Hvordan håndterer man konflikt best?

Det dummest vi gjør er naturligvis bare å sette hart mot hardt, å stå på vårt og holde på at vi har rett og den annen part tar feil, uten å sette oss skikkelig inn i den annen parts tanker og motiver. Da kan det skje meningsløsheter som kan føre til slåssing og ødeleggende krig!
Jeg tror jeg må si det så bastant at de fleste, eller alle kriger kunne vært unngått om vi hadde brukt fornuft og omtanke. Å slåss for å presse igjennom vårt syn på saken gjør i alle tilfeller konflikten bare verre og resultatene bare dårligere.

  • Det første vi bør gjøre er naturligvis å snakke sammen, å få saken belyst fra den annen part. Hvordan opplever han situasjonen? Hvordan virker situasjonen på vedkommende? Hvilke resultater kan problemene få for han? Hva ønsker han å oppnå?
  • Så må vi også be om litt lydhørhet for vår situasjon, fortelle hvordan vi opplever den, og hvilke resultater vi er engstelige for at det kan føre til for oss.
  • Ta det helst i den rekkefølge: Lytt først og forklar etterpå. Da er det lettest å finne gehør og innsyn i din situasjonsoppfatning!
  • Klarer vi, begge parter, i disse forklaringene å være positivt lyttende, spørrende, analyserende og løsningssøkende har vi kommet et langt stykke på vei. Vi skimter konstruktive muligheter!
  • Deretter bør vi antakelig sammen gjennomføre en funksjons- eller målsettingsfase. Hvilke mål streber vi mot? Vi kan sammen forsøke å trekke frem både hovedmål og attåt-mål. Det gjelder både hans mål og dine mål, og antakelig vil vi oppdage at målene er ganske like for begge parter og i stor grad kan samordnes.
  • Så kommer vi til ide-fasen. Begge parter setter vi frem for hverandre forslag til løsninger. Noter dem ned! I denne fasen bør vi være enige om at i stedet for å kritisere hverandres ideer skal vi heller utvikle dem videre, omforme dem litt og bygge videre på hverandres forslag.
  • Deretter kommer vi sammen til vurderings- og utviklingsfasen der vi bearbeider ideene videre for å komme frem til best mulig konkrete løsninger.

Vet du? Jeg har holdt en lang rekke kurs i denne arbeids- og problemløsningsteknikken. Vi tok alltid for oss konkrete problemsituasjoner, og jeg kan ikke huske noe tilfelle der arbeidsgruppene ikke kom frem til bedre løsninger til begge parters fordel.
Noe vi konsentrerte oss særlig om, var det vi kalte Sperrebommer; presisering av motforestillinger i idefasen. Det forsøkte vi hele tiden å forby. Da delte vi ut sperrebom-billetter til hverandre for å unngå at vi ikke ble kreative nok og så muligheter. Jeg skrev senere en bok om emnet. Dessverre har visst ingen av partene i alvorlige krigssituasjoner lest den.

Uansett konfliktsituasjon: Sett deg sammen med din motpart og forsøk med positiv innstilling å finne løsninger sammen. Jeg tror jeg kan garantere dere gode resultater! Jeg hørte en gang NATO-sjefen si at han overhode ikke hadde forsøkt å drøfte krigssituasjonen med den Russiske lederen! Er det da rart at de ikke finner gode løsninger sammen?

Krig løser aldri problemer. Den gjør alltid og på alle måter situasjonen verre for alle parter!
Bjørn

Ikke bli en slave av hva andre tenker! Bli som eselet, fri og sterk!

En dag falt et bondeesel ned i en brønn. Dyret gråt høyt i timevis, mens bonden prøvde å finne noe å gjøre for å få ham ut.
Til slutt bestemte bonden at eselet var gammelt og brønnen allerede var tørr og måtte tildekkes likevel; at det virkelig ikke var verdt å trekke eselet ut av brønnen..
Han inviterte alle naboene til å komme og hjelpe ham. De tok hver sin spade og begynte å kaste skitt i brønnen.
Eselet skjønte hva som skjedde og gråt fryktelig høyt. Så, til alles overraskelse, ble han stille etter noen spader med skitt.
Bonden så til slutt ned i brønnen og ble forbløffet over det han så… for hver spade med skitt gjorde eselet noe utrolig: Det ristet av seg jorda og tråkket på toppen av skitten.
Snart så alle overrasket hvordan eselet nådde munningen av brønnen, gikk over kanten og trasket ut…

Livet kommer til å kaste skitt på deg, all slags skitt… trikset for å komme ut av hullet er å riste det av seg og bruke det til å trappe opp. Hvert av våre problemer er et steg opp.
Vi kan komme ut av de dypeste hullene hvis vi ikke gir opp…
Bruk landet de kaster deg for å komme deg videre!!!

Husk de 5 reglene for å være lykkelig:

1. Frigjør hjertet ditt fra hat.
2. Frigjør sinnet ditt for distraksjoner.
3. Forenkle livet ditt.
4. Gi mer og forvent mindre.
5. Elsk mer og… rist på skitten, for i dette livet må du være en løsning, ikke problemet!

Forfatter ukjent
(tatt fra et annet forum til ettertanke!)

TENK SELV! Litt om sosialpsykologi.

Da jeg bodde i Kenya hadde landsfaderen og frigjøreren fra det engelske koloniherredømmet, president mze (= den gamle kloke mannen) Jomo Kenyatta et valgspråk: Harambee! (= La oss løfte sammen!) Alle ropte Harambee i kor mens de løftet i flokk, og så ble problemene løst eller bilen hans ble dyttet opp av grøfta!
Da han døde, en del og nitti år gammel, (ingen visste alderen nøyaktig) ble han erstattet av predikanten Daniel Arap Moi. Hans valgspråk var Nyayo! ( Fotspor) hvilket betydde: Følg etter i mine fotspor, jeg er klok, jeg vet og kan alt! Det gikk ikke like bra! Ingen av oss kan eller vet alt! Det ble naturligvis oppdaget! I senere tid endret han det da også til å bety skritt for skritt.
Vi klarer ikke å tenke selv! Vi tror vi er så glupe, men når det kommer til stykke følger vi bare etter i fotsporene til de som går foran, og vi ser slett ikke at retningen ofte er helt gal! Vi blir, uten å vite det, indoktrinert med en lang rekke konklusjoner, som noen ganger kan være rimelige, og andre ganger fullstendig på villspor! Men å komme ut av disse hjulsporene er slett ikke lett! Først og fremst fordi vi ikke ser dem! Vi tror vi er selvstendige og kloke! Jeg ble en gang gitt et jakkemerke: Tenk Selv! Jeg bar det med glede!
Blant de mange feilslutningene de fleste av oss ligger under for i dag, kan vi eksempelvis nevne:

  • Vi bruker uttrykk som: Bekymringsverdig, Målsetting og Grunnen er fordi -.
  • Krim ble annektert av Rusland!
  • Vi avskrekker fiender ved vår opprustning

Dette er fordi vi bevisst, eller får vi håpe ubevisst, har blitt pumpet full av feilinformasjon. Det handler om sosialpsykologi.

I 1952 gjorde psykologen Solomon Asch et eksperiment. Han tegnet 4 streker på tavla, to av dem var like lange, en mye kortere og en mye lengre. Han ba 3 personer gi samme gale svar når han spurte hvilke som var like lange. Den fjerde personen, forsøkspersonen, som ikke visste at det var avtalt spill ga samme gale svar da han ble spurt!  Dette skjedde i to av tre tilfeller. Senere ble det samme spørsmålet stilt til andre, uten at noen hadde besvart spørsmålet sammen med forsøkspersonen tidligere. Da svarte under 1 av 100 personer feil!

Dette viser naturligvis med all ønsket tydelighet at de aller fleste av oss stoler mer på andres utsagn enn på egen oppfatning og sunn logikk! Dette er naturligvis livsfarlig for oss, men det er veldig bra for oss å vite at slik er vi!
Dette viser også hvor enkelt det er å få folk til å tro på fullstendig feilaktige forhold , når andre som vi har tillit til, har uttrykt det. Det forklarer med all mulig tydelighet hvordan eksemplene jeg nevnte, i stor grad har blitt akseptert som  korrekte:

  • Vi vet utmerket godt at bekymring ikke har noen verdi, det heter bekymringsfull.  Vi arbeider mot mål og ikke mot  målsetting. (For litt siden hadde bedriftene grupper som drev med å sette mål for bedriftene, og kalte jobben for målsetting. Siden er mål blitt kalt målsetting!)  Det heter naturligvis grunnen er at og slett ikke grunnen er fordi (Det er smør på flesk!)
  • Jeg tror de fleste av oss fulgte godt med på hva som skjedde etter opprøret på Maidan-plassen I Kiev i Ukraina. Egentlig vet vi godt at Krim slett ikke ble annektert, men at der var en folkeavstemning med over 96 % ja-stemmer som var bakgrunnen for tilbakeføring av Krim til Russland. Der var ingen sure miner for det!
  • At forsvaret har kunnet lulle mange av oss inn i troen på at andre nasjoner kan avskrekkes ved vår opprustning, er dessverre en livsfarlig realitet. En hver tenkende person bør ha forstått og erfart at truende aggressiv oppførsel og opprustning skaper gjensidig negativitet og gjensidig opprustning, det stikk motsatte av avskrekking. Kanskje kan vi kalle det påskrekking.
    På samme måte ryster vi på hodene våre når vi stadig vekk hører om skyteepisoder på skoler og annet i USA. Noen fornuftige mennesker vil da ha våpnene bort fra folk. Men nei, majoriteten tror fullt og fast på det de har lært; jo flere våpen – dess mindre drama!
Sperrebom-biletter fra mine verdianalysekurs

Jeg drev en gang et lite konsulentfirma for utvikling av norsk industri. Et av mine suksessområder var kurs i verdianalyse. Et hovedmoment der var brainstorming med frigjøring fra vanetanker. Deltakerne delte ut sperrebom-billetter når motforestillingene dukket opp på uheldige tidspunkt. Det var uhyre interessant å se hvilke fantastiske forbedringer deltakerne nådde når vanetankene ble skjøvet vekk.

 

Psykologen Stanley Milgram ved Yale University i London gjorde i 1961 forsøk for å kartlegge folks lydighet. En rekke personer meldte seg til å være med på et eksperiment de ikke kjente. Lederen skulle stille spørsmål til en person bak en lettvegg. Svarte personen feil skulle testpersonen trykke på en knapp så mannen bak veggen fikk et strømstøt. For hver gang han svarte feil skulle testpersonen trykke på ny knapp, med stadig høyere spenning. Høyeste spenning var 450 Volt som han visste kan være livstruende. For hver gang han trykket kom det et stadig høyere skrik, men lederen ba ham hver gang å fortsette. De fleste fortsatte, med stigende ubehag, å trykke helt til spenningen ble 450 V, fordi de ble bedt om å gjøre det! Det de ikke visste var at det ikke kom noe støt og at mannen som skrek bak veggen var en skuespiller.

Dette viser at de fleste av oss er villige til å begå uhyrligheter bare fordi vi blir bedt om det! Dette forklarer ikke bare hvorfor Hitler fikk folket med seg under krigen, men også hvorfor så mange i dag er villige til å begå lignende uhyrligheter i krig mot mennesker som aldri har gjort dem noe vondt.

På et jakkemerke jeg fikk en gang stod det; TENK SELV!. Kanskje kan vi ikke ofte nok bli minnet om det! Kan du huske Ole Kopreitan, den utrettelige antikrigs button-selgeren med barnevogna på Karl-Johan i Oslo? Kanskje døde han for tidlig for oss?

Hva tenker du? Hvordan er alt dette med deg? Jeg har bare en oppfordring til deg i saken: TENK SELV! 
Bjørn

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!