Kategori: Idiotiske Beslutninger

Hva tenker du om europeiske statsledere som vil stjele russiske bankinnskudd for å videreføre krigen i Ukraina?

 

Hvis du setter alle pengene dine i banken og kommer tilbake for å hente dem ut senere og banken svarer: Beklager, men vi ga dem til noen vi ble fortalt fortjente dem bedre. Hvordan ville du reagere da?

Eller kanskje: Hvis bankene i verden mister sin tiltro, hva ville ha skje med økonomien, tilliten og samarbeidet i verden?

Ville ikke det bety slutten på tillit og fred? La oss nå heller håpe at disse (unnskyld!) meningsløse og tåpelige menneskene kommer til besinnelse så vi alle kan overleve en stund til!

—————

Tenk at det hele faktisk egentlig bare dreier seg om et par fylker øst i Ukraina som er nektet frihet til å slutte seg til hvem de egentlig vil. Skal Ukraina virkelig få sette verdensfreden i fare fordi disse menneskene stort sett har annen bakgrunn og andre ønsker enn storparten i landet?

Bjørn

Hva burde vi ha gjort i 1940 da vi ble invadert av HitlerTyskland?

 

Jeg var ung den gangen.  Jeg var fylt 14 år og gikk siste året på folkeskolen 8. mai 1945 da Tyskland til slutt kapitulerte, vi var fri og folket vårt jublet.   Tyskerfangene, inkludert min pappa, alle radmagre, kom hjem fra Grini. Under hele  skoletiden  hadde vi stadig diskutert  hvordan krigen kunne ha vært unngått.  Jeg  ble hånet av skolekammerater fordi jeg ikke  hadde særlig tillit til krigsmaktene.  Tyskland og deler av Europa lå i ruiner.

Norge ble invadert 9. april 1940. Despoten Hitler fikk makt over den tyske befolkningen i stor grad fordi de var i dårlig forfatning og mye overlatt til seg selv de siste årene før krigen. Vi var alle mer opptatte av oss selv enn å kommunisere og hjelpe våre naboer. (Da tyskerne kom  gikk det gjetord om at de her fråtset i god mat og spise sjokolade med smør på!)

Hadde vi oppført oss annerledes  i 30-årene, gått sammen med Tyskland og Europa (slik Nansen gjorde det overfor Russland) for å løse våre dels litt felles problemer, da hadde vi utvilsomt heller opparbeidet vennskap og tillit. Da hadde det nok ikke vært så enkelt for Hitler å rive det tyske folk med på å invadere oss. Da hadde vi neppe fått noen annen verdenskrig!

Tyskerne møtte liten motstand da de kom. Invasjonen gikk enkelt og ødeleggelsene var minimale. Bare særlig i Narvik var motstanden stor og byen ble stort sett ødelagt. Fordi vi ellers ikke var særlig utrustet for det, kunne vi gjøre liten motstand. Derfor  ble også ødeleggelsene minimale og vi ble i fortsettelsen relativt brukbart behandlet.  I okkupasjonsårene frem til 1945 merket vi først og fremst rasjonering og restriksjoner.  På skolen ble vi alle annen hver dag servert ertesuppe og havresuppe fra Sverige.   Hjemme  fikk de av oss som  hadde pappa i fengsel av og til  levert private danskepakker med mye godt. Det vi merket av krig var ellers mest organisert rasjonering og engelske flyangrep mot tyskerne som hadde besatt oss.

Det jeg kanskje husker best, var mot slutten av okkupasjonen: Englenderne kom for å bombe. Målet var kanskje tyske krigsskip på havna i Ålesund. Vi var 500 barn på den store skolen på haugen like ved. Alle gikk vi i kjelleren. Da sirenene blåste «faren over» ble vi litt forskrekket: Det vakre tårnet i toppetasjen der vi nettopp hadde satt var borte, smadret av en bombe! Sånne ting var vel det skumleste vi opplevde i løpet av de 5 årene. Hensynene til sivilbefolkningen var ikke alltid det viktigste. De kunne naturligvis ha ventet til etter skoletid med sitt bombetokt, men nei!

I dag blir det satset veldig mye mer på militær «beskyttelse». I Ukraina ser vi eksempel på hvordan det utvikler seg. Putin var engstelig for vestlig overtakelse av hele landet inkludert områdene som ikke ønsket det, og også for NATO-oppbygning av militærvesenet kloss ved. Etter 8 år med borgerkrig fra de som ønsket å fortsette som Russland-assosierte rant det over for han og han gikk til invasjon. Krigen han startet kunne ha vært over på noen dager og alle kunne fått det slik de ønsket. I stedet fikk vestmaktene blod på tann, pøste inn krigsutstyr og fikk i gang en voldsom hets mot Putin. Det oppstod en meningsløs krig og Putin ble utsatt for enormt hat. Ingen forsøkte å snakke fornuft sammen. Nå har krigen vart i over 3 år, ødelagt store deler av landene, drept over 2 millioner mennesker og skapt enorme motsetninger mellom øst og vest.
Hadde vi prøvd å lære litt av vår historie kunne alt vært unngått.  Verden kunne leve sammen i fred og fordragelighet med hjelp og omsorg for hverandre uten frykt.
—————
Spørsmålet mitt i overskriften er naturligvis feil! Spørsmålet er slett ikke  hva vi burde ha gjort 9. april – men hva vi burde gjort i årene før for å unngå en 9. april! Vi hadde  antakelig over 10 år på oss til å skape et godt forhold til Tyskland og innbyggerne der. Da hadde neppe  invasjonen og annen verdenskrig oppstått! Hitler ville ikke ha blitt velsignet i Tyskland om han i det hele tatt hadde prøvd!

Skal vi nå gå en ny verdenskrig i møte – fullstendig unødvendig? Hvorfor lærer vi fortsatt ikke?
Kjærlighet, omtanke og omsorg er og blir alltid bedre enn våpen og krig!
Heller enn å levere våpen og ødelegge både landene, menneskene og forholdet mellom dem, burde vi ha spurt Putin: Hva kan vi sammen gjøre for at menneskene i begge landene skal få det best mulig, uten frykt og nød?
Hadde vi heller gjort det kunne vi få et strålende godt forhold til begge landene og vi kunne alle leve i trygghet! Det ville faktisk også ha kostet oss mindre.
Alt håp er ikke ute ennå. Kan vi få våre myndigheter til å snu?
Bjørn

Litt Viktig: Hvem bør bli Høyres nye leder?

Høyre trenger ny leder ja! Vi kan jo være glad at de ikke bare har folk som vil redde verden ved hjelp av nyttårstaler og overbefolkning! Etter hvert kanskje de også finner ut at vi er blitt for mange når vi snart har brukt opp verdens goder.

De har da folk som gjerne ønsker det motsatte også! Se bare her! Jeg var så imponert over illustrasjonen at jeg håper den store kunstneren Niels Gerhard Johansen tilgir meg at jeg stjeler en kopi!

De sier ellers at pendelen gjerne svinger fra den ene ytterlighet til den andre. Får de det som de vil gjør den nok det når også den som gjør seg litt kostbar får bestemt seg for å bli leder.
Ja, hva er enkleste, om ikke nødvendigvis beste måten å redusere befolkningsmengden på? (I Ukraina har vi da i alle fall med litt felles innsats klart å redusere den med et par millioner)

Nei, ledervalg er slett ikke alltid enkelt! Ha et godt valg, men tenk dere godt om!!!! Vi vil gjerne få leve litt til!

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Ukraina: Majoriteten jublet og vant! Minioriten tapte! Men? Hva er mulighetene nå?

Det var i 2014: Ukrainerne på Maidanplassen jublet! De skulle få forlate Østen og høre til Vesten! De følte det ga dem frihet, spillerom og muligheter. Halleluja! Minioriteten derimot gråt: De skulle ikke lengre få høre til Østen der de stammet fra, hadde sine venner, sin opprinnelse, mye av sin slekt og sin kultur, sitt språk og mye mer.

Ukraina er et stort og fra naturens side, et rikt land. De mente de hadde gode nok forbindelser – både de som sverget til Øst og de som sverget til Vest! De var lovet folkeavstemning om dette med sidevalget. Alle var glade of fornøyde.

Men – så var det noen, langt vekk – på andre siden av kloden på Vestsiden: De var veldig glade for at noen ville tilhøre dem – så mange som mulig! De hadde en utenriksminister som het John Kerry. Han ble sendt for å hilse på den nye presidenten, Poroshenko. Det er 11 år siden nå, 18. September 2014. Besøket varte en dag. Da han drog hjem hadde Poroshenko skiftet mening! Om de ville eller ei: Det var ikke behov for noe demokrati eller folkeavstemning! Alle skulle høre til Vesten! Basta!

Huff, Vet du?: Poroshenko skulle ikke ha forlatt sine løfter: Det førte til elendighet og borgerkrig! Krigen varet i 8 år og drepte 14 000. Grusomt, ikke sant? Det rente til slutt over også for Putin som hadde lovet dem en hjelpende hånd: Han hadde fått nok! Han ville ha slutt på slossingen. 24. februar 2022 invaderte han landet og sa: La dem få bestemme selv hva de vil og hold landet fri for NATO, soldater og trusler mot oss – så vi alle kan få leve i fred og fordragelighet.

Han trodde vel at dette raskt skulle føre til fred og frihet for alle! – At det går an å ta så feil! Det førte til det stikk motsatte: NATO og vestmaktene samlet sine krefter, fyrte opp under den nye President Zelensky, og fikk fart på krigføringen som fortsatte og fortsatte med økende hat og ødeleggelser: Over 2 millioner soldater er nå drept , verdensfreden og naturen står i fare. En overdrivelse uten grenser, understøttet av NATO’s tøvete påfunn om at hvis vi gir opp å sloss og ødelegge så vi Putin overta landene våre også!!!
Tenk: Hadde vi ikke blandet oss inn hadde utvilsomt krigen vært over på noen dager. Alle gemytter kunne ha roet seg. Konstruktivt samarbeid mellom alle, oss selv inkludert kunne ha startet!

Halleluja – hvor godt og trygt vi alle kunne ha hatt det, ingen sure miner og ingen propaganda!

Er det for sent? Eller bør vi bruke vår stemmeseddel i morgen og stemme på fredspartiet FOR som ser ut til å være det eneste som vil ha fred både her og der i verden? De er visst de eneste som vil erstatte slossing og hat med vennskap, samarbeid og tillit. Sjansen er der! Det avhenger av meg og deg!
GODT VALG!      Bjørn

Hva oppnår vi nå ved å levere våpen for 10 milliarder kr. til Ukraina?:

Helt åpenbart: Vi oppnår eskalering av krigen og en betydelig forverret internasjonal situasjon! Norge tror vi dessverre, svært feilaktig, at våpenleveranser vil begrense effekten av Russiske angrep og vi føler oss snille og gode!

Det er naturligvis en grusom misforståelse vi har ledet oss selv inn i! Det er det stikk motsatte som skjer: Vi må regne med en utvidet krig, økende mistro og hat, med mer ødeleggelse av Ukraina og mangel på utvikling av samarbeid.
Dette vil også ødelegge det Russiske forholdet til Norge ytterligere: Det vil bli økt krigsfare også for oss. Det vil også bety mangel på innflytelse overfor Russland og ødeleggelse av mulige samarbeidsprosjekter. Eskaleringsfare! Krigsforlengelse! En forverret kampsituasjon! En farligere fremtid! Det fører naturligvis også til ytterligere betydelig nedbryting av miljøet og naturen i verden. Det fører til forverring av forholdene i Ukraina og ytterligere forlengelse av krigen!

Hva som heller kunne vært gjort:
Vi kunne gå med på de russiseke kravene som faktisk er fornuftige og viktige for oss alle:

1. Å ikke involvere det tidligere Sovjetlandet Ukraina i NATO. NATO-involvering vil naturligvis føre til stor angst i Russland, både for  tilraning av Russisk-kontrollert terreng og fare for ytterligere angrep fra oss. Vi må forstå at dette oppfatter de som en alvorlig fare og trussel mot seg som de absolutt må unngå. Det bryter ned tillit og samarbeidsmuligheter mellom øst og vest, noe som nok absolutt nå kunne dempe spenningen! Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid og gjør situasjonen ytterligere uhyre tilspisset! Det er også en betydelig hemsko mot russisk nødhjelp i verden og vil føre til betydelig gjensidig opprustning, angst og hat.

2. Å tillate fortsatt Russland-tilknytning av de områdene i Ukraina der dette er ønskelig.
Putin ser faktisk ut til å ha akseptert at nesten hele Ukraina har trukket seg ut av tilknytning og samarbeid med Russland. Vi må vel vedgå at dette er storsinnet av Putin? Men når områder i Øst, særlig som Donetsk og Luhansk ikke skal få lov å ha fortsatt tilknytning til Russland, noe som vi må forstå er ønskelig og naturlig for dem. Der har de til og med drevet borgerkrig i 8 år for å kunne beholde denne muligheten. Vi må naturligvis forstå at de ser på dette som Vestlig okkupasjon og undertrykkelse. Skulle Vest-Europa lykkes med å beholde kontrollen over områdene må vi forstå at det vil føre til betydelig splid og aggresjon fra disse områdene også i fremtiden.

Innbyggerne i øst-Ukraina, i særlig grad i Donbass-regionen, er i stor grad av Russisk herkomst, de snakker russisk, og har mye av sitt kontaktnett i Russland. Det er følgelig ikke rart at de ønsker tett kontakt med Russland.
Under Maidan-opprøret ønsket brorparten av landet å gå over fra en Øst- til en Vest-tilknytning. Dette var kanskje mye på grunn av den lovede hjelpepakkestønaden fra Vest som var større enn hjelpepakken tilbudt fra Øst. Dette ønsket folket i Øst-Ukraina i langt mindre grad å være med på. Porosjenko som var på valg som president lovet dem folkeavstemning om saken. Dette fikk utenriksminister John Kerry fra USA satt en stopper for. Det førte til at borgerkrigen startet!

President Petro Porosjenko og USA,s utenriktsminister møttes 18. Sept. 2014

Putin hadde faktisk funnet seg i at brorparten av landet ville endre tilknytning fra Øst til Vest. Men da borgerkrigen i Donbas-regionen hadde rast i 8 år og drept 14000, ble det for mye for han: Omsider involverte han seg og gikk til invasjon! Han uttrykte det helt klart, at hvis Ukraina kunne ha en folkeavstemning og de som ønsket det kunne få beholde sin tilknytning til Russland, og Ukraina kunne holdes fri fra NATO og ikke bli noen økt trussel mot Øst, kunne krigens hensikt være nådd og krigen ville være over.

Hadde Vesten og Ukraina gått med på dette ville all krigsfare være over og verden kunne ha fortsatt med et økende samarbeid mellom øst og vest. Men vi i vest var glade for å ha fått full kontroll over en del av den tidligere Sovjet-Unionen. Vi var dessverre litt for innbitt på å beholde kontrollen over absolutt hele Ukraina.

Den uerfarne nye president Zelenskyj var lett å styre for Europeerne og krigen fortsatte! Selvfølgelig: Dette var fullstendig meningsløst av oss og brorparten av Europa. Det er dessverre liten tvil om at vi faktisk var hovedårsaken til at den meningsløse krigen fortsatte!  Vår propaganda og våre beskyldninger mot Putin hadde en stor del av skylda. Hadde vi akseptert, og fått til en fornuftig og kontrollert folkeavstemning, ville nok store deler av Øst-regionen i Ukraina ha bestemt seg for fortsatt tilknytning til Russland. Det kalles demokrati og ville ha vært fornuftig og  problemfritt. Jeg er faktisk redd for at om vestmaktene nå skulle vinne denne krigen, så vil en stor del av oppfatningene i øst-regionen fortsatt være like pro-Russisk som før og urolighetene og oppstanden i regionen ville fortsette inn i fremtiden!

Putin har hele tiden stått fast på sine 2 nevnte krav og vi vet egentlig inderlig godt at så snart disse to kravene blir innfridd og folket i Øst-Ukraina kan få sine ønsker oppfylt, vi den grusomme krigen som nå har vart i tre og et halvt år være over. Selv om USA under Trump nå har forandret syn på saken, har vi i Europa ikke villet gå med på kravene i det som i og for seg er fornuftig demokrati. Vi har fortsatt med å oppildne Zelenskyj og stadig pøst mer våpen inn i krigen – noe som har holdt den ved like, ødelagt mer og mer av Ukraina og forholdene mellom Øst og Vest, og til og med satt verdensfreden i fare.

Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at om vi ikke vinner denne krigen er det fare for at Putin vil bli fristet til å eskalere krigen vestover. Dette er naturligvis komplett meningsløst: Jo mer vi fortsetter krigen desto større må hans forbitrelse og engstelse vokse ot utvilsomt også krigsfaren! Det er virkelig på høy tid at vi begynner å innse dette nå.
Våre militære ledere har naturligvis sett dette, mast om krigsfaren, og satt i gang en enorm opprustning. Opprustningen skaper ytterligere frykt hos Putin, han ruster gjensidig og krigsfaren og miljøødeleggelsene stiger voldsomt. Verdens miljø-ødeleggelser kommer stadig i en verre og verre situasjon.

Nå må vi snart se hvilken grusom situasjon vi har satt oss selv og resten av verden i. I stedet for opprustningen må vi starte en helt nødvendig nedrustning og vi må komme til fornuft og akseptere de rimelige kravene fra Putin. Vi må starte et konstruktivt samarbeid mellom øst og vest og der vil ennå være muligheter for å stanse vanviddet.

Selvfølgelig er vår form for involvering helt absurd. Våpen-leveransene har også i stor grad ødelagt økonomien her i Vest, og gitt oss mindre kraft til å finne løsning på andre problemer i verden. Eksempelvis burde vi hatt kraft til å stagge Jødene som nå har rukket å ødelegge store deler av sivilisasjonen og befolkningen i Midt-Østen.

I øyeblikket maser vi voldsomt om en våpenhvile i Ukraina, selv om vi nok utmerket vel vet at så snart vi går med på Putins to fornuftige krav er krigen i Ukraina over og vi kan alle heller konsentrere oss om en bedring av forholdene mellom Øst og Vest.
Det hele henger faktisk på oss. Når Zelenskyj stadig maser om et udelt Ukraina, bør vi nok innse at dette er noe som er innprentet ham av oss i Europa. Selv om Trump nok finner på mye rart, tror jeg nok vi må innse at han nå har kommet til fornuft i denne saken. Det står ikke lengre på USA. Det er faktisk vi som kan få slutt på denne krigen straks og uten behov for våpenhvile!

Så har også dessverre Stoltenberg og NATO merkelig nok fått inn i hodene på oss, at gir vi etter for Putins krav om det som egentlig er fornuft, så vil Putin få grunn til å angripe oss. Unnskyld uttrykket, men noe større pølsevev skal vi lete lenge etter! Ingen har spurt Putin hva hen tenker i dette spørsmålet, men det sier seg naturligvis selv at han nå er inderlig lei av all ufred og gjerne vil kunne rose seg selv over å ha oppnådd fred med Ukraina og Vesten. Ingen har større fordel av å få slutt på all krig enn Russland. De trenger så sårt å få arbeide for forbedret økonomi og velstand i landet sitt.

Kunne v i på vår side oppføre oss litt fornuftig og konsentrere oss mer om konstruktive mål enn hat, mistenkeliggjøring og opprustning er det åpenbart at Putin kan komme bort fra frykt for oss og heller konsentrere seg om utvikling av samfunnet sitt heller enn å fortsette sin angst og opprustning mot oss!

Et viktig moment som nok utvilsomt uroer Putin. er den voldsomme opprustning som har startet i Vesten. Han ser naturligvis dette som trussel mot Russland og seg selv, og det er dessverre åpenbart at dette fører til økende frykt, også hos oss, ytterligere gjensidig opprustning og fare for angrep. Jeg håper inderlig vi kan se dette før det er for sent og heller satse på konstruktivt samarbeid mellom øst og vest!

Når vi av alle idiotiske muligheter, går inn for å levere ytterligere våpen for 10 milliarder kroner til Ukraina er bunnen nådd i vår forstand! Selvfølgelig vil det være bra å kunne stanse Russiske drone-angrep. Men vi må da snart forstå at det vi oppnår er det motsatte med økning av frykt, hat, angrep og ødeleggelser, både av samfunn, liv og livsgrunnlag og muligheter for sammen å finne konstruktive løsninger. Der finnes utallige positive muligheter vi heller kunne engasjere oss i.

Vi kunne for eksempel begynne å drøfte saken sammen med den annen part og søke positive løsninger. Jeg nevnte innledningsvis 2 momenter som straks kan gjøre krigen om til positivt samarbeid. Vi må erstatte våre ødeleggelser med verdiskapende og tillitsskapende oppgaver som vi kan løse og gjennomføre sammen! Jeg tror jeg kan garantere at da vil Putin puste lettet ut og med stor glede starte et positivt samarbeid med oss. Bruker vi litt fornuft kan vi spare oss den idiotiske og også for oss selv fullstendig ødeleggende opprustningen og heller være med å redde verden!

Snipp snapp snute så er problemene ute!

Våpen-leveransene vil også øke ødeleggelsene betydelig både i øst og vest, De vil forlenge krigen, skape ytterligere miljøbelastning med nedbrytning av levekårene på jorda i fremtiden. Angripes nå også oljeanlegg i øst med ”suksess” så vil også det virke nedbrytende på levekårene i Øst, tappe verdens oljekilder helt verdiløst, forverre motsetningene i verden og redusere våre muligheter til å bedre levekårene for oss alle i nåtid og fremtid.

Vi må snu! Det haster! Jeg håper også en stemme i valget til partiet FOR nå kan være et lite skritt i riktig retning for å få slutt på krigen og en mulighet for utvikling av samarbeid og tillit.

Bjørn
Tidligere FN Sjefsrådgiver

PS:
Har du ennå ikke avlagt din stemme ved Stortingsvalget kan du gi din stemme til FOR, partiet som så gjerne vil hjelpe oss inn på denne lykkebringende veien jeg har forsøkt å antyde! (Les mer under FOR – Partiet Fred og Rettferdighet)

Viktig observasjon: Det er vår egen oppførsel og bevæpning som setter oss i fare for å bli angrepet!

Nå har vi sett det! Det er forferdelig, men det bør selvfølgelig også vekke våre tanker og forhåpentligvis endre vår oppførsel: USA har angrepet Iran – fordi de er redde for at Iran kan bli en fare for verden, muligens med atomvåpen.

Dette skjer parallelt med at NATO oppfordrer oss til å øke vår egen bevæpning og trusselkapasitet enormt, i den tro at det vil øke vår trygghet og fred!!!

Er det ikke det da på høy tid at vi innser at jo sterkere militær innsats vi får, desto større trussel, desto mer frykt og gjensidig rustning skaper vi; følgelig også desto større fare setter vi oss selv i?

Det er på høy tid å innse at ubevæpnede land ikke skaper noen fare for noen!!
Rike land som f.eks. Sveits og fattige land som f.eks. Botswana, som ingen av dem satser særlig på militært forsvar, forblir som vi ser i fred, uten å  bli truet av noen. De skaper heller ingen trussel eller fare for noen!

La oss forstå og prøve å endre vår oppførsel på samme måte! Det er frykten og hatet vi skaper, ikke mangelen på motstandskraft vi representerer, som skaper andres frykt, fiendskap, bevæpning og mulige angrep mot oss!

————————————————————–

Det mest meningsløse jeg noen gang har hørt var vel da Stoltenberg proklamerte at vi må fortsette Ukraina-krigen mot Putin i Russland for å unngå at han skal angripe oss!
Det skal da slett ikke mye vett til  å se at jo mer krigersk vi oppfører oss, desto mer redsel, skuffelse, hat,  motstand, gjenopprustning og også krigsfare for oss selv skaper vi.

Joda, det later nå til  at våre myndigheter er oppmerksom på dette slik som de maser  om enda mer opprustning og fare for krig også hos oss –  og vil at vi skal mer enn fordoble vår krigstrussel og  ødeleggelseskraft.  5% av statsbudsjettet til krigsmateriell! Er det rart at noen som føler seg truet blir  livredde for hva i all verden slags galt vi kan finne på?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for oss å se  at jo mer hatsk og truende vi oppfører oss, desto  verre gjør vi det for de stakkars ukrainerne, desto mer elendighet skaper vi og desto større fare setter vi oss selv i??

Noe av det dummeste vi har hørt er vel når Stoltenbergen til og med skryter av at han har overhode ikke har drøftet problemene med Putin for å kunne finne konstruktive løsninger!
Men at dette til og med har fått oppslutning av samtlige på Stortinget, må vel nesten bety at vi har blitt en nasjon av mennesker uten  evne til å tenke selvstendig?

Nå har vi omsider fått et nytt parti, FOR, Partiet for Fred og Rettferdighet som ser litt av elendighetene, og som heller vil yte positiv hjelp til problemløsning av konfliktene  rundt om i verden og satse på å skape tillit og samarbeid.

La oss inderlig håpe de kan få inn i alle fall en representant på tinget i år, og at det kan få flere av oss til å ta til vettet!!!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Hvordan kan vi løse klimakrisen og overleve?

Som du vet skyldes oppvarming av atmosfæren først og fremst økningen av CO2 i lufta. Derfor gjøres det forsøk på å begrense CO2 utviklingen som hovedsaklig skyldes forbrenning.

Vi har da 3 (eller 4) muligheter:

  1. Vi kan la naturen med skogen omdanne CO2 (kulldioksyd) til oksygen og kullstoff
  2. Vi kan grave CO2 dypt ned i bakken og håpe at den forblir der.
  3. Vi kan begrense forbrenningen på jorda.

La oss nå titte litt på disse 3 mulighetene:

  1. Det er primært skogen og litt plantelivet som omdanner CO2 til O2 og kullstoffholdige produkter som ved, planter og etter hvert olje. Men som vi vet, ingen av disse varer evig, og da er vi like langt. Den viktigste, skogen, har vi for en stor grad hugget ned så den funker ikke lengre godt nok! Skogen fortsetter også å forsvinne, mer og mer!
  2. Vi tror vi er veldig smart når vi presser CO2 ned i grunnen. Men der 4 problemer med det:
  • Det skapes mye CO2 ved å fange den og presse den ned. Det forsvinner ut i lufta! (Jeg håper det ikke er mer enn vi har fanget og presset ned(!).
  • Vi har presset den ned under høyt trykk, og kanskje prøvd å forsegle med betong, men kan noe komme opp igjen? Fjellet er vel ikke helt tett? Eller hva om det kommer et jordskjelv eller noe som frigjør det hele? Skulle der da komme en sky med CO2 kan vi stryke med om det kommer over 3% i lufta, og i verste fall kan vel skyen strekke seg noen mil?
  • Og, hva presser vi ned? CO2 er da faktisk 73% oksygen som er stjålet fra lufta! Jo flinkere vi er å kvitte oss med CO2 desto mindre oksygen har vi igjen å puste i! Neida, ikke vær redd i dag, der blir mye igjen, men hvor lenge skal vi holde på? Du har kanskje vært på høyfjellet og merket bitte lite lavere oksygentrykk, eller du har vært på sykehuset og fått litt mer? Kanskje merket du da at du kviknet til?
  • Det trengs mye maskiner for å fange, frakte og få presset ned CO2. Hvor mye CO2 tror du det har kostet å utvinne fra gruvene, lage og å få på plass dette utstyret? Begynn å regne på det du! Det er ikke verken lite eller enkelt!

3. Riktig!: Eneste sjanse vi har igjen, er å begrense forbrenningen på jorda! Og hvordan vi du klare det? Joda du kan isolere huset ditt og du kan installere varmepumper til du blir grønn! Jo forsiktigere du lever, dess bedre går det!
Men hvor mye hjelper det? Jeg kan forsikre deg: Både varmepumper og glassvatt krever mye CO2 for å komme til verden! Og dessuten: Du må ha mat, du må ha klær du må ha et sted å bo! Frem for alt, du må få lov å puste og å puste ut CO2, hele tiden! – dag og natt!

Vi vet vel også nå at mye CO2 og oppvarming har en akselererende effekt: Uvær, med både flommer og uttørking, og voldsomme branner med enorm CO2-utvikling ser vi mer og mer av. Permafrosten som også har lagret CO2 slipper den fri når den smelter!

Hmmmm. Så hjalp ikke det heller! Da finnes der bare en løsning igjen: Vi må bli færre mennesker på jorda. Vi er blitt alt for mange! Vi er kommet godt over tålegrensa! Vi må få færre barn! Det er det eneste du kan være sikker på vil hjelpe! Vi må få slutt på alt tullpratet om at vi trenger flere barn! Vi er allerede alt for mange på denne jorda! Det er da vel bedre å komme ned i et fornuftig antall enn at menneskeheten etter hvert, innen overskuelig fremtid, skal dø?
Ikke ta det tungt!: Vi kan få bedre plass, i stedet for å bygge og utvikle så voldsomt og sitte fast i en stadig tettere bilkø, bygge mer veier og stresse med for mange barn kan vi slappe mer av, og få mer fritid!
Men: Ikke legg skylda først og fremst på afrikanerne som får for mange barn. Det er viktigere at vi blir færre enn dem selv om her kanskje er bedre plass. er det kanskje ingen som etterlater seg mer CO2 enn nettopp oss!
Bjørn

Hvor nyttig var USA’s bidrag på 100 milliarder dollar til krigen i Ukraina under Biden-administrasjonen?

Jeg ble forelagt dette spørsmålet. Skal vi være ærlige må vi vel svare omtrent slik:

Det amerikanerne ønsket, var vel at hele Ukraina skulle bli lydige følgesvenner av USA. De skulle bli en forøkning av USA’s trofaste tilhengerskare. Men så var det folket i Ukraina’s Øst-provinser da: De var mye av russisk opphav og ikke så interesserte i dette. President Porosjenko hadde lovet dem folkeavstemning om deres fremtidige tilhørighet. Folket der visste nok hvordan den ville ende og slo seg til ro med det.

Men også amerikanerne ante hvordan avstemningen ville ende, så derfor sendte de sin utenriksminister John Kerry. Da han dro hjem «glemte» Porosjenko disse demokrati-løftene sine. Naturligvis ble det bråk! Ikke bare bråk, Russland-tilhengerne lagde borgerkrig for å få fortsette med sin Russland-tilhørighet! Putin sa hva han mente, men så mellom fingrene med utviklingen.

Til slutt, etter 8 års borgerkrig med store ødeleggelser og 14000 drepte rant det fullstendig over for Putin. Han orket ikke lengre se hvordan folket i provinser som Luhansk og Donetsk ble mishandlet og ikke kunne få sin frihet. Han startet sin invasjon! Han trodde åpenbart at krigen han startet ville vare noen få dager. Han proklamerte at om Øst-provinsene kunne få ha sin folkeavstemning og Ukraina holdt seg fri fra NATO ville han bli fornøyd. Der tok han grådig feil!: Aldri har jeg sett noen så til de grader få krigsstøtte: De fleste europeiske land, vel under styring av USA gjennom NATO, pøste inn voldsomme mengde med våpen, penger og oppildning. Krigen som kunne ha vart noen dager, kunne gitt frihet for Ukraina til å konsolidere seg med Vesten, og Østprovinsene med Russland. Alle kunne ha tatt opp igjen samarbeidet med hverandre. Det ville ha blitt et noe delt, men nok likevel et intakt og samarbeidende Ukraina. Nå har det gått 3 år. Ukrainerne har gått igjennom enorme lidelser, ødeleggelser og drap. Et voldsomt hat har oppstått, sanksjoner og ødeleggelser over alle grenser. Samarbeidet med Russland har opphørt. Giverlandene er blitt utarmet. 360 000 har blitt drept og 1000 000 blitt skadet i krigen i Ukraina og Russland. Ingen har vunnet noe som helst! Hensikten med elendigheten har altså vært å tvinge er par små og motvillige provinser med i vestifiseringen av Ukraina! Kan noen med vettet i behold påstå at dette har vært fornuft?

Spørsmålet om dette har vært nyttig er vel så meningsløst som det kan bli! Vi har alle vært med å ødelegge lykken og samarbeidsmulighetene i store deler av verden! Den som har egget mest til stridene er nok USA med hjelp av NATO som vel har lurt oss med på det hele. Meningsløs propaganda og slagord har det ikke manglet på. Jada, vi kan vel også rette pekefingeren mot Putin som startet det hele uten å ane hvilke ødeleggelser vi sammen har utviklet det hele til. Hadde han visst det, hadde han kanskje betenkt seg? Det hadde kanskje også Biden gjort, han som har fått USA til å gi det aller største bidraget til krigen?

Som et svar på spørsmålet i overskriften kan vi vel trygt si:

  • Bidragene fikk krigen til å vare vesentlig lengre.
  • De fikk drept flere mennesker på begge sider av konflikten
  • De skadet mer miljø og eiendom
  • De gjorde alle mer frustrerte, sinte og mistenksomme overfor hverandre
  • De fikk alle til å lide mer
  • De skadet mer natur, klima og liv på jorden
  • Det gjorde det vanskeligere å forhandle fredelig sammen for å bli enige om en god løsning.
  • Vi er blitt engstelige for å ha provosert Russland til å angripe oss. Uhyre skuffet er nok Putin, vel vitende at han så langt ikke har gjort oss noe galt
  • Vi har startet en voldsom opprustning og forstår ikke at det gjør Putin redd for at vi vil angripe, og at han derfor føler seg tvunget til enda mer opprustning

Men beklager: Det ser likevel ut til at bidragene ikke fikk oss til å forstå at kampene alltid bare øker våre problemer. De gjør det vanskeligere å komme til fornuft for å snakke pent og konstruktivt sammen. Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid for å oppnå fred. Det hindrer harmoni, tillit og en lys fremtid for oss alle. Kanskje burde vi gjennomgå en IQ-test?
Dette gjaldt vel ikke deg, eller?

Godt besøk av fredsprisens atombombe-offer fra Hiroshima og Nagasaki – Men???

Så har vi hatt besøk av noen som fikk oppleve litt av Atombombens forferdeligheter. Jeg håper det var tankevekkende for oss alle? De sa de gjerne ville ha snakket med noen som kunne bli ansvarlig for kasting av en atombombe til – en bombe som kan bety sivilisasjonens utryddelse. Dette fordi kasting av en kan bety tilbakekasting av en til. Det kan igjen utløse et skred på inntil 12000 bomber av mange ganger Hiroshima-bombenes kapasitet og grusomhet. Hva blir det igjen av oss da?

Joda, Putin har truet med at han kan komme til å miste besinnelsen og kaste en atombombe om vi ikke holder fred i Ukraina. Hvem er det da som er ansvarlig for utryddelsen? Er det han som kastet den, eller er det de som tirret han opp så inderlig at han helt mistet besinnelsen og gjorde det? Eller er det de som svarte på den første bomben og dermed utløste et skred av bomber som raserte verden og tok livet av oss alle? Eller kanskje det er de som kom fra Japan og mottok heder, men var så høflige at de ikke advarte oss mot å tirre opp noen til å miste besinnelsen? Hm… Eller kan det være de som lot Amerikanerne komme til norske militærbaser uten å fortelle hva de hadde med seg? Kanskje var det noe som kan kastes langt og lage nye katastrofer i et naboland? Eller hva med alle de som sitter på Stortinget i Norge og igjen enstemmig beslutter å sende mer dødelige våpen til Ukraina? Det kan jo forårsake så mye elendighet, harme og fortvilelse og at noen til slutt trykker på knappen som utløser det endelige utslettende skredet på vår vidunderlige jord? De høflige Japanerne sa ikke noe, men kanskje tenkte de sitt?

Uansett hvem det måtte bli, vi er alle ansvarlige! Vi har ikke gjort nok for å få andre til å besinne seg og komme til fornuft. Og det hele var – helt unødvendig og meningsløst – kanskje utløst av engstelse, misforståelse, ondskap eller hevngjerrighet? Jeg vet ikke!

Men det jeg vet er at vi alle har gått langt over streken i mangel på ettertenksomhet og fornuft, i stor grad drevet av latskap, og mangel på ansvarsfølelse og mot!
Dette vet vi godt:

  1. Under opprøret på Maidanplassen i 2014 fikk vi ved å grave dypt i gavesekken nesten hele Ukraina til å vende seg bort fra fra sin samarbeidspartner, Russland. Vi oppnådde stor oppslutning! (Jada, det var mest USA)
  2. De i Øst-Ukraina ville ikke være med på opprøret, og Porosjenko lovet dem derfor folkeavstemning. Men så kom Utenriksminister John Kerry farende fra USA og fikk forhindret folkeavstemningen. Dermed måtte alle knytte seg mot Vesten!
  3. USA pustet lettet ut, men borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000 startet av samme grunn!
  4. Omsider. etter de mange år. ble dette for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Dermed startet Putin sin invasjon med klar beskjed om at det han sloss for var folkeavstemning og frihet for østområdene til selv å velge tilhørighet. Han hadde nok regnet med at stridighetene bare ville vare noen dager.
  5. Men han tok feil! Han hadde ikke regnet med at USA ville tviholde på de vesle motstridige østområdene. USA fikk NATO med på laget. Sammen leverte de våpen over alle grenser. Vi ble alle utsatt for så mye propaganda og tullprat at vi i vår troskyldighet trodde at vi gjorde Ukraina en vennetjeneste! Zelensky ble også ekset opp til å tro det! Men selvfølgelig; landet og folket der led mer og mer.
  6. For å få oss til å fortsette med våpenleveransene fant USA/NATO ut at de ville lure oss til å tro at om vi ikke fortsatte med det til Putin ga opp, så ville han bli oppildnet til å angripe oss også! De aller fleste, vår utenriksminister inkludert, lot til å bite på dette – som naturligvis var fullstendig meningsløst tøv! Dette håper jeg vi ser klart nå, når vi har fulgt rådene, og er blitt livredde for angrep fra Russland fordi vi har oppført oss dårlig og levert enorme mengder av ødeleggende våpen, helt uten at vi noen gang, på noen som helst måte har vært truet!
  7. Nå etter at både Putin og Zelensky har uttalt at østmrådene kan få tilhøre Russland i fortsettelsen og at de ønsker fred, hadde jeg i det minste gått ut ifra at jubelen ville stå i taket hos oss. Freden kan igjen senke seg, vi kan alle slikke våre sår, og vi kan alle igjen puste lettet ut, slik vi også gjorde i mai i 1945, men nei! Det hele har blitt forbigått i stillhet!!!!
    Det har heller ikke skjedd noe mellom partene. Hvorfor det? Er det USA og NATO som har fått full styring over Zelensky og utviklingen, eller???
  8. Også kloss etter denne viktige uttalelsen fra Zelensky (bl.a. på Norsk TV), presterer Det Norske Storting, med full enighet, å innvilge 35 milliarder kr. for å sende enda mer våpen til Ukraina så de kan fortsette krigen mot Russland!!!!
  9. Er det da rart om Putin blir uhyre skuffet? Skulle han nå da, på tross av all fornuft, finne på å bruke en atombombe som han har truet med, hvem er det da som kan klandres for det? Mener du virkelig fortsatt at vi er helt uten skyld?????
  10. Vi mener vi er engler som «hjelper» Ukrainerne med å gjøre krigsmotstand, mens landet og folket lider i økende grad under krigen som har fortsatt – mye på grunn av oss! Hvem er det egentlig da som har mest skyld i elendighetene???

Kanskje har ofrene fra Japan vært litt for høflige mot oss? Kanskje har de tenkt tanker de har holdt inne med?
Bjørn

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Sørgelig, uhensiktsmessig og ulovlig utvidelse av Ukraina-krigen!

Som ikke Putins krig var nok: Zelensky har nå utvidet den! Putin hadde angrepet relativt uskyldige mennesker i Ukraina. Nå har Zelensky gjort det samme overfor Russland! Han har gjennomført en krigsutvidelse! Jeg kjenner ikke mye til hva og hvordan det har hendt. Men at det er  ulovlig, grusomt og uhensiktsmessig, synes åpenbart. Han har, så vidt jeg forstår, uten å gi noen advarsel eller melding av noe slag, gjennomført et droneangrep med over 50 droner, på sivilt russisk område og fulgt det opp med innmars og brutalitet i et fredelig Russisk område. Stakkars uskyldige bønder har blitt overfalt og massakrert.

At dette er i strid med Genevekonvensjonene og all fornuft synes åpenbart. Det later attpå til å være akseptert av flere Vestmakter!
Jeg trodde både Zelensky og resten av oss forlengst var oppgitt nok over krigen og alle grusomheter og ødeleggelser den har ført med seg. Det gjaldt nok tilsynelatende i alle fall Putin. Like etter at han, for noen dager siden, kom med tilbud om forhandlinger og avslutting av krigen, blir det ikke bare neglisjert, men forverret og ødelagt med angrep på fredelige områder i Russland! Genevekonvensjonene med sine grenser for brutalitet og angrep synes å være fullstendig neglisjert!

Hva vil alt dette føre til? Har Zelensky vært naiv nok til å tro at det har lamslått Russerne og på noen måte trodd at dette vil hindre eller bremse det videre krigsforløpet i Ukraina? Ser han ikke at det er i strid med den noe sørgelige menneskenaturen, og at vi kan vente oppildning av hat og hevn?

Jeg er dessverre engstelig for at vi nå kan komme til å erfare:

  • Enorme ødeleggelser og lidelser, først og fremst i fredelige områder overfor uskyldige mennesker, først og fremst i de angrepne områder i Russland, men nok etter hvert også med gjengjeldelser mot Ukraina.
  • Videre utvikling av hat og hevntanker blant uskyldige mennesker på begge sider av konflikten, med mulighet for uante eskaleringer.
  • Oppblomstring av Russernes engstelser for videre angrep fra vest som vil føre til intensivering både av våpenproduksjon og gjengjeldelse, kanskje også med tanker om behov for videre angrep på vestlige land som har støttet Ukrainerne i krigføringen?

Kan vi snart se hvor alvorlig dette er? Kan vi snart se hvor meningsløs hele mostandskrigen har vært? Tenk over det: Putins mål for hele angrepskrigen var å få østprovinsene i Ukraine til å kunne bestemme over seg selv og eventuelt beholde og fortsette sin tilknytning til Russland. Han gjorde dette helt klart for oss alle da han startet invasjonen. Hadde ikke vestmaktene vært dumme nok til å supplere våpen og oppildne til militær motstand heller enn forhandlinger, ville krigen utvilsomt vært over på få dager, folkeavstemninger kunne bli holdt, gemyttene kunne ha roet seg og et brukbart samarbeid med videre positiv utvikling kunne ha startet.

Kjære statsmenn: Nå bør dere snarest få roet ned Zelensky, få han til å beklage sine feil og reversere angrepene. Så bør dere øyeblikkelig trekke tilbake all våpenstøtte, sende beklagelser til Putin for de feil vi har begått og akseptere hans tilbud om fredsforhandlinger.

Da vil vi kanskje ha mulighet for å få en slutt på missærene, og etter hvert få i gang et samarbeid mellom alle. Men nå haster det veldig!
Bjørn

Hva er det største sløseriet av skattepenger som du har sett?

I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!

Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)

Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:

  • Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
  • Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
  • Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
  • Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
  • Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
  • Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
  • Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?

Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer)
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Hvordan er befolkningsfordelingen på Krim, hvorfor snakkes det om annektering av Krim og hva bør vi gjøre nå?

Dette er fakta:
  • Krim tilhørte Russland i flere hundre år. Slik var det til Khrusjtsjov i 1954 av praktiske og beliggenhetsmessige grunner overførte halvøya til den samarbeidende sovjetstaten Ukraina.
  • I folkeavstemning i 2014 stemte 96.7% av befolkningen for tilslutning til Russland. OSSE; CIS, SLO, politikere og journalister var invitert som observatører.
  • Siden folkeavstemningen er Krim nå organisert som en egen stat, under det Russiske
    samveldet. Der er en egen President og et Statsråd med 75 medlemmer. 25 av dem er utnevnt av presidenten. 50 av dem blir valgt av Krims befolkning hvert
    5. år.
  • Fraskillelsen fra Ukraina, kontrollert av Russland skjedde helt uten noen som helst motstand
    eller slette miner. Ingen blodsdråpe ble felt og fotografier gjengitt i vår presse viser tiljubling fra folket.
  • Siden sovjettiden har befolkningen på Krim bestått av 65% russere, 15% ukrainere, 10% tartarer. Der er også mindre grupper armenere, jøder og grekere.
  • Det er derfor neppe vanskelig å forstå at majoriteten av innbyggerne stemte for tilhørighet til Russland.
  • Å kalle dette russisk annektering er derfor et ytterst tvilsomt begrep. Betegnelsen har
    likevel, antakelig på initiativ fra USA, fått fotfeste utenom øststatene. (Annektering er definert som en ensidig erklæring fra en stat om at de tar kontroll over et landområde som ikke tilhører dem.)

Tilbakeføring av Krim til den Russiske føderasjonen må vi derfor vedgå har skjedd på både på lovlig, fornuftig og demokratisk vis. Vi må kunne akseptere virkeligheter selv om det ikke alltid går i vestens favør, og selv om amerikanerne tror at alt som går i Russlands favør er uheldig for oss. Den
vestlige holdningen til saken bør vi kunne innrømme er både meningsløs og
propagandapreget. Skal vi kunne få en slutt på krigen i Ukraina, og skal vi kunne redde verden fra en meningsløs undergang, må vi i det minste kunne akseptere virkeligheten. Betingelser for helt nødvendige forhandlinger for å få fred, må i det minste være at vi innrømmer
historiske fakta. Vi taper heller ikke noe på at også folket på Krim kan få beholde et styresettet de ønsker.
Bjørn

Skaper vår opprustning mer trygghet eller setter den oss i større fare?

Norge har aldri blitt  truet  eller angrepet av Russland uten at vi har provosert dem til det!
Det eneste angrep østfra mot Norge var et angrep fra Svenskene i 1718 da svenskekongen Karl den 12. ble drept i slaget ved Fredriksten. Vårt gode samarbeid med Svenskene har nå lykkeligvis umuliggjort denslags!

Det spesielt gode forholdet mellom Norge og Russland som eksisterte gjennom 100 år , skyldtes i stor grad  Fridtjof Nansen. Han var en humanitær fredsaktivist, skapte forståelse for  russisk folk og kultur, løste mellomfolkelige konflikter, fikk etablert en gjensidig fordelaktig fiskeriavtale i 1913. Under første verdenskrig fikk han løst russiske krigsfanger og hjalp flyktninger og lindret sult.  Han fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.

Nå skusler vi bort alt den godhet som Nansen skapte. Vi går den stikk motsatte  vei, bryter ned samarbeid, gjennomfører sanksjoner, bruker konsekvent hats- og trusselsretorikk, er mistenlkelige, gjør krigsforberedelser.
Nei, nå trenger vi en ny Nansen, som ikke henger seg opp i russisk styresett men kan få oss til å forstå at vi må få tilbake fredsarbeid, samarbeid, hjelp og tillit. Bare slik kan vi sikre fredelig og positiv utvikling! Vi må ikke lengre la oss styre av Amerikansk Russofobi! Russerne er dessverre nå blitt skremt til militarisering og motstand, noe de nok selv også vet er en stor belastning for egen positiv utvikling og økonomi.

Hvorfor blir ikke du den nye Nansen?
Tenk om vi for eksempel til en start kunne gå sammen om et internasjonalt brannslukningskorps som kunne gjøre effektiv  innsats mot de stadig mer miljøødeleggende brannkatastrofene i verden!

 

Jeg fikk nettopp følgende spørsmål, som jeg besvarte som du ser nedenfor:
Føler du deg tryggere nå som Norge skal kjøpe 54 Leopard-stridsvogner fra Tyskland?
Jeg har aldri følt meg mindre trygg, særlig i forholdet til Russland, enn jeg gjør nettopp nå! Det skyldes primært følgende forhold:

  • Vi har for ikke lenge siden tillatt amerikanske atomvåpenfartøy adgang til Norske havner. Norge har blitt et springbrett for amerikansk trussel mot Russland. Russerne har reagert med stor frykt for dette, og hadde like etter, øvelser utenfor norskekysten på atomangrep mot kysten vår, både utenfor Tromsø og Bergen.
  • Norge har både levert store mengder våpen til Ukraina og oppildnet dem til hat og kamp mot Russerne. Dette uten at vi på vår side har vært truet på noen måte, og uten at vi i det hele tatt har reflektert over årsakene og motivene for krigen, enn si gjort noe som helst forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe som hele tiden åpenbart har vært mulig.
  • Norge har, etter oppfordring fra USA/NATO vært med på ødeleggende sanksjoner mot Russland. Russland har mistet sin tillit til oss og troen på at vi er en fredselskende nasjon.
  • Vi har hatt store militærøvelser på norsk jord med deltakelse fra NATO og USA, tydelig rettet mot Russland, noe som har skapt frykt og gjensidig opprustning der.
  • Vi har i sterk grad ivret for ytterligere militarisering av landet vårt, primært rettet mot Russland
  • Vi har i det siste hatt betydelig propaganda, hat-retorikk, begrensninger av samarbeidsprosjekter og manglende hensyn og omtanke overfor Russland, alt uhyre ødeleggende for oss og vår trygghet!

Det synes uhyre merkelig at det ikke har gått opp for folk flest i landet vårt hvor ødeleggende alt dette har vært, både for Russland og oss selv, og i hvilken grad all slik virksomhet virker ødeleggende både på vårt miljø, vår natur, vår økonomi og i særlig grad vår trygghet.

Selvfølgelig virker det ytterligere forverrende å anskaffe enda mer krigsutstyr. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å komme til vettet og få slutt på elendigheten?
Bjørn

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Israel har fått problemer! Hvordan bør vi reagere?

Det er søndag 8. oktober 2023. Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS  angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved  enkeltstående terrorangrep.  Fordømmelsen er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår  medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til  ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!:  Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør  bestemt kunne konkludere: Hevnaksjoner og voldelige angrep lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gazaområdet skal få voldsom gjengjeldelse”!  Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor  Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig  hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det  svares kraftfullt militært”!  Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har  oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken  til konfliktenes økning og eksistens? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn 

Krigen i Ukraina kan være over i morgen – og til alles fordel – hvis vi tar til vettet!

Når krigen i Ukraina raser, og våre høye herrer forteller oss at den kan fortsette i flere år, så svelger folk det! Dette selv om vi vet at det vil ruinere landet og sette oss alle i store fare, både økonomisk og eksistensielt! Hva i all verden står på spill om vi ikke vinner denne krigen? NATO-sjefen forteller oss at om vi ikke vinner, så kan Putin og russerne invadere oss alle! Tenk over det! Det er renheklet propaganda og rent tøv!

Vi er nå blitt så innsauset i Amerikansk propaganda at vi tror på det, selv om vi vel skjønner at dette har Amerikanerne kokt opp og serverer oss gjennom NATO. Hele tiden får vi bare tilgang til ensidig propaganda som sverter Putin og forherliger Zelensky! Selv når Zelensky bønnfaller om mer våpen stiller vi opp – selv om vi vet at det gjør forholdene i Ukraina verre. I sitt raseri nærmest utsletter de sine østlige provinser. Å holde landet samlet i en enhet er faktisk ikke viktig! Det som er viktig er at folket i hele regionen kan bli fornøyde, klare seg økonomisk, forsyne verden med korn og styre seg selv!

Alt galt som skjer, samme hvor usannsynlig, skylda blir lagt på Putin!: Noen eksempler:

  • Russernes egen gassrørledning i Østersjøen ble sprengt. Samme hvor meningsløst, sies det at Putin gjorde det!
  • Korn-eksport er viktig. Hvorfor ville Putin ikke gi aksept? Når vi får vite at han selv i samme forbindelse ble nektet å eksportere korn og gjødsel, stiller vi kanskje ikke oss selv i noe bedre lys?
  • Krim ble etter innbyggernes ønske holdt tilbake fra å bli vestifisert, og folket der jublet faktisk – uten tap av en eneste bloddråpe: Men hos oss lyder det fortsatt konsekvent: Krim ble annektert av russerne!
  • I Russland tar de imot barn fra Russiskvennlige i Øst-Ukraina for å skjerme dem fra krigen. Da lyder det: Putin har deportert dem i sin grusomhet!
  • Putin vil naturligvis heller ikke være den som sprenger demningen i et område han selv har kontroll over, og som også ødelegger vannforsyningen til hans tilhengere i Krim. Men også det anklages han for!
  • Østprovinsene i Ukraina, består mye av Ruslandtilknyttede mennesker. Majoriteten der ønsker neppe å bli overført til vesten. De startet en borgerkrig for å slippe. Den raste i 8 år og drepte 14 000: Putin var ikke involvert, men fikk skylda!

Etter en lang borgerkrig klarte ikke Putin mer: Han kastet seg inn i kampen med hele sin tyngde. Det skulle han ikke ha gjort! Han trodde krigen ville bli over på 2 dager da han ba om folkeavstemning i øst-provinsene: Han hadde nok hørt at vi tror på demokrati!! Alle områdene skulle kunne knytte seg til øst eller vest etter eget ønske og vi alle burde kunne leve i harmoni og fordragelighet.

Putin feilberegnet så til de grader! Utenriksminister John Kerry fra USA besøkte president Porosjenko like etter opprøret på Maidanplassen 8 år tidligere. Han fikk dem til å tro at det nå vestliggjorte landet måtte tviholde på østområdene, uansett hva folk der selv ønsket.
Tenk om befolkningen kunne få lene seg mot den siden de ønsket, mot den siden de allerede hørte hjemme, når de ønsket å fortsette med det. Men nei! Alt skulle på død og liv komme inn under USA’s kontrollsfære. Hadde østprovinsene kunnet lene seg mot den siden de befant seg og ønsket, kunne alle nå ha levd i fordragelighet med fornuftig samarbeid til alle kanter.

Det verste er kanskje at skulle Zelensky vinne denne krigen, vil ingen problemer være løst! Motsetningene og hatet mellom øst og vest i landet vil da utvilsom øke ytterligere. Østprovinsene vil bli styrt mot sin vilje, og det er slett ikke usannsynlig at borgerkrigen da vil bli tatt opp igjen! Unnskyld at jeg sier det: Dette er Amerikansk Russofobi på sitt verste med redsel for alt russisk. Resultatet av en vunnet krig vil slett ikke bli fredelig, men preget av de store motsetningene. Skal vi være ærlige må vi da innrømme at det var vi i vest som annekterte østprovinsene. Putin annekterte ikke Krim!

USA forteller oss nå gjennom NATO, at Putin vil angripe også oss om han skulle vinne krigen. Det er naturligvis rent vrøvl! Taper Putin krigen, og blir østprovinsene for alvor mot deres vilje kontrollert fra vest, da blir han naturligvis bitter og engstelig for hva mer som kan bli tvunget ut av hans herredømme. Da vil han utvilsomt føle stort behov for kraftig opprustning.
Skulle derimot østprovinsene bli stilt fritt, vil han utvilsomt føle seg mer tilfreds og slappe av i sine militære bestrebelser. Det bør da være temmelig åpenbart for oss alle???

La oss ta til vettet og snakke fornuft med Putin. Han har nå fått herredømme over de områdene som sannsynligvis ønsker tilknytning mot øst. Få i gang en våpenhvile og la felles styrte og vel kontrollerte folkeavstemninger få bestemme hvilke områder som fortsatt vil være en del av det nye Ukraina, og hvilke som fortsatt ønsker å lene seg mot øst. Det er det Putin har kjempet for hele tiden. Da bør alle kunne bli glade og fornøyde. Verden vil igjen blomstre!

La oss nå også ha lært at propaganda er meget virksomt og farlig, særlig nå vi har blitt så massivt utsatt for den både gjennom media, NRK og myndighetene. Neida, jeg tror heller ikke at det russiske styresettet er noe ideal, langt derifra! Men det er, som vi nå har erfart, livsfarlig å forsøke å tvinge andre til å tenke som oss!

Det ser ut til at området, som russerne nå har fått kontroll over, antakelig stemmer rimelig godt overens med den delen av landet som fortsatt ønsker å være knyttet til Russland. Vi ser også at russerne neppe søker å utvide området ytterligere. Nå driver de nærmest en forsvarskrig.
Putin har siden dag 2 i krigen tilbudt fred om vi bare vil akseptere at det blir holdt folkeavstemning. Da kan østområdene knytte seg til øst eller vest etter eget ønske.

Putin blir utvilsomt glad om han nå blir møtt av en vilje til å drøfte saken fornuftig sammen! At folk får styre seg som de ønsker er ikke noe tap! La oss komme til fornuft! La oss forsøke å hindre sivilisasjonens undergang! La oss igjen få fred, tillit og samarbeid mellom øst og vest! Det er opp til oss!
Bjørn

Verdensherredømme eller Fred?

Jeg fikk dette spørsmålet og svarte som vist nedenfor. Situasjonen er nå blitt svært uhyggelig, farlig og folk er dessverre ført fullstendig på villspor. Det paradoksale er nok at  situasjonen fortsatt kan løses om vi bare viser litt fornuft og en smule samarbeid.
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du mener bør gjøres. Du kan sende oss ditt bidrag nedenfor!


Hvis det Putin sier er sant, at hans eneste ønske er å holde NATO unna og befri Donbas, er det virkelig i Europas interesse å la USA føre en proxy-krig mot Russland i Ukraina fremfor å la Putin få viljen sin, når Putin åpent antyder bruk av atomvåpen?

Hjertelig takk for et meget betimelig spørsmål! Jeg er nok som deg lei for de mange til dels meningsløse svar du har fått.

Som vi vel alle har erfart, har USA gjennom alle våre tider hatt en voldsom og nærmest hysterisk frykt og aversjon mot kommunismen og Russland. I Europa har vi nok hatt et mer avslappet og realistisk forhold til den, selv om det vel ikke har vært noen ideal-ideologi for oss heller.
Kanskje er det derfor USA stadig forsøker å skaffe seg et verdens-hegemoni, og tilegner seg så mye makt og innflytelse som mulig.

Det synes åpenbart at den sørgelige urealistiske russofobi, engstelse og rustningsideologi vi nå er inne i, slett ikke forsvarer oss, men bare  setter oss i stadig stigende fare med økende propaganda, hat og rustningshysteri. Det er uhyre leit at vi ikke ser dette selv! Selv om vi ikke deler ideologi med Russland, har vi nå siden Nansen og Quisling’s hjelpeprogram overfor nødlidende Russland, hatt et gjennomgående fornuftig samarbeid med Russland uten store konflikter.

Det er åpenbart at ikke bare i Russland, men også her, er våre oppfatninger i  høy grad preget av den propaganda vi er utsatt for fra myndigheter, media og andre! Vi er uten å reflektere over det, hele tiden utsatt for urealistisk svartmaling av Putin og Russland. Det betyr naturligvis slett ikke at Putin er noen engel, men hele tiden blir vi pumpet full av at nærmest alt galt som skjer er Putin’s og Russlands feil! Det er synd, det ødelegger fornuftig meningsutveksling og mulighet for fruktbar gjensidig påvirkning.

Vi husker godt hva som hendte: Vi fikk opprøret på Maidanplassen. Storparten av det Ukrainske folket jublet. De overstrømmende hjelpepakkene fra vest var så mye mer generøse enn det østen kunne tilby. Men provinsene øst i Ukraina,  mye med russisk opphav, slekt og forbindelser, ville beholde sin tilknytning til Russland
President Poroshenko lovet folkeavstemninger. Områder som foretrakk å fortsette sin øst-tilknytning skulle få fortsette med det. Alle var glade og optimistiske. Men så kom utenriksminister John Kerry fra USA farende for å ordne opp. Da han drog hjem var det hele glemt; alt skulle vestifiseres!

Krim ville ikke være med på dette, holdt folkeavstemning, som vesten ikke ville støtte, men fikk over 96% oppslutning for å bevare sin tilknytning til Russland. Vi husker det godt. Folket der jublet. Ikke en blodsdråpe ble spilt, men Vesten gremmet seg.

Hadde avstemning blitt foretatt også andre steder, ville nok det samme skjedd blant annet i Donbass. Da kunne landet blitt delt i to med fortsatt samarbeid og lykkelige forhold mellom øst og vest i landet. Der er rikelig med livsgrunnlag med korn og metallindustri på begge sider.
Men USA fikk med seg Europa, som dilter etter i ærbødighet, skummet over av raseri og kalte dette for Annektering av Krim. Uttrykket er altså fullstendig feilaktig, men har konsekvent blitt tviholdt på siden!

Det samme kunne ha skjedd i Donbass og andre øst-provinser. Dette ble det satt en stopper for. Folket var i opprør, borgerkrigen startet, og varte i 8 år frem til Putin overtok med sin krig. Borgerkrigen viste naturligvis hvor mye heller folket ønsket fortsatt Russland-tilknytning. 14 000 Ukrainske liv gikk tapt og mye ble ødelagt. Hatet på begge sider av frontlinjen økte!
Hadde bare vesten velsignet et fritt lokaldemokrati i landet, kunne Ukraina i dag levd lykkelig med fredelig fordeling mellom øst og vest!

Etter Putin’s stadige oppfordringer, og   langvarig intens borgerkrig i landet, ble det for mye for Putin. Han tenkte utvilsomt at en rask avslutning på konflikten ville være mulig om han intervenerte med stridskrefter. Etter to dagers krig uttalte han som så mange ganger før, og etter: «Tillat folkeavstemning i øst, og hold Ukraina fri fra NATO, så kan demokratiet få råde og alle kan leve lykkelig forlikte. «Dette uttalte han klart og tydelig selv om vesten hadde vunnet herredømme og oppslutning over nesten hele det store, fra naturens side meget rike landet Ukraina! Men der tok han dessverre skammelig feil, ingen ville høre på han!

Baktanken var antakelig god, alt skulle bli bra! Men USA kunne ikke tenke seg å miste grepet, nå som de hadde fått kontroll over dette store rike landet helt på grensen av Russland! USA så for seg en voldsom styrking av sin posisjon overfor Russland. USA satte alle mulige krefter inn for å bevare HELE landet under sitt herredømme!

Historien har vist oss det så mange ganger: Har du først startet en krig, vil du nødig slutte og gi opp, samme hvor galt det går!!
Jeg tror nok Putin, da han fikk se hvor voldsomme motkrefter han møtte, angret voldsomt på angrepet. Så klarte USA, med hjelp fra NATO, å stable nesten hele Europa på bena i sin enorme våpen- og krigsinnsats. Og har du begynt, er det ikke lett å stanse, selv hvor ødeleggende alt ble for Ukraina!
Det er paradoksalt at USA, med sin propaganda og noe forvridd informasjon, har klart å få med seg nesten hele Europa i sitt våpenkappløp mot Russland..

Dette er vel litt av USA /NATO’s propaganda overfor oss:

Folkeavstemninger. Vi skal liksom være strålende mennesker og hyller naturligvis demokrati og folkeavstemninger. Allikevel er vi nå livredde for å få sannheten på bordet! Putin har gang på gang forsøkt å iverksette distriktsvise folkeavstemninger, men resultatene har slett ikke alltid blitt troverdige. Hadde vi derimot vært litt oppriktige i vårt ønske om å måle folkemeningen, kunne vi utmerket godt blitt enige om opphold i kamphandlingene, felles styring og kontroll av avstemningene og enighet om å handle deretter. Men dessverre, helt tydelig, i stedet for å være enige om å handle etter resultatet, har vi (eller USA?) har vært livredde for resultatene og motsatt oss avstemningene med alle krefter! Vi vil, som på Krim ikke ha et oppriktig avstemningsresultat!

Skremselsbilder. Sannsynligvis etter avtale med USA, står NATO-sjefen i ramme alvor og forteller oss at om vi ikke vinner krigen, må vi regne med at Putin vil angripe også oss! Jeg tror nok han også forstår at det er det motsatte som er tilfelle: Jo mer vi deltar i krigsforberedelsene, dess mer vil Russernes fortvilelse og hat vokse. Dess mer vil de ruste opp og farene for angrep mot oss vil øke!

Rørledningen. Etter stor innsats fikk Russerne på plass en rørledning gjennom Østersjøen for å kunne eksportere gass til Europa. Rørledningen ble sprengt. Vi hørte litt om en Ukrainer og En båt som ble leiet fra nordkysten i Sentraleuropa. Vi hørte ikke mer om det. I stedet kom det ganske straks opp et syn på at det måtte være Russland som stod bak!
I all verden, å sage av den grenen du selv sitter på, hvor sannsynlig er det?

Korn-eksporten. Russerne ville ikke fornye avtalen. Selvfølgelig barbarisk og umenneskelig, det må vi da kunne være enige om! Men når det så dukker opp at deres betingelser var at deres korn også skulle komme verden til gode må vi vel også kunne rette søkelyst mot oss selv og våre egne motiver?

Prigozhin. Ja, Wagnergruppen består av brutale russiske krigere. Putin burde holde seg for god til å benytte dem, og Prigozhin var rasende på Putin fordi han ville ha mer våpen. Konflikten løste seg og nye oppgaver for Russlands sak stod på vent i Afrika. Vi vet ikke hvem som sprengte flyet, men at Putin stod bak drapet på samarbeidspartneren som fikk nye oppgaver fra han er nok det aller minst sannsynlige. Allikevel proklameres det uten motsigelser at Putin står bak!
——————
Vi svelger det hele og ser ikke all propagandaen vi ligger under for! Hele stortinget (?) er omsider blitt overbevist! NATO har en leder som ligger fullstendig under for amerikanernes meningsløse konklusjoner, påstår at krigen må fortsette to the bitter end for å unngå selv å bli angrepet, mens alle bør forstå at det er hatet vi skaper som nettopp setter oss i fare! Han vedgår også at han ikke overhode har forsøkt å snakke fornuft med Putin til tross for at Putin hele tiden har kommet med tilbudet: Tillat folkeavstemning og følg resultatet. Hold Ukraina fri fra NATO som russerne ser som en voldsom trussel mot seg. Kanskje er det ikke rart at USA er fornøyd med en NATO- leder som så lett kan styres i den retningen de ønsker?

I vår politiske ledelse har vi også 3 uhyre krigerske damer fra ulike partier. De lykkes i å hisse oss opp mer og mer og setter oss i den største fare. De går ikke bare inn med krigshissing. De ser ikke at de ødelegger Ukraina fullstendig med sin kamp for våpenleveranser.  De setter også oss alle i fare for total-utslettelse, kanskje  med atomvåpen – alt for at USA skal kunne få kontroll også over hele Ukraina, inkludert de som motsetter seg det med alle midler!

Situasjonen innbyr oss nå kanskje primært til et spørsmål: Hva kan du og jeg gjøre for å få vårt folk til å se realitetene og få i gang fredsforhandlinger med Putin før det er for sent? Det koster så lite!: En fornuftig fredsløsning der alle får sin frihet til å slutte seg til dem de vil – og bare er til stor fordel for absolutt alle – og antakelig vil sikre oss mot en ny borgerkrig !!! Det vi nok kan være rimelig sikre på er at det vil få Putin til å puste lettet ut!

Utviklingshjelp kontra Våpenstøtte kontra Selvhjelp. Hva bør vi satse på?

Dette spørsmålet ble forelagt meg:

Bør Norge ta de 40-50 milliardene kroner som normalt gis til diverse bistandsprosjekter og heller fordele dem som strømstøtte til norske bedrifter som er i ferd med å bukke under?

Jeg svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:

Nei!!!

Når strømmen er blitt meningsløst dyr så er det systemkorreksjon som må til og ikke bidrag! Vi bør slett ikke la strømprisen styres av meningsløse prisavtaler med utlandet!

Innenlandsprisen på strøm bør ved siden av tilgjengelighet styres av behovets art. Eksempelvis kan det innføres to strømprisfaktorer:

Faktor 1: Strøm tilgjengelighet. Jo mindre vann i magasinene dess høyere faktor.

Faktor 2: Strøm behov. Sett ulike faktorer for ulik viktighetsgrader. Eksempelvis følgende behovsklasser (med lavest prisfaktor for de førstnevnte): 1: Basisforbruk for private. 2: Nødvendig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 3: Minde viktig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 4: Basisforbruk for mindre viktig virksomhet 5: Tilleggsforbruk for mindre viktig virksomhet 6: Tilleggsforbruk for private.

Eksportprisen for overflødig strøm kan fastsettes etter tilbud og etterspørsel.
———————————-

Bistandsprosjekter må prioriteres strengt etter behov og forventet virkning på samfunnet, men bør totalt sett ikke reduseres.

Bidrag til NATO’s krigsprosjekter og Ukrainas militærhjelp er uhyre tankeløse og må åpenbart avsluttes øyeblikkelig i sin helhet! De er totalt ødeleggende for alle parter i verden, både de de blir brukt mot og de som bruker dem! Vi har til de grader erfart at det hele virker mot sin hensikt og involverer enorme summer. De skaper enorme ødeleggelser av alle slag for alle parter, ruinerer verdier og livsgrunnlag og skaper lidelser, drap, hat, økt krigsfare og de største miljøødeleggelser verden har vært utsatt for. De er en total og meningsløse skandale for alle parter og en enorm skamplett for oss som står bak!! Nå må vi ikke lengre la oss lure av krigshisserne men stanse grusomhetene!!

Prosjektene vi bør involvere oss i må være de som lindrer sult og nød, løser mellommenneskelige floker på konstruktive måter, øker levestandarden for trengende, skaper samarbeisdsklima, begrenser overbefolkningen. og skaper grobunn for positiv utvikling.

Jeg har selv litt erfaring for slikt arbeid, bl.a. gjennom industriutvikling i bl. a. Kenya. Der fikk jeg etter 10 år særlig skapt: Bedrifter som ga grunnlag for bedre kyr med økt melkeproduksjon gjennom kufor for tørkeperiodene. Brødbaking. Skinn og lær til sko. Garn, tekstiler og klær bl.a. av gamle filler. Regnvanntanker for husholdningene på bygda. Rustfrie kjøkkenbenkbeslag med oppvaskkummer. Kopper og kar i steintøy av leire. Byggematerialer bl.a. av leire. Bruksmøbler og mye annet. I alt ble det ca. 200 bedrifter med 2000 ansatte. Det kostet den norske stat 15 millioner kroner eller 7.500 kroner pr. ansatt. Kan du klare det samme her hjemme?

Hovedhensikten med slike prosjekter i regi av NORAD eller FN var naturligvis å skape bedre levekår, utviklingsmuligheter og avspenning mellom folkeslagene som er et av de største problemene i dag.

Synes du ikke folkene er verd det på rimelig bekostning av oss som velter oss i overflod og kjedsomhet fordi vi har for mye?
Bjørn

Koranbrenning! Hva tenker du om det?

Ytringsfrihet! Det må vi da absolutt hegne om! Vi kan være uhyre glade vi kan få lov å uttrykke hva vi mener her i Norden.
I strenge regimer kan folk både bli fengslet og drept når de sier hva de mener. Ofte rammer det folk som ser at samfunnet er på fullstendig feil vei.  Kloke irettesettende ytringer kunne hjelpe samfunnet inn i mer fornuftige spor.  Det kan gjelde både moral, korrupsjon, undertrykking, religion, styresett, og krig. Jeg vil ikke nevne noe eksempel, men du kjenner sikkert mange selv.  Både her og der er vi dessverre ofte så innsauset med feiloppfatninger at vi ikke merker det selv, men tror på dem!

Da er ytringsfriheten er svært viktig både overfor hverandre og overfor våre myndigheter. Vanetanker, propaganda, bevisst inndoktrinering av feiloppfatning nyttes  dessverre mange ganger helt bevisst for å styre oss til både gale og ukloke tanker og handlinger. Det er dessverre også bakgrunn og årsak til alvorlige konflikter og kriger, antakelig de fleste av dem!
Jeg skrev en gang en bok om kreativ problemløsning. Verdianalyse het den, og handlet om hvordan vi kan bruke den frie tanke til å forbedre dårlige løsninger, løsninger som ofte blir aksepterte med selvfølgelighet. Informasjonsinnhenting,  vanetanker, ideutvikling  og resultatanalyse  var sentrale elementer. (Er du interessert har jeg ennå noen eksemplar av boka!)

Men så kommer spørsmålet: Hvordan skal vi ytre oss? Hvordan skal vi si hva vi mener? Naturligvis, skal vi komme noen vei med tankene våre må vi fremme dem på en måte at de blir forstått. Helst må vi også kunne analysere situasjonen, forklare hva som er galt med den, hva vi bør sette i stedet og hvordan! Hatefull svartmaling, vold og tvang virker bare negativt.

Alle husker vi massakrene på Utøya. Det var meningsløse angrep fordi gjerningsmannen brukte makt i stedet for vett og saklige argumenter.  Hva ble resultatet?:  Aldri har vel noen oppfattet et budskap så negativt som da! Alle slo vi ring om de som ble angrepet. Ofrene  fikk naturligvis langt mer sympati og medfølelse, også med sine politiske oppfatninger enn de ellers ville ha fått! Selv FRP’s leder Siv Jensen gikk da i kompaniskap med arbeiderbevegelsen. Hatefulle handlinger og ytringer virker konsekvent mot sin hensikt! Det bør vi nå snart ha lært!

Slik virker også koranbrenning! Ødelegger du koranen fordi du vil angripe den muslimske religion så virker også det stikk motsatt. Ønsker du å endre vår oppfatning, hva enn det gjelder, bør du gjøre det med kjærlighet, og drøfte forholdene med oss på et opplysende og saklig grunnlag, og la oss forstå saken og dens konsekvenser med fordeler og ulemper.
Jeg vet ikke hvor mye de som brenner koranen kjenner til religionen med hensikter, forskrifter, krav og mål.  Med det er der vi må begynne med opplysning og analyse, uansett hva det dreier seg om.

Ytringsfrihet er viktig, men vil du oppnå noe med dine ytringer så vær saklig og konstruktiv, og skap gjerne en debatt.
Meningsløse men forsåvidt lovlige handlinger trenger ingen å innvilge spesiell tillatelse til. La folk behandle eiendelene sin som de ønsker, det har de lov til, men å gi sånt noen som helst oppmerksomhet er unødvendig og uklokt! Slike handlinger skaper bare vonde følelser og de virker naturligvis stikk mot sin hensikt! Kunne vi alle forstå det ville det bli slutten på terror!
Bjørn

 

Burde vindturbinene på Fosen rives?

En bør aldri bygge noe som helst uten at alle konsekvenser er utredet og alle berørte har fått sagt sin mening. Der er alltid kryssende hensyn og følger.

Du trenger den strømmen du får, og vi har for lite av den! Hvorfor det? Primært fordi både folketallet, kravene og det individuelle forbruket øker og vi «trenger» stadig mer bygg, bedrifter, veier, mat og klær som alt trenger strøm.
Vi burde egentlig klare oss godt med vannkrafta, om vi ville stanse befolkningsveksten og redusere kravene. Det aller enkleste og viktigste er naturligvis å redusere befolkningsmengden, kravene og forbruket, men det mases dessverre hele tiden om det motsatte! Hva vil du?

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi dekke kraftbehovet? Vannkraft, Vindkraft på land eller hav, Solstrøm, Kullkraft, Gasskraft, Bølgekraft, Kjernekraft, Jordvarme eller hva? Selvfølgelig må vi da vurdere fordeler og ulemper. Alle har de ulemper, større eller mindre! Jeg vil gjerne sette opp et regnestykke, men er ennå ikke klar for det. Men dette er vel noen av de viktigste faktorene:

Hva er ulempene med vindkraft på land?
– Investeringer i forhold til produksjon og levetid: Langt ifra blant de verste. Svært mye bedre enn havvind.
– Ofring av liv for mennesker og dyr: Faktisk blant de bedre. ( De desidert verste her er nok kullkraft og kanskje kjernekraft)
– Natur- og arealbelastning: Får vindkraftra levetid, er den kanskje den beste av alle, noen få kvm og noen enkle adkomstveier, som kan gro til. Vesentlig bedre enn vannkraft!
– Utseende: Som med motene, et spørsmål om innstilling til saken!
– Tid for strømproduksjon i forhold til forbruk: Så lenge vi har vannkraft ved siden av, er det et begrenset problem.
– Lyd: Normalt moderat og søvndyssende
– Klimabelastning: Moderat. Den stagger også vinden i området!
– Beiteutnytting: Sannsynligvis et spørsmål om tilvenning. Da de første bilene kom ble hestene livredde. Nå enser de dem ikke!

Vi kan ikke si nei til noe uten å si ja til noe annet. Hva velger du da? (Personlig ser jeg at befolkningsbegrensning er det viktigste. Den sparer oss ikke bare for folks kraftbehov men også for  videre utbygging av bygg, veier, industri m.m. som alt igjen krever strøm og bryter ned naturen. Å redusere folketallet henger ikke bare sammen med fødselsraten men mer med innvandringen.  Nøden i verden lindrer vi ikke ved å ta folk hit, men ved å hjelpe folk der de hører til. Det har jeg god erfaring for!)

Vindmøllene står der allerede og belastningene er små i forhold til andre alternativer. De gir store fordeler i forhold til belastningene. Å flytte dem er nå svært krevende og virker mot sin hensikt!
Vindmøllene gir inntekter. Sørg da bare for at disse kommer lokalbefolkningen, reindriftsamene og reinbeitingen til gode i stor grad så tror jeg alle kan bli  godt fornøyde.
Bjørn

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Ukraina-krigen: En bønn til Folket, Stortinget og Regjeringen.


Dette er forferdelig! Vi oppfører oss grusomt, er medskyldige i at et fruktbart land som Ukraina legges i grus og folket der drepes for fote. Vi ødelegger verdensklimaet, skaper vondt blod mellom nasjonene, setter sivilisasjonens eksistens i fare; alt for å beholde kontrollen over et par meget motvillige provinser i Øst-Ukraina! Det er det det dreier seg om!

Kom til vettet! Si nei til enda mer våpeneksport og oppmuntring til enda mer forferdelig krig som ødelegger landet!

Joda, vi kan være hjertelig enig i det: Putin startet denne krigen. Det var en umenneskelig og fullstendig barbarisk handling. Det skulle han aldri ha gjort! Krig er alltid meningsløst og forferdelig. Krig bare forverrer situasjonen ytterligere, uansett hva det gjelder.
Men hvorfor i all verden gjorde han det?

I 2014, etter opprøret på Maidanplassen var Ukrainas tilknytning blitt endret fra øst til vest til stor jubel for storparten av landets befolkning. Putin aksepterte det, til tross for landets sterke tilknytning til Russland, og selv om han nok følte betydelig engstelse for hva det kunne føre til.
I  Donetsk-området i øst var situasjonen likevel en annen. Der ville brorparten av folket beholde tilknytningen til Russland. Det er kanskje ikke så rart siden de fleste er av russisk opprinnelse, snakker russisk og har nære kontakter i Russland?  Da Poroshenko ble valgt til president lovet han folkeavstemning i østområdene om fristillelse og selvstendig demokrati. Fristillelse ville etter alt å dømme ha ført til selvstendighet for disse områdene med fredelig samarbeid, først og fremst med Russland men nok også med Ukraina og Vesten

Hvorfor ville ikke USA være med på det? Hvorfor måtte de sende sin utenriksminister John Kerry til å be om fravikelse av planene? USAs ønske om å nekte fristillelse ble akseptert av Poroshenko, folkeavstemningen ble nektet og elendighetene begynte!
Nektelsen av frihet for Østområdene var ikke en god løsning! Borgerkrigen startet!

Borgerkrigen hadde vart i 8 år. 14 000 var blitt drept. Dette ble for mye for Putin, han som tidligere hadde lovet å holde sin vernede hånd over dem. Han lyttet også til NATOs uttalelser om innlemming av Ukraina i NATO. Han følte at alle hans ønsker om begrensning av trusselbildet mot Russland ble neglisjert. (Det er uhyre viktig å forstå hva han tenker, selv om det ikke stemmer helt med NATOs mål som nok er defensive. Like mye må vi  forstå at Putins mål  nok også egentlig er like defensive! Russland har intet å vinne på å beseire noe land i Europa )

Putin, som hadde lovet å holde sin vernende hånd over dem ble forferdet og forbitret, og ga dem moralsk støtte under borgerkrigen. Til  slutt, etter mye  resultatløse diskusjoner, bønner og formaninger mot døve ører fra NATO, om i det minste å holde Ukraina fri for NATO-utvidelse startet Putin sin offensiv!

Skulle likevel Ukraina ”vinne” denne krigen,  er det åpenbart at det vil koste langt større ødeleggelser av landet enn vi har sett til nå, mer drap, økt fare for eskaleringer på alle måter, og paradoksalt nok, problemsituasjonen vil ikke være løst: Østprovinsenes misnøye vil være minst like stor som før! Kanskje kan vi da risikere at borgerkrigen starter på nytt?

Kan det ikke nå snart bli mulig for oss å se at vi har stor skyld i  Putins aggresjon og at den beste løsningen fortsatt vil være at Øst-Ukraina får opprette selvstendig demokrati? Fred og samarbeid mellom alle nasjoner kan gjenopprettes og verden kan blomstre!
Putin har hele tiden poengtert sine to mål med krigen: Selvstendig demokrati i Østprovinsene og et Ukraina uten NATO-medlemskap! Hadde Zelenskiy akseptert dette, som han fikk tilbud om få dager etter krigsutbruddet, kunne fortsettelsen av krigen vært unngått!

Joda, vi har hørt skrekkuttalelelser fra NATO om at ettergivelse overfor Putin kan bety økt apetitt for han til å ville legge under seg mer av Europa. Men dette er noe av det dummeste vi har hørt i moderne tid: Når Russland nå har lidd så mye, brent seg så kraftig på denne krigen, erfart så mye elendighet,  motstand, aggresjon og våpenrasling; var du i hans sted¸ ville ikke også du da ha erfart at krig slett ikke er måten å vinne verden og folkets hjerter på?

Jeg har en oppfordring til dere: For alt i verden, stans våpenleveransene! Søk heller å få både Putin, Zelenskiy og NATO til å forstå at krig og trusler ikke kan løse noen problemer, det bare forverre dem. Få dem alle til å stanse kamphandlingene og ødeleggelsene, sette seg rolig ned og drøfte saken og finne gode samarbeidsløsninger så Øst-Ukraina kan bli tilfreds, Putin kan miste sine bekymringer og Vesten stanse sin fryktskaping og sitt sanseløse våpen-engasjement, og heller satse på konstruktivt arbeid for å løse verdens problemer!

Jeg oppfordre dere: Se at vi også har vår skyld i konflikten, stans våpenleveransene og start gjenoppbygging av tillit, samarbeid, fred, trygghet og velstand i verden!
Bjørn

Hva er egentlig målene i Ukraina for Putin og for Vesten ?

På et diskusjonsforum på nettet var jeg stilt dette spørsmålet:
The Russian aim in Ukraine is clear. They want it all. But what does the West want? To reclaim it all? To reclaim it all but Crimea? To reclaim it all but the Donbas, or simply to stop the war now? Without a clear aim, how do you know you’ve won?
Jeg svarte som følger:

Profile photo for Bjørn Eidsvig

Sorry, the Russian aim seems far from clear to you! Putin made his aims clear to all of us when he, after 3 days of war, offered to stop his terrible fighting, provided his aims were fulfilled:
  1. Free referendum in the Donbas region
  2. Keep NATO out of Ukraine.

What are Putin’s aims today? Nobody knows! Nobody has even bothered to ask him! Putin started a ridiculous war to reach reasonable goals. Probably he expected acceptance, and we could all, including the Donbas population, live in peace and friendship today. But no!!! The west, in its greed, wanted to keep it all, probably against the wishes of the majority in Donbas!!
The West wants to keep it all – in spite of the local public opinion there and terrible damages on both sides: growth of hatred, mutual armament, poverty, environment destruction, climate worsening, and possibly the end of  life for us all.

I hope the aim for us all is to make the world  a pleasant place to live, without hatred, poverty, weapon-threats, environment-  and climatic destruction and human disasters.
With our present reactions and our weapon supply, we achieve just the oposite. What will you do to this?
Bjørn

Nå lurer jeg på hva du tenker og vil svare på spørsmålet, så håper jeg å kunne gjengi det her!

Hva er galt med NATO?

Vi har levd med NATO siden Einar Gerhardsen rotet oss bort i det i 1949. Vi er blitt så vant med det at mange har sluttet å reagere på at NATO faktisk  er livsfarlig, både for oss og for verdensfreden! Vi er blitt lullet inn i troen på  at NATO gir oss trygghet. Men analyserer vi forholdet skikkelig vil vi se at det motsatte er tilfelle.   Dette er bl. a. fordi:

  1. For å sikre sin berettigelse driver NATO hele tiden tvilsom propaganda i NATO-landene der de anklager Russland og østen for et eller annet. De skaper dermed uberettiget  angst og hat både i øst og vest.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen  gå til angrep, men bare være til forsvar, virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og det  blir dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Det fører til økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi NATO  i 2014 ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene. De sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Porosjenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning, og slik ble det!
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen, noe som skapte frykt og voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en helt meningsløs artikkel 5 som tvinger uberørte medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en unødvendig og stor fare for NATO-land som ikke  er involvert i konflikten.
  6. NATO driver enorm opprustning og krigertrening som ikke bare virker truende men også er en stor og unødvendig belastning på klimaet i verden.
  1. Gjennom opprustning og retorikk  ødelegger NATO  samarbeidsklima og samarbeid mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi og  dermed fattige lands kår betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har sendt amerikanske fartøyer og fly med atomvåpen til Tromsø og Bergen, noe som har økt russernes frykt og fått dem til å  legge spesielt til rette for atomangrep mot norskekysten.
  6. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet for begge parter, men først og fremst for Ukraina selv. (Skulle Ukraina «vinne», er det dessverre stor fare for at ØstUkraina gjenopptar  borgerkrigen for selvstendighet, som så langt har drept 14000, noe mange nå allerede ser ut til å ha glemt.)

Dette er naturligvis alt svært alvorlig, men lista  er nok ikke fullstendig. Hva er det alvorligste jeg har glemt? Jeg hører gjerne fra deg!
Bjørn