Kristelig Folkeparti og Bioteknologiloven.

KRF har naturligvis veldig rett – og tar også forferdelig feil!

Bioteknologiloven inneholder viktige momenter som vi av hensyn til fremtidige barn må ta vare på og hegne om:

  • Alle barn bør så langt mulig ha rett til en mor og en far.
  • Barn bør ikke unødig utsettes for i virkeligheten å ha andre ukjente foreldre enn de som gjennom oppveksten skal være deres fortrolige foresatte
  • Barn må heller ikke unødig utsettes for å være født og ammet av andre enn sin egen mor

Barn bør så langt mulig hegnes mot å vokse opp etter sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogatmorvirksomhet. De må så langt mulig få lov å være reelle barn av sin mor og sin far. I en verden som mer og mer ødelegges av overbefolkning i alle land, er det naturligvis også meningsløst å trosse naturen og frembringe kunstig befruktning, bare fordi noen ønsker seg barn som de ikke kan få på naturlig vis. Det finnes ellers rikelig med foreldreløse barn som trenger et trygt hjem. Barnas og verdens beste må gå foran egoistiske pars ønsker.


Barna som fødes, må så langt mulig være sunne og åndsfriske, og ønsket av sine foreldre. Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene på bekostning av de friske og sunne. Avler en frem et mangelfullt foster, så vil det normalt være på bekostning av det sunne og friske som i stedet kan utvikles noen få måneder senere. Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst, når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover.

  • Tester som kan hjelpe oss til så tidlig som mulig å finne ut av fosterets tilstand, må derfor så langt mulig nyttes og fremelskes.

Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse, frem for at de skal kunne  glede seg sammen i friske, sunne relasjoner, er grotesk og meningsløs religionsfanatisme av verste klasse.  En større  misforståelse av  kristendommens ide skal en lete lenge etter.  Bjørn


Det kom til en liten ordveksling mellom Stortingsrepresentant Erlend Larsen, Helse- og omsorgskomiteen,  og meg etter innlegget. Jeg gjengir den her:

Larsen:
Jeg har ikke noe ønske om å ta del i dine ekstremistiske synspunkter. Slett meg fra mailinglista!

Meg:
Takk for henvendelsen. Jeg bare lurer litt på hva du legger i begrepet ekstremistiske synspunkter? I brevet jeg sendte deg ga jeg uttrykk for humanisme og omtanke for barn, foreldre, foreldreløse barn, og den stadig økende overbefolkningen. Jeg håper du ikke betrakter det som særlig ekstremt? Kanskje er det motsatte mer ekstremt? Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, og vil sette pris på litt utdypning. Jeg tror ellers vi alle har godt av, og kan vokse på, impulser som noen ganger bryter med våre egne oppfatninger.

Larsen:
Dette er ekstreme synspunkter jeg tar avstand fra, synspunkter som funksjonshemmede vil oppleve som særdeles trakaserende. Synspunkter hvor du gjør deg til dommer for andres livskvalitet og menneskeverd:

  • Det er kriminelt mot barna å avle frem de mislykkede fostrene
  • Å gi plass til uheldige fostre som vil utvikle seg til noen som gjennom livet på de fleste områder er dømt til et mindreverdig liv fylt av sorg og smerte er meningsløst
  • når de ved bare å vente litt, kunne avle frem sunne, friske, lykkelige mennesker som kan v ære med å bringe samfunnet fremover
  • Å tvinge foreldre til et liv i oppofrelse, forsakelse og smerte,  og barn til plage, sykdom og fornedrelse

Jeg tror ikke du forstår hvor stor smerte du påfører andre mennesker med disse ordene.

Meg:
Takk for melding og engasjement!

  • Jeg må si meg enig i at uttrykket kriminelt er sterkt. Det er naturligvis heller ikke foreldrene som bergår kriminaliteten, men samfunnet som nekter dem kunnskap om fosterets tilstand og  mulighetene til å ta kloke valg. Dette kom for dårlig frem i setningen. Det tar jeg selvkritikk på.
  • Å tvinge foreldrene til store belastninger, og barnet til problemer- . Ja det er jo nettopp det samfunnet gjør, om foreldrene blir nektet tilstandstesting.  En  må nok da regne med betydelig bitterhet hos foreldrene over ikke å ha kunnet få den informasjon som kunne hjelpe dem til å ta best mulig valg.
Det er altså ikke foreldrene eller barna jeg gjør meg til dommer over, men samfunnets sneversynthet og intoleranse, om dere nå tar uheldige avgjørelser. De smertene, og kanskje også bitterheten, som kan oppstå, tror jeg nok vil bli rettet mot eventuelle uheldige avgjørelser i Stortinget.
Bjørn