Kategori: Problemløsning eller konflikt

En voldsom katastrofe har inntruffet i Russland. Hvordan forholder vi oss til det?

Jeg ble spurt: Hva bør vi gjøre med de oversvømte områdene i den Russiske Orenburg regionen?

Jeg svarte: Hæ? Hva er det?
Gjelder det også deg? Jeg tittet etter og ser at området sydøst i Russland er totalt oversvømmet og ødelagt. Isen smelter, regnet øser ned, en demning har røket, vannmassene fortsetter å spre seg. Byene Orsk og Orenburg er ødelagt, minst 20.000 hus og hjem står dypt under vann. Folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg, alt er bare elendighet. Men vi (Narcissistene?) er ikke informert! Vi har inderlig nok med oss selv og våre små problemer!

Vi er bekymret over prisene og lønna vår. Vi lurer på om vi skal streike for å kunne forbruke enda mer. og om vi får nok ødeleggelsesvåpen raskt nok til å virke avskrekkende på Russerne!
Neida vi skjønner ikke at jo mer vi forbruker, desto raskere ødelegger vi kloden vår. Jo mer vi ruster, desto mer tvinger vi Russerne til å gjøre det samme. Avskrekking eksisterer ikke, bare påskrekking hele veien! Slik virker truslene våre alltid. De skaper en meningsløs og voksende rustningsspiral!

Tenk om vi i stedet for å barrikadere oss bak truende våpen, heller hadde vært litt mer interessert i å spørre hvordan andre har det, og om der er noe vi kan gjøre for å hjelpe dem når de lider! Hadde vi heller satset litt mer på det, ville de ikke føle seg truet av oss men heller etter hvert utviklet tillit, vennskap, gjensidig samarbeid og hjelpsomhet! Nei, vær du sikker: Forsøk på avskrekking, leder bare til enda mer gjensidig redsel og krigsfare! Se deg rundt: Slik er det konsekvent! I Ukraina startet elendigheten med et par provinser i øst som foretrakk fortsatt russisk tilknytning. Det ble ikke akseptert! I midtøsten startet det med bygging litt utenfor kanten, og noe steinkasting fra guttene.

Hva om vi i stedet for å rakke ned på russerne heller hadde vist litt mer årvåkenhet for problemsituasjoner, hadde spurt om der er noe de trenger hjelp til i dagens situasjon, og om vi kunne hjelpe til litt med med fornuftig problemløsnings-samtale både her og der.
Sannelig vi har noe å se og erfare om vi åpner øynene litt! Mulighetene er egentlig fantastiske!
Bjørn

Hvordan håndterer man konflikt best?

Takk for et uhyre viktig spørsmål! Hadde vi lært litt mer om svaret kunne det meste av misforståelser, uvennskap, hat, slåsskamper og krig vært unngått. Vi kunne alle ha levet et lykkelig liv! Dette gjelder både i små hverdagskonflikter og store internasjonale konflikter som kan føre til krig.

Det dummest vi gjør er naturligvis bare å sette hart mot hardt, å stå på vårt og holde på at vi har rett og den annen part tar feil, uten å sette oss skikkelig inn i den annen parts tanker og motiver. Da kan det skje meningsløsheter som kan føre til slåssing og ødeleggende krig!
Jeg tror jeg må si det så bastant at de fleste, eller alle kriger kunne vært unngått om vi hadde brukt fornuft og omtanke. Å slåss for å presse igjennom vårt syn på saken gjør i alle tilfeller konflikten bare verre og resultatene bare dårligere.

  • Det første vi bør gjøre er naturligvis å snakke sammen, å få saken belyst fra den annen part. Hvordan opplever han situasjonen? Hvordan virker situasjonen på vedkommende? Hvilke resultater kan problemene få for han? Hva ønsker han å oppnå?
  • Så må vi også be om litt lydhørhet for vår situasjon, fortelle hvordan vi opplever den, og hvilke resultater vi er engstelige for at det kan føre til for oss.
  • Ta det helst i den rekkefølge: Lytt først og forklar etterpå. Da er det lettest å finne gehør og innsyn i din situasjonsoppfatning!
  • Klarer vi, begge parter, i disse forklaringene å være positivt lyttende, spørrende, analyserende og løsningssøkende har vi kommet et langt stykke på vei. Vi skimter konstruktive muligheter!
  • Deretter bør vi antakelig sammen gjennomføre en funksjons- eller målsettingsfase. Hvilke mål streber vi mot? Vi kan sammen forsøke å trekke frem både hovedmål og attåt-mål. Det gjelder både hans mål og dine mål, og antakelig vil vi oppdage at målene er ganske like for begge parter og i stor grad kan samordnes.
  • Så kommer vi til ide-fasen. Begge parter setter vi frem for hverandre forslag til løsninger. Noter dem ned! I denne fasen bør vi være enige om at i stedet for å kritisere hverandres ideer skal vi heller utvikle dem videre, omforme dem litt og bygge videre på hverandres forslag.
  • Deretter kommer vi sammen til vurderings- og utviklingsfasen der vi bearbeider ideene videre for å komme frem til best mulig konkrete løsninger.

Vet du? Jeg har holdt en lang rekke kurs i denne arbeids- og problemløsningsteknikken. Vi tok alltid for oss konkrete problemsituasjoner, og jeg kan ikke huske noe tilfelle der arbeidsgruppene ikke kom frem til bedre løsninger til begge parters fordel.
Noe vi konsentrerte oss særlig om, var det vi kalte Sperrebommer; presisering av motforestillinger i idefasen. Det forsøkte vi hele tiden å forby. Da delte vi ut sperrebom-billetter til hverandre for å unngå at vi ikke ble kreative nok og så muligheter. Jeg skrev senere en bok om emnet. Dessverre har visst ingen av partene i alvorlige krigssituasjoner lest den.

Uansett konfliktsituasjon: Sett deg sammen med din motpart og forsøk med positiv innstilling å finne løsninger sammen. Jeg tror jeg kan garantere dere gode resultater! Jeg hørte en gang NATO-sjefen si at han overhode ikke hadde forsøkt å drøfte krigssituasjonen med den Russiske lederen! Er det da rart at de ikke finner gode løsninger sammen?

Krig løser aldri problemer. Den gjør alltid og på alle måter situasjonen verre for alle parter!
Bjørn

Koranbrenning! Hva tenker du om det?

Ytringsfrihet! Det må vi da absolutt hegne om! Vi kan være uhyre glade vi kan få lov å uttrykke hva vi mener her i Norden.
I strenge regimer kan folk både bli fengslet og drept når de sier hva de mener. Ofte rammer det folk som ser at samfunnet er på fullstendig feil vei.  Kloke irettesettende ytringer kunne hjelpe samfunnet inn i mer fornuftige spor.  Det kan gjelde både moral, korrupsjon, undertrykking, religion, styresett, og krig. Jeg vil ikke nevne noe eksempel, men du kjenner sikkert mange selv.  Både her og der er vi dessverre ofte så innsauset med feiloppfatninger at vi ikke merker det selv, men tror på dem!

Da er ytringsfriheten er svært viktig både overfor hverandre og overfor våre myndigheter. Vanetanker, propaganda, bevisst inndoktrinering av feiloppfatning nyttes  dessverre mange ganger helt bevisst for å styre oss til både gale og ukloke tanker og handlinger. Det er dessverre også bakgrunn og årsak til alvorlige konflikter og kriger, antakelig de fleste av dem!
Jeg skrev en gang en bok om kreativ problemløsning. Verdianalyse het den, og handlet om hvordan vi kan bruke den frie tanke til å forbedre dårlige løsninger, løsninger som ofte blir aksepterte med selvfølgelighet. Informasjonsinnhenting,  vanetanker, ideutvikling  og resultatanalyse  var sentrale elementer. (Er du interessert har jeg ennå noen eksemplar av boka!)

Men så kommer spørsmålet: Hvordan skal vi ytre oss? Hvordan skal vi si hva vi mener? Naturligvis, skal vi komme noen vei med tankene våre må vi fremme dem på en måte at de blir forstått. Helst må vi også kunne analysere situasjonen, forklare hva som er galt med den, hva vi bør sette i stedet og hvordan! Hatefull svartmaling, vold og tvang virker bare negativt.

Alle husker vi massakrene på Utøya. Det var meningsløse angrep fordi gjerningsmannen brukte makt i stedet for vett og saklige argumenter.  Hva ble resultatet?:  Aldri har vel noen oppfattet et budskap så negativt som da! Alle slo vi ring om de som ble angrepet. Ofrene  fikk naturligvis langt mer sympati og medfølelse, også med sine politiske oppfatninger enn de ellers ville ha fått! Selv FRP’s leder Siv Jensen gikk da i kompaniskap med arbeiderbevegelsen. Hatefulle handlinger og ytringer virker konsekvent mot sin hensikt! Det bør vi nå snart ha lært!

Slik virker også koranbrenning! Ødelegger du koranen fordi du vil angripe den muslimske religion så virker også det stikk motsatt. Ønsker du å endre vår oppfatning, hva enn det gjelder, bør du gjøre det med kjærlighet, og drøfte forholdene med oss på et opplysende og saklig grunnlag, og la oss forstå saken og dens konsekvenser med fordeler og ulemper.
Jeg vet ikke hvor mye de som brenner koranen kjenner til religionen med hensikter, forskrifter, krav og mål.  Med det er der vi må begynne med opplysning og analyse, uansett hva det dreier seg om.

Ytringsfrihet er viktig, men vil du oppnå noe med dine ytringer så vær saklig og konstruktiv, og skap gjerne en debatt.
Meningsløse men forsåvidt lovlige handlinger trenger ingen å innvilge spesiell tillatelse til. La folk behandle eiendelene sin som de ønsker, det har de lov til, men å gi sånt noen som helst oppmerksomhet er unødvendig og uklokt! Slike handlinger skaper bare vonde følelser og de virker naturligvis stikk mot sin hensikt! Kunne vi alle forstå det ville det bli slutten på terror!
Bjørn

 

Hvilket politisk parti mangler vi i Norge?

Ja, jeg fikk dette spørsmålet. Det er snart valg så jeg fant spørsmålet betimelig, og kom da opp med forslaget nedenfor. Mitt idealparti rekker  nok ikke  verken å etablere seg eller å redde verden i denne omgangen, men er du en ildsjel så finnes der likevel et håp.  La oss høre hva du tenker!

Dette er vel de viktigste partiene i dag:

  • Fremskrittspartiet: Kanskje vårt mest egoistiske parti. De vil ha frihet for den enkelte til å karre til seg mest mulig! – på bekostning av hva?
  • Høyre: De vil ha mer til dem som har mest, og vil gjerne sloss for at USA skal regjere verden – med mest mulig våpen!
  • Venstre: Et ulveparti i fåreklær. De snakker pent om naturen, men har dessverre nå utviklet seg til å bli et av de mest krigerske.
  • Senterpartiet: De vil ta vare på bonden og jorda og holde gardsbrukene ved like. Supert det, men de vil dessverre også ha for mye opprustning!
  • Kristelig Folkeparti: De tror ikke på røyk og fyll. Så bra! Men de tror visst også at Gud er en kriger.
  • Arbeiderpartiet: Det var en gang et viktig parti som tok vare på fattigfolk. Nå som her ikke er flere igjen av dem, tror de dessverre også på militarismen.
  • Sosialistisk Folkeparti: De tok over etter Arbeiderpartiet. Finn Gustavsen og Berge Furre ville legge ned våpnene, men det er dessverre glemt nå.
  • Rødt: En  kraftig kamp for de små mot de store, men så stemte de dessverre til slutt bort sine fredsidealer.
  • Miljøpartiet De Grønne: Har heldigvis grønne idealer men ser dessverre ikke helt hva som må til. Det verste er vel at de har glemt fredsarbeidet. Før sa de at fred skulle være det grønneste av alt!

Huff! Verden fortsetter sin skjeve gang mot mer elendighet og undergang!

Den dagen vi får tilbake et parti som vil ha fred og vennskap med resten av verden, gi en utstrakt hånd til de som trenger hjelp og legge ned våpnene, vil jeg også begynne å stemme igjen.
Kan de også  forstå at vi er blitt alt for mange, forbruker og kaster for mye, vil de hjelpe andre, ser de at våpnene bare setter oss i enda større fare og skaper mer frykt, hat og og trusler mot oss selv, da vil jeg melde meg inn og jobbe for saken. Da har vi sjansen til å  oppleve en fremtid – til og med en fredelig sådan fri for hat og frykt!

Jeg tror vi skal kalle det FREDS- OG FREMTIDSPARTIET! Vi trenger det så inderlig!  Hva tror du? Skal vi sette i gang før det blir for sent?  Vil du være med å lage et program?
Bjørn

 

Hvorfor vil så mange sende mer våpen til Ukraina, når de ser at det bare forlenger krigen, skaper mer vondt blod, dreper flere og ødelegger landet?

Dette spørsmålet fikk jeg på et nett-forum og svarte som følger, så nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om saken!:

Takk for et godt og viktig spørsmål!
Det er dessverre ikke bare russerne som driver propaganda. Vi er også i høyeste grad utsatt for opphissende propaganda, kanskje særlig fra USA og NATO.  At vestlig propaganda virker på oss, kan du også tydelig se på de fleste innleggene i media!

Putin har gjentatte ganger  fortalt oss at det han sloss for er frihet for Ukrainas  øst-provinser.   I motsetning til resten av landet,  ønsker  majoriteten der sin primære tilknytning til Russland.  Hos oss hamres det  løs om at Putin ønsker å legge hele landet under seg og nærmest tyrannisere dem – og klarer han det, vil han også forsøke å gjøre det samme mot oss, hevdes det. Påstandene er naturligvis uten noen som helst sannsynlighet eller rot i virkeligheten. Skulle han ønske å angripe oss, ville  det nok langt heller være som en reaksjon på vår understøttelse av krigen mot Russland.

Vi  vet utmerket godt  at ønsket i Øst-Ukraina om fortsatt Russisk tilknytning er både reelt  og  heller ikke unaturlig, ettersom en stor del av befolkningen der er av russisk opphav og har mye av sin kontakt i Russland. For å forsøke å skjule dette faktum har vi heller ikke ville være med å styre og kontrollere folkeavstemninger om saken, men heller stemplet dem som urealistiske, noe de da gjerne også har blitt.

Putin har faktisk gjentatte ganger tilbudt fred om øst-regionene kan få sin frihet. Det var da også tvangs-vest-tilknytningen   av de uvillige øst-provinsene i 2014 som førte til borgerkrigen i Øst-Ukraina som varte i 8 år og krevde 14 000 menneskeliv! Den ble dessverre avløst av Putins enda grusommere og ganske umenneskelige invasjon. Han orket ikke å være vitne til krigen lengre, og startet noe som skulle vise seg å bli langt verre!

At majoriteten i øst heller ønsket å knytte seg til Russland enn til oss, det burde vi ha respektert. Demokrati bør også gjelde når det går i vår disfavør! (Som vi husker var det USA’s utenriksminister John Kerry som fikk president Poroshenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning om saken)

Noen blåser av Putins tilbud og sier  det er bløff når han ber om stillstand i kampene for å gjennomføre fredelige forhandlinger. Men i en sånn situasjon er vel intet bedre enn å prøve ut hans ønsker og snakke fornuftig sammen, så erfarer en snart i hvilken grad de uttrykte ønskene er alvorlig ment eller ei!?

Når vi på vår side ikke vil erkjenne at det er fornuftig, er jeg redd vi må innse at amerikanerne, også gjennom Zelensky,  for en hver pris vil sikre seg hele landet, koste hva det koste vil. Det vi nå erfarer er katastrofalt og sørgelig! Krigen kunne, om vi ville, vært over forlengst!
Bjørn

Ukraina-krigen: En bønn til Folket, Stortinget og Regjeringen.


Dette er forferdelig! Vi oppfører oss grusomt, er medskyldige i at et fruktbart land som Ukraina legges i grus og folket der drepes for fote. Vi ødelegger verdensklimaet, skaper vondt blod mellom nasjonene, setter sivilisasjonens eksistens i fare; alt for å beholde kontrollen over et par meget motvillige provinser i Øst-Ukraina! Det er det det dreier seg om!

Kom til vettet! Si nei til enda mer våpeneksport og oppmuntring til enda mer forferdelig krig som ødelegger landet!

Joda, vi kan være hjertelig enig i det: Putin startet denne krigen. Det var en umenneskelig og fullstendig barbarisk handling. Det skulle han aldri ha gjort! Krig er alltid meningsløst og forferdelig. Krig bare forverrer situasjonen ytterligere, uansett hva det gjelder.
Men hvorfor i all verden gjorde han det?

I 2014, etter opprøret på Maidanplassen var Ukrainas tilknytning blitt endret fra øst til vest til stor jubel for storparten av landets befolkning. Putin aksepterte det, til tross for landets sterke tilknytning til Russland, og selv om han nok følte betydelig engstelse for hva det kunne føre til.
I  Donetsk-området i øst var situasjonen likevel en annen. Der ville brorparten av folket beholde tilknytningen til Russland. Det er kanskje ikke så rart siden de fleste er av russisk opprinnelse, snakker russisk og har nære kontakter i Russland?  Da Poroshenko ble valgt til president lovet han folkeavstemning i østområdene om fristillelse og selvstendig demokrati. Fristillelse ville etter alt å dømme ha ført til selvstendighet for disse områdene med fredelig samarbeid, først og fremst med Russland men nok også med Ukraina og Vesten

Hvorfor ville ikke USA være med på det? Hvorfor måtte de sende sin utenriksminister John Kerry til å be om fravikelse av planene? USAs ønske om å nekte fristillelse ble akseptert av Poroshenko, folkeavstemningen ble nektet og elendighetene begynte!
Nektelsen av frihet for Østområdene var ikke en god løsning! Borgerkrigen startet!

Borgerkrigen hadde vart i 8 år. 14 000 var blitt drept. Dette ble for mye for Putin, han som tidligere hadde lovet å holde sin vernede hånd over dem. Han lyttet også til NATOs uttalelser om innlemming av Ukraina i NATO. Han følte at alle hans ønsker om begrensning av trusselbildet mot Russland ble neglisjert. (Det er uhyre viktig å forstå hva han tenker, selv om det ikke stemmer helt med NATOs mål som nok er defensive. Like mye må vi  forstå at Putins mål  nok også egentlig er like defensive! Russland har intet å vinne på å beseire noe land i Europa )

Putin, som hadde lovet å holde sin vernende hånd over dem ble forferdet og forbitret, og ga dem moralsk støtte under borgerkrigen. Til  slutt, etter mye  resultatløse diskusjoner, bønner og formaninger mot døve ører fra NATO, om i det minste å holde Ukraina fri for NATO-utvidelse startet Putin sin offensiv!

Skulle likevel Ukraina ”vinne” denne krigen,  er det åpenbart at det vil koste langt større ødeleggelser av landet enn vi har sett til nå, mer drap, økt fare for eskaleringer på alle måter, og paradoksalt nok, problemsituasjonen vil ikke være løst: Østprovinsenes misnøye vil være minst like stor som før! Kanskje kan vi da risikere at borgerkrigen starter på nytt?

Kan det ikke nå snart bli mulig for oss å se at vi har stor skyld i  Putins aggresjon og at den beste løsningen fortsatt vil være at Øst-Ukraina får opprette selvstendig demokrati? Fred og samarbeid mellom alle nasjoner kan gjenopprettes og verden kan blomstre!
Putin har hele tiden poengtert sine to mål med krigen: Selvstendig demokrati i Østprovinsene og et Ukraina uten NATO-medlemskap! Hadde Zelenskiy akseptert dette, som han fikk tilbud om få dager etter krigsutbruddet, kunne fortsettelsen av krigen vært unngått!

Joda, vi har hørt skrekkuttalelelser fra NATO om at ettergivelse overfor Putin kan bety økt apetitt for han til å ville legge under seg mer av Europa. Men dette er noe av det dummeste vi har hørt i moderne tid: Når Russland nå har lidd så mye, brent seg så kraftig på denne krigen, erfart så mye elendighet,  motstand, aggresjon og våpenrasling; var du i hans sted¸ ville ikke også du da ha erfart at krig slett ikke er måten å vinne verden og folkets hjerter på?

Jeg har en oppfordring til dere: For alt i verden, stans våpenleveransene! Søk heller å få både Putin, Zelenskiy og NATO til å forstå at krig og trusler ikke kan løse noen problemer, det bare forverre dem. Få dem alle til å stanse kamphandlingene og ødeleggelsene, sette seg rolig ned og drøfte saken og finne gode samarbeidsløsninger så Øst-Ukraina kan bli tilfreds, Putin kan miste sine bekymringer og Vesten stanse sin fryktskaping og sitt sanseløse våpen-engasjement, og heller satse på konstruktivt arbeid for å løse verdens problemer!

Jeg oppfordre dere: Se at vi også har vår skyld i konflikten, stans våpenleveransene og start gjenoppbygging av tillit, samarbeid, fred, trygghet og velstand i verden!
Bjørn

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Ukraina. Hvem har skyld i hva? Hva nå?

Krig, slossing og ufred er ikke noen fornuftig løsning på noe som helst! Det skaper bare nød og elendighet, lidelser, hat, flyktningekriser, forverring av problemene som skulle løses, og enorme ødeleggelser, som vi alle, innenforstående eller utenforstående, får lide av i lange tider. Det gir nok også det aller største bidrag til meningsløs CO2-utvikling og klimaødeleggelser.

Noen farlige krigssituasjoner kan også løses til alles fordel på en enkel måte, uten at en behøver å vise noe som helst annet enn sunn fornuft og kanskje innrømmelser av de feil en har gjort.  Noen ganger skyldes feilene den ene part, noen ganger bør en dele på skylden, og noen ganger den annen.
Beklageligvis har den mest skyldige part ofte de største vansker med å se hvilke feil de har gjort, innrømme det og komme med fornuftige innrømmelser og tiltak.

Aftenposten slår nå stort opp fare for russisk invasjon i Ukraina, og jeg leser mellom linjene at det hevdes at feilen ligger på Russisk side. Men gjør den det? Ukraina var gjennom alle år en del av det Russiske imperium, og etter 2. verdenskrig, av begge parter sett på som en gunstig og fredelig buffersone. Særlig i de østlige provinsene Krim, Donetsk og Luhansk var russisktilhørigheten og andelen av russere og russisktalende særlig høy.

Da det ble opprør på Maidanplassen i Kiev i 2014 , og utvilsomt et flertall av befolkningen ønsket en sterkere vestlig tilknytning, kanskje særlig p.g. av den lovede økonomiske vestlige støttepakke, ble president Janukovitsj  kastet, Porosjenko ble valgt og den vestlige tilknytning ble nærmest et faktum. De nevnte 3 østlige provinsene ville ikke være med på dette. Krimhalvøya som opprinnelig tilhørte den russiske sovjetrepublikk, ble under president Krustsjov, kanskje mest av praktiske geografiske grunner, overført til den ukrainske sovjetrepublikk i 1954. Det var åpenbart at det store flertallet der ville foretrekke heller å bli tilbakeført for å fortsette med tilknytning av Russland.  For å sikre legitimiteten av dette ble det den 16. mars 2014 hold folkeavstemning om saken. Vestlige observatører ble innbudt men kom ikke. Valget gikk likevel greit for seg, og over  96% av befolkningen stemte, som referert i Aftenposten, for en tilbakeføring til den russiske føderasjonen. Dette ble gjennomført, folk var fornøyde, og ingen blodsdråpe ble spilt.

Til tross for sin lovprisning av demokrati, falt dette tungt for brystet for vestmaktene, som siden aldri helt har blitt fornøyd med overføringen som  sett utenfra må sies å være fornuftig. De har i hele ettertiden kalt den fredelige tilbakeføringen for annektering, selv om det må være åpenbart for enhver, at det like gjerne var Ukraina som ble annektert av vestmaktene.  Før valget lovet Porosjenko provinsene Donetsk og Luhansk frie valg, underforstått at de, om de ønsket, heller kunne knytte seg til Russland enn å fortsette som en del av det vestifiserte Ukraina.
Med valget av Porosjenko som ny president, knyttet landet seg nært til vesten, utvilsomt etter ønske fra folk flest, men ikke fra folket i Øst-Ukraina! I all hast kom den Amerikanske utenriksminister   John Kerry farende, ga ytterligere støtteløfter. Dermed ble løftet om frie valg i øst-provinsene fullstendig neglisjert.  Folket i øst ble tvunget til å være med på lasset mot vest. Dette var til stor forargelse og motstand på de kanter, og så startet den ufred og kriging som siden har pågått mellom øst og vest i landet – og vel enda mer beklagelig, kampene ble støttet av stormaktene på begge sider.

Hvorfor i all verden skulle Amerikanerne og Vesten tviholde på å beholde disse provinsene som en del av Ukraina, i høyeste grad mot deres egen vilje? Måtte de ikke være fornøy med å ha karret til seg resten av landet, så fred og fordragelighet kunne bestå?  Annekteringen  (om vi kan kalle det så) fra vest har siden i stor grad  ødelagt utviklingen ikke bare i østprovinsene, men i stor grad i hele landet. Dette har skapt mistro og hat mellom øst og vest og har ødelagt mye av den fredelige utvikling som var på gang. Når russerne har forsøkt å holde sin vernende hånd over disse provinsene og gitt dem i alle fall moralsk støtte i kampen for frihet fra det nye Ukraina, har de blitt møtt med betydelige sanksjoner fra vest, Norge inkludert, og mistilliten og hatet mot vest har økt.

Når nå Aftenposten skriver om fare for invasjon i Ukraina, rett eller feil,  bør det være åpenbart at det finnes en enkel løsning på problemet:

La de østlige provinsene få frihet til å gjøre som de ønsker, å lene seg mot øst eller vest, la dem få gjennomføre frie valg. La det bli fred i området.
La oss endelig få se at vår Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO,  gjør noe viktig som gavner verdensfreden. La oss endelig få se at han kan vise litt selvstendighet, og kalle på frie valg og frigivelse av øst-provinsene i i Ukraina.

La oss få slutt på den nye kalde krigen som dette har skapt. La Øst-Ukraina få  holde frie valg. La dem få sin frihet. La oss alle få begynne på en fredelig æra med slutt på meningsløs skitt-kasting mellom øst og vest. La oss få slutte å være engstelige for ytterligere militær opptrapping og for de fullstendig meningsløse konfliktene, utvilsomt for størstedelen  skapt av oss! Nå har vi sjansen!  Det kan bli fred i verden om vi ønsker det!
Bjørn

How to continue Collaboration and Development in Afghanistan?

Taliban var til møye og besvær for oss alle, også for de fleste i Afghanistan. De var ytterliggående muslimer som ville innføre brutale sharialover, de ville undertrykke kvinnene og styre Afghanistan  med jernhånd.

Deres noe brutale fremferd sjokkerte oss alle. Jeg vet ikke om det var det som oppildnet USA, som så fikk NATO og Norge med på lasset, invaderte landet, startet krig og en hatkampanje mot dem.

I 20 år holdt USA og NATO på å sloss mot dem, uten at Taliban vek en tomme. Naturlgvis vokste Talibans hat og deres motstand mot overmakten.  Slik er det alltid når en blir utsatt for vold!
Angripernes iver og pengekasse skrumpet, uten å høste annet utbytte enn mer fortvilelse, oppgitthet og utmattelse både blant Taliban og det Afghanske folket.

Ideologier, samme hvilke, positive eller negative, lar seg ikke kue av vold og overmakt! Det burde vi ha visst! Vi var selv kuet av Deutsche Wehrmacht under krigen, og burde ha lært noe av det.

Til slutt var det vel, tross alt, presidentene i USA som innså galskapen i prosjektet, og forstod at vi bare gjorde galt verre. De trakk oss til slutt fra kampene og Taliban overtok makten. Det tok ikke mange dagene for Taliban å overta styringa i landet. Kanskje kom folket der til, at et noe hårdhendt Talibanstyre tross alt ville være bedre enn de meningsløse krigstilstandene de har levd under i 20 år. At Taliban kunne overta makten så enkelt, nærmest uten motstand. er vel da neppe særlig vanskelig å forstå?

Men så, opplever vi det forunderlige; Talibans leder kommer ut og forsøker å berolige oss alle! Den frihet og det ansvar de har fått, har sannsynligvis gått opp for dem: Nå skal de styre landet som best de kan. Ja, det er forunderlig hvordan ansvarsfølelse er med å hjelpe oss, når vi vet at nå henger det hele på oss! De lover at alle skal få fritt leide, og presenterer kloke tanker om hvordan befolkningen, også motstanderne, skal få være med å utvikle landet på en positive måte i fremtiden! De ønsker at alle landets positive krefter, som i stor grad har arbeidet mot dem, skal få være med å forbedre samfunnet! Dette er uhyre konstruktivt og forsonende!

Men så, er det store spørsmålet: Hvordan blir dette oppfattet? Afghanerne tror knapt det de hører, de tenker på de hindringer de har lagt for Taliban gjennom tidene, er engstelige for represalier og mange forsøker seg på flukt i panikk. Det skaper et kaos!

Vi i Vesten nekter å tro det vi hører, og på tross av løftene, engasjerer vi oss særlig i et spørsmål om evakuering og asyl for de som har stått på vår side.  Dette gjøres helt uten tanke på at det vi da gjør, er å trekke ut viktige deler av landets elite. Dette er  folk som antakelig kan bli en viktig del av kraften bak gjenoppbygging av landet.

På toppen av dette, rykker NATO ut, gjennom sin geralsekretær, og møter Taliban sin positivitet, ikke bare med vanntro, men faktisk uten videre med trusler om ny invasjon og videreføring av krigen! Det hele er så meningsløst og uforstandig at vi kan gråte -men her i Vesten later få til å ha insett hvilken ny missære vi er i ferd med å innlate oss på!!

Jeg håper inderlig at Taliban kan leve med dette uten å gi opp sine positive utviklingstanker, men jeg er i tvil. Det er utvilsomt et alvorlig skudd for baugen for dem.

Det som trengs nå, er tvert om, takksigelse mot Talibans storsinn og konstruktive samarbeid. Uten helt å vite hva som vil skje i fortsettelsen, må vi vise tillit og straks sette igang et samarbeide med dem for utvikling av samfunnet. Uansett; hva som skjer, det taper vi ikke på! Kvinnenes rettigheter og sharialovene må likevel ikke få for stor oppmerksomhet i starten. Da har vi mulighet, etter hvert, til en lykkelig utvikling i landet.

Nei, ideologier lar seg ikke utvikle gjennom hat og våpen, bare gjennom  positivt samarbeid, klok og forsiktig tankeutvekslig og kanskje også konstruktiv hjelpeinnsats.

Nå har vi muligheten! Ikke la oss skusle den bort!. Mye står på spill. Det skal lite negativitet til fra vår side før  Taliban gir opp den positive utviklingen,  og vi igjen ødelegger mulighetene for Afghanistan!
 Bjørn

Om sport, splid, og fred.

Jeg liker å leve et sunt og aktivt liv. Hvem som vinner på sportsarenaen interesserer meg lite. Jeg hadde hjertet i halsen  da det forleden brygget opp til konflikt mellom Klæbo og russeren Bolsjunov. Heldigvis tok Klæbo til fornuft og innså at det viktigste var slett ikke å vinne.

Nordmenn jubler når en norsk får tåa fremfor utlendingene i skispurten. Da tenker jeg: Hva om vi hadde stilt med like forutsetninger? Hva om alle brukte likt smurte ski, eller om alle hadde like gunstig ski-vinter som oss?

Trenger vi et område hvor vi kan hovere? Hvordan reagerer egentlig utlendingene på oss? Er vi noen hovne bleier på de områdene der vi har muligheten til å få et lite hestehode foran? En sunn sjel i et sunt legeme snakket vi om før, og om internasjonal forbrødring gjennom sporten. Kanskje har det blitt henimot det motsatte? Vi jubler når vi vinner over de jævlene, og det interesserer oss lite hvordan de reagerer!

Så var det Qatar og deres påståtte utbytting av arbeidskraft i fotballforberedelsene. Neida, sånn er ikke vi! La oss boikotte de svina!! La oss hovere igjen og vise hvor mye edlere vi er!
Hva oppnår vi med det?

Er dette måten å gå frem på for å tilstrebe arbeidstrygghet og en bedre slavedrift-moral? Skaper vi da ikke motstand og konflikt heller enn fest og utvikling av fellesskap og internasjonalt samarbeid?
Hva om vi i stedet for å sette oss på vår høye hest, heller spør oss selv hva  vi kan gjøre for å hjelpe til å forbedre forholdene?  Kanskje kan vi da oppnå både reell forbedring, samarbeid og avspenning?

Nei, jeg har ingen patentløsning. Jeg tror det viktigste er at vi viser oss samarbeidsvillige og vennlige. Vi kunne kanskje foreslå å slakke litt på kravene til anleggene, at de derfor kunne bli litt rausere mot dem som har kommet for å jobbe? Kunne vi tilby litt dugnadshjelp, ingeniørhjelp, eller ekspertise fra Arbeidstilsynet? Det viktigste er vel å komme sammen og utvikle moro under tevlingene med gjensidig forståelse, respekt og glede?  Slik vi oppfører oss nå brygger det dessverre mer opp til skuffelse, splid og konflikt!

De som vinner til sist, er nok verken de som innbiller seg at de representerer den høyeste moral, eller de som slår andre 6-0, men heller de som viser forståelse, vennlighet og hjelpsomhet.
Bjørn

 

PS:
Legg inn din kommentar nedenfor og la oss få høre hva du tenker! Jeg har ikke patent på alle løsninger!
—-oo0oo—-
Litt fra den påfølgende debatten som du kanskje fortsatt finner i Adresseavisen.no:

Stian Johansen:     Et godt og balansert innlegg.

Anne Charlotte Torvatn:   Over 6500 arbeidere har dødd under byggingen av anleggende i Qatar. Det er ikke påstått, det er dokuentert mange steder. Se blant annet artikkelen under. For et regime som Quatar, der emiren i prinsippet har uinnskrenket makt (altså et diktatur) er, har god PR stor interesse. Det er derfor de har VM, til tross for at klimaet egentlig gjør det uegnet. Da har det selvsagt stor betydning hva slags medieomtale de får, og en boykott undestreker det problematiske ved deres regime, noe som jo er hensikten. https://www.theguardian.com/…/revealed-migrant-worker…
Tilsvar fra meg:  Ja helt åpenbart! Vi bør reagere på alt som er galt i verden, både i Qatar, her hjemme og over alt!
Spørsmålet er bare hvordan! Noen ganger kan vi komme til å reagere på måter som gjør situasjonen verre. Hatsk motstand og visse former for markering kan virke slik. Følelse av uvilje og fiendsskap skaper gjerne innbitt fastlåsing, motvilje og problemforsterking. Det er vel ingen tjent med?
Skal vi reagere bør vi gjøre det på positive måter som virker forbedrende på situasjonen og som leder til konstruktivt og utviklende samarbeid og vennskap!
Hva som er mest formålstjenlig i denne situasjonen bør diskuteres videre. Som nevnt, jeg har ikke patent. Kom igjen, men vær konstruktiv!

Rolf Jensås:     En tidligere FN-byråkrat burde vite at det fins mange banan-republikker i verden. Dette er underutviklede land hvor myndighetene knapt har hørt om eller bryr seg om f. eks. menneskerettigheter eller HMS. Siviliserte land som f. eks. Norge bør derfor engasjere seg for å bedre situasjonen. Dette kan gjøres på mange måter og internasjonale idrettsforbund er en mulig innfallsvinkel her.
Når det gjelder Qatar bør Norge fremme et forslag overfor det internasjonale fotballforbundet om at det utarbeides en svarteliste, som deretter hensyntas når større mesterskap skal tildeles. Bruk av svarteliste er allerede iverksatt i forvaltningen av det norske oljefondet, som ikke lenger investerer i land med svin på skogen.

Steinar Jøsok      …den påståtte utbytting av arbeidskraft…?
Hva mener du med påstått?
Tilsvar fra meg:  Påstått betyr at jeg ser at det er hevdet, men at jeg selv, i likhet med mange andre, ikke har førstehånds kjennskap til detaljene. Ofte er det klokt å ikke være for bastant!
Det dreier seg vel her ellers stort sett om entreprenører som jobber på anbud, og kanskje er de som driver sine ansatte for hardt. Da vil det jo være litt meningsløst å rette baker for smed!
Da snakker vi kanskje om innkjøpsteknikk.
Tryggve Nilsen:    Akkurat i det gir jeg Bjørn helt rett. Vi er verdensmestere i moralsk fordømmelse av andre. Vi elsker å boikotte uten solid kunnskap og informasjon. Norske arbeidsmiljø lover og regler mangler i de fleste land i verden. Skal vi boikotte Qatar blir det mange vi ikke kan konkurrere mot. Blant andre Kina, Russland og USA.

 

 

 

Om Nabokonflikter

I dag hørte jeg en diskusjon på radioen om nabokonflikter.  Det finnes en uendelighet av konflikter som forsurer tilværelsen for alt for mange, år etter år! Det var kloke hoder. De snakket om rettigheter, plikter, kravmuligheter, advokater og represalier. Ja, da kan det virkelig bli konflikt! Babyskrik om natta, trær som skygger, rot og søppel, stereomusikk, bjeffing og hundelort, arbeidsstøy, ferdsel, grenseproblemer og matlukt!

Vi bør se at det er et problem, heller enn en konflikt!  Antakelig bekymrer det også naboen!  Sammen med han, bør vi derfor, på en hyggelig, kreativ og konstruktiv måte, vurdere hvordan problemet kan løses best!! Vis tillit, fortell om dine opplevelser av saken, be om råd, hva kan vi sammen finne på for å løse problemet? Ta saken opp i en hyggelig, tillitsfull setting når stemningen er god. Kanskje kan du invitere?

At babyen hyler er et problem, antakelig for begge parter. Kan babyen flyttes til et annet rom? Kan en av oss eller begge gjøre noe for å isolere veggen bedre?  Trengs det hjelp fra lege eller barnepsykolog,  eller hva?  Her er det rom for kreativitet og mye godt samarbeid!  Dere kan opparbeide et godt vennskap, heller enn et økende fiendskap! Da kan problemene løses! Det går også godt an å nevne samarbeidsmuligheter og andre forhold som går kjempegodt!

Sånn bør vi løse internasjonale problemer, og sånn bør vi også løse naboproblemer! Vi må alltid forsøke å se saken også fra naboens side. Vi har kanskje begge et problem som ofte kan løses gjennom bedre vennskap og samarbeid.
Bjørn