Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Legg inn en kommentar