste året. De sier veldig feilaktig at han ikke vil snakke med dem og at de ikke har noe å snakke om.
Han har dessverre drevet krig i det siste og forsøkt å fortelle oss at det han sloss for, egentlig bare er at befolkningen i Øst-Ukraina skal få sin frihet og et selvstendig demokrati, men det har visst ikke gått opp for oss ennå. Det ville kanskje ikke være så dumt ettersom vi da antakelig slipper å frykte en ny borgerkrig i området der.
Han heter Putin, og en av dem som ikke har villet snakke med han er sjef for NATO, og sitter nå å lager propaganda med merkelige skrekkhistorier om hva Putin kan finne på om ikke Ukraina «vinner» krigen. Men blir Putin overvunnet, så blir han nok veldig redd,  vonbråten og  hevngjerrig!
Jeg håper det kan være noe for deg, så kanskje du kan bli verdens reddende engel!  Lykke til!»
Bjørn

Ikke bli en slave av hva andre tenker! Bli som eselet, fri og sterk!

En dag falt et bondeesel ned i en brønn. Dyret gråt høyt i timevis, mens bonden prøvde å finne noe å gjøre for å få ham ut.
Til slutt bestemte bonden at eselet var gammelt og brønnen allerede var tørr og måtte tildekkes likevel; at det virkelig ikke var verdt å trekke eselet ut av brønnen..
Han inviterte alle naboene til å komme og hjelpe ham. De tok hver sin spade og begynte å kaste skitt i brønnen.
Eselet skjønte hva som skjedde og gråt fryktelig høyt. Så, til alles overraskelse, ble han stille etter noen spader med skitt.
Bonden så til slutt ned i brønnen og ble forbløffet over det han så… for hver spade med skitt gjorde eselet noe utrolig: Det ristet av seg jorda og tråkket på toppen av skitten.
Snart så alle overrasket hvordan eselet nådde munningen av brønnen, gikk over kanten og trasket ut…

Livet kommer til å kaste skitt på deg, all slags skitt… trikset for å komme ut av hullet er å riste det av seg og bruke det til å trappe opp. Hvert av våre problemer er et steg opp.
Vi kan komme ut av de dypeste hullene hvis vi ikke gir opp…
Bruk landet de kaster deg for å komme deg videre!!!

Husk de 5 reglene for å være lykkelig:

1. Frigjør hjertet ditt fra hat.
2. Frigjør sinnet ditt for distraksjoner.
3. Forenkle livet ditt.
4. Gi mer og forvent mindre.
5. Elsk mer og… rist på skitten, for i dette livet må du være en løsning, ikke problemet!

Forfatter ukjent
(tatt fra et annet forum til ettertanke!)

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn