Stikkord: Overbefolkning

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

Da har Norge bestemt seg for og ta imot 37000 Ukrainere. Hva syns dere om det?

På mange måter er det et dilemma. Vi ønsker å hjelpe folk som er i fare og lider. Det er bra!

Så vet vi også at landet vårt har økende overbefolkningsproblemer (Tross Erna’s meningsløse nyttårstale!). Mer og mer bebyggelse, mindre og mindre natur, dyrka mark med skog, fisk, fugler og dyr. Mer og mer veier og tett trafikk, eksos, søppel, og CO2. Mer og mer demninger med ødelagte elver strender, tettere og tettere med vindmøller og solpaneler, men likevel mindre og dyrere strøm. Færre og færre nordmenn og flere og flere utlendinger, økende kriminalitet , skrumpende ernæring og ressurser. Ødeleggelsene øker og selvråderetten minsker. Jo lengre dette går dess mer skrumper livsgrunnlaget.

I stedet for å være med å løse problemene der hjemme lager de mer elendighet og flykter fra hele greia. De som burde bruke sin energi på å stagge stridighetene og bygge opp igjen samfunnet der hjemme tar heller halen mellom bena og rømmer fra elendigheita de har skapt! Her kan de bare kose seg og produsere enda flere unger. I stedet for i det minste å dra hjem og bli til nytte når faren er over, kan de kalle seg Norske statsborgere og nyte livet til evig tid. Det er problemfritt å ødelegge hjemlandet. Vi kan jo bare dra til Norge, eller hvor, og nyte livet.

Er dette beste måten å hjelpe folk på, eller burde vi heller hjelpe til å løse de reelle problemene der de kommer fra – og kanskje slutte med å sende våpen som lemlester, dreper, skaper flere flyktninger og ødelegger livsgrunnlaget for alle?
Selv har jeg gjennom mange år fått være med å skape utvikling i trengende land. Jeg mener det var gjensidig givende og fruktbart. Sånt arbeid kan lindre nød og dempe konflikter. Sånn kan vi være med å skape færre flyktninger!
Bjørn

Bare slik kan vi redde klimaet på jorda!

Om CO2-balanse og forurensning.
Glasgow. Nå hadde  de herrer møte i Glasgow for å redde verden og klimaet. Det må ikke bli for varmt på jorda. De har ankommet  med sin tjenerstab i privatfly, men venter naturligvis ikke at resten av verden skal oppføre seg som dem. De vil jo ikke at verden skal gå under i morgen. Da måtte selv de la flyene sine stå på bakken. Det ville vel være en katastrofe!

Ny teknologi. Det de snakket om var ny teknologi, teknologi som kan trylle frem mer energi, for det trenger flyene. Neida, energi kan ikke oppstå eller forsvinne. Det fortalte Clausius  oss med varmelærens første hovedsats.  Vi har vært søkkandes fornøyd med vannkrafta vår. Vi kan omdanne vannet der oppe, til strøm i ledningene. Det har kostet litt. Verdifull mark er demmet ned eller ligger skiftevis  igjen som ørken.  Digre demninger har blitt bygget med naturinngrep  og stor maskininnsats, et svært sementforbruk, rørledninger og maskiner, mineraler i fleng. Det har ikke kostet lite, og CO2 (kulldioksyd eller kullsyre)  har veltet ut. Folk har jobbet med saken, tjent og levd godt og sluppet ut CO2  på mange måter. De har gjort store innkjøp og sørget for at de som de har kjøpt av også har levet godt, og de igjen har kunnet leve på samme måte. Ringvirkningene har vært betydelige, videre og videre utover i store sirkler! Og alle har de skapt CO2, ved at de har pustet og levd, kjøpt og fått forbruket til å spre seg langt utover.
Så sitter vi igjen med spørsmålet: Denne kanskje aller reneste energien, hvor ren ble den egentlig når vi skal ta i betraktning forsvunnet natur, tørrlagte fiskeelver og alt som har blitt skapt av forurensning og CO2 i vide kretser. Det går bare i liten grad an å regne på det. Hm.
Men nå er vi blitt så mange på denne jorda at energien vi skaper på denne måten ikke er nok. Vi har blitt flinke, har funnet opp både god isolasjon, varmepumper og ledpærer så energien strekker mye lengre. Fantastisk! – selv om også dette kan betraktes på samme måte, at utvikling og produksjon har forårsaket svære CO2 -utslipp i mange ledd utover! Vi får håpe at det som er vunnet ikke står i alt for dårlig balanse med det det har krevd.

Så er det  funnet opp alternative måter å omdanne energi på: Vindmøller som skaper om ødeleggende vind til nyttig energi, solceller som gjør det samme av alt for varme solstråler, bølgekraftverk som omdanner energi fra voldsomme havbølger til nyttig elektrisitet og etter hvert atomenergi som bryter ned materialer og forårsaker det samme.
Men vi må ikke glemme at alle disse for så vidt nyttige teknologiene krever voldsom innsats av ressurser med tilhørende utspytting av CO2.  Også her skjer det i vide sirkler utover gjennom de som lever av utvikling og bygging etc. etc.
Selv om alt dette kalles fornybare energikilder, belaster det også klima og natur. Noe fullt regnskap over nytte og ulemper  er vanskelig å lage, selv om første ledds belastninger til en viss grad kan beregnes.
Åpenbart er det likevel at jo flere vi blir på denne kloden, dess dårligere kommer vi ut  av  forholdet.

Nå har dessverre folketallet økt så mye at det vi har av fornybare energikilder, slik vårt levesett er i dag, ikke er tilstrekkelig.

Dermed har vi måttet ty til energikilder som ikke er like fornybare. Vi brenner kull, olje, gass, torv og bio-avfall. Disse energikildene forårsaker  ikke bare CO2-utslipp ved etablering, men også ved hver eneste liten dust som brennes. Ikke alle forårsaker like mye CO2 i forhold til den energi de skaper, og ikke alle tar like lang tid å gjenskape.
Oljen er den som krever lengst tid for å dannes, mens kull er den som utvikler mest CO2 i forhold til energien som utløses.  Regenereringstiden er likevel så lang  for det hele, at vi kan se bort fra noen nyskapning i sivilisasjonens levetid.
Den gunstigste gassen å brenne er utvilsomt metan (CH4)som utvikles ved forråtning og dyrenes og menneskenes  fordøyelsesprosess. Dette ettersom metan i atmosfæren absorberer enormt mye mer energi fra sola enn CO2. Allikevel er dette også litt som å pisse i buksa fordi metan har en kort levetid i atmosfæren, mens CO2 har en svært lang.

Som vi ser,  både fornybare  energikilder og de ikke fornybare har sin pris i miljøet i form av CO2 -utvikling og ressursforbruk, selv om forskjellen mellom dem er stor.

Skal sivilisasjonene og livet på jorda kunne fortsette,  er det naturligvis en betingelse at der er balanse mellom utvikling av og omdanning av CO2.  Ikke bare forårsaker CO2  oppvarming av  joda, med alle de ulemper det fører med seg, men det binder også oksygen (O2), som er en betingelse for alt dyreliv og forbrenning også i våre organismer. En stigende grad av forbrenning betyr også tapping av oksygen-ressursene som er det viktigste våre organismer trenger for å leve.
Det sies at oksygeninnholdet i atmosfæren tidligere var vesentlig høyere enn i dag. Det skal være årsaker til at de svære dinosaurene kunne leve.
Folk snakker i dag mye om det de kaller CO2 -fangst og lagring, som en løsning på den stadig voksende CO2 -krisen i verden. Dette er naturligvis uhyre betenkelig. Når man koster CO2 under teppet fører det til:

  • Betydelig merutvikling av CO2 for å få det til, samt bruk av store ressurs- og energimengder
  • Fare for utblåsning ved jordskjelv, uhell, sabotasje, overtrykk e.l. (Som kjent kan 2-3% CO2 i atmosfæren ta livet av mennesker og dyr)
  • Reduksjon av tilgjengelig oksygen. Det er en tilsnikelse å snakk om karbonfangst fordi det medfører tap av nesten 3 ganger så mye oksygen som karbon!

Det tar lang tid før så mye oksygen er forsvunnet at vi ikke kan overleve, men det tærer naturligvis på den viktigste ressurs vi har, og som vi veldig gjerne skulle hatt mer av. Jo mer oksygen dess aktivere liv!

Nå kan vi være veldig glade for at CO2 hele tiden spaltes til karbon og oksygen. Det sørger skogen og  plantelivet på jorda og i vannet for.  Det er bare det, at der nå er stor og voksende ubalanse i forholdet, og jo lengre utviklingen går dess  mer øker ubalansen.  Skogene forsvinner mens  utviklingen krever stadig mer og mer. På den ene siden øker CO2-utviklingen, og på den andre siden skrumper skogene og grøntarealene mer og mer. Det går ikke i lengden! Veiutbygging og bebyggelse til bolig, industri og mye mer øker dramatisk. Dertil blir det tørrere og svære branner griper mer og mer om seg uten at tilstrekkelig gjøres for å slokke dem. Alt dette fører både til enorm CO2 -utvikling og ødeleggelse av skog og grøntarealer.  På toppen av det hele, og verst av alt, folketallet øker dramatisk. Men i stedet for å forsøke å begrense det, er myndighetene likegyldige til forholdet. Vi opplevde sogar nylig en statsminister i vårt eget land som oppfordret oss til ytterligere folketallsøkning!!! På klimamøtet i Glasgow nylig, hørte vi ingen av delegatene nevne forholdet overhode!!

La oss nå endelig se det i øynene: V i er blitt for mange  på denne jorda! Forbruket er kommet for høyt, tørken utvikler seg mer og mer. Følgelig utvikler det seg stadig svære branner som raserer det hele som vi forsøker å bygge opp. Vi bor for tett og blander oss for mye med hverandre hele tiden – så epidemier som utvikler seg, sprer seg over hele kloden og blir vanskelig å stanse. Jo mer vi vokser i antall, dess mer skog og dyrkningsmuligheter forsvinner! Dess mer går det også ut over regenereringen i havene, dess mer trenger vi plass til flere boliger, dess mer industri og veier bygges det, mens skogen og dyrkningsarealene forsvinner.

Skal vi overleve en stund til på denne så fantastiske kloden vår, nytter det ikke lengre bare med mer og mer teknologisk nyvinning. All teknologiutvikling har som nevnt sin pris!  Å koste CO2  under teppet  er å lure oss selv.  Det vil bli en tikkende bombe  som kan bli fatal. Vi må nok både gradvis redusere folketallet, og vi må stramme inn livremma. Det gjelder både der ute i den store verden, men kanskje særlig her hjemme i vårt lille land hvor vi er blitt en av verstingene, og forbruker kanskje mer enn noen. Klarer ikke vi det, kan vi ikke forvente at andre skal klare det heller!

Vi ser etter hvert problemene, øynene går mer og mer opp for oss. Vi diskuterer og diskuterer, men har så langt ikke kommet noen vei. Det blir bare verre og verre. Hva skal vi så  gjøre for å reparere slike fatale skader?
Jo, nå som vi begynner å se problemene, la oss bli enige om følgende:

  1. Folketallet må ned!
  2. Teknologisk utvikling alene kan ikke redde oss!
  3. Forbruket må reduseres!
  4. Opprustning og krig må stanses. Der fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
  5. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
  6. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
  7. Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.

Klarer vi dette, har vi faktisk en mulighet til å overleve, og vi kan etter hvert slutte å bekymre oss og gjøre kloden vår om til et paradis på jord.
Jo mer vi klarer å redusere folketallet, dess romsligere kan vi tillate oss å leve!

Det er til en begynnelse kanskje litt vanskelig å se det i øynene, men dette er det som må til!
Jada , det er for så vidt enkelt for meg å si det, men hvordan skal vi så få det til i praksis, slik vi mennesker nå en gang er skrudd sammen?

La oss nå se på disse 7 faktorene, en for en, og erkjenne at det er det som må til, så tror jeg vi kan bli enige om at dette slett ikke er umulig!:

 

 

  1. Overbefolkningen, vårt antakelig største problem.
    Dette er kanskje det største problemet , problemet som gjør at alle de andre problemene dukker opp. Jo mer vi kan redusere folketallet, dess roligere kan vi ta det med de øvrige faktorene. Og samtidig er det også det enkleste problemet å løse, når vi bare vil innse hvor viktig det er! Dessuten vet vi at andre land, både Kina og India, som har innsett at de har store problemer med overbefolkning, faktisk har begynt å klare det med små steg!

For det første, og kanskje viktigste: Vi må innse problemet og vi bør sette oss mål, ikke for drastiske og ikke for plutselige. Vi vil trenge noe tid  til omstillingen, ikke la aldersfordelingen i samfunnet komme helt ut av balanse, selv om vi vet at vi etter hvert både har opparbeidet oss en fantastisk arbeidseffektivitet, og vi stadig titter på beskjeftigelsesgraden i samfunnet.  Samtidig som vi hele tiden har uløste oppgaver, snakkes stadig om arbeidsløshet.  Det kommer naturligvis av for dårlig styring. Det jubles også over nye arbeidsplasser som kommer til, selv om mange av arbeidsplassene nærmest kan karakteriseres både som unødvendige og uheldige for utviklingen.

Det produseres varer som vi kanskje helst skulle ha  vært foruten, varer som tærer unødvendig på ressursene. La meg nevne noen få enkle eksempler:
Svært mange av plasttrauene for matvarer du finner i butikkene er både unødvendige og uheldige, de tar også urimelig plass i fryseren din der hjemme. Tenk om de i stedet kunne erstattes med en liten plastpose med vakuumpakking! Melkekartongene burde erstattes med en tappeautomat i butikken for termokannen din. Lystyaktene er for svære og volder for mange problemer for eierne. Våpnene gjør som vi vet bare ugagn og bør erstattes med effektiv internasjonal hjelp og problemløsningsinnsats. Julegavene bør erstattes med menneskelig omsorg. I det hele tatt bør vi kanskje få en offentlig produktgodkjenningsordning.  All den arbeidsinnsats som unødvendige produkter representerer, kunne i stedet settes inn i omsorgtjeneste. Allikevel er det lett å se at mye arbeidskraft er overflødig. Teknologien er så fremskreden at vår arbeidskapasitet er mangedoblet gjennom de siste generasjonene. Vi må bli færre! Når vi blir færre vil også mange av dagens arbeidsoppgaver reduseres av seg selv: Vårt produktbehov, transportbehov og tjenestebehov synker, mens byggevirksomhet og veiutbygning kan reduseres  sterkt.
Hvordan skal vi så få til  en fornuftig, og kontrollert folketallsreduksjon? Våre virkemidler er mange  og effektive uten at det behøver å gå for sterkt ut over den folkelige frihet og ønsket om å få barn:

  • Problemet må gå opp for oss og for myndighetene. Vi må forstå av vi ikke bør få mer enn 1-2 barn i hver familie
  • Vi bør tillate og forenkle prosessen for fri abort, så ingen behøver å få uønskede barn.
  • Vi bør slutte med intensiveringen av kunstig befruktning og overlate det i større grad til naturen
  • Vi bør begrense de økonomiske incentivene for store familier og hindre at folk vil ha flere barn for å tjene økonomisk på det.
  • Vi bør i større grad begrense innvandringen og heller hjelpe befolkningen der de kommer fra. Det er faktisk mer humant, og vil i større grad fremme utviklingen i hjemlandet. Det er ofte de mest ressurssterke som forlater hjemlandet!

At vi stadig oppnår økende alder er er neppe noe stort problem. Økt alder betyr også bedret helse, større arbeidsevne  og mulighet for økt pensjonsalder.

  1. Teknologisk utvikling kan ikke redde oss, men noe må vi gjøre!
    Noen tekniske nyvinninger er gunstige og har større fordeler enn ulemper. Andre kan, særlig på grunn av ressursbehovet, og begrenset utviklingsverdi i realiteten være et tilbakeskritt, mens de fleste av dem kan være vanskelig å vurdere nytten av  i forhold til ulempene.

Blant teknologiske nyvinninger som tjener menneskeheten også på sikt finner vi antakeligvis både vaksiner og utvikling innen helse og sykdomsbehandling. Varmepumper, dypfrysere og kjøleskap som transporterer varme fra kalde til varmere områder og LED-belysning som sparer store energimengder synes åpenbart å være gunstige.
Det kan også være liten tvil om at  mye av varmeisolasjonen som er oppfunnet med glassvatt, skumpolystyren og vakuum (i eksempelvis termosflasker), er til større nytte enn ulempe for samfunnet.
Kanskje hører også datateknologiene hjemme i denne kategorien. Tid og papir spares, oversikten  og treffsikkerheten blir større, utviklingsmulighetene langt bedre, ting går langt raskere, selv om en på den annen side har  fått et enormt forsøplingsproblem og veldig høy grad av unødvendige investeringer og unødvendig tap av tid for svært mange.

Blant teknologier som har fordeler men kanskje større ulemper når det kommer til stykke, finner vi store deler av biltrafikken, kjernefysiske kraftverk,  og de såkalt fornybare energikildene særlig med atomkraft, bølgekraft. Investeringene med stor innsats av ressurser og energi er ulikt fordelt.
Sammenligner en eksempelvis vindmøller på land med vindmøller til havs finner en gjerne at havvind krever langt større innsats til bygging og etablering, har  vesentlig kortere levetid og langt større vedlikeholdsinnsats, men noen ganger større og jevnere vindkraft, mens vindmøller på land, som  bare krever noen kvadratmeter med grunn,  kan noen ganger kan komme i konflikt med andre interesser. Rent visuelt kommer det nok i stor grad an på øynene som ser og en innstilling til saken som kan være innlært.
Eksempelvis sykkelveiene i Oslo fremmer naturligvis både bruk av sykkel som et mindre belastende fremkomstmiddel enn bilen, de kan bedre helsesituasjonen for noen, begrense ulykker i trafikken og begrense bilbruk, gassutslipp og bilveiutbygging. Men når vi ser på de stor kostnadene,  ressursinnsatsen og  CO2 -utviklingen disse utbygningene har ført med seg og den sterkt begrensede omlegging til sykkeltrafikk de fører med seg, er jeg redd at resultatene ikke står i noe rimelig forhold  til innsatsen.
En del av den såkalte resirkulerbare energien kan det også være tvil om hvorvidt fordelene oppveier kostnadene og innsatsen. Vi kan her tenke på bølgekraft, tidevannskraft,  solenergi og havvind. Vindmøller kan det kanskje også reises tvil om på grunn av investeringene.
Hydrogen som oppbevarings- og transportmedium for energi kan det også reises mye tvil om. Energitapene ved omformingen er ikke ubetydelige. Eksplosjonsfaren kan en heller ikke se bort fra og transport og lagringsinnsatsen må også vurderes.
Betong er på mange måter et viktig og kanskje nødvendig byggeelement, men langt ifra all bruk av betong  er fornuftig og forsvarlig. Problemene med den  er dels knyttet til svære uttak av sand og stein, med ødeleggelse av natur og stor innsats. Mer problematisk er likevel sementproduksjonen med stort energibruk og CO2 -utvikling.

Blant teknologier som åpenbart er til større belastning enn nytte for samfunnet  finner vi naturligvis først og fremst våpenteknologien. Kjernefysiske  våpen som kan utslette både naturen og menneskeheten er det  aller mest meningsløse. De  har knapt noen som helst fordeler overhodet, men har likevel vist seg svært vanskelig å få utryddet. Tvert imot, de utvikles stadig videre.
Men også de fleste andre våpen havner i samme kategori, selv om virkningene er begrensede i forhold.
Hvordan skal vi kvitte oss med dem? Vi var egentlig på god vei. Særlig Russland og USA var i positive forhandlinger og fremskritt og begrensninger  ble gjort. Men så begynte grådighet, mistro og propaganda å ta overhånd.  En gikk inn for å rakke ned på hverandre og motsetningene vokste. Opprustningen skjøt fart, kanskje særlig hos amerikanerne som anla militærbaser i stor stil rundt store deler av det Russiske imperium. At NATO har vært med på lasset, har slett ikke gjort saken bedre. Det har bevisst blitt utviklet aggresjon mot Russland og kommuniststatene, og dette toppet seg  da Vesten begynt å  beskylde russerne for å ha annektert Krim.

Men nå har vi fått en felles fiende;  klimakrisen! Og da da bør det være enkelt, og være på tide å samarbeide mot den. Kan vi i stedet for å komme med falske anklager mot hverandre gå sammen om å løse felles problemer, bør vi kunne vekke et nytt håp! Sammen skal vi løse klimakrisen og sammen skal vi gjøre det som trengs. Sammen skal vi legge ned våpnene og jobbe mot den reelle fienden: Klimakrisen!! Der er rikelig monn både for avspenning og samarbeid om vesentlige oppgaver!!!

I denne kategorien blant åpenbare uheldige teknologier finner vi også både kullkraft , og forbrenning av olje. Selv om vi har lært oss  til å bli avhengige  av både olje og kull, ser vi nå de enorme ulempene,  og vi har nå nye muligheter! Oljeforekomstene skrumper inn og oljeprisen stiger, men den stiger dessverre for langsomt til at vi får nok incentiver til å gjøre kraftige nok skritt mot å komme over på andre energikilder.
Alle oljeprodusentene, kanskje særlig Norge, tenker det er bedre at andre stryper inn produksjonen så prisen stiger. Da rakner det!  Men vi har en stor mulighet: La oss, alle oljenasjonene, gå sammen for gradvis  å skru igjen kranene litt etter litt. Dermed vil prisen øke,  inntektene øker for oljenasjonene og innsatsen for  å komme over på fornybar energi øker!! Dette er en vinn – vinn situasjon for alle når det styres med nennsom hånd. Skal vi få til dette, må vi få med oss de andre nasjonene som står utenfor OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land), melde oss inn (eller for den saks skyld danne en ny felles organisasjon der alle oljelandene er med), og så bli enige om en gradvis reduksjon i oljeproduksjonen.  Dermed vil det skapes fart i reduksjon i avhengigheten av olje.
V må også sammen gjøre innsats for å kunne fase ut forbrenningen av kull. En av midlene må også her være internasjonalt samarbeid og felles anstrengelser for å komme over på fornybare energikilder.

  1. Forbruket må reduseres!
    Jeg beklager å måtte si det, men skal vi overleve må vårt enorme overforbruk reduseres! Dette gjelder naturligvis særlig de rikeste landene med land som Norge og USA i spissen. Vi vet det utmerket godt; vi har et sanseløst og fullstendig unødvendig forbruk, som i svært mange tilfeller skaper mer bekymring for oss enn glede. Vi kjøper alt for stor og flott bolig, vi røyker og drikker, vi drar på lange unødvendige ferieturer. Vi pusser opp boligen igjen og igjen, kaster ut utmerket innredning, møbler  og utstyr an mange slag. Vi kjøper snobbete mat og drikke, lar oss underholde av tøys og tull, vi kjøper masse kunst til vanvittige priser. Vi gidder ikke fikse ting eller skifte bildekkene selv, men setter bort de enkleste oppgaver som vi heller kunne utvikle oss på. Vi reiser på ferie, drar på hotell med lange flyreiser. Er det noe i veien med tingene våre, gidder vi ikke få det reparert enn si forsøke å gjøre det selv, men kaster, kaster og kjøper nytt, nytt, nytt! Det samme gjelder sko og klær. Vi gidder ikke stoppe og lappe, vi har symaskin men bruker den ikke. Vi fikser ikke på klærne når de ikke lengre passer til kroppen vår, enn si når de blir umoderne. Vi kaster og kjøper nytt. Når vi kjøper noe, går vi i butikken og fyller handlevogna uten å se på prisen. Vi  fryder oss og velter oss i vår overflod. Vi kjøper flotte julegaver som ingen trenger. Butikkene og politikerne fryder seg: Det går så det griner! Og verden og klimaet lider av vår skjødesløshet. Det tjener ingen hensikt! Det gjør oss ikke en gang glade og fornøyde!  Men pytt pytt, det meste kommer fra utlandet, og da er det ikke vår produksjon som utvikler CO2. (Hihi, der lurte vi dem!). Også offentligheten lider av den samme overfloden!  Dette må vi slutte med! Verden har ikke råd til det. Det går ut over både fornuft og klima!

Men hvordan skal vi få det til? Hvordan skal vi redusere vårt forbruk? Vi har denne lønna og disse pengene, hva i all verden annet skal vi ellers bruke dem til?? Joda, vi kan sette dem i banken eller kjøpe aksjer så vi får enda bedre råd!  Men setter vi pengene i banken, eller noe, så blir de ikke stående der.  Da blir de lånt ut til andre som lider av den samme forbrukssyken som oss selv – og vi er like langt!

Jeg ser bare en løsning på dette: Reallønna vår må ned!!!  Å for et ramaskrik!!! Vi har jo tatt på oss en rekke forpliktelser. Vi har allerede et husvære som krever sitt. Vi har lån som skal betales. Vi har en stor flott bil. Vi har unger som skal være med på all verden og ikke bli satt utenfor i flokken.
Du har rett, å sette ned lønna kan skape problemer for mange som har stelt seg slik, som har strukket mulighetene litt for langt. Men: Omsider kan selv den egentlig meningsløse inflasjonen komme til nytte! Vi behøver ikke sett ned lønna di. Beholder du den lønna du har så vil inflasjonen etter hvert tre inn, og vi vil finne ut at jovisst, vi kan klare oss uten en rekke at alle de unødvendige kostnadene vi er blitt vant til. Det gjelder da tross alt ikke bare meg!

Nå må det nok også sies at det ikke bare er du og jeg som må redusere forbruket vårt, forbruket som truer luftkvaliteten, klodens temperatur og vår egen eksistens. Det gjelder i samme grad også for offentligheten. Offentligheten setter opp en rekke store prangende praktbygg som ikke alltid er like hensiktsmessige. Offentligheten sløser for mye.  Den legger brakk store områder som burde vært vernet.  De ødelegger naturen for å bygge veier og monumenter over seg selv. De driver også forsvaret som er til enorm skade både ved direkte forurensning, ved innkjøp av materiell som er direkte truende for andre nasjoner og det konstruktive samarbeid vi ellers kunne ha med dem. For å si det sånn: Det er vår trussel, vårt manglende samarbeid og vår opprustning som gjør at også andre nasjoner foretar opprustning –  i frykt for oss!
Hadde vi betalt mindre  skatt eller moms ville også offentligheten måtte være mer forsiktig med sitt forbruk. Så bør kanskje  du og jeg henge over ryggen på dem  og passe på at det samfunnet forbruker, går til fornuftige konstruktive formål som ikke belaster natur og klima mer enn nødvendig.

Det er naturligvis fordi vi er blitt for mange, og at vi alle (særlig her hos oss) driver for sterk rovdrift på ressursene,  at vi må ty til slike skritt som  reduksjon i forbruket.  Kan vi være flinke til å redusere folketallet kan vi naturligvis nøye oss med mer begrenset reduksjon i forbruket.  Eller også om vi kan bli flink med skogplanting og tar knekken på mer CO2, virker det på samme måten.
Men det er jo også sånn, at klarer vi å redusere folketallet, så vil både byggevirksomhet og veiutbygging kunne reduseres. Det vil føre både til mindre CO2 -utvikling og mulighet for litt mer skog. Da  behøver vi ikke å være like strenge med forbruksreduksjonen. Det er tross alt summen som teller!

  1. Opprustning og krig må stanses! Det fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
    Det de kaller forsvaret er dessverre ansvarlige for en veldig høy andel av forurensning og ødeleggelse både av atmosfæren og naturen. Ødeleggelsene gjør seg gjeldende på mange hold; energiforbruk og forbruk av tid og materiell til utvikling og produksjon  av våpen og krigsmateriell, trussler og krigstrening,  etablering av bygg og infrastruktur  for krig og krigsforberedelse. Ødeleggelse av natur, egen og andres eiendom og liv  ved krigsinnsats, nedbrytning av mellomfolkelig samarbeid, bevisste ødeleggelser av verdi , inkludert massedrap  under krig,  for ikke å snakke om  all den gjenoppbygging som må til etter all den ødeleggelse og vandalisering som de bevisst har foretatt seg under krigshandlingene. Noe av det verste likevel er kanskje all den mistenksomhet og det hat de har skapt, også i andre land, ved sin truende aggressive adferd mot andre nasjoner. Ved siden av dette er vi ansvarlige også for all den frykt, hat og opprustning vi har skapt ved vår adferd.
    Hadde vi i stedet for all denne trussel og elendighet fra vår side, heller valgt samarbeid og hjelpsomhet, ville vi ha oppnådd langt større trygghet, tilfredshet, naturbevaring og en enorm CO2 -besparelse!

Det er dessverre ikke bare snakk om trusler fra vår side. Vi har allerede  vært med på svært destruktiv krigføring bl.a. i Libanon, Syria, Irak og Afghanistan.
All den forsøpling og ødeleggelse ”forsvaret” skaper er hemmeligholdt og er så voldsom at øvrig offentlig virksomhet blekner i sammenligning. Tenk på hvor store deler av den skatt og den moms du betaler går til nettopp dette.
Det verste likevel er ikke de voldsomme utgiftene og ødeleggelsene som  trusselspolitikken vår skaper. Det verste er at det hele virker fullstendig mot sin hensikt! Jo mer vi ruster opp, jo flere krigsøvelser vi har , dess mer oppbragt og truet føler motparten seg,  dess mer engstelige blir de, og dess større innsats iverksetter de av samme slag.  Alt dette øker også faren for krig. Skulle vi være så dum at vi tillater USA eller NATO å besøke oss, vet selvfølgelig våre motparter dette og forbereder seg enda mer på å ødelegge landet vårt. Dette har dessverre allerede skjedd. Amerikanske krigsbombefly og en ubåt, kapable for å bære atomvåpen har allerede vært her.  Det førte øyeblikkelig til at Russerne  satte Tromsø og Bergen på lista over sine atombombemål, og de sendte atombombefly hit på treningstokt! Dette er forferdelig. Det setter ikke bare vår natur og våre liv i fare. Det truer hele vårt lands eksistens!

Det dummeste er naturligvis at alt dette på ingen måte skaper trygghet for oss, men tvert imot setter oss i den ytterste fare. Det beste vi kan gjøre er naturligvis å erstatte krigsberedskapen med et aktivt internasjonalt hjelpe- og utviklingsprogram. Det er veldig mye vi kan hjelpe til å utvikle i verden rundt oss, også i Russland. Vi kan gjøre oss elsket heller enn fryktet og hatet. Vi kan skape tillit. Verden kan få se at vi ikke vil dem noe vondt. Da vil også de samarbeide og bli tillitsfulle  og kan legge bort krigsfrykten. Men det er vi som må begynne!
Kan vi snart erkjenne disse enkle fakta, kan vi naturligvis også slappe av i langt større grad med alle de øvrige klimaredde-bestrebelsene jeg har nevnt! Det vil ha svært stor betydning for å redde klima, natur og liv, ikke bare i vårt eget land. Jeg har selv brukt mange år av mitt liv i utviklingsprosjekter i utviklingsland, og har sett litt av hvordan alt dette virker.

  1. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
    Verden er i dag innrettet på bruk av kull og olje, og det er ikke uten videre enkelt å skru igjen kranene og si at fra nå skal vi bare bruke fornybar energi. Da vil vi få kaos!  Biler og båter vil stanse. Leveransene  også av mat vil i stor grad stoppe opp.  Viktige institusjoner vil bli kalde. Mange bygg med rørsystemer vil fryse. Allikevel må vi så raskt som råd komme bort fra disse svært forurensende energikildene. Det kan ikke skje over natta, men vi må legge til rette for at det kan skje så raskt som råd. Da vil det hjelpe at vi har incitamenter til å pushe på, og pris er i så måte et effektivt hjelpemiddel

Vi må i det minste ha 2 siktemål,: Reduksjon av energibehovet og omlegging til fornybar energi, eller mindre forurensende energikilder. Det må skje omlegninger for å få det til!

Skifte til fornybare ikke forurensende energikilder:
Når enhver ser det fra sin egen synsvinkel er der i hovedsak ett spørsmål som vi være det aller viktigste: Hva lønner seg best for meg? Dertil må der selvfølgelig komme tilgjengelig annen energi i tilstrekkelig mengde.
Øker en prisen på olje, vil det sannsynligvis være det sterkeste incitament for å sette fart i utbygging av alternativ energi og legge om energibruken fra olje til noe mer miljøvennlig.  Så lenge alle oljeeksporterende nasjoner selv bestemmer sin pris og sin produksjonsmengde kan de ha en tendens til å legge seg i underkant av markedsprisen for å få selge mest mulig av sin produksjonskapasitet. Er der tilstrekkelig olje tilgjengelig til å dekke behovet vil prisen bli lav, og får liten grunn til å legge om til andre energikilder. Kan produsentlandene derfor samarbeide, og fastsette individuelle produksjonskvanta og/eller pris, kan en i stor grad bestemme takten i omlegging fra olje til andre energikilder.
Det er derfor viktig å ha et samarbeidsforum der alle oljeprodusentene er med. I dag har vi OPEC, men alt for mange produsentland er ikke med (bl.a. Norge), fastsetting av regler er da ikke enkelt når ikke alle kan være med å bestemme og er lojale. Det første og viktigste skritt må derfor være å etablere en medlemsordning der alle er med og retter seg etter det som blir bestemt. Det burde ikke være vanskelig ettersom alle oljenasjonene vil tjene på ordningen.
Men en betingelse for å kunne sjalte over fra å brenne olje er naturligvis også  at der finnes tilstrekkelig med annen energi tilgjengelig. Det finnes neppe i dag, men går oljeprisen opp betyr det at incitamentet til og lønnsomheten av å starte produksjon av f.eks. vindmøller vil øke, og mer ren energi vil raskere bli tilgjengelig. Altså vil det være viktig både å strype oljeproduksjonen og å få økt oljeprisen.

Det kan også være et spørsmål om en i mellomtiden skal velge olje eller kull til forbrenning: Kull inneholder forurensning i langt høyere grad enn olje som er destillert. Olje har også rundt 50% høyere brennverdi enn kull. Når kull brenner er forbrenningsproduktet CO2, men når olje som er et hydrokarbon brenner, utvikles mindre CO2 fordi forbrenningsproduktet delvis er uskadelig  vanndamp.  Det ville derfor sannsynligvis være bedre om de store kullkraftverkene heller kunne bruke olje enn kull som energikilde selv om oljeleting og utbygging av opphentingsstasjoner ofte er langt mer kostbart og innsatskrevende en å øse opp kull som er lettere tilgjengelig.

Energisparing:
Viktig for å kunne øke interessen for energisparing er det naturligvis at oljeprisen er såpass høy at det vil lønne seg å gjøre tiltak for å spare energi.
Der fins mange måter å spare energi på, og gjennomfører en et flertall av dem, bør en kunne regne med å spare inn langt over over 50% av forbruket. Dette er noe enhver av oss kan bidra sterkt med i husholdningen.  Jeg nevner i fleng en del viktige spareforhold:

  • Gå i størst mulig grad over fra å produsere ny aluminium til å smelte om aluminiumsavfall. (Aluminiumsproduksjonen i Norge bruker mer strøm enn alle norske husholdninger til sammen! Sørg du for å levere ditt aluminiumsavfall til gjenvinning!)
  • Slutt å bruke aluminium der en kan bruke plast i stedet. (Se på, og unngå all aluminiumsemballasjen i butikkhyllene!)
  • Senk innetemperaturen i oppholdsrommene. (Ta på litt mer tøy og vær litt mer aktiv! Under krigen lærte vi at 18 oC var riktig innetemperatur!)
  • Senk romtemperaturen om natta og når der ikke er folk til stede. (Bruk gjerne urbryter!)
  • Bruk bedre og tykkere isolasjon i boligen din, begrens størrelsen på vindusflatene og utform huset slik at det får minst mulig yttervegger og tak
  • Bruk varmepumpe i stedet for elektriske varmeovner og du kan antakelig spare over 2/3 av energien som går til oppvarming (Da frakter du varmen fra et kaldere til et varmere sted med begrenset strømforbruk)
  • Bruk ledpærer til all belysning heller enn glødelamper og lysrør (Du kan spare opp mot 90% energi og får liten varmeutvikling)
  • Bruk trykkoker for det som ellers må koke lenge. Bruk minst mulig vann til kokingen og husk å bruke lokk
  • Senk temperaturen i varmtvannsberederen, bruk sparedusj, kort dusjetid og spar på varmtvannet! ( Intet annet krever så mye energi til å varme opp som vann!)
  • Bruk elektromotor heller enn forbrenningsmotor der du kan velge. (Både motoren og strømmen er billigere og motoren har flere ganger så høy virkningsgrad!)
  • Skap ventilasjon ved å åpne vinduene mye og veldig raskt. Ved store forhold med mekanisk ventilasjon kan du vurdere å montere varmeveksler.
  1. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
    Klimaendringene har startet. Klimaet er allerede blitt mer ustabilt med store flommer, mer heftig og ødeleggende vind noen steder, og lange varme tørkeperioder uten nedbør og uttørkede arealer. Dette skaper ikke bare vanskeligere dyrkningsforhold men også økt brannfare. Vi har sett svære groteske og uhyre ødeleggende branner både i Russland/Sibir og USA.
    Dette har ikke bare ødelagt skog  og hele samfunn og vanskeliggjort nydyrking og gjenoppreising. Det har også utviklet CO2 av uante dimensjoner i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen. Det er nesten som vi har kommet inn i en ond sirkel som det kan bli vanskelig å komme ut av igjen når  CO2 skaper branner og brannene utvikler enda mer CO2!

Det virket som i alle fall Russerne satt tafatte og så mens brannene raste og spredde seg mer og mer. De mente det var lite de kunne gjøre.  Vi andre  hadde også slokningsutstyr på båsen. Det stod ubrukt, men vi lettet knapt et øyelokk, og spurte i det hele tatt ikke om det var noe vi kunne hjelpe til med. Dette skjedde, selv om vi naturligvis visste at CO2 -utviklingen var like skadelig for oss som for dem!

Sånn kan det ikke være! Når katastrofer inntrer, må vi alle kunne ile til med den hjelpen vi kan yte, hva enten det skjer her eller der!
Vann er viktig i slokningsarbeidet, men også utstyr, mannskap  planlegging og tilrettelegging, både når og før det skjer.  Bør der være noen form for branngater gjennom skogen, kanskje med sprinklingsmuligheter, dyrking av urter med saftig kål, eller hva?  Alarmsystemer bør antakelig også  i langt større grad utplasseres. Så bør det være en selvfølge at vi alle hjelper hverandre  om vi ikke er alt for langt unna når sånt skjer. Antakelig bør vi planlegge sammen i god tid, mens vi ennå kan diskutere i ro og mak og finne de beste løsningene sammen.  Flere branner kommer. Det må vi bare være forberedt på!

7.Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.
Skogs- og dyrkningsarealene ha skrumpet drastisk. Situasjonen er grovt forandret fra bare få år tilbake. Hvor vi hadde natur  og skog eller dyrket mark er det nå bygget boliger, industri eller Gud vet hva. Mange steder finner vi knapt en flik igjen av naturen!   Og det skjer også hos oss som utmerket godt vet at jo flere vi blir, jo mer vi finner på og utvikler, dess mer skog og grønt trenger vi for å rense ut CO2 og gjenvinne livsviktig oksygen.
Det er tvingende nødvendig  å plante mer skog! Vi har tross alt en del arealer hvor der er mulig å plante mer. La oss begynne der, og så får vi håpe vi får vett nok til å begrense folketallet slik at mer jord etter hvert igjen kan frigis til livgivende skog.
I Finnmark er der svære arealer uten et tre. Kanskje har klimaendringene muliggjort mer treplanting nå, eller kanskje kan vi finne eller utvikle treslag som kan leve også der.  La oss gjøre noe med det! Kanskje er det også slik at tregrensen har krøpet litt oppover i senere tid. Det er nødvendig,  vi MÅ ha mer livgivende skog!

Samtidig bør vi vel heller ikke bare sitte og se at Bolsonaro og Norsk Hydro ødelegger skogen i Brasil for å skaffe seg rikdommer? Der er det også bruk for mer samarbeid!

Hva nå?
Hva vil du gjøre med alt dette? Hva vil du gjøre med alle disse oppgavene for å få verden til å leve videre? Vi kan ikke bare sette oss ned å klage over alt som er galt i denne verden! Vi må alle være beredt til å gjøre en innsats, i det store eller det små for å få noe positivt til å skje!

Våkner vi opp og gjør noe med det kan verden overleve også dette! Nå er det opp til oss alle, ikke bare til statslederne som vil innbille oss at de kan redde verden ved å herje rundt i sine privatfly og holde vakre taler!!
Bjørn

 Ettertrykk med kildeangivelse er ønskelig og fritt tilgjengelig! Formidle innholdet videre, ved å sende det  til noen, ved henvisninger til www.redde-verden.com   eller hva!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nobels Fredspris 2020: Bra!: Men er mattilgangen det egentlige problemet?

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels Fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter:

  • 800 millioner, eller 11% av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer, og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.
  • Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.
  • Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår. Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

  • Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.
  • Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden pr. flateenhet varierer slik: G7-landene 100%, Norge 64%, Syd-Asia regionen 44%,  Afrika syd for Sahara 23% og Somalia 7%! ( Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)
  • Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. I tabellen har jeg gitt noen eksempler på hvordan ulike produkter gir svært ulikt utbytte.  Eksempelvis kan kassava gi 8 ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye  Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset.  Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

  • Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.
  • Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet.  Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i dess større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Der er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning!  Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

  • Bedre luftkvalitet og klima
  • Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling
  • Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv
  • Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter.  Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.  Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge, ifølge SSB,  er allerede 1/3 av jordbruksarealene bygget ned .  Havnivået stiger faretruende.  Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder samt mange storbyer forsvinne. Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over kanskje det mest hysteriske prosjekt noensinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4% CO2 i lufta er nok til å kvele deg!) Men det skjer neppe i vår tid. Der blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten 3 ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst, enda vi vet at den ødelegger alt.  Ennå forstår vi heller ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid!  Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn 2 barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!
Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen!
Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette, som i dag kanskje er verdens viktigste problem?

Bjørn Eidsvig

   National Geograpic viser oss her hvordan store landområder vil forsvinne i havet ved 65 m nivåøkning som tilsvarer volumet av landisen i dag.
Bl.a. jordbrukslandene Danmark og Nederland har forsvunnet! (Den lyseblå linjen er dagens kystlinje)


Valg av Ernæringsprodukt til dyrking:
Som vi ser er det ikke nødvendigvis produktene som er de mest næringsrike pr. kilo som gir best utbytte når en har et begrenset dyrkningsareal, hva enten en vektlegger proteininnhold eller totalt næringsinnhold!

Produkt Hele Avlingen totalt: Kg/Hektar Proteinutbytte:
Kg  protein pr. Hektar		 Avlingens Næringsinnhold på arealet:
Kcal/m2
Bønner              729            160             229
Hodekål        22 460            287             635
Hvete          3 086            423          1 083
Poteter         17268             345          1 318
Ris           4309             307          1 482
 Mais          5 109             415          1 847
Kassava         12 460            169          1 940
 kosttilskudd
frø
Sacha  Inchi		          4 000         1 140          2 638

 

 

KONTAKTSKJEMA:

 

Eggdonasjon = Barneproduksjon

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom et stort skip med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinnene ble nektet å spise den. Gubbene sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå 50 år senere bor der 52 millioner, over 3 ganger så mange! De mente, ( i likhet med Erna!),  at barneavlen var viktig for å for å sikre sin alderdom(!!!). Jeg jobbet med bedriftsutvikling der i 10 år, og var veldig stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser. Nå svarer det til vel en promille av den årlige befolkningsøkningen. Litt moalaust???

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er  for høy også i Norge.  Her er den mye farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er nesten 20 ganger så høyt her, og CO2 utslippet 30 ganger høyere.

Allikevel gjør noen av  politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå også eggdonasjon. Men kanskje det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt!

Nå har vi over 150 millioner foreldreløse barn i verden som trenger din omsorg. Kanskje kunne du heller ofre deg for ett av dem, frem for kunstig produksjon av nye?

I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

Får du egget levert av andre, så blir du altså nærmest å betrakte som en rugemaskin som avler opp et egg som ikke er ditt. Da blir vel  heller ikke barnet egentlig ditt, og alle ville stå seg bedre om du adopterte et som allerede mangler foreldre.

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den enorme overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen. La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige får anledning til å arve jorden!
Bjørn

 

Kristelig Folkeparti og Bioteknologiloven.

KRF har naturligvis veldig rett – og tar også forferdelig feil!

Bioteknologiloven inneholder viktige momenter som vi av hensyn til fremtidige barn må ta vare på og hegne om:

  • Alle barn bør så langt mulig ha rett til en mor og en far.
  • Barn bør ikke unødig utsettes for i virkeligheten å ha andre ukjente foreldre enn de som gjennom oppveksten skal være deres fortrolige foresatte
  • Barn må heller ikke unødig utsettes for å være født og ammet av andre enn sin egen mor

Barn bør så langt mulig hegnes mot å vokse opp etter sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogatmorvirksomhet. De må så langt mulig få lov å være reelle barn av sin mor og sin far. I en verden som mer og mer ødelegges av overbefolkning i alle land, er det naturligvis også meningsløst å trosse naturen og frembringe kunstig befruktning, bare fordi noen ønsker seg barn som de ikke kan få på naturlig vis. Det finnes ellers rikelig med foreldreløse barn som trenger et trygt hjem. Barnas og verdens beste må gå foran egoistiske pars ønsker.

Barna som fødes, må så langt mulig være sunne og åndsfriske, og ønsket av sine foreldre. Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene på bekostning av de friske og sunne. Avler en frem et mangelfullt foster, så vil det normalt være på bekostning av det sunne og friske som i stedet kan utvikles noen få måneder senere. Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst, når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover.

  • Tester som kan hjelpe oss til så tidlig som mulig å finne ut av fosterets tilstand, må derfor så langt mulig nyttes og fremelskes.

Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse, frem for at de skal kunne  glede seg sammen i friske, sunne relasjoner, er grotesk og meningsløs religionsfanatisme av verste klasse.  En større  misforståelse av  kristendommens ide skal en lete lenge etter.  Bjørn

Det kom til en liten ordveksling mellom Stortingsrepresentant Erlend Larsen, Helse- og omsorgskomiteen,  og meg etter innlegget. Jeg gjengir den her:

Larsen:
Jeg har ikke noe ønske om å ta del i dine ekstremistiske synspunkter. Slett meg fra mailinglista!

Meg:
Takk for henvendelsen. Jeg bare lurer litt på hva du legger i begrepet ekstremistiske synspunkter? I brevet jeg sendte deg ga jeg uttrykk for humanisme og omtanke for barn, foreldre, foreldreløse barn, og den stadig økende overbefolkningen. Jeg håper du ikke betrakter det som særlig ekstremt? Kanskje er det motsatte mer ekstremt? Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, og vil sette pris på litt utdypning. Jeg tror ellers vi alle har godt av, og kan vokse på, impulser som noen ganger bryter med våre egne oppfatninger.

Larsen:
Dette er ekstreme synspunkter jeg tar avstand fra, synspunkter som funksjonshemmede vil oppleve som særdeles trakaserende. Synspunkter hvor du gjør deg til dommer for andres livskvalitet og menneskeverd:

  • Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene
  • Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst
  • når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover
  • Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse

Jeg tror ikke du forstår hvor stor smerte du påfører andre mennesker med disse ordene.

Meg:
Takk for melding og engasjement!

  • Jeg må si meg enig i at uttrykket kriminelt er sterkt. Det er naturligvis heller ikke foreldrene som bergår kriminaliteten, men samfunnet som nekter dem kunnskap om fosterets tilstand og  mulighetene til å ta kloke valg. Dette kom for dårlig frem i setningen. Det tar jeg selvkritikk på.
  • Å tvinge foreldrene til store belastninger, og barnet til problemer- . Ja det er jo nettopp det samfunnet gjør, om foreldrene blir nektet tilstandstesting.  En  må nok da regne med betydelig bitterhet hos foreldrene over ikke å ha kunnet få den informasjon som kunne hjelpe dem til å ta best mulig valg.
Det er altså ikke foreldrene eller barna jeg gjør meg til dommer over, men samfunnets sneversynthet og intoleranse, om dere nå tar uheldige avgjørelser. De smertene, og kanskje også bitterheten, som kan oppstå, tror jeg nok vil bli rettet mot eventuelle uheldige avgjørelser i Stortinget.
Bjørn

 

 

Viktige Momenter for et hvert Partiprogram!

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt!

La oss bare innrømme det!: Verden lar seg ikke redde gjennom teknologisk utvikling alene! Selvfølgelig er der likevel enkelte faktorer som er positive:

Varmepumper og ledpærer er åpenbare positive bidrag. Også hva gjelder bygningsisolasjon og byggutforming er der fortsatt mye å hente på energifronten.

Vindmøller på land innebærer såpass høye investeringer at fordeler må som alltid veies mot investeringsproblemer og forbruk, men utvilsomt er møllene likevel positive bidrag ved finregning. Motstandshysteriet er dessverre temmelig grunnløst. Faktisk representerer vindmøllene mindre naturinngrep enn vannkrafta vår, som vi er så stolte av og har hatt så stor nytte og glede av gjennom generasjoner! Sokkelen opptar noen få kvadratmeter, veiene som tar oss ut i naturen er stort sett positive. Se på dem: De er utrolig stille og fredfulle! Nederlenderne har hatt dem som et stolt landemerke gjennom flere hundre år! Faktisk, de stagger også bitte lite av den sjenerende vinden!
Vindmøller til havs har åpenbart langt større ulemper og investeringer. For tiden har de lite for seg. Fundamenteringen er risikofylt, vedlikeholdskravet er enormt, kabelforbindelsene er kravstore, usikre og kostbare med svære materialbehov og tilsynet er krevende.
Solcellepaneler er svært positive, men  krever stor plass og de må plasseres der hvor det er mye sol og der de er til liten ulempe, f.eks. i Sahara, og ikke i Norge i mørket under sneen! Hvorfor skal ikke vi kunne være med å etablere dem der? Selvfølgelig krever også de  lange overføringslinjer om de ikke benyttes til hydrogenproduksjon. Men hvem har sagt at vi må overføre strømmen hit?
Aluminiumsproduksjonen bør omlegges i størst mulig grad fra nyproduksjon til omsmelting. Unødvendig forbruk, eksempelvis til emballasje, bør stanses. (Al-produksjonen i Norge stjeler som kjent mer energi enn alle våre husholdninger samlet)

Lagring av CO2 er dessverre ytterst tvilsomt. Der er stor usikkerhet med lagringen. Slipper gassen løs fra lagrene, hvilket der er mange forskjellige, store muligheter for, kan de være livsfarlige for store konsentrerte folkemengder. Det er neppe utenkelig at en storby kan utslettes av en enkelt CO2-sky der CO2-innholdet kan overstige 2% av lufta og folk blir kvalt. CO2 lagring lagrer også Oxygen, om enn foreløpig i mikroskopiske mengder. Oxygen er likevel det viktigste vi og alle andre levende vesener skal leve av. Som kjent går enhver O2-reduksjon i lufta bl.a. ut over vår yteevne.

El-biler er svært energieffektive sammenlignet med en bensinmotor. Det er likevel et tvilsomt moment, at elektrisitet ikke er noen energi-kilde, bare en energiformidler. Økning i el-forbruket fører i siste instans til økning av kullforbrenning til elektrisitetsproduksjonen, noe som har større ulemper enn bensinforbrenning.

Kjøttbegrensning er antakelig et blindspor.  Joda, kua slipper ut metan, vesentlig verre for temperaturuviklingen på kloden enn CO2.  Samtidig er metan en lett gass med høyere brennverdi enn f.eks. propan. Oppgaven må primært være å samle så mye som mulig av gassen og bruke den som brensel. Dette er svært positivt. Vi har i mange år i Afrika levert små enkle anlegg for å hente gassen fra gjødselkjelleren og bruke den til koking på kjøkkenet. Oså her hos oss ligger der et betydelig og positivtpotensiale i alle gjødselkjellerne rundt om på gårdene! Med sin lave vekt og sin avvikende kondenseringstemperatur bør den også etter hvert kunne separeres fra fjøslufta. Om prompen kan samles opp når kua fryder seg ute i marka vet jeg foreløpig ikke!

Flyreiser. Vekta av flyet har noe å si, men så lenge flyet går, betyr det forholdsvis lite om du er med eller ei. Skal en redusere flyvekta, bør en antakelig først se på andre muligheter for vektreduksjon – å se på hva annen tonnasje flyet har med. Det bør antakelig legges restriksjoner først og fremst på korte flyruter. Flyene bør primært konstrueres med sikte på energiøkonomisering.

Olje. Det er enkelt å si at vi skal stanse eller begrense vår oljeproduksjon. Problemet er at vi har gjort oss avhengig av bruken av den. Ved produksjonsbegrensning  vil vi få for lite olje til noe, og det blir en kamp om hva eller hvem som kan karre til seg mest av den. Det kan bli temmelig tilfeldig og forårsake en uhensiktsmessig fordeling til viktige og mindre viktige behov. Eksempelvis kan cruiseskipene  og krigsflyene skaffe seg nok, mens strømaggregatene på sykehusene kan få for lite. Å regulere oljeproduksjonen  ved å skru igjen kranene er neppe en fornuftig metode. Vi bør heller begynne med å redusere behovet for olje, og da begynne med det som sluker mest i forhold til verdien det skaper. Mange har interesse av å øke sin oljeproduksjon,  det bør derfor innføres kvoteandeler for produsentlandene. For å begrense oljeforbruket bør vi begynne med reduksjon av energibehovet og omlegging til andre energikilder. Utvinner noen mindre olje, vil andre gjerne utvinne mer, og vi er like langt.
For å begrense oljeproduksjonen bør vi altså begynne i andre enden, å fokusere på å redusere behovet og bruken, mer enn produksjonen. amtidig som der alltid bør være en viss knapphet på tilgangen for å tvinge prisene opp, for dermed å øke incitamentet til å finne bedre løsninger enn å brenne olje.

Det vi må gjøre bør innbefatte;

  • å ta i bruk alternative energikilder som vindkraft og solenergi, å utvikle bølgekraft, og å effektivisere energilagringsmuligheter, for eksempel med hydrogen
  • drastisk økning av oljeprisene, ved skattlegging (til omleggingsformål) av utvinning
  • å slutte å lage og bruke våpen og krigsmateriell,
  • å slutte å bygge og bruke luksus cruisebåter,
  • å begrense bilkjøring gjennom en rekke ulike tiltak som mindre og lettere biler, mindre drivstoffkrevende biler, færre biler gjennom restriksjoner, ulike sykkelalternativer og stanse kapasitetsøkende veiutbygging,
  • å begrense flytraffikken gjennom krav til seteutnyttingsgrad i flyene, flyvektoptimalisering, innskrenkning av rutetilbudet og restriksjoner på feriereiser og annen reisevirksomhet
  • drastisk begrensning i byggevirksomhet og produksjon av  byggematerialer
  • å gå over til mindre og bedre isolerte boliger med tettere beboelse for bl.a. å begrense oppvarminsbehovet.
  • å innskrenke bygging av nye kjøpesentere, sportsanlegg, museer, forretnings- og administrasjonsbygg etc.
  • å senke innetemperaturen gjennom bedre klær og høyere aktivitetsnivå

Mye av det ovenstående må begrenses ved restriksjoner og begrensning av reallønn og kapitaltilgang. (Det er jo slik at bruker en ikke pengene på det ene, så bruker en dem i stedet på noe annet som kanskje er enda mer miljøfientlig!)

Noe av dette kan virke drastisk. Jo flere vi blir, dess mer drastisk må det være, derfor er det viktigste av alt å sikre en kontrollert nedgang i befolkningsmengde og fødselstall. Jo lavere antall mennesker, dess romsligere kan restriksjonene gjøres!

Knapp resurs.Vi må også være oppmerksom på at oljen er en knapp ressurs, som vi må begrense bruken av, også fordi den vil få en voldsom verdiøkning etter som den blir knappere tilgjengelig. Det er mye bedre å vente med oljeutvinning til prisene blir vesentlig høyere, og teknikken og utvinningsgraden blir bedre, enn å pumpe opp olje som nå selges til spottpris mens verdien av oljefondet mer eller mindre forvitrer.

Opec. Under alle omstendigheter krever oljepolitikken betydelig samarbeid for å kunne styres fornuftig. Norge bør derfor sammen med alle andre oljeproduserende land melde seg inn i Opec, Organisasjonen av oljeeksponerenede land.  Vi kan ikke fortsette med å holde oss utenfor, for derigjennom å skumme mer av kaka enn de andre som forplikter seg i forhold til hverandre. Der er først og fremst vi som vanskeliggjør prisregulering av oljen.

Her er noe av det vesentligste vi kan foreta oss:

  1. Befolkningsbegrensning. Den aller viktigste årsaken til våre stadig økende problemer er det stigende folketallet. Det er hovdeårsaken til byggevirksomhet, stadig bygging av større og mer arealkrevende veier, økt vann- og matbehov, nedbygging av matjorda, natur- og skogareal rasering, all industriproduksjonsøkning, transportøkning, konflikteskalering osv. osv. Dette er det aller viktigste problemet i dag. Problemet er stort i den 3. verden med høy befolkningstetthet, men enda større for oss, fordi vi konsumerer mange ganger så mye per person. Det bør ikke være vanskelig å redusere folketallet!
    Her er noen humane virkemidler: Kanskje primært å innse reduksjonsbehovet og slutte å fremelske høye barnetall. Å poengtere storfamilieskam og lære oss fordelene med mindre familier. Nedlegging av fertilitetsklinikker, forby surrogatmorvirksomhet, øke prevensjonstilbudet samt abort- og steriliseringsmulighetene, bygge ned de økonomiske familieforøkningsincentivene.
    Innvandringen bør legges om til utviklingshjelp og erstattes av storstilt konfliktløsningsinnsats i vanskeligstilte områder. Dette er langt mer humant og virkningsfullt enn folkeforflytning! (Jeg har selv praktisk erfaring)
    I løpet av en til to generasjoner kan folketallet begrenses drastisk men kontrollert. (I Kina og India har de langt på vei lykkes selv om vi kan lære av deres feil!)

 

  1. Militæret bygges ned. Utmelding fra NATO eller total ombygging av NATO til en fredsorganisasjon. Innføring av internasjonal konfliktløsningshjelp og utviklingshjelp i stedet. Det påstås stadig og iherdig at hensikten med militæret er avskrekking. All erfaring viser dessverre at både opprustning, konflikter, sanksjoner, og slossing ikke fører til avskrekking i det hele tatt, men tvert om til hat og påskrekking, gjensidig opprustning og ødeleggelse av samarbeidsklimaet. Dette har både historien og den senere tids utvikling konsekvent vist oss med all mulig tydelighet. Militærvesenet og krigingen med gjenoppbygging  er en av de aller verste miljø- og klimabelastninger vi har i dag. I stedet for avspenning og fred, fører det konsekvent til utrygghet og ulykke.
    Det er dessverre vi selv, understøttet av NATO og USA, som er hovedårsaken til et stadig mer anstrengt forhold til Russland. Retorikken, sanksjonene, beskyldningene, militærøvelsene/demonstrasjonene fra vår side er dessverre feilaktige og uhyre ødeleggende for et godt naboklima. Vi ligger under for en svært skadelig propaganda initiert av USA. Dette er uhyre skadelig for et ellers godt naboforhold og må ta slutt.
    Det er ikke særlig vesentlig å bygge flottere sykkelstier når vi er med å legge grunnlaget for neste verdenskrig.

 

  1. Reallønnssenkning. Stort sett alt vi foretar oss er en belastning på klima og miljø, mer eller mindre. Bruker vi mindre penger på flyreiser og bil, brukes pengene i stedet til andre formål. Det aller meste vi bruker penger på, medfører vesentlig belastning på klima og miljø. Begrenser vi noe, overtar andre disposisjoner som kanskje medfører enda større problemer. Bruker vi ikke pengene i det hele tatt, men setter dem i banken, betyr det i noen grad at det er andre som overtar vårt sløseri.
    Det er derfor vanskelig å se at vi kan unngå etter hvert å senke reallønna vår.

 

  1. Produktkontroll. Kanskje brorparten av det som produseres i dag er unødvendig og til dels både uhensiktsmessig og unyttig. Mye av det som har fornuftige formål er fremstilt på uhensiktsmessige måter med unødvendig sløsing med innsatsmidlene. Så lenge bedriftene tjener penger er de likevel fornøyde om samfunnet og miljøet lider.
    En offentlig produktkontrollordning er derfor ønskelig. En kan begynne litt forsiktig med positiv veiledning og rådgivning til bedriftene, og stramme mer til etter hvert som det blir nødvendig, med forbud mot lite tjenlige løsninger og produkter. Melkekartonger er eksempelvis et unødvendig og uhensiktsmessig produkt. Det vil være både billigere og langt mer hensiktsmessig også for forbrukeren å innføre tappeautomater, slik at du tar med deg din lille termobeholder og fyller den med den mengde og fettprosent du ønsker på melka, alt fra 0 til fløte.

Papirprodukter, som tilsendt uadressert reklame, og aviser trykket på papir har nå utvilsomt  nå også overlevd for lenge inn i data-alderen. Papirgjenvinning er ingen god løsning, og krever flere ganger så høy kjemikalieinnsats som nytt papir.
Plast og Aluminium til matvareemballasje kan enkelt reduseres drastisk, og kan være både energibesparende, plassbesparende, kostnadsbesparende og kvalitetsøkende.  Byggevirksomheten som også baseres mer og mer på riving og gjenoppbygging må begrenses, en rekke ”praktbygg” som nye museer, forsamlingshus, skibakkemastodonter og andre sportsarenaer, handlesenterfornyelser etc. burde vi bli spart for.  La Y-blokka stå! Plastleker er for størstedelen skrot som tantene burde være spart for å måtte kjøpe inn i sin pliktfølelse overfor barna. Julegavesløsingen med uhensiktsmessige innkjøp må legges om til personlig  hjelp og oppmerksomhet. Veiutbygging skjer alt for ukontrollert med enorme motorveier som tvinger transporten over mot bilens premisser, raserer skogen, dyrkningsarealene og naturen. Oppussingshysteriet i Norge har gått alt for langt. Servantene byttes ut for ende, til langt mindre hensiktsmessige «moderne» modeller.

Arbeidsplasser er en hellig ku, og alt dette vil gå ut over arbeidsplassene. Det må poengteres at arbeidsplasser ikke er noe fornuftig mål i seg selv. Det som betyr noe er at viktige oppgaver blir utført så menneskeheten har det vi trenger og kan glede oss over! Innskrenking i arbeidskraftbehovet er egentlig en fordel. Det kan bety større satsning på helse, skole, forskning og positiv utvikling ved siden av mulig arbeidstidsreduksjon.  Men noe endring i økonomi og samfunnsstyring kan antakelig etter hvert bli ønskelig

 

  1. Reparasjonsvirksomhet. Det må satses på produksjon av produkter med vesentlig lengre levetid. Produktene må også i fremtiden være mer reparasjonsvennlige. Fornuftig vedlikehold og reparasjon må bli lønnsomt i langt større grad enn i dag. Dette kan i langt større grad baseres på egeninnsats fra forbrukeren, subsidiering fra samfunnet og en økt garantitid der produsenten står ansvarlig for produktet. Det bør eksempelvis ikke være mulig å kjøpe nye møbler så lenge der finnes et enormt utvalg av høyst akseptable brukte møble bl.a. på bruktmarkedet. Vedlikeholds- og reparasjonsmanualer for forbrukeren må bli tilgjengelig for det meste. Reparasjon og vedlikehold bør fritas for moms og stimuleres på ulike måter.
  2. Skogbrannbekjempelse. Vi har i det siste sett drastiske eksempler på enorme og vanskelig kontrollerbare skogbranner, både i Sibir, Brasil og Australia. Disse brannene raserer naturen og utvikler CO2 i atmosfæren i en enorm grad, utvilsomt mer enn noe annet når de står på. Dette er det nødvendig å få under kontroll i vesentlig større grad enn nå. Hvor brannene enn oppstår er det i verdens samlede interesse viktig å få dem stanset så raskt som råd. Brannbekjempelse må bli et internasjonalt anliggende på alle plan, og alle land må være beredt å trå hjelpende til med materiell og mannskap nå noe skjer andre steder. (Da det brant som verst i Sibir i sommer, gadd ikke Norge å lette en finger eller tilby assistanse fra vår flåte av brannhelikoptere selv om jeg oppfordret både storting og regjering!). Andre brann-kontrollerende tiltak må også vurderes, prøves og utvikles. Branngater, (kanskje med brannhemmende dyrkning og irrigasjon) naturutviklingsmuligheter, sprinklingsgater må vurderes og etableres, gjerne i internasjonalt samarbeid.

 

  1. Skogplanting. Betingelsen for fortsatt liv på kloden er balanse mellom oksygen-forbruk og oksygen-regenerering. CO2-lagring er farlig og på sikt uholdbart, også fordi vi da gjemmer unna, ikke bare karbon men også oksygen. Jo mer oksygen vi har til rådighet desto mer aktivt liv. Vi må forske mer på livet i havet for å finne ut hvordan det kan intensiveres for å beholde og øke oksygenutskillelsen. Det vi vet, er hvilken verdi skogen har for oksygen frigivelsen. Allikevel raseres nå skogen i økende tempo. Dette må stanses, samtidig som vi må starte storstilt skogplanting i store deler av landet. Det enkelte tre må hegnes om og mer aktive og hurtigvirkende treslag må identifiseres. Vi må starte skogplanting i stor skala, både der skogen er rasert, og der den kan ha livsbetingelser. Vi må finne ut hvilke treslag som kan ha livsbetingelser over dagens skoggrense, vi må utfordre skoggrensa, også fordi den kryper oppover etter hvert som klimaet blir varmere. Finnmarksvidda må forsøkes beplantet i vesentlig grad. Dertil må vi få i stand internasjonale lover mot skograsering og understøtte skogplanting og skogskjøtsel internasjonalt.

 

  1. Mindre vesentlige spørsmål. Noen i De Grønne har forskrudde oppfatninger av mindre vesentlige forhold. Naturligvis har media grepet solid tak i slikt og gjort det til hovedsak for partiet. MDG har blitt latterliggjort og marginalisert på grunn av slikt.
    Tagging. En dame var gitt en ledende stilling i partiet. Hun uttalte at hun syntes tagging var pent og akseptabelt. Pressen hånte partiet og folk skydde partiet som pesten.
    Narkotika. Jeg var en gang medlem og møtte på landsstyremøte i partiet. Vi diskuterte for og imot legalisering av narkotika. Noen hevdet at det var harmløst og bra, men ble satt i skammekroken under voteringen. I valgboden på Karl Johan noen uker senere, hengte de likevel opp bilder av hamp. Folk uffet seg og også jeg meldte meg ut av partiet da. Valgresultatet ble naturligvis nærmest en skandale,
    Røyking og Alkohol. At det finnes mennesker som forherliger slikt må en finne seg i. Men tar en slike negative tendenser inn i et program eller en debatt kan en ikke vente oppslutning fra positive mennesker.

Sykkelstier. Ja å sykle er sunt og bra, men ingen redder verden ved å sykle. Å overdimensjonere satsingen på gigantiske sykkelstier som nesten ingen bruker, slik det er gjort i Oslo i senere tid, er ute av en hver fornuftig proporsjon. Store skogs- og grøntarealer er rasert for å bygge enorme 3-felts sykkelstier til milliarder av kroner. Sånt virker mot sin hensikt.

Ulv og andre rovdyr. Ulven er et bestialsk rovdyr som gjør stor skade på naturen. Den dreper  for fornøyelsens skyld. En ulv kan drepe over 100 sau i året. Det er bare toppen av isberget. Den dreper flere ganger så mye elg, hjort, rein, rådyr, storfe harer, rev, fugl og annen ønsket fauna. Den skremmer og hemmer menneskene som ferdes og jobber på bygda og i naturen. Det finnes rikelig med ulv i verden og den var borte fra Norge uten å belaste vår natur. Partiet må ikke vedta å beskytte dem. Det synes også være gode grunner til å begrense hundeholdet som er blitt enormt.

Idrett og Passivisering. Fornuftig trening og jobbing i naturen er sunt, helsebringende og viktig for mennesket. Å fremme og praktisere konkurranseidrett er derimot skadelig, ressurs-sløsende,  og oftest livsforkortende for utøverne, passiviserende og ødeleggende for de mange som hengir seg til tilskuerbenker og TV-titting. For samfunnet er det urimelig kostbart og ødeleggende for natur, klima og miljø.
I stedet for å arbeide for fremme av konkurranseidrett bør partiet gå inn for sunt friluftsliv, sunn kroppsutfoldelse og naturopplevelser.
Bjørn 

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt! Vi håper ellers å få det med i en bok bom vil bli utgitt litt senere.