Utviklingshjelp kontra Våpenstøtte kontra Selvhjelp. Hva bør vi satse på?

Når strømmen er blitt meningsløst dyr så er det systemkorreksjon som må til og ikke bidrag! Vi bør slett ikke la strømprisen styres av meningsløse prisavtaler med utlandet!

Innenlandsprisen på strøm bør ved siden av tilgjengelighet styres av behovets art. Eksempelvis kan det innføres to strømprisfaktorer:

Faktor 1: Strøm tilgjengelighet. Jo mindre vann i magasinene dess høyere faktor.

Faktor 2: Strøm behov. Sett ulike faktorer for ulik viktighetsgrader. Eksempelvis følgende behovsklasser (med lavest prisfaktor for de førstnevnte): 1: Basisforbruk for private. 2: Nødvendig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 3: Minde viktig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 4: Basisforbruk for mindre viktig virksomhet 5: Tilleggsforbruk for mindre viktig virksomhet 6: Tilleggsforbruk for private.

Eksportprisen for overflødig strøm kan fastsettes etter tilbud og etterspørsel.
———————————-

Bistandsprosjekter må prioriteres strengt etter behov og forventet virkning på samfunnet, men bør totalt sett ikke reduseres.

Bidrag til NATO’s krigsprosjekter og Ukrainas militærhjelp er uhyre tankeløse og må åpenbart avsluttes øyeblikkelig i sin helhet! De er totalt ødeleggende for alle parter i verden, både de de blir brukt mot og de som bruker dem! Vi har til de grader erfart at det hele virker mot sin hensikt og involverer enorme summer. De skaper enorme ødeleggelser av alle slag for alle parter, ruinerer verdier og livsgrunnlag og skaper lidelser, drap, hat, økt krigsfare og de største miljøødeleggelser verden har vært utsatt for. De er en total og meningsløse skandale for alle parter og en enorm skamplett for oss som står bak!! Nå må vi ikke lengre la oss lure av krigshisserne men stanse grusomhetene!!

Prosjektene vi bør involvere oss i må være de som lindrer sult og nød, løser mellommenneskelige floker på konstruktive måter, øker levestandarden for trengende, skaper samarbeisdsklima, begrenser overbefolkningen. og skaper grobunn for positiv utvikling.

Jeg har selv litt erfaring for slikt arbeid, bl.a. gjennom industriutvikling i bl. a. Kenya. Der fikk jeg etter 10 år særlig skapt: Bedrifter som ga grunnlag for bedre kyr med økt melkeproduksjon gjennom kufor for tørkeperiodene. Brødbaking. Skinn og lær til sko. Garn, tekstiler og klær bl.a. av gamle filler. Regnvanntanker for husholdningene på bygda. Rustfrie kjøkkenbenkbeslag med oppvaskkummer. Kopper og kar i steintøy av leire. Byggematerialer bl.a. av leire. Bruksmøbler og mye annet. I alt ble det ca. 200 bedrifter med 2000 ansatte. Det kostet den norske stat 15 millioner kroner eller 7.500 kroner pr. ansatt. Kan du klare det samme her hjemme?

Hovedhensikten med slike prosjekter i regi av NORAD eller FN var naturligvis å skape bedre levekår, utviklingsmuligheter og avspenning mellom folkeslagene som er et av de største problemene i dag.

Synes du ikke folkene er verd det på rimelig bekostning av oss som velter oss i overflod og kjedsomhet fordi vi har for mye?
Bjørn