Så gal er Verden blitt: Selv Aftenposten skrev i sin leder sist onsdag: Trump ”fremsto som en venn av Vladmir Putin i Helsingfors”! Det var ment som en alvorlig anklage!
Det er viktig å danne vennskapelige forhold og snakke fortrolig sammen! Bare slik kan en bli godt kjent med hverandre, og hverandres oppfatninger, motiver, synspunkter og planer. Bare slik kan problemer løses. Gi at alle hadde forstått det. Gi at alle ledere, særlig når det butter, ville sette seg ned sammen og prate om problemene, slik dere forhåpentligvis gjør når det butter i ekteskapet(?).
Dette er veldig enkel t og viktig: Det løser ingen problemer å mørbanke kona, å lyve for omgivelsene eller å sultefore henne. Like lite hjelper det internasjonalt, verken å true, rasler med sablene, å fordreie sannheter eller å hindre handel. Det forsterker problemene! Men dessverre, det er det som har vært USA’s og NATO’s strategi overfor Russland og Putin i det siste.
Sanseløs og påtvunget opprustning i NATO, feilaktig fremstillinger og svartmaling av Russland, og utestenging fra internasjonal handel. At dette her hjemme også skulle bli akseptert av Venstre, SV, KRF og MDG har jeg ikke forstått. Vi hører aldri et kvekk fra noen av dem når det utvikler seg som galest! De begynte alle så bra, men I dag er det ingen av dem som står opp og sier stans, la oss være ærlige, la oss snakke sammen, la oss forsøke å forstå hverandre og løse problemene sammen. Det er mulig. Det er ikke vanskelig. Nå er det først og fremst opp til Vesten å skape avspenning og harmoni mellom øst og vest. Prøv!
Kim Jong-un så lyset, og han fikk Trump langt på vei med seg. Krigslekene utenfor kysten stanset, men dessverre, sanksjonene er ennå ikke opphevet. Litt mer vennskap, litt flere samtaler, så tror jeg Trump, USA og Europa vil forstå at det er på høy tid å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot Nord-Korea. La det skje før Kim mister tålmodigheten og gir opp igjen!
Men altså, så møttes de omsider, Trump og Putin. Amerikanerne ble straks gresselig sure: ”Vi snakker ikke med våre fiender!” Hva i all verden har Russerne gjort galt; at Amerikanerne nedverdiger seg til å kalle dem fiender? Det er både tarvelig og lite konstruktivt! Har du lest det jeg har skrevet før, så har jeg klaget mye på Trump. Men ikke ALT han har gjort har vært galt
Lik det eller ei, men Trump er lovlig valgt president i USA. Manger av oss hadde heller sett et det ble en demokrat, men sånn ble det ikke. Kanskje ble noen bondefanget og lurt til å endre sin stemmegivning. At det er mulig, er en svakhet ved demokratiet. Kanskje stod det utlendinger bak noe av lureriene, kanskje også russere, men jeg tviler på at det offisielle Russland stod bak. Hvorfor skulle de det? Det virker nesten like urimelig på meg som at det offisielle Russland stod bak forgiftningen av Skripal og datteren.
USA raser over mangel på lojalitet fra presidenten sin. Men går det ikke an å ha andre oppfatninger enn en sjåvinistisk majoritet uten å bli kalt forræder? Trump sa ikke at han stolte mer på Putin enn på sin etterretning. Han fortalte hva han selv mente om saken, og det stemte altså overens med Putins syn. Amerikansk etterretning har allerede mange svin på skogen: Du har vel ikke glemt Saddam Hussein og hans ”masseødeleggelsesvåpen”? Skulle han lyve og si han hadde tillit til etterretningen, og ikke til Putin for å tekkes majoriteten? Takk og pris, noe ryggrad har han da!
Åkke som, Trump er president i USA og det er amerikanerne selv som har valgt han. La oss heller diskutere noe mer konstruktivt og fremtidsrettet!
Syria: Det er uhyre aktuelt og viktig. La oss innrømme at USA og NATO tok feil! For 7 år siden satset de på den gale hesten, det krigerske opprøret i landet. Hadde de heller mant til innsats og samarbeid for bedre kår for folket, og startet en dialog med Assad’s regime, kunne landet ha blomstret i dag, og vi kunne unngått flyktningestrømmene! Det var ikke noen ”arabisk vår” de arbeidet for med sin krigsinnsats, Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det er mye vi selv som har skapt flyktningene!
Det er ikke snakk om noen tautrekking eller kjøpslåing med Putin. Det handler ikke om å trekke de lengste strå. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon! Nå er det viktig å få til konstruktiv planlegging sammen med Putin, og stanse volden (aller først vår egen), lappe på sårene og begynne gjenoppbyggingen! Har Trump og Putin kommet overens om det, er det fantastisk, og verd mange toppmøter.
Så var det Ukraina og sanksjonene mot Russland! Jeg vet ikke, men jeg håper Trump innrømmet det: Krim var slett ikke ”annektert” av russerne – eller invadert som Aftenposten nettopp uttrykte det. Ukrainas majoritet ønsket å forlate sin buffersone-situasjon. De foretrakk gull og grønne skoger lovet dem fra vest. Dette ville ikke Donetsk, Luhansk og Krim være med på. Hvorfor aksepterte ikke Vestmaktene i sin grådighet det? Hvorfor ville de tvinge disse uvillige provinsene med på lasset mot vest? Det ble holdt folkeavstemningen på Krim. I følge NRK URIX, 16. mars 2014 stemte 96,8 % for å gå tilbake til sin tidligere status som en del av Russland. Der var ingen motstand. Ikke en dråpe blod ble spilt. På dette merkelige grunnlaget iverksatte vestmaktene de meningsløse sanksjonene mot Russland. De er ennå ikke opphevet! De tjener ikke til samarbeid og avspenning! Hva som ble tatt opp på møtet av disse spørsmålene vet vi lite om. Det ble dessverre overskygget av navlebeskuerdebatten! Her er det sannelig behov for flere møter!
Andre forhold må også finne sin løsning i samtaler mellom de to: Nedrustning, samarbeidsavtalen med Iran, samarbeid om viktige miljøprosjekter, gjensidig turisme og tillitsbygging, reduksjon i befolkningseksplosjonen, tollbarrierer, medisinsk forskning, etc . etc.
Kommer de noen vei med alt dette, ville det begynne å være fornuft også i Tybring Gjeddes forslag om en fredspris! La oss i det minste håpe at de etter hvert kan få til mange gode og konstruktive møter sammen!
Bjørn
Godt sagt, som om jeg skulle si det sjøl…:)
Du reiser mange viktige spørsmål. Dialog er det viktigste av alt i spente tider.
Selv er jeg medlem av Stortingets delegasjon til Europarådet. Jeg har hele tiden ment at PACE har malt seg selv opp i et hjørne når det gjelder Russland. Det jeg frykter mest av alt, er at Russland melder seg ut. Det betyr at Russlands mange millioner innbyggere ikke lenger vil være beskyttet av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Når det gjelder Krim og de østre delene av Ukraina, er Putins handlinger uakseptable. Det samme gjelder Abkhasia og Sør-Ossetia, for ikke å snakke om Transnistria. Men vi må likevel ha i tankene hvordan Vesten og NATO ville reagert om det var Warszawapakten som hadde rykket vestover, og om det var den amerikanske marinen som plutselig bare hadde adgang ut i nord.
Thorbjørn Jagland har flere ganger vist til at dersom folk i Ukraina hadde hatt tillit til de offisielle institusjonene i landet, så ville terskelen for det Putin gjorde, vært høyere. Men når korrupsjon og mistillit råder, er det vanskeligere å samle nasjonen til protest.
En observasjon jeg selv gjorde (uten at så mange andre har kommentert det, faktisk ingen), var at da EU og deretter Europarådet, herunder Norge, ila sanksjoner mot Russland etter Krim, så sto det en bitteliten notis i Aftenposten, ikke i andre medier, om at Russland hadde endret reglene for syrere «på gjennomreise». De trengte ikke lenger visum for å reise inn i Russland. Min første tanke – her kommer hevnen! Så vidt jeg er i stand til å bedømme, var det akkurat det som skjedde. Syrere over Storskog og andre grenser. Vår Høyre-/Frp-regjering var totalt uforberedt. Skal ikke påstå hardnakket at en Ap-ledet regjering ville taklet det bedre, men der hadde jeg i hvert fall hatt mulighet til å påvirke.
Trump er en katastrofe for verden, men vi lar ham dessverre holde på. Europa har meldt seg ut. Føler meg satt tilbake til den kalde krigen – et sted ingen av oss bør ønske oss tilbake.
Med vennlig hilsen
Lise Christoffersen
Stortingsrepresentant, Ap
Arbeids- og sosialkomiteen
Takk for dine tanker!
Du sier at Trump er en katastrofe for verden, og det kan vi vel være enige om. Har du lest bloggen min, ser du at jeg har skrevet en god del om det.
Men det bør ikke være slik, at om noen gjør det MESTE galt, så er ALT galt! Vi er ikke imot mannen, men alt det gale han finner på.
Når han så en gang gjør noe klokt og fornuftig, er det ekstra viktig at vi viser at vi setter pris på det. Han bør erfare at gjør han noe bra, så blir han oppmuntret til å fortsette med det!
Det var veldig viktig at han fikk til et vennskapelig forhold til Putin. Vi burde takke han for det, selv om Amerikanerne i sin uforstand raste. Ikke noe er viktigere i forholdet til Russland enn å tilstrebe vennskap, forståelse og fortrolighet.
Som du også sier, er positiv dialog og gode mellommenneskelige forhold den viktigste forutsetning for en positiv utvikling.
Trumps dialog med Iran og Rohani er dessverre ikke like god, og vi lurer på hvordan vi kan bedre både forholdene til Iran og handelssituasjonen, og lappe på Trumps sinnsvake trusler både mot dem og oss.
Utvilsomt er det viktigste for oss, at vi på vår side gjør det vi kan for å bedre vårt forhold til landet, uten å henge oss alt for mye opp i kulturelle forskjeller. Hvordan vi best kan opprettholde handelsbalansen med dem, bør vi naturligvis først og fremst drøfte med Rohani og hans menn. Kanskje er det nettopp du som nå kan ta initiativ til en liten vennskaps- og handelsreise til Teheran? Hvordan kan vi unngå at Trump forverrer også Norges forhold til Iran?
At noen forsøker å slå politisk mynt på at Per Sandberg ikke helt har fulgt de formelle spillereglene, i sitt lille forsøk på forbrødring overfor Iran, er sørgelig. Å blåse opp små problemer tjener ikke til tøvær!
Er vi engstelige for intensivert opprustning, tjener alt dette naturligvis til forverring.
Bjørn
(De andre momentene du nevner fortjener også kommentarer, men jeg lar det ligge i denne omgang)