Kategori: Fredsbyggende tiltak

Hva burde vi ha gjort i 1940 da vi ble invadert av HitlerTyskland?

 

Jeg var ung den gangen.  Jeg var fylt 14 år og gikk siste året på folkeskolen 8. mai 1945 da Tyskland til slutt kapitulerte, vi var fri og folket vårt jublet.   Tyskerfangene, inkludert min pappa, alle radmagre, kom hjem fra Grini. Under hele  skoletiden  hadde vi stadig diskutert  hvordan krigen kunne ha vært unngått.  Jeg  ble hånet av skolekammerater fordi jeg ikke  hadde særlig tillit til krigsmaktene.  Tyskland og deler av Europa lå i ruiner.

Norge ble invadert 9. april 1940. Despoten Hitler fikk makt over den tyske befolkningen i stor grad fordi de var i dårlig forfatning og mye overlatt til seg selv de siste årene før krigen. Vi var alle mer opptatte av oss selv enn å kommunisere og hjelpe våre naboer. (Da tyskerne kom  gikk det gjetord om at de her fråtset i god mat og spise sjokolade med smør på!)

Hadde vi oppført oss annerledes  i 30-årene, gått sammen med Tyskland og Europa (slik Nansen gjorde det overfor Russland) for å løse våre dels litt felles problemer, da hadde vi utvilsomt heller opparbeidet vennskap og tillit. Da hadde det nok ikke vært så enkelt for Hitler å rive det tyske folk med på å invadere oss. Da hadde vi neppe fått noen annen verdenskrig!

Tyskerne møtte liten motstand da de kom. Invasjonen gikk enkelt og ødeleggelsene var minimale. Bare særlig i Narvik var motstanden stor og byen ble stort sett ødelagt. Fordi vi ellers ikke var særlig utrustet for det, kunne vi gjøre liten motstand. Derfor  ble også ødeleggelsene minimale og vi ble i fortsettelsen relativt brukbart behandlet.  I okkupasjonsårene frem til 1945 merket vi først og fremst rasjonering og restriksjoner.  På skolen ble vi alle annen hver dag servert ertesuppe og havresuppe fra Sverige.   Hjemme  fikk de av oss som  hadde pappa i fengsel av og til  levert private danskepakker med mye godt. Det vi merket av krig var ellers mest organisert rasjonering og engelske flyangrep mot tyskerne som hadde besatt oss.

Det jeg kanskje husker best, var mot slutten av okkupasjonen: Englenderne kom for å bombe. Målet var kanskje tyske krigsskip på havna i Ålesund. Vi var 500 barn på den store skolen på haugen like ved. Alle gikk vi i kjelleren. Da sirenene blåste «faren over» ble vi litt forskrekket: Det vakre tårnet i toppetasjen der vi nettopp hadde satt var borte, smadret av en bombe! Sånne ting var vel det skumleste vi opplevde i løpet av de 5 årene. Hensynene til sivilbefolkningen var ikke alltid det viktigste. De kunne naturligvis ha ventet til etter skoletid med sitt bombetokt, men nei!

I dag blir det satset veldig mye mer på militær «beskyttelse». I Ukraina ser vi eksempel på hvordan det utvikler seg. Putin var engstelig for vestlig overtakelse av hele landet inkludert områdene som ikke ønsket det, og også for NATO-oppbygning av militærvesenet kloss ved. Etter 8 år med borgerkrig fra de som ønsket å fortsette som Russland-assosierte rant det over for han og han gikk til invasjon. Krigen han startet kunne ha vært over på noen dager og alle kunne fått det slik de ønsket. I stedet fikk vestmaktene blod på tann, pøste inn krigsutstyr og fikk i gang en voldsom hets mot Putin. Det oppstod en meningsløs krig og Putin ble utsatt for enormt hat. Ingen forsøkte å snakke fornuft sammen. Nå har krigen vart i over 3 år, ødelagt store deler av landene, drept over 2 millioner mennesker og skapt enorme motsetninger mellom øst og vest.
Hadde vi prøvd å lære litt av vår historie kunne alt vært unngått.  Verden kunne leve sammen i fred og fordragelighet med hjelp og omsorg for hverandre uten frykt.
—————
Spørsmålet mitt i overskriften er naturligvis feil! Spørsmålet er slett ikke  hva vi burde ha gjort 9. april – men hva vi burde gjort i årene før for å unngå en 9. april! Vi hadde  antakelig over 10 år på oss til å skape et godt forhold til Tyskland og innbyggerne der. Da hadde neppe  invasjonen og annen verdenskrig oppstått! Hitler ville ikke ha blitt velsignet i Tyskland om han i det hele tatt hadde prøvd!

Skal vi nå gå en ny verdenskrig i møte – fullstendig unødvendig? Hvorfor lærer vi fortsatt ikke?
Kjærlighet, omtanke og omsorg er og blir alltid bedre enn våpen og krig!
Heller enn å levere våpen og ødelegge både landene, menneskene og forholdet mellom dem, burde vi ha spurt Putin: Hva kan vi sammen gjøre for at menneskene i begge landene skal få det best mulig, uten frykt og nød?
Hadde vi heller gjort det kunne vi få et strålende godt forhold til begge landene og vi kunne alle leve i trygghet! Det ville faktisk også ha kostet oss mindre.
Alt håp er ikke ute ennå. Kan vi få våre myndigheter til å snu?
Bjørn

Litt Viktig: Hvem bør bli Høyres nye leder?

Høyre trenger ny leder ja! Vi kan jo være glad at de ikke bare har folk som vil redde verden ved hjelp av nyttårstaler og overbefolkning! Etter hvert kanskje de også finner ut at vi er blitt for mange når vi snart har brukt opp verdens goder.

De har da folk som gjerne ønsker det motsatte også! Se bare her! Jeg var så imponert over illustrasjonen at jeg håper den store kunstneren Niels Gerhard Johansen tilgir meg at jeg stjeler en kopi!

De sier ellers at pendelen gjerne svinger fra den ene ytterlighet til den andre. Får de det som de vil gjør den nok det når også den som gjør seg litt kostbar får bestemt seg for å bli leder.
Ja, hva er enkleste, om ikke nødvendigvis beste måten å redusere befolkningsmengden på? (I Ukraina har vi da i alle fall med litt felles innsats klart å redusere den med et par millioner)

Nei, ledervalg er slett ikke alltid enkelt! Ha et godt valg, men tenk dere godt om!!!! Vi vil gjerne få leve litt til!

Venezuela: En farlig liten udetonert bombe. Hva med litt samarbeid?

Når vi sloss ødelegger vi ofte det vi sloss om!

Oljeforekomster og interne stridigheter: Det kan være en skummel bombe som kan skape enorme farlige stridigheter og utvikle motsetninger mellom øst og vest! Det ulmer internt i landet! Det strides! Nei, olje er slett ikke alltid en kilde til velstand og glede. Vi må alle vokte oss mot overforbruk og for mye intern kjekling!

Men hva bør gjøres? Og hvordan løse problemene med de indre motsetningene? Jeg tror det henger på stridigheter mellom ulike interne lederes ideologier og styringsmuligheter. Tenk da om vi kunne få aksept for, i en avgrenset tid, å få landet styrt at av uavhengige utenlandske fornuftige økonomer som bare vil det beste for folket og utviklingen. Det måtte være en gruppe som vil samarbeide og bare vil det beste for utviklingen av landet, på kort og lang sikt! For å unngå mistanke om politiske siktemål kunne den være sammensatt av folk fra USA, Russland, Europa og Kina.

Venezuela har naturressurser som kan sikre både velstand og samarbeid i landet om de blir utnyttet på en fornuftig måte. Hva tror du. Kanskje kunne vi da også erfare og bli bedre klar over gode samarbeidsmuligheter mellom de samarbeidende landene?

Jeg kan ellers fortelle:
Venezuelas økonomiske historie de siste 50 årene er sterkt knyttet til landets oljeutvinning. Venezuela påståes å ha verdens største påviste oljereserver. Oljeinntektene har utgjort rundt 90% av landets eksportinntekter. Kanskje særlig på grunn av indre stridigheter har landet opplevd en dramatisk økonomisk kollaps. Siden 2013 falt oljeproduksjonen og landets brutto-nasjonalprodukt (BNP) med over 80%.
Hyperinflasjon, matmangel, og høy arbeidsledighet er vanlige kjennetegn på dagens venezuelanske økonomi, noe som har ført til at millioner av innbyggere har flyktet fra landet.
Bjørn

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Hva oppnår vi nå ved å levere våpen for 10 milliarder kr. til Ukraina?:

Helt åpenbart: Vi oppnår eskalering av krigen og en betydelig forverret internasjonal situasjon! Norge tror vi dessverre, svært feilaktig, at våpenleveranser vil begrense effekten av Russiske angrep og vi føler oss snille og gode!

Det er naturligvis en grusom misforståelse vi har ledet oss selv inn i! Det er det stikk motsatte som skjer: Vi må regne med en utvidet krig, økende mistro og hat, med mer ødeleggelse av Ukraina og mangel på utvikling av samarbeid.
Dette vil også ødelegge det Russiske forholdet til Norge ytterligere: Det vil bli økt krigsfare også for oss. Det vil også bety mangel på innflytelse overfor Russland og ødeleggelse av mulige samarbeidsprosjekter. Eskaleringsfare! Krigsforlengelse! En forverret kampsituasjon! En farligere fremtid! Det fører naturligvis også til ytterligere betydelig nedbryting av miljøet og naturen i verden. Det fører til forverring av forholdene i Ukraina og ytterligere forlengelse av krigen!

Hva som heller kunne vært gjort:
Vi kunne gå med på de russiseke kravene som faktisk er fornuftige og viktige for oss alle:

1. Å ikke involvere det tidligere Sovjetlandet Ukraina i NATO. NATO-involvering vil naturligvis føre til stor angst i Russland, både for  tilraning av Russisk-kontrollert terreng og fare for ytterligere angrep fra oss. Vi må forstå at dette oppfatter de som en alvorlig fare og trussel mot seg som de absolutt må unngå. Det bryter ned tillit og samarbeidsmuligheter mellom øst og vest, noe som nok absolutt nå kunne dempe spenningen! Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid og gjør situasjonen ytterligere uhyre tilspisset! Det er også en betydelig hemsko mot russisk nødhjelp i verden og vil føre til betydelig gjensidig opprustning, angst og hat.

2. Å tillate fortsatt Russland-tilknytning av de områdene i Ukraina der dette er ønskelig.
Putin ser faktisk ut til å ha akseptert at nesten hele Ukraina har trukket seg ut av tilknytning og samarbeid med Russland. Vi må vel vedgå at dette er storsinnet av Putin? Men når områder i Øst, særlig som Donetsk og Luhansk ikke skal få lov å ha fortsatt tilknytning til Russland, noe som vi må forstå er ønskelig og naturlig for dem. Der har de til og med drevet borgerkrig i 8 år for å kunne beholde denne muligheten. Vi må naturligvis forstå at de ser på dette som Vestlig okkupasjon og undertrykkelse. Skulle Vest-Europa lykkes med å beholde kontrollen over områdene må vi forstå at det vil føre til betydelig splid og aggresjon fra disse områdene også i fremtiden.

Innbyggerne i øst-Ukraina, i særlig grad i Donbass-regionen, er i stor grad av Russisk herkomst, de snakker russisk, og har mye av sitt kontaktnett i Russland. Det er følgelig ikke rart at de ønsker tett kontakt med Russland.
Under Maidan-opprøret ønsket brorparten av landet å gå over fra en Øst- til en Vest-tilknytning. Dette var kanskje mye på grunn av den lovede hjelpepakkestønaden fra Vest som var større enn hjelpepakken tilbudt fra Øst. Dette ønsket folket i Øst-Ukraina i langt mindre grad å være med på. Porosjenko som var på valg som president lovet dem folkeavstemning om saken. Dette fikk utenriksminister John Kerry fra USA satt en stopper for. Det førte til at borgerkrigen startet!

President Petro Porosjenko og USA,s utenriktsminister møttes 18. Sept. 2014

Putin hadde faktisk funnet seg i at brorparten av landet ville endre tilknytning fra Øst til Vest. Men da borgerkrigen i Donbas-regionen hadde rast i 8 år og drept 14000, ble det for mye for han: Omsider involverte han seg og gikk til invasjon! Han uttrykte det helt klart, at hvis Ukraina kunne ha en folkeavstemning og de som ønsket det kunne få beholde sin tilknytning til Russland, og Ukraina kunne holdes fri fra NATO og ikke bli noen økt trussel mot Øst, kunne krigens hensikt være nådd og krigen ville være over.

Hadde Vesten og Ukraina gått med på dette ville all krigsfare være over og verden kunne ha fortsatt med et økende samarbeid mellom øst og vest. Men vi i vest var glade for å ha fått full kontroll over en del av den tidligere Sovjet-Unionen. Vi var dessverre litt for innbitt på å beholde kontrollen over absolutt hele Ukraina.

Den uerfarne nye president Zelenskyj var lett å styre for Europeerne og krigen fortsatte! Selvfølgelig: Dette var fullstendig meningsløst av oss og brorparten av Europa. Det er dessverre liten tvil om at vi faktisk var hovedårsaken til at den meningsløse krigen fortsatte!  Vår propaganda og våre beskyldninger mot Putin hadde en stor del av skylda. Hadde vi akseptert, og fått til en fornuftig og kontrollert folkeavstemning, ville nok store deler av Øst-regionen i Ukraina ha bestemt seg for fortsatt tilknytning til Russland. Det kalles demokrati og ville ha vært fornuftig og  problemfritt. Jeg er faktisk redd for at om vestmaktene nå skulle vinne denne krigen, så vil en stor del av oppfatningene i øst-regionen fortsatt være like pro-Russisk som før og urolighetene og oppstanden i regionen ville fortsette inn i fremtiden!

Putin har hele tiden stått fast på sine 2 nevnte krav og vi vet egentlig inderlig godt at så snart disse to kravene blir innfridd og folket i Øst-Ukraina kan få sine ønsker oppfylt, vi den grusomme krigen som nå har vart i tre og et halvt år være over. Selv om USA under Trump nå har forandret syn på saken, har vi i Europa ikke villet gå med på kravene i det som i og for seg er fornuftig demokrati. Vi har fortsatt med å oppildne Zelenskyj og stadig pøst mer våpen inn i krigen – noe som har holdt den ved like, ødelagt mer og mer av Ukraina og forholdene mellom Øst og Vest, og til og med satt verdensfreden i fare.

Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at om vi ikke vinner denne krigen er det fare for at Putin vil bli fristet til å eskalere krigen vestover. Dette er naturligvis komplett meningsløst: Jo mer vi fortsetter krigen desto større må hans forbitrelse og engstelse vokse ot utvilsomt også krigsfaren! Det er virkelig på høy tid at vi begynner å innse dette nå.
Våre militære ledere har naturligvis sett dette, mast om krigsfaren, og satt i gang en enorm opprustning. Opprustningen skaper ytterligere frykt hos Putin, han ruster gjensidig og krigsfaren og miljøødeleggelsene stiger voldsomt. Verdens miljø-ødeleggelser kommer stadig i en verre og verre situasjon.

Nå må vi snart se hvilken grusom situasjon vi har satt oss selv og resten av verden i. I stedet for opprustningen må vi starte en helt nødvendig nedrustning og vi må komme til fornuft og akseptere de rimelige kravene fra Putin. Vi må starte et konstruktivt samarbeid mellom øst og vest og der vil ennå være muligheter for å stanse vanviddet.

Selvfølgelig er vår form for involvering helt absurd. Våpen-leveransene har også i stor grad ødelagt økonomien her i Vest, og gitt oss mindre kraft til å finne løsning på andre problemer i verden. Eksempelvis burde vi hatt kraft til å stagge Jødene som nå har rukket å ødelegge store deler av sivilisasjonen og befolkningen i Midt-Østen.

I øyeblikket maser vi voldsomt om en våpenhvile i Ukraina, selv om vi nok utmerket vel vet at så snart vi går med på Putins to fornuftige krav er krigen i Ukraina over og vi kan alle heller konsentrere oss om en bedring av forholdene mellom Øst og Vest.
Det hele henger faktisk på oss. Når Zelenskyj stadig maser om et udelt Ukraina, bør vi nok innse at dette er noe som er innprentet ham av oss i Europa. Selv om Trump nok finner på mye rart, tror jeg nok vi må innse at han nå har kommet til fornuft i denne saken. Det står ikke lengre på USA. Det er faktisk vi som kan få slutt på denne krigen straks og uten behov for våpenhvile!

Så har også dessverre Stoltenberg og NATO merkelig nok fått inn i hodene på oss, at gir vi etter for Putins krav om det som egentlig er fornuft, så vil Putin få grunn til å angripe oss. Unnskyld uttrykket, men noe større pølsevev skal vi lete lenge etter! Ingen har spurt Putin hva hen tenker i dette spørsmålet, men det sier seg naturligvis selv at han nå er inderlig lei av all ufred og gjerne vil kunne rose seg selv over å ha oppnådd fred med Ukraina og Vesten. Ingen har større fordel av å få slutt på all krig enn Russland. De trenger så sårt å få arbeide for forbedret økonomi og velstand i landet sitt.

Kunne v i på vår side oppføre oss litt fornuftig og konsentrere oss mer om konstruktive mål enn hat, mistenkeliggjøring og opprustning er det åpenbart at Putin kan komme bort fra frykt for oss og heller konsentrere seg om utvikling av samfunnet sitt heller enn å fortsette sin angst og opprustning mot oss!

Et viktig moment som nok utvilsomt uroer Putin. er den voldsomme opprustning som har startet i Vesten. Han ser naturligvis dette som trussel mot Russland og seg selv, og det er dessverre åpenbart at dette fører til økende frykt, også hos oss, ytterligere gjensidig opprustning og fare for angrep. Jeg håper inderlig vi kan se dette før det er for sent og heller satse på konstruktivt samarbeid mellom øst og vest!

Når vi av alle idiotiske muligheter, går inn for å levere ytterligere våpen for 10 milliarder kroner til Ukraina er bunnen nådd i vår forstand! Selvfølgelig vil det være bra å kunne stanse Russiske drone-angrep. Men vi må da snart forstå at det vi oppnår er det motsatte med økning av frykt, hat, angrep og ødeleggelser, både av samfunn, liv og livsgrunnlag og muligheter for sammen å finne konstruktive løsninger. Der finnes utallige positive muligheter vi heller kunne engasjere oss i.

Vi kunne for eksempel begynne å drøfte saken sammen med den annen part og søke positive løsninger. Jeg nevnte innledningsvis 2 momenter som straks kan gjøre krigen om til positivt samarbeid. Vi må erstatte våre ødeleggelser med verdiskapende og tillitsskapende oppgaver som vi kan løse og gjennomføre sammen! Jeg tror jeg kan garantere at da vil Putin puste lettet ut og med stor glede starte et positivt samarbeid med oss. Bruker vi litt fornuft kan vi spare oss den idiotiske og også for oss selv fullstendig ødeleggende opprustningen og heller være med å redde verden!

Snipp snapp snute så er problemene ute!

Våpen-leveransene vil også øke ødeleggelsene betydelig både i øst og vest, De vil forlenge krigen, skape ytterligere miljøbelastning med nedbrytning av levekårene på jorda i fremtiden. Angripes nå også oljeanlegg i øst med ”suksess” så vil også det virke nedbrytende på levekårene i Øst, tappe verdens oljekilder helt verdiløst, forverre motsetningene i verden og redusere våre muligheter til å bedre levekårene for oss alle i nåtid og fremtid.

Vi må snu! Det haster! Jeg håper også en stemme i valget til partiet FOR nå kan være et lite skritt i riktig retning for å få slutt på krigen og en mulighet for utvikling av samarbeid og tillit.

Bjørn
Tidligere FN Sjefsrådgiver

PS:
Har du ennå ikke avlagt din stemme ved Stortingsvalget kan du gi din stemme til FOR, partiet som så gjerne vil hjelpe oss inn på denne lykkebringende veien jeg har forsøkt å antyde! (Les mer under FOR – Partiet Fred og Rettferdighet)

Hva bør være hovedmomentene i en fredsavtale for å få slutt på krigen i Ukraina?

Dette er et viktig og konstruktivt spørsmål som bør besvares selv om vi har svart på det samme mange ganger før! – og selv om Putin ga oss svaret allerede da han startet krigen! Litt rart er det jo også at selv om spørsmålet har blitt besvart igjen og igjen så har svaret blitt dysset ned i samfunnene våre her i Vest!

Ved starten av Putins overtakelse av kampene i Ukraina i 2022 gjorde han det helt klar for oss, og proklamerte:

  1. Tillat folkeavstemning i Øst-Ukraina om hvorvidt folket der ønsker å beholde sin tilknytning til Russland eller ei og la folkets oppfatning bli lagt til grunn for provinsenes videre organisering.
  2. Hold Ukraina fri fra NATO så vi slipper å engste oss for angrep fra våre tidligere allierte.

Ved alle senere senere forhandlinger har Putin repetert disse to momentene igjen og igjen.

Vi må nok vedgå at begge kravene var forståelige, fornuftige og utvilsomt viktige for positiv kontakt mellom landene også i fremtiden. Men ulykkeligvis har vi blitt liggende under for en temmelig grunnløs propaganda for det motsatte.
Spørsmålet er nå bare – selv om vi ikke er fornøyd med Russernes reaksjoner i alle spørsmål: Kommer vi snart til fornuft så vi kan få slutt på den for oss alle helt meningsløse og totalt ødeleggende krigen?

Det skal ikke mer til enn et ja fra vår side!

PS:
Stemmer du på partiet FOR (Fred og Rettferdighet) i år så kanskje vi kan få inn på tinget noen som kan hjelpe oss til å få til en forbedring i den retningen???? Les mer under partiet-for.no

Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Synes du det er viktig med fred mellom landene og samarbeid om vesentlige mål for kloden vår?

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hei hei!

Har du savnet meg? Denne siden har vært borte i flere dager. Nå er jeg i hvert fall omsider tilbake og du kan lese alt jeg har skrevet, er det vel de 10 siste årene! Jeg tror nok at der står forskjellig tankevekkende også bakover i tiden, selv om jeg håper jeg kan forsyne deg med viktig lesning også videre fremover.
Nå finner de på så fryktelig mye galt så jeg har litt dårlig samvittighet for alt jeg ikke har skrevet!

Det verste er vel at jeg slett ikke har fått overbevist alle  om at den krigsfrykten og den meningsløse opprustningstanken de nå er besatt av, er fullstendig meningsløs!  De snakker om avskrekking. Men den som kan tenke litt selv ser nok at opprustning slett ikke skaper avskrekking. Tvert imot, det skaper voldsom frykt og PÅSKREKKING!  Jo mer vi ruster opp og jo grusommere vi gjør oss selv, desto engstelige blir naturligvis andre for hva galt vi kan finne på – og det ser bestemt ut for , for andre, at det er det vi vil.  Og de er vel ikke stort bedre enn oss: Motsetningene og hatet vokser. Og det gjør også frykten  og gjenopprustningen. Og det er på grunn av oss og vår oppførsel!!! Da vokser naturligvis krigsfaren også: Og det er på grunn av oss og vår oppførsel, intet annet!!!

Tenk om vi i stedet hadde kastet alle sanksjoner på dør, vist oss litt vennlige og tillitsfulle,  og heller tatt opp igjen alle samarbeidsprosjektene vi hadde med Russerne, vist oss litt vennlige og forståelsesfulle, kommunisert positivt, kanskje gitt noen gode råd og hjelpt til der det var behov for det, så ville både tilliten, lyttemuligheten og samarbeidet vokse. Ingen ville lengre føle frykt og  behov for noen opprustning! Tenk over det. Det ER sant!
Russerne har da heller aldri truet oss og de har slett ikke under noen omstendighet vært negative mot oss av andre grunner enn frykt og gjengjeldelse.

Snart må vi også innrømme at «hjelpen» vi har sendt til Ukraina ikke har ført til annet enn økt elendighet, med ødeleggelse, drap og forbitrelse + de vanskeligheter vi har satt oss selv i!

Tenker vi over det, forstår vi kanskje også Putin: Han har villet at de som ønsker det skulle få fortsette sitt samforhold med Russland. Og det var vel ikke galt? Han trodde også han skulle få en slutt på borgerkrigen som av den grunn hadde rast i 8 år. På grunn av oss vokste det over alle hauger med elendighet. Det hadde han ikke regnet med!

NATO har vist seg særlig arge og morske overfor han, nektet overhode å snakke litt fornuft sammen. Det er vel ikke så rart at han er engstelig for at de skal få makt også i Ukraina og kanskje opprette kanonstillinger på grensa???

All den grusomme krigen skyldes faktisk bare diss to vel relativt forståbare og meningsfull formålene!!!   Huff, huff hvor vi kan skamme oss!

Jeg skulle visst bare si at når jeg  har vært borte noen dager med denne siden så skyltes det noen små tekniske feil med en betaling.  Jeg får kanskje skamme meg  litt over det også?

Hjertelig hilsen og velkommen tilbake fra
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Ja vi bør hjelpe Ukraina! Mye er ødelagt og mange lider. Men det er ikke våpen de trenger nå! Får de mer våpen vil de bruke dem, krigen vil fortsette og alt blir bare verre. Våpenbruk vil alltid hevnes fra den andre siden, hatet og krigen vokser og fornuftige forhandliger blir vanskeligere å få igang.

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Bør vi skape et FN’s Konflikt- og Fredsutvalg?

Når det oppstår konflikter mellom stater eller folkegrupper ser vi dessverre alt for ofte at konfliktene eskalerer og det fører til stridigheter og krig mellom partene. Noen ganger river det også med seg sympatiserende folkegrupper og stater på den ene eller begge sider, og det kan utvikle seg til hat, krig og meningsløse ødeleggelser. Det er ødeleggende for alle parter og for verden totalt. Som regel, etter enorme drap og ødeleggelser, ender det med at partene til slutt setter seg sammen og finner en eller annen løsning på konflikten. Eller en av partene ”vinner” krigen og får den største makt til å gjennomføre ”løsning” på problemene til sin egen fordel. Det kan totalt sett være uhensiktsmessig og føre til ulming i befolkningen på den andre siden, kanskje slik at konflikten vokser seg enda verre.

For å unngå slike meningsløse handlinger og utfall ville det alltid være langt bedre at partene kunne sette seg sammen fra begynnelsen for å finne en mest mulig og hensiktsmessig løsning på konflikten. Bedre løsninger enn krig finnes alltid. Men når partene ikke er villige til å samarbeide for å finne finne dem, kan det være fornuftig å ha et utenforstående Råd. Rådet bør både kunne finne frem til best mulig løsning på problemene og også ha autoritet nok til å få partene til å gjennomføre dem.

Dette Rådet mangler vi dessverre i dag. Jeg tror kanskje det beste vil være at vi alle blir enige om å opprette det under FN, Kanskje bør det kalles FN’s Konflikt og Fredsutvalg? Det bør ha en mest mulig uavhengig og bredt sammensatt faglig arbeidsgruppe. Kanskje bør det nedsettes undergrupper sammensatt for hver av de ulike konfliktene de bør søke løsninger på rundt om i verden. Tenk gjerne på konflikter som eksempelvis de i Israel, Ukraina, Taiwan, Korea, Sudan m.v. Arbeidsgruppene bør fortrinnsvis starte sin virksomhet allerede når problemene er i emning.
Rådet bør antakelig ha et styre, kanskje sammensatt av representanter fra Øst, Vest, Syd og ledet av fagutvalget i Rådet.

Under Rådets arbeid bør der innhentes solid informasjon fra begge parter i konflikten. Underveis i arbeidet bør det også samarbeides og utveksles tanker med dem, før det legges frem en plan for aksept fra begge partene. Rådet bør ha størst mulig grad av myndighet, kanskje med mulighet for involvering i gjennomføring av problemløsningen. Det bør kunne legges frem en tiltrekkende gulrot foran nesen på de uforlikte partene, eller et fredfullt ris bak speilet. Det kan kanskje involvere praktisk eller økonomisk help i fortsettelsen, medvirkning i ledelsen, styring av internasjonale prosjekter, e.l. Øvrige medlemsland kan også tenkes å være medvirkende ved gjennomføring av eventuelle forbedringstiltak.

Dette var mine innledende tanker. Nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om dem!
Bjørn

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

En voldsom katastrofe har inntruffet i Russland. Hvordan forholder vi oss til det?

Jeg ble spurt: Hva bør vi gjøre med de oversvømte områdene i den Russiske Orenburg regionen?

Jeg svarte: Hæ? Hva er det?
Gjelder det også deg? Jeg tittet etter og ser at området sydøst i Russland er totalt oversvømmet og ødelagt. Isen smelter, regnet øser ned, en demning har røket, vannmassene fortsetter å spre seg. Byene Orsk og Orenburg er ødelagt, minst 20.000 hus og hjem står dypt under vann. Folk aner ikke hvor de skal gjøre av seg, alt er bare elendighet. Men vi (Narcissistene?) er ikke informert! Vi har inderlig nok med oss selv og våre små problemer!

Vi er bekymret over prisene og lønna vår. Vi lurer på om vi skal streike for å kunne forbruke enda mer. og om vi får nok ødeleggelsesvåpen raskt nok til å virke avskrekkende på Russerne!
Neida vi skjønner ikke at jo mer vi forbruker, desto raskere ødelegger vi kloden vår. Jo mer vi ruster, desto mer tvinger vi Russerne til å gjøre det samme. Avskrekking eksisterer ikke, bare påskrekking hele veien! Slik virker truslene våre alltid. De skaper en meningsløs og voksende rustningsspiral!

Tenk om vi i stedet for å barrikadere oss bak truende våpen, heller hadde vært litt mer interessert i å spørre hvordan andre har det, og om der er noe vi kan gjøre for å hjelpe dem når de lider! Hadde vi heller satset litt mer på det, ville de ikke føle seg truet av oss men heller etter hvert utviklet tillit, vennskap, gjensidig samarbeid og hjelpsomhet! Nei, vær du sikker: Forsøk på avskrekking, leder bare til enda mer gjensidig redsel og krigsfare! Se deg rundt: Slik er det konsekvent! I Ukraina startet elendigheten med et par provinser i øst som foretrakk fortsatt russisk tilknytning. Det ble ikke akseptert! I midtøsten startet det med bygging litt utenfor kanten, og noe steinkasting fra guttene.

Hva om vi i stedet for å rakke ned på russerne heller hadde vist litt mer årvåkenhet for problemsituasjoner, hadde spurt om der er noe de trenger hjelp til i dagens situasjon, og om vi kunne hjelpe til litt med med fornuftig problemløsnings-samtale både her og der.
Sannelig vi har noe å se og erfare om vi åpner øynene litt! Mulighetene er egentlig fantastiske!
Bjørn

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Da har Norge bestemt seg for og ta imot 37000 Ukrainere. Hva syns dere om det?

På mange måter er det et dilemma. Vi ønsker å hjelpe folk som er i fare og lider. Det er bra!

Så vet vi også at landet vårt har økende overbefolkningsproblemer (Tross Erna’s meningsløse nyttårstale!). Mer og mer bebyggelse, mindre og mindre natur, dyrka mark med skog, fisk, fugler og dyr. Mer og mer veier og tett trafikk, eksos, søppel, og CO2. Mer og mer demninger med ødelagte elver strender, tettere og tettere med vindmøller og solpaneler, men likevel mindre og dyrere strøm. Færre og færre nordmenn og flere og flere utlendinger, økende kriminalitet , skrumpende ernæring og ressurser. Ødeleggelsene øker og selvråderetten minsker. Jo lengre dette går dess mer skrumper livsgrunnlaget.

I stedet for å være med å løse problemene der hjemme lager de mer elendighet og flykter fra hele greia. De som burde bruke sin energi på å stagge stridighetene og bygge opp igjen samfunnet der hjemme tar heller halen mellom bena og rømmer fra elendigheita de har skapt! Her kan de bare kose seg og produsere enda flere unger. I stedet for i det minste å dra hjem og bli til nytte når faren er over, kan de kalle seg Norske statsborgere og nyte livet til evig tid. Det er problemfritt å ødelegge hjemlandet. Vi kan jo bare dra til Norge, eller hvor, og nyte livet.

Er dette beste måten å hjelpe folk på, eller burde vi heller hjelpe til å løse de reelle problemene der de kommer fra – og kanskje slutte med å sende våpen som lemlester, dreper, skaper flere flyktninger og ødelegger livsgrunnlaget for alle?
Selv har jeg gjennom mange år fått være med å skape utvikling i trengende land. Jeg mener det var gjensidig givende og fruktbart. Sånt arbeid kan lindre nød og dempe konflikter. Sånn kan vi være med å skape færre flyktninger!
Bjørn

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Israel har fått problemer! Hvordan bør vi reagere?

Det er søndag 8. oktober 2023. Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS  angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved  enkeltstående terrorangrep.  Fordømmelsen er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår  medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til  ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!:  Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør  bestemt kunne konkludere: Hevnaksjoner og voldelige angrep lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gazaområdet skal få voldsom gjengjeldelse”!  Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor  Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig  hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det  svares kraftfullt militært”!  Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har  oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken  til konfliktenes økning og eksistens? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn 

Krigen i Ukraina kan være over i morgen – og til alles fordel – hvis vi tar til vettet!

Når krigen i Ukraina raser, og våre høye herrer forteller oss at den kan fortsette i flere år, så svelger folk det! Dette selv om vi vet at det vil ruinere landet og sette oss alle i store fare, både økonomisk og eksistensielt! Hva i all verden står på spill om vi ikke vinner denne krigen? NATO-sjefen forteller oss at om vi ikke vinner, så kan Putin og russerne invadere oss alle! Tenk over det! Det er renheklet propaganda og rent tøv!

Vi er nå blitt så innsauset i Amerikansk propaganda at vi tror på det, selv om vi vel skjønner at dette har Amerikanerne kokt opp og serverer oss gjennom NATO. Hele tiden får vi bare tilgang til ensidig propaganda som sverter Putin og forherliger Zelensky! Selv når Zelensky bønnfaller om mer våpen stiller vi opp – selv om vi vet at det gjør forholdene i Ukraina verre. I sitt raseri nærmest utsletter de sine østlige provinser. Å holde landet samlet i en enhet er faktisk ikke viktig! Det som er viktig er at folket i hele regionen kan bli fornøyde, klare seg økonomisk, forsyne verden med korn og styre seg selv!

Alt galt som skjer, samme hvor usannsynlig, skylda blir lagt på Putin!: Noen eksempler:

  • Russernes egen gassrørledning i Østersjøen ble sprengt. Samme hvor meningsløst, sies det at Putin gjorde det!
  • Korn-eksport er viktig. Hvorfor ville Putin ikke gi aksept? Når vi får vite at han selv i samme forbindelse ble nektet å eksportere korn og gjødsel, stiller vi kanskje ikke oss selv i noe bedre lys?
  • Krim ble etter innbyggernes ønske holdt tilbake fra å bli vestifisert, og folket der jublet faktisk – uten tap av en eneste bloddråpe: Men hos oss lyder det fortsatt konsekvent: Krim ble annektert av russerne!
  • I Russland tar de imot barn fra Russiskvennlige i Øst-Ukraina for å skjerme dem fra krigen. Da lyder det: Putin har deportert dem i sin grusomhet!
  • Putin vil naturligvis heller ikke være den som sprenger demningen i et område han selv har kontroll over, og som også ødelegger vannforsyningen til hans tilhengere i Krim. Men også det anklages han for!
  • Østprovinsene i Ukraina, består mye av Ruslandtilknyttede mennesker. Majoriteten der ønsker neppe å bli overført til vesten. De startet en borgerkrig for å slippe. Den raste i 8 år og drepte 14 000: Putin var ikke involvert, men fikk skylda!

Etter en lang borgerkrig klarte ikke Putin mer: Han kastet seg inn i kampen med hele sin tyngde. Det skulle han ikke ha gjort! Han trodde krigen ville bli over på 2 dager da han ba om folkeavstemning i øst-provinsene: Han hadde nok hørt at vi tror på demokrati!! Alle områdene skulle kunne knytte seg til øst eller vest etter eget ønske og vi alle burde kunne leve i harmoni og fordragelighet.

Putin feilberegnet så til de grader! Utenriksminister John Kerry fra USA besøkte president Porosjenko like etter opprøret på Maidanplassen 8 år tidligere. Han fikk dem til å tro at det nå vestliggjorte landet måtte tviholde på østområdene, uansett hva folk der selv ønsket.
Tenk om befolkningen kunne få lene seg mot den siden de ønsket, mot den siden de allerede hørte hjemme, når de ønsket å fortsette med det. Men nei! Alt skulle på død og liv komme inn under USA’s kontrollsfære. Hadde østprovinsene kunnet lene seg mot den siden de befant seg og ønsket, kunne alle nå ha levd i fordragelighet med fornuftig samarbeid til alle kanter.

Det verste er kanskje at skulle Zelensky vinne denne krigen, vil ingen problemer være løst! Motsetningene og hatet mellom øst og vest i landet vil da utvilsom øke ytterligere. Østprovinsene vil bli styrt mot sin vilje, og det er slett ikke usannsynlig at borgerkrigen da vil bli tatt opp igjen! Unnskyld at jeg sier det: Dette er Amerikansk Russofobi på sitt verste med redsel for alt russisk. Resultatet av en vunnet krig vil slett ikke bli fredelig, men preget av de store motsetningene. Skal vi være ærlige må vi da innrømme at det var vi i vest som annekterte østprovinsene. Putin annekterte ikke Krim!

USA forteller oss nå gjennom NATO, at Putin vil angripe også oss om han skulle vinne krigen. Det er naturligvis rent vrøvl! Taper Putin krigen, og blir østprovinsene for alvor mot deres vilje kontrollert fra vest, da blir han naturligvis bitter og engstelig for hva mer som kan bli tvunget ut av hans herredømme. Da vil han utvilsomt føle stort behov for kraftig opprustning.
Skulle derimot østprovinsene bli stilt fritt, vil han utvilsomt føle seg mer tilfreds og slappe av i sine militære bestrebelser. Det bør da være temmelig åpenbart for oss alle???

La oss ta til vettet og snakke fornuft med Putin. Han har nå fått herredømme over de områdene som sannsynligvis ønsker tilknytning mot øst. Få i gang en våpenhvile og la felles styrte og vel kontrollerte folkeavstemninger få bestemme hvilke områder som fortsatt vil være en del av det nye Ukraina, og hvilke som fortsatt ønsker å lene seg mot øst. Det er det Putin har kjempet for hele tiden. Da bør alle kunne bli glade og fornøyde. Verden vil igjen blomstre!

La oss nå også ha lært at propaganda er meget virksomt og farlig, særlig nå vi har blitt så massivt utsatt for den både gjennom media, NRK og myndighetene. Neida, jeg tror heller ikke at det russiske styresettet er noe ideal, langt derifra! Men det er, som vi nå har erfart, livsfarlig å forsøke å tvinge andre til å tenke som oss!

Det ser ut til at området, som russerne nå har fått kontroll over, antakelig stemmer rimelig godt overens med den delen av landet som fortsatt ønsker å være knyttet til Russland. Vi ser også at russerne neppe søker å utvide området ytterligere. Nå driver de nærmest en forsvarskrig.
Putin har siden dag 2 i krigen tilbudt fred om vi bare vil akseptere at det blir holdt folkeavstemning. Da kan østområdene knytte seg til øst eller vest etter eget ønske.

Putin blir utvilsomt glad om han nå blir møtt av en vilje til å drøfte saken fornuftig sammen! At folk får styre seg som de ønsker er ikke noe tap! La oss komme til fornuft! La oss forsøke å hindre sivilisasjonens undergang! La oss igjen få fred, tillit og samarbeid mellom øst og vest! Det er opp til oss!
Bjørn

Hvordan håndterer man konflikt best?

Takk for et uhyre viktig spørsmål! Hadde vi lært litt mer om svaret kunne det meste av misforståelser, uvennskap, hat, slåsskamper og krig vært unngått. Vi kunne alle ha levet et lykkelig liv! Dette gjelder både i små hverdagskonflikter og store internasjonale konflikter som kan føre til krig.

Det dummest vi gjør er naturligvis bare å sette hart mot hardt, å stå på vårt og holde på at vi har rett og den annen part tar feil, uten å sette oss skikkelig inn i den annen parts tanker og motiver. Da kan det skje meningsløsheter som kan føre til slåssing og ødeleggende krig!
Jeg tror jeg må si det så bastant at de fleste, eller alle kriger kunne vært unngått om vi hadde brukt fornuft og omtanke. Å slåss for å presse igjennom vårt syn på saken gjør i alle tilfeller konflikten bare verre og resultatene bare dårligere.

  • Det første vi bør gjøre er naturligvis å snakke sammen, å få saken belyst fra den annen part. Hvordan opplever han situasjonen? Hvordan virker situasjonen på vedkommende? Hvilke resultater kan problemene få for han? Hva ønsker han å oppnå?
  • Så må vi også be om litt lydhørhet for vår situasjon, fortelle hvordan vi opplever den, og hvilke resultater vi er engstelige for at det kan føre til for oss.
  • Ta det helst i den rekkefølge: Lytt først og forklar etterpå. Da er det lettest å finne gehør og innsyn i din situasjonsoppfatning!
  • Klarer vi, begge parter, i disse forklaringene å være positivt lyttende, spørrende, analyserende og løsningssøkende har vi kommet et langt stykke på vei. Vi skimter konstruktive muligheter!
  • Deretter bør vi antakelig sammen gjennomføre en funksjons- eller målsettingsfase. Hvilke mål streber vi mot? Vi kan sammen forsøke å trekke frem både hovedmål og attåt-mål. Det gjelder både hans mål og dine mål, og antakelig vil vi oppdage at målene er ganske like for begge parter og i stor grad kan samordnes.
  • Så kommer vi til ide-fasen. Begge parter setter vi frem for hverandre forslag til løsninger. Noter dem ned! I denne fasen bør vi være enige om at i stedet for å kritisere hverandres ideer skal vi heller utvikle dem videre, omforme dem litt og bygge videre på hverandres forslag.
  • Deretter kommer vi sammen til vurderings- og utviklingsfasen der vi bearbeider ideene videre for å komme frem til best mulig konkrete løsninger.

Vet du? Jeg har holdt en lang rekke kurs i denne arbeids- og problemløsningsteknikken. Vi tok alltid for oss konkrete problemsituasjoner, og jeg kan ikke huske noe tilfelle der arbeidsgruppene ikke kom frem til bedre løsninger til begge parters fordel.
Noe vi konsentrerte oss særlig om, var det vi kalte Sperrebommer; presisering av motforestillinger i idefasen. Det forsøkte vi hele tiden å forby. Da delte vi ut sperrebom-billetter til hverandre for å unngå at vi ikke ble kreative nok og så muligheter. Jeg skrev senere en bok om emnet. Dessverre har visst ingen av partene i alvorlige krigssituasjoner lest den.

Uansett konfliktsituasjon: Sett deg sammen med din motpart og forsøk med positiv innstilling å finne løsninger sammen. Jeg tror jeg kan garantere dere gode resultater! Jeg hørte en gang NATO-sjefen si at han overhode ikke hadde forsøkt å drøfte krigssituasjonen med den Russiske lederen! Er det da rart at de ikke finner gode løsninger sammen?

Krig løser aldri problemer. Den gjør alltid og på alle måter situasjonen verre for alle parter!
Bjørn

Spionasje mot oss! -Vinner eller taper vi på det?

Spionasje! Begrepet fyller oss med forakt! Men skal vi tenke nøyere over saken, kan vi spørre: Er det et onde eller et gode for oss??? La oss forsøke å tenke og analysere litt!

Russerne fyller opp ambassaden og plasserer ut folk her og der i landet vårt – kanskje for å finne ut hva vi driver med:

  • Hvilke planer har vi for å gjøre noe vondt mot dem?
  • Har vi utviklet ny teknologi, som kanskje også kan komme til nytte for dem?
  • Har vi planer om å angripe dem, kanskje å erobre eller ødelegge noe av deres territorium?
  • Ønsker de kanskje å finne ut om de bør angripe oss, i tilfeller hvor og hvordan?
  • Har NATO, USA eller andre planer om å etablere seg her, for å angripe, eller sikre seg mot dem?

Nå skryter vi av at vi ikke har noen som helst vonde hensikter og at vi ikke har noe å skjule. Jeg håper da inderlig at det er sant??? Hva i all verden er da bedre enn at verden omkring oss blir hjertelig klar over det? Er ikke det nettopp mistilliten som gjør bl.a. at noen ruster opp og er livredde for hva fanteri vi kan finne på? Klarer de ved hjelp av spionasje å få bekreftet at vi ikke er onde, at vi ikke har vonde hensikter, at vi slett ikke vil angripe noen: Ja, går dette virkelig opp for dem, så kan de spare seg å være engstelige, å ruste mot oss, å holde noe hemmelig, eller å sette oss i noen som helst fare!

Jo flere spioner de har, dess bedre informasjon får de, og altså desto sikrere kan de være på at vi ikke har onde hensikter! Jo tryggere kan de føle seg og dess mer kan de slappe av i sin opprustning og sine forsvarsbestrebelser!
Altså, jo flere som spionerer mot oss, dess sikrere kan vi føle oss og dess mer kan vi forstå at opprustning ikke skaper trygghet, bare usikkerhet og gjensidig frykt.

Altså: Jo flere spioner som ruster rundt oss, desto tryggere og lykkeligere kan vi bli!

Så: Ønsk Spionene hjertelig velkommen! La dem få se at de ikke behøver å frykte oss. I mellomtiden håper jeg vi da bare har forstått at vi bør holde NATO og USA’s meningsløse våpen langt unna oss!

Omfatter spionasjen også industrispionasje, at de ønsker å finne ut om vi bruker mer hensiktsmessig produksjonsteknikk og lager bedre produkter, er det faktisk også til nytte for oss. Da kan de forbedre sin levestandard, sin energi- og material-utnyttelse, skape bedre produkter og få økt levestandard, hjelpe oss å hjelpe fattigere nasjoner, være med å øke den generell levestandarden i verden, begrense overbefolkningen og dermed sikre både kloden og miljøet!

Så gjelder det bare at det er sant at vi ikke har onde hensikter, eller knytter oss til noen som har det!
Bjørn

Verdensherredømme eller Fred?

Jeg fikk dette spørsmålet og svarte som vist nedenfor. Situasjonen er nå blitt svært uhyggelig, farlig og folk er dessverre ført fullstendig på villspor. Det paradoksale er nok at  situasjonen fortsatt kan løses om vi bare viser litt fornuft og en smule samarbeid.
Nå vil jeg veldig gjerne høre hva du mener bør gjøres. Du kan sende oss ditt bidrag nedenfor!


Hvis det Putin sier er sant, at hans eneste ønske er å holde NATO unna og befri Donbas, er det virkelig i Europas interesse å la USA føre en proxy-krig mot Russland i Ukraina fremfor å la Putin få viljen sin, når Putin åpent antyder bruk av atomvåpen?

Hjertelig takk for et meget betimelig spørsmål! Jeg er nok som deg lei for de mange til dels meningsløse svar du har fått.

Som vi vel alle har erfart, har USA gjennom alle våre tider hatt en voldsom og nærmest hysterisk frykt og aversjon mot kommunismen og Russland. I Europa har vi nok hatt et mer avslappet og realistisk forhold til den, selv om det vel ikke har vært noen ideal-ideologi for oss heller.
Kanskje er det derfor USA stadig forsøker å skaffe seg et verdens-hegemoni, og tilegner seg så mye makt og innflytelse som mulig.

Det synes åpenbart at den sørgelige urealistiske russofobi, engstelse og rustningsideologi vi nå er inne i, slett ikke forsvarer oss, men bare  setter oss i stadig stigende fare med økende propaganda, hat og rustningshysteri. Det er uhyre leit at vi ikke ser dette selv! Selv om vi ikke deler ideologi med Russland, har vi nå siden Nansen og Quisling’s hjelpeprogram overfor nødlidende Russland, hatt et gjennomgående fornuftig samarbeid med Russland uten store konflikter.

Det er åpenbart at ikke bare i Russland, men også her, er våre oppfatninger i  høy grad preget av den propaganda vi er utsatt for fra myndigheter, media og andre! Vi er uten å reflektere over det, hele tiden utsatt for urealistisk svartmaling av Putin og Russland. Det betyr naturligvis slett ikke at Putin er noen engel, men hele tiden blir vi pumpet full av at nærmest alt galt som skjer er Putin’s og Russlands feil! Det er synd, det ødelegger fornuftig meningsutveksling og mulighet for fruktbar gjensidig påvirkning.

Vi husker godt hva som hendte: Vi fikk opprøret på Maidanplassen. Storparten av det Ukrainske folket jublet. De overstrømmende hjelpepakkene fra vest var så mye mer generøse enn det østen kunne tilby. Men provinsene øst i Ukraina,  mye med russisk opphav, slekt og forbindelser, ville beholde sin tilknytning til Russland
President Poroshenko lovet folkeavstemninger. Områder som foretrakk å fortsette sin øst-tilknytning skulle få fortsette med det. Alle var glade og optimistiske. Men så kom utenriksminister John Kerry fra USA farende for å ordne opp. Da han drog hjem var det hele glemt; alt skulle vestifiseres!

Krim ville ikke være med på dette, holdt folkeavstemning, som vesten ikke ville støtte, men fikk over 96% oppslutning for å bevare sin tilknytning til Russland. Vi husker det godt. Folket der jublet. Ikke en blodsdråpe ble spilt, men Vesten gremmet seg.

Hadde avstemning blitt foretatt også andre steder, ville nok det samme skjedd blant annet i Donbass. Da kunne landet blitt delt i to med fortsatt samarbeid og lykkelige forhold mellom øst og vest i landet. Der er rikelig med livsgrunnlag med korn og metallindustri på begge sider.
Men USA fikk med seg Europa, som dilter etter i ærbødighet, skummet over av raseri og kalte dette for Annektering av Krim. Uttrykket er altså fullstendig feilaktig, men har konsekvent blitt tviholdt på siden!

Det samme kunne ha skjedd i Donbass og andre øst-provinser. Dette ble det satt en stopper for. Folket var i opprør, borgerkrigen startet, og varte i 8 år frem til Putin overtok med sin krig. Borgerkrigen viste naturligvis hvor mye heller folket ønsket fortsatt Russland-tilknytning. 14 000 Ukrainske liv gikk tapt og mye ble ødelagt. Hatet på begge sider av frontlinjen økte!
Hadde bare vesten velsignet et fritt lokaldemokrati i landet, kunne Ukraina i dag levd lykkelig med fredelig fordeling mellom øst og vest!

Etter Putin’s stadige oppfordringer, og   langvarig intens borgerkrig i landet, ble det for mye for Putin. Han tenkte utvilsomt at en rask avslutning på konflikten ville være mulig om han intervenerte med stridskrefter. Etter to dagers krig uttalte han som så mange ganger før, og etter: «Tillat folkeavstemning i øst, og hold Ukraina fri fra NATO, så kan demokratiet få råde og alle kan leve lykkelig forlikte. «Dette uttalte han klart og tydelig selv om vesten hadde vunnet herredømme og oppslutning over nesten hele det store, fra naturens side meget rike landet Ukraina! Men der tok han dessverre skammelig feil, ingen ville høre på han!

Baktanken var antakelig god, alt skulle bli bra! Men USA kunne ikke tenke seg å miste grepet, nå som de hadde fått kontroll over dette store rike landet helt på grensen av Russland! USA så for seg en voldsom styrking av sin posisjon overfor Russland. USA satte alle mulige krefter inn for å bevare HELE landet under sitt herredømme!

Historien har vist oss det så mange ganger: Har du først startet en krig, vil du nødig slutte og gi opp, samme hvor galt det går!!
Jeg tror nok Putin, da han fikk se hvor voldsomme motkrefter han møtte, angret voldsomt på angrepet. Så klarte USA, med hjelp fra NATO, å stable nesten hele Europa på bena i sin enorme våpen- og krigsinnsats. Og har du begynt, er det ikke lett å stanse, selv hvor ødeleggende alt ble for Ukraina!
Det er paradoksalt at USA, med sin propaganda og noe forvridd informasjon, har klart å få med seg nesten hele Europa i sitt våpenkappløp mot Russland..

Dette er vel litt av USA /NATO’s propaganda overfor oss:

Folkeavstemninger. Vi skal liksom være strålende mennesker og hyller naturligvis demokrati og folkeavstemninger. Allikevel er vi nå livredde for å få sannheten på bordet! Putin har gang på gang forsøkt å iverksette distriktsvise folkeavstemninger, men resultatene har slett ikke alltid blitt troverdige. Hadde vi derimot vært litt oppriktige i vårt ønske om å måle folkemeningen, kunne vi utmerket godt blitt enige om opphold i kamphandlingene, felles styring og kontroll av avstemningene og enighet om å handle deretter. Men dessverre, helt tydelig, i stedet for å være enige om å handle etter resultatet, har vi (eller USA?) har vært livredde for resultatene og motsatt oss avstemningene med alle krefter! Vi vil, som på Krim ikke ha et oppriktig avstemningsresultat!

Skremselsbilder. Sannsynligvis etter avtale med USA, står NATO-sjefen i ramme alvor og forteller oss at om vi ikke vinner krigen, må vi regne med at Putin vil angripe også oss! Jeg tror nok han også forstår at det er det motsatte som er tilfelle: Jo mer vi deltar i krigsforberedelsene, dess mer vil Russernes fortvilelse og hat vokse. Dess mer vil de ruste opp og farene for angrep mot oss vil øke!

Rørledningen. Etter stor innsats fikk Russerne på plass en rørledning gjennom Østersjøen for å kunne eksportere gass til Europa. Rørledningen ble sprengt. Vi hørte litt om en Ukrainer og En båt som ble leiet fra nordkysten i Sentraleuropa. Vi hørte ikke mer om det. I stedet kom det ganske straks opp et syn på at det måtte være Russland som stod bak!
I all verden, å sage av den grenen du selv sitter på, hvor sannsynlig er det?

Korn-eksporten. Russerne ville ikke fornye avtalen. Selvfølgelig barbarisk og umenneskelig, det må vi da kunne være enige om! Men når det så dukker opp at deres betingelser var at deres korn også skulle komme verden til gode må vi vel også kunne rette søkelyst mot oss selv og våre egne motiver?

Prigozhin. Ja, Wagnergruppen består av brutale russiske krigere. Putin burde holde seg for god til å benytte dem, og Prigozhin var rasende på Putin fordi han ville ha mer våpen. Konflikten løste seg og nye oppgaver for Russlands sak stod på vent i Afrika. Vi vet ikke hvem som sprengte flyet, men at Putin stod bak drapet på samarbeidspartneren som fikk nye oppgaver fra han er nok det aller minst sannsynlige. Allikevel proklameres det uten motsigelser at Putin står bak!
——————
Vi svelger det hele og ser ikke all propagandaen vi ligger under for! Hele stortinget (?) er omsider blitt overbevist! NATO har en leder som ligger fullstendig under for amerikanernes meningsløse konklusjoner, påstår at krigen må fortsette to the bitter end for å unngå selv å bli angrepet, mens alle bør forstå at det er hatet vi skaper som nettopp setter oss i fare! Han vedgår også at han ikke overhode har forsøkt å snakke fornuft med Putin til tross for at Putin hele tiden har kommet med tilbudet: Tillat folkeavstemning og følg resultatet. Hold Ukraina fri fra NATO som russerne ser som en voldsom trussel mot seg. Kanskje er det ikke rart at USA er fornøyd med en NATO- leder som så lett kan styres i den retningen de ønsker?

I vår politiske ledelse har vi også 3 uhyre krigerske damer fra ulike partier. De lykkes i å hisse oss opp mer og mer og setter oss i den største fare. De går ikke bare inn med krigshissing. De ser ikke at de ødelegger Ukraina fullstendig med sin kamp for våpenleveranser.  De setter også oss alle i fare for total-utslettelse, kanskje  med atomvåpen – alt for at USA skal kunne få kontroll også over hele Ukraina, inkludert de som motsetter seg det med alle midler!

Situasjonen innbyr oss nå kanskje primært til et spørsmål: Hva kan du og jeg gjøre for å få vårt folk til å se realitetene og få i gang fredsforhandlinger med Putin før det er for sent? Det koster så lite!: En fornuftig fredsløsning der alle får sin frihet til å slutte seg til dem de vil – og bare er til stor fordel for absolutt alle – og antakelig vil sikre oss mot en ny borgerkrig !!! Det vi nok kan være rimelig sikre på er at det vil få Putin til å puste lettet ut!

Utviklingshjelp kontra Våpenstøtte kontra Selvhjelp. Hva bør vi satse på?

Dette spørsmålet ble forelagt meg:

Bør Norge ta de 40-50 milliardene kroner som normalt gis til diverse bistandsprosjekter og heller fordele dem som strømstøtte til norske bedrifter som er i ferd med å bukke under?

Jeg svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:

Nei!!!

Når strømmen er blitt meningsløst dyr så er det systemkorreksjon som må til og ikke bidrag! Vi bør slett ikke la strømprisen styres av meningsløse prisavtaler med utlandet!

Innenlandsprisen på strøm bør ved siden av tilgjengelighet styres av behovets art. Eksempelvis kan det innføres to strømprisfaktorer:

Faktor 1: Strøm tilgjengelighet. Jo mindre vann i magasinene dess høyere faktor.

Faktor 2: Strøm behov. Sett ulike faktorer for ulik viktighetsgrader. Eksempelvis følgende behovsklasser (med lavest prisfaktor for de førstnevnte): 1: Basisforbruk for private. 2: Nødvendig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 3: Minde viktig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 4: Basisforbruk for mindre viktig virksomhet 5: Tilleggsforbruk for mindre viktig virksomhet 6: Tilleggsforbruk for private.

Eksportprisen for overflødig strøm kan fastsettes etter tilbud og etterspørsel.
———————————-

Bistandsprosjekter må prioriteres strengt etter behov og forventet virkning på samfunnet, men bør totalt sett ikke reduseres.

Bidrag til NATO’s krigsprosjekter og Ukrainas militærhjelp er uhyre tankeløse og må åpenbart avsluttes øyeblikkelig i sin helhet! De er totalt ødeleggende for alle parter i verden, både de de blir brukt mot og de som bruker dem! Vi har til de grader erfart at det hele virker mot sin hensikt og involverer enorme summer. De skaper enorme ødeleggelser av alle slag for alle parter, ruinerer verdier og livsgrunnlag og skaper lidelser, drap, hat, økt krigsfare og de største miljøødeleggelser verden har vært utsatt for. De er en total og meningsløse skandale for alle parter og en enorm skamplett for oss som står bak!! Nå må vi ikke lengre la oss lure av krigshisserne men stanse grusomhetene!!

Prosjektene vi bør involvere oss i må være de som lindrer sult og nød, løser mellommenneskelige floker på konstruktive måter, øker levestandarden for trengende, skaper samarbeisdsklima, begrenser overbefolkningen. og skaper grobunn for positiv utvikling.

Jeg har selv litt erfaring for slikt arbeid, bl.a. gjennom industriutvikling i bl. a. Kenya. Der fikk jeg etter 10 år særlig skapt: Bedrifter som ga grunnlag for bedre kyr med økt melkeproduksjon gjennom kufor for tørkeperiodene. Brødbaking. Skinn og lær til sko. Garn, tekstiler og klær bl.a. av gamle filler. Regnvanntanker for husholdningene på bygda. Rustfrie kjøkkenbenkbeslag med oppvaskkummer. Kopper og kar i steintøy av leire. Byggematerialer bl.a. av leire. Bruksmøbler og mye annet. I alt ble det ca. 200 bedrifter med 2000 ansatte. Det kostet den norske stat 15 millioner kroner eller 7.500 kroner pr. ansatt. Kan du klare det samme her hjemme?

Hovedhensikten med slike prosjekter i regi av NORAD eller FN var naturligvis å skape bedre levekår, utviklingsmuligheter og avspenning mellom folkeslagene som er et av de største problemene i dag.

Synes du ikke folkene er verd det på rimelig bekostning av oss som velter oss i overflod og kjedsomhet fordi vi har for mye?
Bjørn

Koranbrenning! Hva tenker du om det?

Ytringsfrihet! Det må vi da absolutt hegne om! Vi kan være uhyre glade vi kan få lov å uttrykke hva vi mener her i Norden.
I strenge regimer kan folk både bli fengslet og drept når de sier hva de mener. Ofte rammer det folk som ser at samfunnet er på fullstendig feil vei.  Kloke irettesettende ytringer kunne hjelpe samfunnet inn i mer fornuftige spor.  Det kan gjelde både moral, korrupsjon, undertrykking, religion, styresett, og krig. Jeg vil ikke nevne noe eksempel, men du kjenner sikkert mange selv.  Både her og der er vi dessverre ofte så innsauset med feiloppfatninger at vi ikke merker det selv, men tror på dem!

Da er ytringsfriheten er svært viktig både overfor hverandre og overfor våre myndigheter. Vanetanker, propaganda, bevisst inndoktrinering av feiloppfatning nyttes  dessverre mange ganger helt bevisst for å styre oss til både gale og ukloke tanker og handlinger. Det er dessverre også bakgrunn og årsak til alvorlige konflikter og kriger, antakelig de fleste av dem!
Jeg skrev en gang en bok om kreativ problemløsning. Verdianalyse het den, og handlet om hvordan vi kan bruke den frie tanke til å forbedre dårlige løsninger, løsninger som ofte blir aksepterte med selvfølgelighet. Informasjonsinnhenting,  vanetanker, ideutvikling  og resultatanalyse  var sentrale elementer. (Er du interessert har jeg ennå noen eksemplar av boka!)

Men så kommer spørsmålet: Hvordan skal vi ytre oss? Hvordan skal vi si hva vi mener? Naturligvis, skal vi komme noen vei med tankene våre må vi fremme dem på en måte at de blir forstått. Helst må vi også kunne analysere situasjonen, forklare hva som er galt med den, hva vi bør sette i stedet og hvordan! Hatefull svartmaling, vold og tvang virker bare negativt.

Alle husker vi massakrene på Utøya. Det var meningsløse angrep fordi gjerningsmannen brukte makt i stedet for vett og saklige argumenter.  Hva ble resultatet?:  Aldri har vel noen oppfattet et budskap så negativt som da! Alle slo vi ring om de som ble angrepet. Ofrene  fikk naturligvis langt mer sympati og medfølelse, også med sine politiske oppfatninger enn de ellers ville ha fått! Selv FRP’s leder Siv Jensen gikk da i kompaniskap med arbeiderbevegelsen. Hatefulle handlinger og ytringer virker konsekvent mot sin hensikt! Det bør vi nå snart ha lært!

Slik virker også koranbrenning! Ødelegger du koranen fordi du vil angripe den muslimske religion så virker også det stikk motsatt. Ønsker du å endre vår oppfatning, hva enn det gjelder, bør du gjøre det med kjærlighet, og drøfte forholdene med oss på et opplysende og saklig grunnlag, og la oss forstå saken og dens konsekvenser med fordeler og ulemper.
Jeg vet ikke hvor mye de som brenner koranen kjenner til religionen med hensikter, forskrifter, krav og mål.  Med det er der vi må begynne med opplysning og analyse, uansett hva det dreier seg om.

Ytringsfrihet er viktig, men vil du oppnå noe med dine ytringer så vær saklig og konstruktiv, og skap gjerne en debatt.
Meningsløse men forsåvidt lovlige handlinger trenger ingen å innvilge spesiell tillatelse til. La folk behandle eiendelene sin som de ønsker, det har de lov til, men å gi sånt noen som helst oppmerksomhet er unødvendig og uklokt! Slike handlinger skaper bare vonde følelser og de virker naturligvis stikk mot sin hensikt! Kunne vi alle forstå det ville det bli slutten på terror!
Bjørn

 

Skal vi fortsette å levere våpen eller få i gang en dialog?

Ja! Nå begynner det heldigvis omsider å gå opp for oss at løsningen også for Ukraina, går igjennom å snakke sammen! Da er der håp!
Som ved andre kriger er det bare gjennom samtaler og fornuftige forhandlinger  problemene kan løses! Fortsetter vi bare å ødelegge hverandre med krig, løser vi ingen problemer. Tvert imot!  Vi bør nå ha erfart at krigen ødelegger ikke bare hverandres liv og livsgrunnlag men også tillit og vilje til å kommunisere. Med krig skaper vi hat, ødeleggelse og hevnlyst.

Beklagelig, dette har ennå ikke gått  fullt opp for verken oss, USA eller NATO. Vi fortsetter med krigshissing, våpenrasling og  meningsløs propaganda full av falske slutninger. Blant vår farligste propaganda  er påstander om at gir vi etter for Putins ønsker, så vil hans appetitt på å legge under seg resten av Europa vokse, og vi setter oss selv i fare!

Dette er naturligvis meningsløst og livsfarlig tøv. Jo mer  motstand og vold Putin møter, dess mer vokser både hans frykt og hevnlyst. Ikke bare han, men store deler av  østen  vil da erfare at vi vil rane til oss områder og tviholde på dem. De vil tro at vi vil gjøre  nye fremstøt for etter hvert å legge Russland under oss! Dette uttalte Putin også i sin tale til folket nå den 22/2. Det var tydelig å se i videoen fra det store møtet at han fikk gjennomslag for sin frykt.  Dette er dessverre en naturlig reaksjon på situasjonen slik de opplever den.

Derimot, forhandler vi fornuftig og respektfullt med Russerne om situasjonen, vil de erfare at vi er humane mennesker som ønsker konstruktive løsninger til det beste for alle. Realiteten er altså det motsatte av de tanker både NATO og flere av våre ledere pumper oss fulle av!
Til overmål, NATOs leder har også gått ut og skrytt av at han ikke har villet snakke med Putin overhode!

At Putin på sin side ønsker å snakke med lederne i Ukraina og Vesten, har han gjentatte ganger vist. Han har også gjort klart sitt mål for krigen: Mulighet for selvstyre i østlige områder i Ukraina uavhengig av resten av landet. Målet er faktisk fornuftig, selv om hans krigsangrep var og er barbariske og tragiske. De virker også til de grader mot sin hensikt. Det gjelder generelt for krigsangrep og  voldsanvendelse. Problemer med motstridende interesser kan ikke løses med vold. Det burde v i for lengst ha lært!

Hvorfor gikk Putin til krig? Hva vil han oppnå? Vi vet det godt! Men det ser ut til at noen ønsker at vi skal glemme det! Putin har mast om det igjen og igjen. Han nevnte det også som et ultimatum kloss etter krigens start:  Han aksepterte faktisk at Ukraina slet seg løs fra sin Russland-tilknytning og knyttet seg til Vesten. Folket ønsket det. Det stemte bare ikke for majoriteten i øst-provinsene. De ønsket å beholde Russland som sin nærmeste samarbeidspartner. Det var neppe rart i deres tilfelle. De snakker Russisk, har sine forbindelser der og er av Russisk ætt. (Donbas-regionen som det særlig dreier seg om utgjør 7% av  arealet og 14% av befolkningen i Ukraina) President Porosjenko lovet dem folkeavstemning og frihet. Men da kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Da han drog tilbake var lovnadene glemt. Ukraina skulle være ett rike, basta!  Så brøt helvete løs! Folket i Donbass-regionen var i opprør og borgerkrigen som varte i 8 år med 14 000 drepte startet!

Ukraina er egentlig et rikt land, Europas største og et gedigent kornkammer. Der er  rikelig næringsgrunnlag både i Øst og Vest. Landet tåler utvilsomt godt å bli delt i to!
Putin ble forferdet over mangel på frihet for østprovinsene. Han ble også redd  for ytterlige krav om vestifisering fra USA.
Hans bønn om folkeavstemning og frislepp for øst-provinsene møtte døve ører, også hans frykt for NATO medlemsskap. Spenningene bygget seg opp gjennom 8 år.  Til slutt ble det for mye for han, og det braket løs!

I 2019 overtok Zelensky som president etter Porosjenko. Han viste seg å være striere og  mindre kompromissvillig. Jeg vet ikke hva som ville skjedd om Porosjenko hadde fortsatt som president. Kanskje hadde krigen vært unngått?
Jeg forstår ikke hvorfor Zelensky er så tiljublet i Vesten som han er. Var det ikke for han, ville nok kompromisser vært mulig. Når han nå blir tiljublet i Vesten og får levert mye våpen, er det utvilsomt grunnen til at krigen fortsetter. Vi har altså en stor del av skylden for det!  At krigen ødelegger landet fullstendig og skaper livsfarlige gnisningen i verden må være åpenbart for oss alle. Det resulterer i økt frykt og økt opprustning. Det skaper økt fare for oss alle. Det ødelegger miljøet og  livsgrunnlaget i mange land.

Løsningen synes åpenbar: Gi Øst-Ukraina den frihet de ønsker. La dem selv få bestemme gjennom frie valg! Da kan vi oppnå:

  1. I  Øst-provinsene får de etterlengtet frihet og kan endelig konsentrere seg om positive oppgaver. Jeg tror nok de da gjerne vil samarbeide med både oss og resten av landet. Årsaken  til borgerkrig er også forsvunnet!
  2. I resten av Ukraina blir de omsider kvitt all frykt og krig. De kan starte å bygge opp igjen landet sitt og jobbe mot positive mål i stedet for en ny borgerkrig.
  3. Putin og Russland vil se at vi ikke er så maktsyke, truende og utilnærmelige som vi nå gir inntrykk av.  Da foretrekker de utvilsom samarbeid fremfor krig.
  4. Vi i Vesten kan igjen  legge angsten på hylla og se at samarbeid med alle skaper mer trygghet og glede enn det våpen og krig gjør. Vi kan igjen samarbeide mot felles fornuftige mål.

Kan vi nå bare tenke klart, fritt for falsk propaganda, stanse krigshissingen og våpenleveransene, få partene til å sette seg ned og søke fornuftige løsninger vil våre  sorger være slukket! Da kan  vi skape samkvem og tillit, demilitarisere, og heller ofre oss for reelle problemer i verden. Vi har nok av dem!

Men egentlig: Det er ikke spørsmål om vi kan, bare om vi vil! Vi har selv forårsaket økning av spenningene og krigen. Vi kan få partene til å roe seg. Vi kan begynne å samarbeide i stedet for å sloss og ødelegge. Vil vi det? Vil du?
Bjørn 

 

Spionasje. Hva tenker du om det?

En litt uvanlig tanke kanskje, men det spørs om det ikke er riktig lell:

La dem spionere på oss så mye de vil! Jo mer spionasje dess større trygghet for oss!:
Når de vet alt om oss, skjønner de at vi ikke vil dem noe vondt!
Da behøver de  ikke  å være redde for oss! Da trenger de ikke å beskytte seg mot oss: De ønsker egentlig ikke å ruste opp, de bare tror de er nødt til det fordi vi oppfattes som så grusomme!
Da kan alle slappe av og heller bruke kreftene til å skape en bedre verden!

Spionasje skal drøftes i Ekko på P2 tirsdag formiddag. Jeg sendte dem dette innlegget. Jeg tviler sterkt på om de er enige med meg, og om de tør ta opp innlegget i det hele tatt. Men tenk over saken, lytt gjerne på dem og hør om dette kommer med!
Så vil jeg gjerne høre hva du tenker om saken: Skal vi tro at det svarer seg å være åpen om hva vi driver med, eller tror du der er ting vi bør holde hemmelig? Driver vi med masse snusk vil vi vel helst det, men ønsker vi fred, tillit med samarbeid om positive verdier og fornuftig utvikling i verden, er vel saken en annen?

Kanskje sier de: Huff nei! Se bare på Ukraina hvordan Putin massakrerer dem. Var jeg der ville jeg kanskje prøve å forklare  årsaken til Putins barbariske handlinger.  Da amerikanerne fikk Porosjenko til  å tviholde på de østlige, veldig pro-russiske provinsene og der ble langvarig og alvorlig borgerkrig, rant det  til slutt over for Putin. Da torde han ikke annet i frykt for videre maktovertakelser. Hva slags demokrati  sloss vi for når  kontakten med Russland er så viktig for dem at de i 8 år har drevet blodig borgerkrig?

La oss nå få høre dine tanker om saken!

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

What are the pros and cons on the Russian attack on Ukraine?

I got this question on the Quora side and replied as follows:
What is your opinion?

——————–

Yes for sure, we must admit there are very serious both pros and cons:

  1. One should never fight or start a war, trying to solve a problem! The negative material and human consequences are always enormous, and the brutality can never help to solve real problems!
    As we clearly see, also in this case, the population opinion rightly turns against the aggressor, the opposite of his aims! Surely, also Putin has now experienced this!
    The worst may still be the reactions to such inhumanity. Technically, this war could have ended after just 3 days when Putin proposed to stop his brutalities, provided individual democracy could have been allowed to the Donbas region. It was of course Putin’s initiating that triggered all the horrible vestern support of Selensky’s violent reactions and our fatal delivery of western weaponry.
  2. But you must admit, Putin’s original goals were in reality positive!: He wanted freedom for the people of Donetsk and Luhansk to administer themselves, and Ukraine to stay free from any NATO involvement. That was also Poroshenko’s initial goal, but much to regret, rejected, mainly by the USA. For 8 years now the civil war hence has hampered Ukraine and killed 14000 inhabitants, while Putin has tried to get us to our senses.
    Much to regret, finally he gave up and started the terrible war.
    Bjørn