Kategori: Amerikansk Imperialisme.

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Hvordan er befolkningsfordelingen på Krim, hvorfor snakkes det om annektering av Krim og hva bør vi gjøre nå?

Dette er fakta:
  • Krim tilhørte Russland i flere hundre år. Slik var det til Khrusjtsjov i 1954 av praktiske og beliggenhetsmessige grunner overførte halvøya til den samarbeidende sovjetstaten Ukraina.
  • I folkeavstemning i 2014 stemte 96.7% av befolkningen for tilslutning til Russland. OSSE; CIS, SLO, politikere og journalister var invitert som observatører.
  • Siden folkeavstemningen er Krim nå organisert som en egen stat, under det Russiske
    samveldet. Der er en egen President og et Statsråd med 75 medlemmer. 25 av dem er utnevnt av presidenten. 50 av dem blir valgt av Krims befolkning hvert
    5. år.
  • Fraskillelsen fra Ukraina, kontrollert av Russland skjedde helt uten noen som helst motstand
    eller slette miner. Ingen blodsdråpe ble felt og fotografier gjengitt i vår presse viser tiljubling fra folket.
  • Siden sovjettiden har befolkningen på Krim bestått av 65% russere, 15% ukrainere, 10% tartarer. Der er også mindre grupper armenere, jøder og grekere.
  • Det er derfor neppe vanskelig å forstå at majoriteten av innbyggerne stemte for tilhørighet til Russland.
  • Å kalle dette russisk annektering er derfor et ytterst tvilsomt begrep. Betegnelsen har
    likevel, antakelig på initiativ fra USA, fått fotfeste utenom øststatene. (Annektering er definert som en ensidig erklæring fra en stat om at de tar kontroll over et landområde som ikke tilhører dem.)

Tilbakeføring av Krim til den Russiske føderasjonen må vi derfor vedgå har skjedd på både på lovlig, fornuftig og demokratisk vis. Vi må kunne akseptere virkeligheter selv om det ikke alltid går i vestens favør, og selv om amerikanerne tror at alt som går i Russlands favør er uheldig for oss. Den
vestlige holdningen til saken bør vi kunne innrømme er både meningsløs og
propagandapreget. Skal vi kunne få en slutt på krigen i Ukraina, og skal vi kunne redde verden fra en meningsløs undergang, må vi i det minste kunne akseptere virkeligheten. Betingelser for helt nødvendige forhandlinger for å få fred, må i det minste være at vi innrømmer
historiske fakta. Vi taper heller ikke noe på at også folket på Krim kan få beholde et styresettet de ønsker.
Bjørn

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Krigen i Ukraina kan være over i morgen – og til alles fordel – hvis vi tar til vettet!

Når krigen i Ukraina raser, og våre høye herrer forteller oss at den kan fortsette i flere år, så svelger folk det! Dette selv om vi vet at det vil ruinere landet og sette oss alle i store fare, både økonomisk og eksistensielt! Hva i all verden står på spill om vi ikke vinner denne krigen? NATO-sjefen forteller oss at om vi ikke vinner, så kan Putin og russerne invadere oss alle! Tenk over det! Det er renheklet propaganda og rent tøv!

Vi er nå blitt så innsauset i Amerikansk propaganda at vi tror på det, selv om vi vel skjønner at dette har Amerikanerne kokt opp og serverer oss gjennom NATO. Hele tiden får vi bare tilgang til ensidig propaganda som sverter Putin og forherliger Zelensky! Selv når Zelensky bønnfaller om mer våpen stiller vi opp – selv om vi vet at det gjør forholdene i Ukraina verre. I sitt raseri nærmest utsletter de sine østlige provinser. Å holde landet samlet i en enhet er faktisk ikke viktig! Det som er viktig er at folket i hele regionen kan bli fornøyde, klare seg økonomisk, forsyne verden med korn og styre seg selv!

Alt galt som skjer, samme hvor usannsynlig, skylda blir lagt på Putin!: Noen eksempler:

  • Russernes egen gassrørledning i Østersjøen ble sprengt. Samme hvor meningsløst, sies det at Putin gjorde det!
  • Korn-eksport er viktig. Hvorfor ville Putin ikke gi aksept? Når vi får vite at han selv i samme forbindelse ble nektet å eksportere korn og gjødsel, stiller vi kanskje ikke oss selv i noe bedre lys?
  • Krim ble etter innbyggernes ønske holdt tilbake fra å bli vestifisert, og folket der jublet faktisk – uten tap av en eneste bloddråpe: Men hos oss lyder det fortsatt konsekvent: Krim ble annektert av russerne!
  • I Russland tar de imot barn fra Russiskvennlige i Øst-Ukraina for å skjerme dem fra krigen. Da lyder det: Putin har deportert dem i sin grusomhet!
  • Putin vil naturligvis heller ikke være den som sprenger demningen i et område han selv har kontroll over, og som også ødelegger vannforsyningen til hans tilhengere i Krim. Men også det anklages han for!
  • Østprovinsene i Ukraina, består mye av Ruslandtilknyttede mennesker. Majoriteten der ønsker neppe å bli overført til vesten. De startet en borgerkrig for å slippe. Den raste i 8 år og drepte 14 000: Putin var ikke involvert, men fikk skylda!

Etter en lang borgerkrig klarte ikke Putin mer: Han kastet seg inn i kampen med hele sin tyngde. Det skulle han ikke ha gjort! Han trodde krigen ville bli over på 2 dager da han ba om folkeavstemning i øst-provinsene: Han hadde nok hørt at vi tror på demokrati!! Alle områdene skulle kunne knytte seg til øst eller vest etter eget ønske og vi alle burde kunne leve i harmoni og fordragelighet.

Putin feilberegnet så til de grader! Utenriksminister John Kerry fra USA besøkte president Porosjenko like etter opprøret på Maidanplassen 8 år tidligere. Han fikk dem til å tro at det nå vestliggjorte landet måtte tviholde på østområdene, uansett hva folk der selv ønsket.
Tenk om befolkningen kunne få lene seg mot den siden de ønsket, mot den siden de allerede hørte hjemme, når de ønsket å fortsette med det. Men nei! Alt skulle på død og liv komme inn under USA’s kontrollsfære. Hadde østprovinsene kunnet lene seg mot den siden de befant seg og ønsket, kunne alle nå ha levd i fordragelighet med fornuftig samarbeid til alle kanter.

Det verste er kanskje at skulle Zelensky vinne denne krigen, vil ingen problemer være løst! Motsetningene og hatet mellom øst og vest i landet vil da utvilsom øke ytterligere. Østprovinsene vil bli styrt mot sin vilje, og det er slett ikke usannsynlig at borgerkrigen da vil bli tatt opp igjen! Unnskyld at jeg sier det: Dette er Amerikansk Russofobi på sitt verste med redsel for alt russisk. Resultatet av en vunnet krig vil slett ikke bli fredelig, men preget av de store motsetningene. Skal vi være ærlige må vi da innrømme at det var vi i vest som annekterte østprovinsene. Putin annekterte ikke Krim!

USA forteller oss nå gjennom NATO, at Putin vil angripe også oss om han skulle vinne krigen. Det er naturligvis rent vrøvl! Taper Putin krigen, og blir østprovinsene for alvor mot deres vilje kontrollert fra vest, da blir han naturligvis bitter og engstelig for hva mer som kan bli tvunget ut av hans herredømme. Da vil han utvilsomt føle stort behov for kraftig opprustning.
Skulle derimot østprovinsene bli stilt fritt, vil han utvilsomt føle seg mer tilfreds og slappe av i sine militære bestrebelser. Det bør da være temmelig åpenbart for oss alle???

La oss ta til vettet og snakke fornuft med Putin. Han har nå fått herredømme over de områdene som sannsynligvis ønsker tilknytning mot øst. Få i gang en våpenhvile og la felles styrte og vel kontrollerte folkeavstemninger få bestemme hvilke områder som fortsatt vil være en del av det nye Ukraina, og hvilke som fortsatt ønsker å lene seg mot øst. Det er det Putin har kjempet for hele tiden. Da bør alle kunne bli glade og fornøyde. Verden vil igjen blomstre!

La oss nå også ha lært at propaganda er meget virksomt og farlig, særlig nå vi har blitt så massivt utsatt for den både gjennom media, NRK og myndighetene. Neida, jeg tror heller ikke at det russiske styresettet er noe ideal, langt derifra! Men det er, som vi nå har erfart, livsfarlig å forsøke å tvinge andre til å tenke som oss!

Det ser ut til at området, som russerne nå har fått kontroll over, antakelig stemmer rimelig godt overens med den delen av landet som fortsatt ønsker å være knyttet til Russland. Vi ser også at russerne neppe søker å utvide området ytterligere. Nå driver de nærmest en forsvarskrig.
Putin har siden dag 2 i krigen tilbudt fred om vi bare vil akseptere at det blir holdt folkeavstemning. Da kan østområdene knytte seg til øst eller vest etter eget ønske.

Putin blir utvilsomt glad om han nå blir møtt av en vilje til å drøfte saken fornuftig sammen! At folk får styre seg som de ønsker er ikke noe tap! La oss komme til fornuft! La oss forsøke å hindre sivilisasjonens undergang! La oss igjen få fred, tillit og samarbeid mellom øst og vest! Det er opp til oss!
Bjørn

Verdensherredømme eller Fred?

Jeg fikk dette spørsmålet og svarte som vist nedenfor. Situasjonen er nå blitt svært uhyggelig, farlig og folk er dessverre ført fullstendig på villspor. Det paradoksale er nok at  situasjonen fortsatt kan løses om vi bare viser litt fornuft og en smule samarbeid.
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du mener bør gjøres. Du kan sende oss ditt bidrag nedenfor!


Hvis det Putin sier er sant, at hans eneste ønske er å holde NATO unna og befri Donbas, er det virkelig i Europas interesse å la USA føre en proxy-krig mot Russland i Ukraina fremfor å la Putin få viljen sin, når Putin åpent antyder bruk av atomvåpen?

Hjertelig takk for et meget betimelig spørsmål! Jeg er nok som deg lei for de mange til dels meningsløse svar du har fått.

Som vi vel alle har erfart, har USA gjennom alle våre tider hatt en voldsom og nærmest hysterisk frykt og aversjon mot kommunismen og Russland. I Europa har vi nok hatt et mer avslappet og realistisk forhold til den, selv om det vel ikke har vært noen ideal-ideologi for oss heller.
Kanskje er det derfor USA stadig forsøker å skaffe seg et verdens-hegemoni, og tilegner seg så mye makt og innflytelse som mulig.

Det synes åpenbart at den sørgelige urealistiske russofobi, engstelse og rustningsideologi vi nå er inne i, slett ikke forsvarer oss, men bare  setter oss i stadig stigende fare med økende propaganda, hat og rustningshysteri. Det er uhyre leit at vi ikke ser dette selv! Selv om vi ikke deler ideologi med Russland, har vi nå siden Nansen og Quisling’s hjelpeprogram overfor nødlidende Russland, hatt et gjennomgående fornuftig samarbeid med Russland uten store konflikter.

Det er åpenbart at ikke bare i Russland, men også her, er våre oppfatninger i  høy grad preget av den propaganda vi er utsatt for fra myndigheter, media og andre! Vi er uten å reflektere over det, hele tiden utsatt for urealistisk svartmaling av Putin og Russland. Det betyr naturligvis slett ikke at Putin er noen engel, men hele tiden blir vi pumpet full av at nærmest alt galt som skjer er Putin’s og Russlands feil! Det er synd, det ødelegger fornuftig meningsutveksling og mulighet for fruktbar gjensidig påvirkning.

Vi husker godt hva som hendte: Vi fikk opprøret på Maidanplassen. Storparten av det Ukrainske folket jublet. De overstrømmende hjelpepakkene fra vest var så mye mer generøse enn det østen kunne tilby. Men provinsene øst i Ukraina,  mye med russisk opphav, slekt og forbindelser, ville beholde sin tilknytning til Russland
President Poroshenko lovet folkeavstemninger. Områder som foretrakk å fortsette sin øst-tilknytning skulle få fortsette med det. Alle var glade og optimistiske. Men så kom utenriksminister John Kerry fra USA farende for å ordne opp. Da han drog hjem var det hele glemt; alt skulle vestifiseres!

Krim ville ikke være med på dette, holdt folkeavstemning, som vesten ikke ville støtte, men fikk over 96% oppslutning for å bevare sin tilknytning til Russland. Vi husker det godt. Folket der jublet. Ikke en blodsdråpe ble spilt, men Vesten gremmet seg.

Hadde avstemning blitt foretatt også andre steder, ville nok det samme skjedd blant annet i Donbass. Da kunne landet blitt delt i to med fortsatt samarbeid og lykkelige forhold mellom øst og vest i landet. Der er rikelig med livsgrunnlag med korn og metallindustri på begge sider.
Men USA fikk med seg Europa, som dilter etter i ærbødighet, skummet over av raseri og kalte dette for Annektering av Krim. Uttrykket er altså fullstendig feilaktig, men har konsekvent blitt tviholdt på siden!

Det samme kunne ha skjedd i Donbass og andre øst-provinser. Dette ble det satt en stopper for. Folket var i opprør, borgerkrigen startet, og varte i 8 år frem til Putin overtok med sin krig. Borgerkrigen viste naturligvis hvor mye heller folket ønsket fortsatt Russland-tilknytning. 14 000 Ukrainske liv gikk tapt og mye ble ødelagt. Hatet på begge sider av frontlinjen økte!
Hadde bare vesten velsignet et fritt lokaldemokrati i landet, kunne Ukraina i dag levd lykkelig med fredelig fordeling mellom øst og vest!

Etter Putin’s stadige oppfordringer, og   langvarig intens borgerkrig i landet, ble det for mye for Putin. Han tenkte utvilsomt at en rask avslutning på konflikten ville være mulig om han intervenerte med stridskrefter. Etter to dagers krig uttalte han som så mange ganger før, og etter: «Tillat folkeavstemning i øst, og hold Ukraina fri fra NATO, så kan demokratiet få råde og alle kan leve lykkelig forlikte. «Dette uttalte han klart og tydelig selv om vesten hadde vunnet herredømme og oppslutning over nesten hele det store, fra naturens side meget rike landet Ukraina! Men der tok han dessverre skammelig feil, ingen ville høre på han!

Baktanken var antakelig god, alt skulle bli bra! Men USA kunne ikke tenke seg å miste grepet, nå som de hadde fått kontroll over dette store rike landet helt på grensen av Russland! USA så for seg en voldsom styrking av sin posisjon overfor Russland. USA satte alle mulige krefter inn for å bevare HELE landet under sitt herredømme!

Historien har vist oss det så mange ganger: Har du først startet en krig, vil du nødig slutte og gi opp, samme hvor galt det går!!
Jeg tror nok Putin, da han fikk se hvor voldsomme motkrefter han møtte, angret voldsomt på angrepet. Så klarte USA, med hjelp fra NATO, å stable nesten hele Europa på bena i sin enorme våpen- og krigsinnsats. Og har du begynt, er det ikke lett å stanse, selv hvor ødeleggende alt ble for Ukraina!
Det er paradoksalt at USA, med sin propaganda og noe forvridd informasjon, har klart å få med seg nesten hele Europa i sitt våpenkappløp mot Russland..

Dette er vel litt av USA /NATO’s propaganda overfor oss:

Folkeavstemninger. Vi skal liksom være strålende mennesker og hyller naturligvis demokrati og folkeavstemninger. Allikevel er vi nå livredde for å få sannheten på bordet! Putin har gang på gang forsøkt å iverksette distriktsvise folkeavstemninger, men resultatene har slett ikke alltid blitt troverdige. Hadde vi derimot vært litt oppriktige i vårt ønske om å måle folkemeningen, kunne vi utmerket godt blitt enige om opphold i kamphandlingene, felles styring og kontroll av avstemningene og enighet om å handle deretter. Men dessverre, helt tydelig, i stedet for å være enige om å handle etter resultatet, har vi (eller USA?) har vært livredde for resultatene og motsatt oss avstemningene med alle krefter! Vi vil, som på Krim ikke ha et oppriktig avstemningsresultat!

Skremselsbilder. Sannsynligvis etter avtale med USA, står NATO-sjefen i ramme alvor og forteller oss at om vi ikke vinner krigen, må vi regne med at Putin vil angripe også oss! Jeg tror nok han også forstår at det er det motsatte som er tilfelle: Jo mer vi deltar i krigsforberedelsene, dess mer vil Russernes fortvilelse og hat vokse. Dess mer vil de ruste opp og farene for angrep mot oss vil øke!

Rørledningen. Etter stor innsats fikk Russerne på plass en rørledning gjennom Østersjøen for å kunne eksportere gass til Europa. Rørledningen ble sprengt. Vi hørte litt om en Ukrainer og En båt som ble leiet fra nordkysten i Sentraleuropa. Vi hørte ikke mer om det. I stedet kom det ganske straks opp et syn på at det måtte være Russland som stod bak!
I all verden, å sage av den grenen du selv sitter på, hvor sannsynlig er det?

Korn-eksporten. Russerne ville ikke fornye avtalen. Selvfølgelig barbarisk og umenneskelig, det må vi da kunne være enige om! Men når det så dukker opp at deres betingelser var at deres korn også skulle komme verden til gode må vi vel også kunne rette søkelyst mot oss selv og våre egne motiver?

Prigozhin. Ja, Wagnergruppen består av brutale russiske krigere. Putin burde holde seg for god til å benytte dem, og Prigozhin var rasende på Putin fordi han ville ha mer våpen. Konflikten løste seg og nye oppgaver for Russlands sak stod på vent i Afrika. Vi vet ikke hvem som sprengte flyet, men at Putin stod bak drapet på samarbeidspartneren som fikk nye oppgaver fra han er nok det aller minst sannsynlige. Allikevel proklameres det uten motsigelser at Putin står bak!
——————
Vi svelger det hele og ser ikke all propagandaen vi ligger under for! Hele stortinget (?) er omsider blitt overbevist! NATO har en leder som ligger fullstendig under for amerikanernes meningsløse konklusjoner, påstår at krigen må fortsette to the bitter end for å unngå selv å bli angrepet, mens alle bør forstå at det er hatet vi skaper som nettopp setter oss i fare! Han vedgår også at han ikke overhode har forsøkt å snakke fornuft med Putin til tross for at Putin hele tiden har kommet med tilbudet: Tillat folkeavstemning og følg resultatet. Hold Ukraina fri fra NATO som russerne ser som en voldsom trussel mot seg. Kanskje er det ikke rart at USA er fornøyd med en NATO- leder som så lett kan styres i den retningen de ønsker?

I vår politiske ledelse har vi også 3 uhyre krigerske damer fra ulike partier. De lykkes i å hisse oss opp mer og mer og setter oss i den største fare. De går ikke bare inn med krigshissing. De ser ikke at de ødelegger Ukraina fullstendig med sin kamp for våpenleveranser.  De setter også oss alle i fare for total-utslettelse, kanskje  med atomvåpen – alt for at USA skal kunne få kontroll også over hele Ukraina, inkludert de som motsetter seg det med alle midler!

Situasjonen innbyr oss nå kanskje primært til et spørsmål: Hva kan du og jeg gjøre for å få vårt folk til å se realitetene og få i gang fredsforhandlinger med Putin før det er for sent? Det koster så lite!: En fornuftig fredsløsning der alle får sin frihet til å slutte seg til dem de vil – og bare er til stor fordel for absolutt alle – og antakelig vil sikre oss mot en ny borgerkrig !!! Det vi nok kan være rimelig sikre på er at det vil få Putin til å puste lettet ut!