Om oljepolitikk og brudd i regjeringsforhandlinger.

Bruken av olje som brensel i verden må reduseres. Klimaet viser allerede dype forandringer med økt temperatur og voldsomme væromslag, med brann- flom-,   og vindkatastrofer. Verre ser det ut til å bli. Årsakssammenhengen synes meteorologene å ha gitt oss en plausibel forklaring på.

Rovdriften på oljeressursene er også så drastisk at vi om i få år vil kunne savne olje til mange viktigere formål enn forbrenning. Vi vil trenge olje til smøreolje, plastråstoff og mye annet, mye som ennå i stor grad er ukjent for oss. I fremtiden å tenke på at vi skuslet bort disse ressursene, som utvilsomt kommer til å stige enormt i verdi  – at vi brente dem opp,  vil nok  stå for fremtidens mennesker som komplett idioti. Enhver fornuftig tankegang bør innebære at vi verdsetter den stigende lagerverdien kanskje høyere enn både bankbeholdning, aksjer og eiendom!  Fremtidens mennesker vil se hoderystende på oss som benyttet oljen til brensel og klimaødeleggelser for å skaffe oss inntekter vil slett ikke hadde bruk for. Det var inntekter som gikk til fullstendig unødvendig forbruk. Disse inntektene var med på å ødelegger vår moral, vårt klima og uerstattelige naturressurser.

Altså må vi både av økonomiske og behovsmessige grunner ta vare på oljeskattene. Men så er spørsmålet; hvordan gjør vi det best? Skal vi bare satse på å skru igjen våre kraner, å begrense tilførselen fra Norge, eller vil det være bedre heller å begrense behovene?
Begrenser vi produksjonen ensidig hos oss, må vi anta at det vil være til glede for andre som dermed  kan øke sin utvinning. Det synes altså å bli symbolpolitikk med liten virkning. Produksjonsbegrensning vil føre til prisstigning, og prisstigning vil gi insentiver til omlegging til mer miljøvennlige energikilder, men jeg er redd for at ensidig norsk innsats, vil bety svært lite på verdensmarkedet.

Selvfølgelig, vi har andre, svært lite påaktede muligheter:

  1. Fornuftig samarbeid mellom verdens oljeproduserende land der alle begrenser produksjonen for en balansert forpliktende reduksjon i tilførselen av olje. Det vil ikke bare begrense tilførselen, men også øke prisen. En slik prisøkning vil kunne gi langt bedre utbytte til alle oljenasjonene enn produksjonsøkning! Produksjonsbegrensningen må styres slik at helt vitale behov blir dekket, men også slik at insitamentene til å påskynde omlegging til mer klimavennlige energikilder styrkes.
    OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land) har  gjennom mange år hatt en slik rolle. Men dessverre har der vært piratnasjoner som ikke har villet være med i organisasjonen og har sabotert avgjørelsene i OPEC. De har benyttet anledningene til å øke sin produksjon og sin fortjeneste. Norge har kanskje vært den viktigste blant disse! Da dette skjedde i begynnelsen, bodde jeg i det fattige oljelandet Indonesia. Kåre Kristiansen var oljeminister i Norge. Folket der var rasende på oss. Jeg ville overleve og var feig nok til å si jeg var svensk!
    Det er helt nødvendig, og alle oljenasjoner, Norge inkludert, vil tjene på å bli med i OPEC. Vi kan da få til kontrollert reduksjon i produksjonen og dermed økt pris. Det vil utvilsomt være en vinn-vinn-situasjon for økonomien, klimautviklingen, og begrensning av ødeleggelsene. Skulle noen være misfornøyd med OPEC kan det naturligvis etableres en ny verdensomspennende organisasjon for styring av produksjonsfordelingen.
  2. Begrensning i/opphør av unødvendig energiforbruk. Begrensningen kan dreie seg om:   Biltrafikk med unødvendig kjøring, alt for energikrevende biler med høy hastighet, store tunge kjøretøyer.  Begrensning i produksjon av unødvendige og dels skadelige produkter. Opphør av unødvendig byggevirksomhet og veiutbygging.
  3. Omlegging fra forbrenning av olje til utvikling og økt anvendelse av naturvennlige fornybare energikilder. Særlig vind- og solenergi har stort potensiale. I fremtiden kan bølgekraft og sikker atomenergi antakeligvis bli en praktisk mulighet.
  4. Befolkningsreduksjon. Dette er tvingende nødvendig av mange grunner, også for å begrense energibehovet. Befolkningsøkningen medfører overproporsjonalt forbruk på mange områder som byggevirksomhet, veiutbygging og industriutbygging.
  5. Begrensning/opphør av internasjonal konfliktskapning, trusler, opprustning og krig. Dette er naturligvis den mest meningsløse og unødvendige av alle energiforbruk. Det har utelukkende negative konsekvenser for forbruket, særlig til: Våpenproduksjon. Trening og ødeleggelser. Trusler i stedet for samarbeid. Menneskelig degradering. Gjenoppbygning.

—-oo0oo—

Nå får de politiske partiene ikke til å samarbeide i regjering, fordi de ikke blir enige  om i hvilken grad vi bør begrense oljeutvinningen og oljeletingen.  Kan vi overbevise dem om at det er bedre å arbeide for samlet internasjonal produksjonskontroll og fornuftig styring av forbruket, burde alle kunne enes!
Bjørn

Eureka! Slik kan vi løse olje- og verftsindustriens problemer!

Under Koronakrisen gikk oljeforbruket ned, lagrene fyltes og prisene sank dramatisk. Organisasjonen av oljeeksporterende land, OPEC kom sammen, ble enige om å strype produksjonen litt, og prisene økte noe. OPEC består nå av  Algeri, Angola, Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya,  Nigeria, Saudi Arabia, Emiratene og Venezuela. De representerer ca. 30 % av verdens oljeutvinning. De ville neppe reagere sterkere enn de gjorde, først og fremst på grunn av konkurransen med utenforstående oljeeksportører, inkludert Norge.

 

Norge som henter olje under havbunnen har naturlig nok mye høyere utvinningskostnader enn de som henter oljen fra bakken, og  økonomien vår kom derfor i ulage. Når en ønsker etter hvert å redusere oljeutvinningen og øke produksjonen av fornybar energi, er det naturligvis meningsløst å ha så lave oljepriser  at  oljeproduksjonen blir ulønnsom  og annen energi ikke blir konkurransedyktig.  Nå diskuteres hva vi bør gjøre for å redde det som skulle være gullkalven: subsidier, skattelette eller hva.  Vi forbereder oss  på store innhugg i økonomien.

Det er naturligvis paradoksalt. Vi ønsker å komme over fra olje til mer skånsomme energiformer. Allikevel selger vi oljen til ulønnsomme spottpriser så andre energiformer taper i konkurransen, og dermed ikke får den vekst de fortjener.

Prisene styres nå av tilbud og etterspørsel. Når produksjonen går opp og behovet går ned synker prisene.  Når behovet går ned, må også produksjonen gå ned, ellers kollapser prisene. Å redusere produksjonen slik at prisene stiger vil  åpenbart være lønnsomt.  Vi må også innse at vi bør vente med ytterligere leteboring og videre utbygning av produksjonskapasiteten. Når vi også vet at verdens oljeressurser er sterkt avtagende, er det åpenbart fordelaktig, både å bergrense utvinningen og å avvente videre utbygning.  Så kan vi heller konsentrere oss om utvikling og utbygning av vindkraft.

Å øke oljeprisene er kanskje den eneste prisøkning som bare har fordeler! Oljeinntektene blir høyere, oljeforbruket blir lavere, fornybar energi blir mer konkurransedyktig. Særlig vindkraftutbygningen får  mer vind i seilene. Verkstedindustrien får tilgang til nye markeder. Vi kan utvikle vår kompetanse på vindkraft og annen fornybar energi. CO2-belastningen blir  også redusert.

På grunn av økt utvinningskapasitet på verdensbasis, og konkurranse som tvinger prisene ned, er det ikke uten videre enkelt, ensidig å senke produksjonen og øke prisene. OPEC har gjort mange forsøk på det, men må da se på at piratnasjoner som Norge stort sett tar lite hensyn, bare turer frem som før og ødelegger markedet. Vi hadde et eksempel på det på 80-tallet da jeg jobbet i oljeproduksjonslandet Indonesia og Kåre Kristiansen var olje- og energiminister. Folk var så rasende på Norge som ødela oljemarkedet, at jeg måtte unngå å kalle meg norsk!

Hadde derimot alle de vesentlige oljenasjonene kunnet disiplinere seg og holde seg til avtalte produksjonsandeler, ville det være mye enklere å fastsette en rasjonell pris og holde seg til avtalte produksjonskvoter. Oljeprisen i dag burde ha vært vesentlig høyere og verden kunne høste fordeler av det:

  • Oljeinntektene ville bli bedre for alle oljeutvinnende nasjoner, og vi ville få overskudd til godt vedlikehold, systemutvikling, effektivisering og velferd
  • Behovet og innsatsen for utvikling av vindkraft og annen fornybar energi ville vokse
  • Verkstedindustrien og andre innsatsfaktorer ville få hendene fulle med alternativ utbygging,  og de kostbare støttepakkene til verfts- og oljeindustrien kunne skrinlegges.
  • CO2-belastningen ville bli drastisk redusert.
  • Elektrisk kraft ville kunne bli en langt hyggeligere og enklere eksportartikkel enn olje og gass.
  • Våre etterkommere ville kunne få glede og nytte av inntekter av oljeutvinning lang tid inn i fremtiden, og med langt høyere utbytte enn det vi har i dag.

Bare ett vesentlig spørsmål gjenstår: Hvordan skal vi, alle oljeeksportørene, kunne disiplinere oss til produksjonskvoter slik at fornuftige og forutsigbare oljepriser kan oppnås?

Svaret bør være åpenbart: Vi må ta initiativet til å melde oss inn i OPEC, og få med oss andre utenforstående land, slik at vi alle kan høste disse fordelene. Kan vi få med oss land som Canada, Russland, Mexico, Kina, Brasil og Australia er  mye vunnet. OPEC bør da også få en kontrollfunksjon for å forsikre oss alle om at vi overholder produksjonskvotene.  Både vi som står utenfor, og alle som allerede er medlemmer, vil høste nytten av det.

På sikt vil det også være til fordel for  de nasjoner som ikke utvinner olje selv. De vil kunne forholde seg til en forutsigbar prisutvikling på olje. Deres muligheter til å utvike og bygge ut fornybar energi vil bli bedre.  CO2-belastningen vil gå ned.

Å selge denne ideen til andre oljeeksporterende land som ikke er OPEC-medlem behøver slett ikke bli uoverkommelig.  Saken har store fordeler for oss alle! Samarbeid med den største av dem, Russland, vil også utvilsomt lette på spenningene oss i mellom.

OPEC har oppnådd mange gode resultater også tidligere!  Dagens OPEC-medlemmer vil også høste fordeler av forsterkningen av organisasjonen.
Bjørn 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!