Kategori: Vis alle Innleggene samlet!

Noen bygger fredelige relasjoner. De fleste hisser til splid!

Vår fiskeriminister, Per Sandberg, har besøkt Iran. Han har antakelig truffet mange mer og mindre betydningsfulle mennesker der på sin vei. Han har også deltatt på tilstellinger. Han har vist seg fra den positive siden, og får vi tro, gitt Iran et godt inntrykk av Norge.

Donald Trump har også hatt kontakt med Iran. Han har trukket USA fra atomavtalen med landet, og truet dem på det groveste, skapt dårlig blod og bekymring over hele verden. Kanskje har han fått Iranerne til å revurdere atomopprustning

Jo sannelig, der er et alvorlig behov for å la landet få se at de ikke har hele Vesten i mot seg, at de ikke behøver å engste seg, at de kan føle seg trygge for oss. Men hva opplever vi så? Sandberg har kanskje gjort et par små formelle feil, latt være å informere, og glemt å legge igjen sin mobiltelefon.

Dette blir blåst opp til enorme dimensjoner både av politikerne, media  og sikkerhetsinstansene.  De burde alle forstå at vår sikkerhet først og fremst dreier seg om å bygge positive relasjoner, særlig med dem vi er ulike, og som har en annen kultur enn vår egen. Det hjelper oss langt på vei til å unngå mistenksomhet og konflikter.  Antakelig hjelper det også til at vår kultur kan komme i et bedre lys og danne eksempel til etterfølgelse.

Iran har sharialover, de praktiserer dødsstraff, de undertrykker kvinner, de neglisjerer menneskerettighetene og har merkelige religiøse fordommer. Noen mener at vi bør holde oss unna landet for ikke å legitimere dette.  Drar vi dit og applauderer forholdene eller jatter med dem, så er det gjerne en form for legitimering. Men det gjør da vel ikke vettuge mennesker? Enten forteller vi om våre synspunkter og vår levemåte, eller vi forholder oss nøytrale og overlater til dem å uteske våre normer. Normalt tror jeg vi på våre reiser vil være en faktor til positiv utvikling.
Til sammenligning sendte vi soldater med våpen til Afghanistan. Tror noen kanskje at det er en bedre måter å utvikle samfunn og pikeskoler på?

Vi påstår at vi har et åpent demokrati, at vi ikke har noe å skjule. Vi bør kunne legge ikke bare sikkerhetspolitikken, men også fiskeripolitikken åpen for verden. Det ville tjene oss alle!  Å avsløre våre fiskeriintensjoner for Iran ville neppe være det verste vi kan gjøre. Jeg vet ikke, men kanskje ville det vært bra om også de kunne lære litt mer om fisk og fiskeriproblemer?

Hetsen mot Sandberg er dessverre ikke bare en hets mot han.  Iran må utvilsomt oppfatte det som hatefullt, provoserende og uvennlig. Det tjener til splid og ikke til fred og forsoning! Skam dere!
Bjørn

Trump og Putin møttes i Helsingfors. En enkel analyse:

Så gal er Verden blitt: Selv Aftenposten skrev i sin leder sist onsdag: Trump ”fremsto som en venn av Vladmir Putin i Helsingfors”! Det var ment som en alvorlig anklage!
Det er viktig å danne vennskapelige forhold og snakke fortrolig sammen! Bare slik kan en bli godt kjent med hverandre, og hverandres oppfatninger, motiver, synspunkter og planer.  Bare slik kan problemer løses. Gi at alle hadde forstått det. Gi at alle ledere, særlig når det butter, ville sette seg ned sammen og prate om problemene, slik dere forhåpentligvis gjør når det butter i ekteskapet(?).

Dette er veldig enkel t og viktig: Det løser ingen problemer å mørbanke kona, å lyve for omgivelsene eller å sultefore henne.  Like lite hjelper det internasjonalt, verken å true, rasler med sablene, å fordreie sannheter eller å hindre handel. Det forsterker problemene!  Men dessverre, det er det som har vært USA’s og NATO’s strategi overfor Russland og Putin i det siste.

Sanseløs og påtvunget opprustning  i NATO, feilaktig fremstillinger og svartmaling av Russland, og utestenging fra internasjonal handel.  At dette her hjemme også skulle bli akseptert av  Venstre, SV, KRF og MDG har jeg ikke forstått.  Vi hører aldri et kvekk fra noen av dem når det utvikler seg som galest!  De begynte alle så bra, men I dag er det ingen av dem som står opp og sier stans, la oss være ærlige, la oss snakke sammen, la oss forsøke å forstå hverandre og løse problemene sammen. Det er mulig. Det er ikke vanskelig.  Nå er det først og fremst opp til Vesten å skape avspenning og harmoni mellom øst og vest. Prøv!

Kim Jong-un så lyset, og han fikk Trump langt på vei med seg. Krigslekene utenfor kysten stanset, men dessverre, sanksjonene er ennå ikke opphevet. Litt mer vennskap, litt flere samtaler, så tror jeg Trump, USA og Europa vil forstå at det er på høy tid å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot Nord-Korea. La det skje før Kim mister tålmodigheten og gir opp igjen!

Men altså, så møttes de omsider, Trump og Putin. Amerikanerne ble straks gresselig sure: ”Vi snakker ikke med våre fiender!” Hva i all verden har Russerne gjort galt; at Amerikanerne nedverdiger seg til å kalle dem fiender? Det er både tarvelig og lite konstruktivt! Har du lest det jeg har skrevet før, så har jeg klaget mye på Trump. Men ikke ALT han har gjort har vært galt

Lik det eller ei, men Trump er lovlig valgt president i USA. Manger av oss hadde heller sett et det ble en demokrat, men sånn ble det ikke. Kanskje ble noen bondefanget og lurt til å endre sin stemmegivning. At det er mulig, er en svakhet ved demokratiet. Kanskje stod det utlendinger bak noe av lureriene, kanskje også russere, men jeg tviler på at det offisielle Russland stod bak. Hvorfor skulle de det? Det virker nesten like urimelig på meg som at det offisielle Russland stod bak forgiftningen av Skripal og datteren.

USA raser over mangel på lojalitet fra presidenten sin. Men går det ikke an å ha andre oppfatninger enn en sjåvinistisk majoritet uten å bli kalt forræder? Trump sa ikke at han stolte mer på Putin enn på sin etterretning.  Han fortalte hva han selv mente om saken, og det stemte altså overens med Putins syn.  Amerikansk etterretning har allerede mange svin på skogen: Du har vel ikke glemt Saddam Hussein og hans ”masseødeleggelsesvåpen”?  Skulle han lyve og si han hadde tillit til etterretningen, og ikke til Putin for å tekkes majoriteten? Takk og pris, noe ryggrad har han da!

Åkke som, Trump er president i USA og det er amerikanerne selv som har valgt han. La oss heller diskutere noe mer konstruktivt og fremtidsrettet!

Syria: Det er uhyre aktuelt og viktig. La oss innrømme at USA og NATO tok feil!  For 7 år siden satset de på den gale hesten, det krigerske opprøret i landet. Hadde de heller mant til innsats og samarbeid for bedre kår for folket, og startet en dialog med Assad’s regime, kunne landet ha blomstret i dag, og vi kunne unngått flyktningestrømmene! Det var ikke noen ”arabisk vår” de arbeidet for med sin krigsinnsats, Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det er mye vi selv som har skapt flyktningene!

Det er ikke snakk om noen tautrekking eller kjøpslåing med Putin. Det handler ikke om å trekke de lengste strå. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon! Nå er det viktig å få til konstruktiv planlegging sammen med Putin, og stanse volden (aller først vår egen), lappe på sårene og begynne gjenoppbyggingen!  Har Trump og Putin kommet overens om det, er det fantastisk, og verd mange toppmøter.

Så var det Ukraina og sanksjonene mot Russland!  Jeg vet ikke, men jeg håper Trump innrømmet det: Krim var slett ikke ”annektert” av russerne – eller invadert som Aftenposten nettopp uttrykte det. Ukrainas majoritet ønsket å forlate sin buffersone-situasjon. De foretrakk gull og grønne skoger lovet dem fra vest. Dette ville ikke Donetsk, Luhansk og Krim være med på. Hvorfor aksepterte ikke Vestmaktene i sin grådighet det? Hvorfor ville de tvinge disse uvillige provinsene med på lasset mot vest? Det ble holdt folkeavstemningen på Krim. I følge NRK URIX, 16. mars 2014 stemte 96,8 % for å gå tilbake til sin tidligere status som en del av Russland. Der var ingen motstand. Ikke en dråpe blod ble spilt. På dette merkelige grunnlaget iverksatte vestmaktene de meningsløse sanksjonene mot Russland. De er ennå ikke opphevet!  De tjener ikke til samarbeid og avspenning! Hva som ble tatt opp på møtet av disse spørsmålene vet vi lite om. Det ble dessverre overskygget av navlebeskuerdebatten!  Her er det sannelig behov for flere møter!

Andre forhold må også finne sin løsning i samtaler mellom de to: Nedrustning, samarbeidsavtalen med Iran, samarbeid om viktige miljøprosjekter, gjensidig turisme og tillitsbygging, reduksjon i befolkningseksplosjonen, tollbarrierer, medisinsk forskning, etc . etc.

Kommer de noen vei med alt dette, ville det begynne å være fornuft også i Tybring Gjeddes forslag om en fredspris! La oss i det minste håpe at de etter hvert kan få til mange gode og konstruktive møter sammen!
Bjørn

Landet Brenner! For en gangs skyld: Forsvaret kunne ha gjort nytte for seg. Men nei!!!

Det er tørt! Landet brenner! Vi er omgitt av skogbranner på alle kanter, over 100 i tallet på en og samme gang. Enorme verdier går tapt. Vi hører at slukningen er svært krevende og at alt som kan stilles til rådighet av mannskaper og helikopter (22 i tallet) er utnyttet til det maksimale. Frivillige forsøker etter beste evne å forsvare oss, skogene våre og landet vårt mot flammene.

Vi hører også at det snart kan bli så ille at det må søkes hjelp fra utlandet, kanskje må til og med Forsvaret bes om hjelp!

Hva i all verden!: Vi har et forsvar som har brukt milliarder på helikopter, piloter og bakkemannskap. Der finnes i dag minst 18 helikopter og tusenvis av mennesker. De har aldri gjort det skapte grann nytte for seg. De bare er der, som alt annet i forsvaret, for å true gode naboer til å engste seg for oss, så de væpner seg mot oss, skaper spenning, legger oss for hat, og …..!

Nå er vi for en gangs skyld virkelig under angrep – av reelle flammer! Det trengs helikopter, det trengs piloter, det trengs massevis av bakkemannskap. I forsvaret er alt som trengs! Vi burde vente at de øyeblikkelig ville mobilisere, at de rykte  ut for å være med å løse problemer – uten å bli spurt. Men nei! De har nok med å leke krig mot imaginære angripere.

Her trengs et ultimatum: Øyeblikkelig mobilisering når det virkelig trengs, eller legg ned hele forsvarsdritten! De er utelukkende en belastning for samfunnet:  økonomisk, moralsk, miljømessig og frem for alt sikkerhetsmessig!
Bjørn 

Trump:  Verdens frelser og Fredspriskandidat?

Dette er Donald Trump, presidenten i USA: 

  • Han har fått Natolandene til å øke våpenanskaffelsene og økt trusselnivået i verden.
  • Han sa opp atomavtalen med Iran og hisset Iranerne til hat og atomopprustning
  • Han flyttet USAs ambassade og forårsaket kaos og misnøye i Palestina.
  • Han trakk seg fra miljøavtalen i Paris, enda en fare for verden.
  • Han skapte rot og hat på verdensmarkedene og overfor Kina ved å innføre toll.
  • Han skapte angst og vondt blod i Russland ved å stasjonere soldater i Norge.
  • Han har fortsatt krigsoppviglingen i Syria og vært en stor bidragsyter til å ødelegge landet.
  • Han har uten reell grunn fått igjennom ødeleggende sanksjoner mot Russland
  • Han har fornærmet Justin Trudeau og satt forholdet til Canada på prøve.
  • Han har forhindret våpenbegrensning i USA og et tryggere liv bl.a. for skolebarn.

Han har truet Nord-Korea på det groveste og brakt verden på randen av atomkrig. Han fikk innført ødeleggende sanksjoner mot landet.  Allikevel så Kim Jong-un omsider farene ved egen opprustning og startet atomnedrustning på egen hånd. Kim fikk roet gemyttene overfor Sør-Korea og inviterte Trump til nedrustningssamtaler. Først møtte Kim en kald skulder og trakk skuffet tilbudet tilbake. Deretter trakk Trump seg. Så fikk en Nordkoreansk delegasjon muntret Trump til å komme likevel. Verden dirret i spenning – og han kom! Takk og pris!  Det kom minst en god ting ut av møtet: Trump lovet å stanse de truende krigsøvelsene utenfor kysten deres. La oss håpe  han ikke svikter!

Jeg hadde vel også håpet og forventet at der fortsatt er så mye menneskelighet og medgjørlighet igjen i verden, at USA og resten av oss straks ville oppheve de gjensidig ødeleggende sanksjonene mot landet.  Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt gjort.

Nå håper jeg på to ting, og at DU kan hjelpe oss med det siste:

  1. at ikke Kim igjen, etter all motstanden han møter , mister motet , og tar opp igjen våpensatsingen.
  2. at i det minste Norge har vett og mot nok til straks å oppheve sine sanksjoner mot Kim og hans folk. (Hvis noen tror at trusler og sanksjoner virker positivt, kan en da også true med å gjeninnføre dem!)

Positivt var det likevel at Trump ville ha Russland tilbake i G7-G8-klubben. Men fredspris?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Kim Jong-un har sett lyset!

Det er helt fantastisk! Kim Jong-un i Nord-Korea var nylig sett på som en enorm trussel både for Sør-Korea, USA og resten av verden. Opprustningen og atomvåpenprogrammet ble kraftigere og kraftigere. Kim og folket hans frydet seg etter hvert som de ble farligere og farligere.

Plutselig slår han om, blir fredselskende og samarbeidsvillig.  Hvorfor? Det er naturligvis én grunn til det: Han trodde sannsynligvis at jo mer han rustet, dess mer fryktet, respektert og akseptert ville han bli. Han regnet nok med at våpnene ville gi trygghet og makt i verden. Så opplevde han det stikk motsatte!: Jo mer våpen han skaffet seg, dess mer så verden ned på han. Dess mer fryktet vi han, dess mer truet og forhatt ble han. Dess mer reiste verden seg mot han og dess mer økte utryggheten også for han selv. Sjansen for at han skulle bli angrepet økte og faren for krig ble overhengende! Ennå en gang ser vi det helt tydelig: Jo mer våpen og militærmakt vi får, desto farligere er det for oss selv!

Vi vet ennå ikke hvor dette bærer oss. Alle ser nå på han med blidere øyne, alle føler vi oss lettet. For min del er jeg fortsatt engstelig, engstelig for at USA og NATO ikke skal ta signalene og forstå hvilken enorm lettelse dette er for verdenssamfunnet, hvilken mulighet for avspenning dette innebærer. Verken Trump eller Stoltenberg har ennå sett lyset. Etter å ha presentert en sanseløs og livsfarlig truende retorikk som har satt oss i den ytterste fare, presterer Trump nå å ville ta æren for utviklingen og tror han kan true gutten ytterligere til å bli snill. Stoltenberg på sin side maser fortsatt om økt opprustning og om å opprettholde de ødeleggende sanksjonene landet fortsatt er utsatt for. Vi må bare håpe at Kim har utholdenhet nok til ikke å gi opp og falle tilbake i rustningsfella.

Kanskje skulle vi også lære noe av dette.  Kanskje burde vi snart forstå at opprustningen og hat-retorikken som vi driver, er ødeleggende for vår egen trygghet.  Kanskje burde vi snart forstå at det er vår egen opprustning som skaper frykt, utrygghet og mottiltak både i Russland og andre steder i verden.  Kanskje burde vi snart forstå  at våpen og hat ikke bedrer vår trygghet men tvert imot, gjennom den frykt vi skaper hos andre, øker vår  utrygghet og faren for krig.
Bjørn

In summer I met a flowerfly. It ate happily. It did not bite me.
It had nothing to bite with, no weapons, no defence.
I was not afraid, so I did not kill it. We lived happily together ever after
Your Weapons are dangerous for yourself!

Giftskandalen i England,Theresa May og norsk dumhet.

Den tidligere russiske spionen Sergei Skripal og hans 33-årige datter  Yulia ble forrige måned forgiftet i England av en farlig gift, Novichok. Giften skal være utviklet som et våpen i Russland under den kalde krigen.
Da dette ble kjent gikk den britiske statsministeren Theresa  May, raskt ut og anklaget russiske myndigheter for udåden. Russerne nektet hårdnakket for dette og ba om opplysninger så de kunne ta del i etterforskningen av saken. Det ble blankt avvist!  I stedet gikk Theresa hen og utviste  23 russiske diplomater, og  fikk amerikanerne til å utvise 60. NATO-Jens dummet seg ut og applauderte misæren. Til og med den norske regjering utviste uten videre en russer. Vi husker godt at utenriksministeren bedyret at det ”fantes sikre bevis som de ikke ville avsløre!”

Selv om det hadde vært sant og  bevist at Russerne stod bak, var  alt dette usedvanlig uklokt! Det kunne ikke føre til noen bedring i det allerede alt for anstrengte forholdet til Russland, belastet  med  tvilsomme anklager og destruktive sanksjoner.  Hadde forholdene heller vært drøftet med russerne kunne en i stedet for mer ondt blod og skjerpet  militær beredskap, ha høstet avklaring, samarbeid og avspenning.

Nei vi vet fortsatt ikke hvem som stod bak udåden, men det blir mer og mer usannsynlig at det var russiske myndigheter. Her er noen av grunnene til det:

  • Både Yulia og Sergei er på bedringens vei. Det hadde de neppe vært om det var benyttet militær-grad Novichok som myndighetene  naturligvis hadde tilgang til.
  • Det viste seg å ikke være riktig at bare russiske myndigheter kan fremstille Novichok. Fremstillingen er ikke spesielt komplisert og reseptene er tilgjengelige. Det engelske laboratoriet som har jobbet med saken sier også nå at de ikke kan bekrefte at giften som ble brukt var fremstilt i Rusland
  • Russisk fremstilt Novichok er kommet på avveie og har vært solgt også til utlandet av produksjons-ansatte med private fortjenestemotiv. (Se Aftenposten av 7. april)
  • Hadde russiske myndigheter villet ta livet av Skripal ville det være ytterst uklokt å benytte Novichok, som såpass enkelt kan spores tilbake til Russland
  • Forgiftningen ble utført kloss før det russiske presdent-valget.  Det var da et ytterst ugunstig tidspunkt å risikere mistanker mot Putin.

På toppen av det hele, hvorfor i all verden skulle det offisielle Norge blande seg bort i denne tvilsomme saken? Og hvorfor skulle utenriksministeren komme med uttalelser om  ”sikre bevis”?
Burde det ikke heller være hennes oppgave å forsøke å roe gemyttene og bedre forholdene til naboene våre? Kanskje hadde vi fortjent en mer konstruktiv utenriksminister?
Bjørn Eidsvig

Syria: DU kan redde stumpene!

I krigen i Syria, over 7 år, har det så langt blitt drept rundt en halv million mennesker, 5 millioner er drevet på flukt og der er vel så mange interne flyktninger.  Norge har hele tiden både tiljublet opprøret, og overøst krigen med bensin på bålet. Sannelig, vi har mye blod på hendene våre!

Så blir det drept over 30 personer, og der er indisier på at det skyldes  gass spredd av landets myndigheter. Dette skulle stadfestes av en kommisjon som ikke rakk frem, før  amerikanerne, englenderne og franskmennene sender over 100 raketter mot en forskningsstasjon og to sannsynligvis tomme gasslagre. At lagrene var tomme må utvilsomt ha vært en stor fordel. Ellers kan en vel vanskelig  si hvor mange ganger 30 som kunne bli drept av gasslekkasjene som kunne ha spredd seg til store befolkningsmengder i nærheten.

Gjengjeldelsen var naturligvis et fullstendig hodeløst angrep, ikke bare p.g. av farene for liv og folk, men enda mer p.g. av farene for ytterligere eskalering av krigen. Ikke desto mindre har NATO-Jens gått ut og tiljublet angrepene, og vår egen utenriksminister har offentlig ”vist forståelse”. Hvilke konsekvenser bør dette da få for henne? (Jfr. hva som nettopp hendte med vår  justisminister)

Det vi kunne gjort opprinnelig var å lære opprørene forhandlingsteknikk for bede sosiale kår.  Det kunne ha reddet landet fra ruin. Det vi gjorde var altså det stikk motsatte, å ekse opp stemningen og understøtte hat og krig.

Jeg henvendte meg til samtlige stortingsrepresentanter både 12. og 27. mars i år med en bønn om å invitere de to herrene Trump og Putin hit til konstruktive drøftinger her hjemme om situasjonen. Se innleggene: Øst-Ghouta  og Det var ingen på Stortinget som gad!.  Håpet var naturligvis å få opprørene til å stanse  krigen mot Assad og hans styre og heller arbeide for  sosiale reformer. Om tilbudet også ble ledsaget av internasjonal hjelp til intern gjenoppbygging og forsoning, måtte opprørerne være temmelig forsteinet om det ikke ble akseptert.  Noen få  på Tinget takket og var positive til forslaget mitt, men det later ikke til at noen gjorde noe s om helst med saken. Hva i all verden skal vi da med et Storting, når ingen gidder å forsøke å gjøre noe som helst med de aller største farene vi lever under?

Men kjære Stortingsrepresentant, gidder du nå? Det er faktisk ennå ikke for sent! Gidder du nå å forsøke å være med å løse noen at verdens aller største problemer i dag?
Bjørn 

Vi KAN redde Verden! Men gidder vi?Det var ingen på Stortinget som GAD! Gidder DU?

Mitt innlegg om mulige, enkle og viktige tiltak for å få slutt på stridighetene i Syria med Øst-Ghouta (se atikkelen) sendte jeg til samtlige 169 stortingsrepresentanter. Fra 1 -en- av dem, en representant for SV, fikk jeg denne gangen et positivt svar. Han ønsket faktisk å gjøre noe og spurte meg litt om hva og hvordan. Jeg ble glad for det, og skrev da nedenstående til han.  Men siden hørte jeg ikke mer om saken.

En ting er å være enige om at noe må gjøres, gjerne også hva som må gjøres, men å gjøre det, det sitter dessverre nokså langt inne. Så nå utfordrer jeg deg, kjære leser, sett igang du da: Sammen kan vi REDDE VERDEN!

Kjære Stortingsrepresentant!

Takk  for at du er villig til å engasjere deg! Det ble jeg glad for!
Vi har har naturligvis 4 akutte svært alvorlige situasjoner i verden i dag som relativt enkelt burde kunne forsøkes rettet på fra norsk side, og hvor du som stortingsrepresentant kan gjøre en innsats:

Korea:

Tøværet som vi har sett fra Nord-Korea er naturligvis svært gledelig. Det virker som de ønsker avspenning og fred, og vi kan inderlig håpe at møtet mellom Kim Jong-un og Trump blir suksessfullt. 

Skulle vi oppleve at Trump møter opp med en stab av militære med urealistiske krav om at Nord-Koreanerne straks skal legge seg paddeflate med destruksjon av alle atomvåpen etc. så går antakelig det hele i stå, likeledes om Amerikanerne/Sør-Koreanerne fortsetter sinne provoserende militærøvelser utenfor kysten. Det er lite sannsynlig at Nord-Koreanerne går med på stort sterkere nedrustning enn det amerikanerne gjør for sin egen del.
Det er antakelig lite vi kan gjøre med dette annet enn å forklare amerikanerne og Trump situasjonen, forsøke å overbevise dem om hva som vil være fornuftig, og gjerne fortelle at vi vil trekke oss fra Nato og vår støtte til USA om de ikke bruker fornuft som nevnt.  
Det beste vil være om du/dere kan overbevise regjeringen vår om hva som vil være klokt eller å få til en avstemning i Stortinget som instruerer Regjeringen om å sende et krav til Trump/USA om å vise tilstrekkelig moderasjon til å komme til enighet med Korea. Skjer ikke det, bør det gjøres klart at vi vil trekke oss fra Nato-samarbeidet eller ta det opp til ny vurdering. Det vil være livsfarlig for Norge å fortsette som medlem av et aggressivt NATO; vi kan bli tvunget inn i uønskede krigssituasjoner.
Lykkes du/dere ikke med å få regjeringen til dette, bør kravet /forklalringen oversendes USA-ledelsen av andre organer. SV vil da utvilsomt i det minste få økt sympati og styrke sin stilling i Norge. 
Dette er et viktig tiltak som koster svært lite!

Theresa May:

Det var en svært uklok handling av henne, uten videre å utvise Russiske diplomater. Det fører ikke noe positivt med seg. Det er en hevn som bare vil øke hatet mellom nasjonene og føre til helt unødvendige  komplikasjoner mellom landene med stor fare for gjensidige  eskaleringer.
Verken hun eller vi kan være helt sikre på at det virkelig er den Russiske stat som står bak nervegass-angrepene på Sergei Skripal og hans datter. Det er derfor svært uklokt å ikke ta imot  Russernes tilbud om å delta i etterforskningene. Ingen vet med sikkerhet hva det kan føre til. Uansett, ville situasjonen kunne blitt langt mer positiv om hun hadde villet samarbeide. Konklusjonen bør bli den samme som ovenfor, Stortinget bør forlange at regjeringen henvender seg til henne, fordømmer det hun har gjort, og be henne likevel akseptere tilbudet om samarbeid, og gjerne trekke tilbake utvisningskravene.

NATO og Jens Stoltenberg:

Jens Stoltenberg har ikke vist seg som en heldig mann for Norge til å være plassert i NATO.  I langt større grad har han opptrådt med synspunktene til USA heller enn å være en ambassadør for Norge og  en fredelig utvikling. «Synderegisteret» begynner å bli for langt: Han har i langt større grad blitt en kilde til splid og mistro mellom øst og vest enn en brobygger mellom landene. Her nevner jeg bare tre forhold: Han har velsignet tyrkernes krigføring mot kurderne, og i den sammenheng sagt til Erdogan «at de har rett til å forsvare seg:»  Han har reist rundt til medlemslandene og ivret for  drastisk økning av militærbudsjettene. Han har velsignet Theresas May’s plumpe utfall mot russerne og den dertil hørende økning av konfliktnivået som vi har opplevet.
Han handler så stikk i strid med Norges interesser, at det bør være riktig, selv om han ikke står under norsk kommando, å i det minste meddele han at hans virksomhet er en skam for Norge, stikk i strid med Norges interesser og en fare for verdensfreden. 
Igjen mener jeg at du bør kunne ta disse forholdene opp i SV og Stortinget, og forsøke å få til en refs fra Regjeringen, eller andre organer.

Øst-Ghouta:

Jeg ville vel tro at det jeg foreslo i brevet jeg sendte var rimelig konkret: Å invitere de to herrer, Putin og Trump til å treffes i regi av f.eks. Nansen Fredssenter på Lillehammer for å få dem til å enes om hva som videre bør skje i Øst-Ghouta/Syria. Jeg tror de så langt mulig bør møtes relativt intimt uten forstyrrende rådgivere med betingelser og krav.  Det viktigste bør naturligvis være at de begge slutter å sloss, på hver sin side av konflikten. Men fortrinnsvis bør de  også bli enige om at Syyrias eksisterende styre for tiden kan fortsette, at opposisjonen i større grad blir tatt med på råd og at det blir gitt bedre kår for befolkningen. Som en gulrot til befolkningen kan alt gjøres betinget av at vi som har vært med på å ødelegge landet trår til med gjenoppbygnings-/rehabiliteringshjelp i minst like stor grad som vi har skutt inn midler som har ført til ødeleggelser.
Drøftelsene bør fra norsk side koordineres av en slags organisator/moderator eller kanskje to, helt uten militær tilknytning, for herrene under drøftelsene. Kanskje bør dette være en fra Fredssenteret, en som har solid oversikt over situasjonen i Syria uten å ha for mye vestlig ballast som hemsko, en som vekker tillit til begge sider, en som er klok og har oratoriske evner, en som kan organisere og improvisere med rimelig grad av myndighet. Jeg vet ikke hvem dette bør være. Det er vel et spørsmål som kan diskuteres både med dine partikolleger på Stortinget, med Nansen Fredssenter, og med andre konstruktive organisasjoner. Eneste navn som i øyeblikket faller i mine tanker er Jan Egeland og Johan Galtung.
Kommer det positivt resultat ut av samtalene synes det meg fornuftig å invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og om mulig også noen fra IS til å komme etter til Lillehammer. Putin og Trump kan fortelle dem det de er blitt enige om, og om mulig også at nasjonene som så langt har stått for militære ødeleggelser, forplikter seg til nødvendig humanitær bistand.  Da bør det ikke være umulig å få Assad, opprørslederne og kanskje også flere til å  enes om en felles grov utviklingsplan.
Jeg er i tvil om drøftingene bør være i regi av den norske regjering, av andre offentlige organer eller om f.eks. Fredssenteret som sådant bør stå bak, i så fall med støtte, godkjenning og finansiering fra staten. Kanskje har du synspunkter på dette, og om hvordan og i hvilken grad saken bør fremlegges eller drøftes med den iverksettende organisasjonen før den taes opp i Stortinget.
Jeg håper på ditt engasjement og din innsats videre i disse sakene og venter spent!
Bjørn

Øst-Ghouta. Hva skal vi gjøre?

Øst-Ghouta, et forstadsområde til Damaskus var et lite paradis på jord, vakkert, fruktbart, flere vannfall, veldrevet jordbruk, velstående, et drømmested i Syria.

Så i 2011 hørte de om ”den arabiske våren”. Også i Syria ville da ha bedre kår for befolkningen, og de murret mot president Assad og hans styre. Det eskalerte, ble til voldeligheter, og snart var det full borgerkrig. Flere ulike opprørsgrupper sloss mot regjeringsstyrkene.

Amerikanerne visste at her var det olje i bakken, og russerne var i gang med oljeprosjekter ved kysten. Krigen eskalerte. Krigen var ikke så mye mellom opprørerne og landets styre, som i realiteten mellom  russerne og amerikanerne. De støttet hver sin side. De forsynte dem med våpen, oppildnet dem og deltok i krigføringen, hver på sin side. USA styrer NATO inkludert Norge, og fikk oss med  på sin side i kampen. For Norges del har vi sølt bort milliarder på denne krigen gjennom vårt militærvesen, stikk i strid med våre egne interesser, men i lojalitet til NATO og USA. Vi har en ikke liten del av ansvaret for  ødeleggelsene og  grusomhetene.

Syria ble trampet i hjel gjennom 7 år med slossing. I senere  tid har forholdet blitt ytterligere forverret ved at både IS og Tyrkia har kommet med i kampen om kaka. Se kartet. Tenk om vi fra vår side heller hadde gått inn og roet gemyttene og lært dem litt om forhandlinger og samarbeid for bedre kår. Vi kunne ha skapt lykke i landet!

 Hva nå, når kampene til de grader har utartet i Øst-Ghouta igjen, og regjeringsstyrkene vel er i ferd med å overta herredømmet? Skal vi bare fortsatt la oss manipulere og diktere av USA og NATO og deres norske marionettefigur? Nei, nei, nei!!! Fatt nå endelig litt mot! Slutt å helle bensinen vår på bålet, og inviter de 2  herrer, Putin og Trump, fortrinnsvis helt alene,  til samtaler i Lillehammerområdet, gjerne ved Nansen Fredssenter.  Få dem til å være med å lage en liten plan, der begge stanser sin krigsinnsats, og blir enige om at styret i Syria kan fortsette. Det bør da inngå i avtalen at befolkningen får forhandle om bedre kår. De utenlandske krigshisserne, inkludert USA, Russland og Norge mål være med å bygge opp igjen landet og legge grunnlag for et bedre liv for folket. Det vil være rettferdig at vi yter minst like mye til forbedringer som vi hittil har brukt til ødeleggelser.

Kan de to herrer bli enige om dette, kan det kanskje være fornuftig at de i fortsettelsen straks får invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og kanskje også en fra IS til Hafjell. Der kan de meddele dem de gode nyhetene, få alle til å smile og ta dem med en tur ut i naturen. Men la det skje mens snøen ennå glitrer i sola og de kan få prøve både ski og heiser.

Bjørn

OL behøver likevel ikke bli en fiasko!

Media og sofaslitere hyler over seg om medaljer og Norges storhet. Jaja, dem om det.
Virkeligheten er kanskje mer at noen få har slitt seg ut på lek for å bli verdensstjerne.  Det de mer oppnår ved siden av pengesluket er en utslitt kropp, grenseløs selvfokusering  og påfølgende glemmebok. Flere andre har opplevd dyp skuffelse over å ikke strekke til likevel på tross av slitet. Svært mange har kastet bort dyrebar tid på å glo på en  fordummende TV-skjerm.
Langt mer skremmende er likevel de store verdiene Sør-Korea  har kastet bort på å ødelegge miljø og infrastruktur, rasere  folks hjem og drenere landets økonomi. Innsatsen kunne heller ha vært brukt til å bedre livsgrunnlaget for mange.
Tilhørende internasjonale konflikter, som f.eks  hetsen mot Russland p.g.av gamle dopingsaker veier også tungt i den negative vektskåla.

Men så opplever vi plutselig at Nord-Korea snur det annet kinn til og er med, sammen med  Sør-Korea. Nord og Sør i landet kommer igjen på talefot, samarbeider, gjør felles innsats og vil gjerne få mer kontakt. Begge parter opplever at den annen part er mennesker de også! Det er stort! Det er viktig! Men det er en ting som likevel kanskje er vel så viktig: Resten av verden har mulighet til å være med i en samarbeidets ånd. Det kan gi mer kraft til tøværet. La dem nå for all del få oppleve at vi også er mennesker, ikke bare bremseklosser som kan stanse de positive trendene. La dem få oppleve at vi vil det beste for hele Korea.
De enorme sanksjonene som resten av verden har innført mot Nord-Korea er utvilsomt svært skadelige, ikke bare for økonomi og leveforhold i landet, men også for deres innstilling og tiltro til oss. Nå straks, mens vi ennå har sjansen, la oss lette på sanksjonene! La dem få se at det lønner seg å være positiv!
Nei! Ikke la oss vente til de har avskaffet sine grufulle atomvåpen. Da opplever vi neppe noen gang det! La dem heller få oppleve at når de samarbeider, vil behovet for våpen svekkes.  Vi har sjansen til å snu spiralen fra å være negativ til å bli positiv. Da finnes der neppe grenser for hva som kan oppnås av positiv utvikling.

Nå har vi sjansen! La Norge proklamere at i det minste vi, slakker betydelig  på sanksjonene. La Korea, USA og resten av verden oppleve at vi kan bli en aldri så liten flik av den fredsnasjon vi drømte om å være. Samtidig er det også svært viktig å sende protester til USA for å få dem til å skrinlegge de planlagte militærøvelsene som Nord-Korea oppfatter som truende og en kilde til økt fiendtlighet.
Kjære Erna, kjære Regjering, kjære Storting, kjære hver enkelt som har en stemme i samfunnet, la din stemme høre, forsøk også du å gi ditt bidrag til utvikling av en bedre verden!!!!
Bjørn

Intifada I Jerusalem.

Så har Donald Trump igjen gjort noe tåpelig ved ensidig å anerkjenne Jerusalem som jødenes hovedstad, og erklært flytting av den amerikanske ambassade dit. Resten av verden er skrekkslagen og fordømmer det i sterke ordelag.

Muslimenes president  Abbas kaster bensin på bålet ved å oppfordre til en intifada med opprør og demonstrasjoner mot jødene. Vi er alle livredde for hva dette kan utarte til, og mange forståsegpåere analyserer situasjonen med mer eller mindre kløkt. Allerede har vi sett krigshandlinger fra begge sider.

Men det viktige spørsmålet er, hvordan bør Abbas reagere i denne situasjonen, og hva kan vi gjøre? Våre analyser redder ingen!

Et muslimsk opprør, må vi regne med, virker mot sin hensikt. Det gjør bare israelerne enda steilere, fastere  og mer krigerske i sine ønsker om fullt herredømme i regionen.

Jeg tror at hvis Abbas hadde brukt sin sindighet og kløkt og gjøre følgende:

  1. Forklare Israelerne hvilket hat og blodbad en ensidig bemektigelse av Jerusalem kan skape i uoverskuelig fremtid, og
  2. Foreslå for Israelerne å bruke situasjonen til å lage en plan sammen for å utvikle Jerusalem til en mønsterhovedstad for både jøder, kristne og muslimer.

Om han gjør det, kunne kanskje lite overveidede uttalelser fra en amerikansk president lede til stor velsignelse for alle parter og religioner i midtøsten. Det burde være en ønskeløsning for alle. Dessverre er begge parter, som står midt oppe i konflikten, blinde for disse fantastiske mulighetene.

Hva om vi har et kløktig menneske i blant oss her hjemme, som kunne dra dit ned, snakke alvorlig med Abbas å få han til å se mulighetene i saken?  Kanskje  kunne de da, sammen invitere israelernes statsminister  Netanyahu, til å være med å skape vyer og legge planer for  et lykkelig Jerusalem, hovedstad for dem alle,  med fred og forsoning mellom Jøder og Palestinere.

Hvem bør ta seg av denne oppgaven, bør det være Willoch og Bondevik i sammen, eller bør det være du? Hvordan kan du være med å redde verden gjennom å få dette til?

Bjørn

 

Ideologier kan ikke slaktes!

Jo visst går det an å ta livet av ideologier.  Det er faktisk mulig å få massene til å slutte å tro på noe galt; å få dem til å slutte å tro, eller å begynne å tro på noe fornuftigere i stedet. (Se hva misjonærene fikk til med positive virkemidler!)
Når jeg sier at ideologier ikke kan slaktes, mener jeg at du ikke kan drepe ideologien ved å ta livet av dem som tror på den, eller dem som arbeider for utbredelse av ideologien. Du kan ikke utrydde en ideologi ved å drepe, massakrere eller torturere de troende. Du kan nok tvinge mange til å si de har tatt feil, men troa kan du ikke utslette med vold. Tvert imot, jo større motstand, dess mer lutrer det, dess mer kan en oppleve at selv meningsløse ideologier styrker seg hos den enkelte og brer seg i befolkningen.

Dette burde være elementært.  Dette burde vi ha erfart av historien gjennom tidene.  Religionene og de religiøse har vært forfulgt i århundre, hva enten kristne, muslimer eller hva.

I senere tid har vi særlig vært utsatt for terror fra IS.  De har sin tro og ønsker å utbre den gjennom bestialsk terror.  Sist var det Egyptiske muslimer som fikk gjennomgå med over 300 drepte i en moske.  Ingen kan overbevise noen av oss om at terroristene har rett på grunn av dette. Selvfølgelig virker volden mot sin hensikt.  At herr Brevik drepte mange, førte naturligvis også til at vi fikk økt sympati for innvandrere – det motsatte av det han ønsket å oppnå.

Men det er dessverre ikke bare terroristene som er på villspor: Det gjelder oss også! Krig, hat, represalier og sanksjoner; det virker alt mot sin hensikt.  Kim Jong Un i Nord-Korea ville neppe heller  satset så sterkt på sitt militærforsvar og sine kjernefysiske våpen om det ikke var fordi han opplevde så mye som han har oppfattet som hets. (Det var leit at Trump ikke også la turen innom han  for litt hyggelig prat på Asia-turen sin).  Vi kan ikke bekjempe verken IS eller andre lite ønskelige ideologier med våpen og krig! Slikt fører til økt oppslutning om det motstanderne står for!

Men hva skal vi da gjøre? Skal vi bare sitte med hendene i fanget og se på herjingene?
Nei selvfølgelig skal vi ikke det. Vi må bare passe på å handle konstruktivt og ikke forverre situasjonen ytterligere!
Ideologier kan bare bekjempes med bedre ideologier! Hva enten vi opptrer som kristne, ateister eller mer fornuftige muslimer, burde vi ha gode kort på hånden. Overlegne ideologier burde det kunne arbeides for med hell!
Det er veldig mange arenaer, måter og krefter å benytte seg av for å kunne bekjempe dårlige, uhensiktsmessige og usannsynlige ideologier,, når en har bedre ideologier som alternativ. Jeg vil ikke her utbasunere de mange muligheterne, men jeg vil gjerne dreie oppmerksomheten din mot å begynne å arbeide for konstruktive ideer og muligheter som DU kan se! Vi har bedre ideologier for vi kan misjonere for med klokskap!
Bjørn

Kampflyene. En enorm sikkerhetsrisiko for oss og en ulykke for verden!

 

I dag er det fredag den 3. november. Det er en sorgens dag: I dag kom de tre første av i alt 52 super kampfly fra USA til Norge. Prislappen er  81.3 milliarder kroner, 81.300.000.000 kr.! Det er en nærmest ufattelig sum. ( Dertil kommer brukskostnadene eller levetidskostnadene. Totalen er beregnet til over 270 milliarder kroner!). Dette er naturligvis ikke mindre enn total galskap. Bare for det flyene koster, kunne du lønne 160.000 årsverk som kunne jobbe for å løse konflikter og skape fred i verden.  De kunne være med å hindre konflikter, lindre nød, drive opplæring og utvikling. Det kunne stanse flyktningstrømmene og forhindre terror og krig.

Allikevel, kostnadene er ikke det verste. Det verste er at disse flyene bare er gode til en eneste ting: Å ødelegge verdier og livsgrunnlag, drepe mennesker. De kan skape frykt, hat, krig, nød og elendighet i et enormt omfang.

Noen vil hevde at flyene ikke skal brukes. De skal bare skape avskrekking. De skal skremme andre nasjoner fra å angripe oss. Avskrekking er et uttrykk som stadig trekkes frem.  Jo mer, og jo grusommere våpen vi har, desto større avskrekking.
Ikke noe er mer feil enn det! Dette strider mot all fornuftig psykologisk realitet. Jo visst kan våpnene og flyene skape skrekk. De skaper bare ikke avskrekking. Tvert imot: I stedet for at de som føler seg truet setter seg ned og smiler og er snille barn, reagerer de like idiotisk som oss selv: De svarer med samme mynt, ruster enda kraftigere og viser muskler. Frykten vokser og alle blir lettere på avtrekkeren. Dermed har vi satt oss i en langt farligere situasjon enn vi ville ha vært uten våpnene. Flyene øker krigsfaren dramatisk! Flyene er først og fremst farlige for oss selv!

Det er eksperter som har funnet ut at disse flyene er de mest effektive våpnene vi kan ha. De er eksperter, de er militære eksperter. Militære eksperter er eksperter på krig, drap og ødeleggelse. De regner i militær slagkraft eller evne til ødeleggelse og drap. Det er det de har lært. Det er deres tankemåte. Dertil er det deres levebrød, som de ønsker å beskytte.
Det er naturligvis ikke slik vi må tenke. Det vi bør spørre om, er: Hva er mest egnet til å skape tillit, fred, avspenning, velstand og lykke i verden. Det er ikke disse krigerne eksperter i, ikke på noen som helst måte! Det handler om psykologi, konfliktløsning, omtanke og hjelpsomhet. Trusler og sanksjoner har vi allerede i rikelig monn fått erfare hvordan det forsurer forholdene landene i mellom, skaper spenninger og ødelegger konstruktivt samarbeid.  Dette er det helt andre eksperter enn de militære som forstår langt mer av!

Slike fly og vår militære framferden har heller ikke bare vært trusler. Vi har også nå gjentatte ganger erfart hvor ødeleggende kampfly og militær innsats fra vår egen siden har vært, i den senere tid både i Libya, Syria og Midtøsten forøvrig. Med vår militære innsats har vi skapt ødeleggelser og død med nød, hat, flyktningkrise og grobunn for terror. For sent har vi sett hvor ødeleggende vår innsats har vært.

La oss til en start kvitte oss med flyene, avbestille de resterende, og i stedet gjøre en innsats for å skape tillit, trygghet, avspenning og fred. Da legger vi samtidig et grunnlag for å unngå både flyktningstrømmene og terroren. Husk at du er medansvarlig for det som skjer: Sett i gang å gjøre noe!

Skulle det noen gang bli aktuelt å bruke disse flyene i en eller annen krigssituasjon, vil Norge og særlig Ørlandet bli et åpenbart angrepsmål. Hvem av oss vil overleve da?, neppe noen i Ørlandsområdet i alle fall!

Den farligste krigstrussel i verden er i dag, er utvilsomt mellom Nord-Korea og USA, først og fremst på grunn av våre sanksjoner og oppildnende amerikanske provokasjoner. Det er neppe en situasjon Norge har noen hovedskyld i. Men på grunn av artikkel 5 i NATO-traktaten, kan vi, mot vår vilje, bli tvunget til å delta både med kampfly og annen krigsinnsats. Stakkars oss da!

Det tryggeste og fornuftigste som kan skje med disse flyene er, tross prisen, at de snarest mulig blir smeltet om til konstruktive formål på et stort offentlig bål!
Bjørn

Aspøyskolen i Ålesund, slik vi kjente den da vi under krigen i 1945 hadde klasserom i øverste etasje. Et flott arkitektonisk verk fra 1922.

 

Aspøy skolen: Slik så den ut da vi omsider, alle 500 barna i Ålesund, midt i skoletiden, krøp frem fra kjelleren i 1945. Øverste etasje og det vakre tårnet var blåst bort. Ingen hensyn var tatt til oss, som like gjerne kunne ha satt i klasserommet i toppetasjen. Slik oppførte de allierte styrkene seg under krigen mot tyskerne i Norge. De kunne utmerket godt ha rådført seg med de mange fra Ålesund som var stasjonert i London på den tiden. Men nei, vi skolebarna betød ingen ting for dem. Den tyske kanonstillingen, like ved skolen som de vel ville treffe, forble uskadd!
Bombekrigerne kom hjem til London og fikk medaljer.
Hadde dagens bomber vært brukt ville der neppe ha vært spor igjen, verken av oss eller skolen.

Aspøyskolen i ettertiden

Nobels Fredspris for 2017 tildelt ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Men???

Vi vet alle at Atomvåpen er den største trussel mot menneskehetens eksistens. Alt som kan gjøres for å hindre  atomvåpenspredningen og for å forsøke å begrense eller eliminere atomvåpenlagrene må prøves. Fredspristildelingen er derfor svært viktig og positiv.

Neppe noen  er glade for å ha atomvåpen.  Alle vet at Atomvåpen øker farene enormt for alle fiender til dem som har dem. Det er en enorm trussel. Troen på at Atomvåpen derfor gir økt sikkerhet for de som har dem, er dessverre utbredt blant statsledere. De ser på atomvåpen som et nødvendig onde de veldig gjerne skulle være kvitt.  Hadde de ikke vært engstelige for  å bli angrepet, ville de ikke hatt atomvåpen.

Disse statslederne  inkluderer de fleste som har atomvåpen, og de som føler seg truet av andre.  De inkluderer utvilsomt både Donald Trump og Kim Jong-un i Nord-Korea. De tviholder på atomvåpnene sine fordi de er engstelige for  å bli angrepet. Ingen skaffer seg atomvåpen fordi de selv ønsker å angripe andre!  Noen tror at det å være alliert med en atommakt øker deres sikkerhet. Dessverre hører våre egne statsledere, med Erna Solberg i spissen med i denne gruppen.

Faktum er at når du har atomvåpen så vekker du frykt. Men, hvilke utslag skaper frykten? Den skaper ikke AVSKREKKING!!!  Neppe noen blir avskrekket når de følger seg truet!  Reaksjonene blir naturligvis, som i de fleste situasjoner i livet, den stikk motsatte! De krummer ryggen og tror de må forsvare seg  gjennom gjensidig opprustning. I stedet for avskrekket blir de tvert imot PÅSKREKKET!!!  Frykten skaper opprustning! Det er naturligvis det som skjer også mellom USA og Nord-Korea i dag! Kim Jong-un føler seg sterkt truet av Amerikanerne, deres våpenmakt, deres provoserende militærøvelser og deres retorikk.  Så svarer de som de gjør, med gedigen opprustning og atomvåpen. Amerikanerne føler seg på samme måter truet av Nord-Korea.  Det er  blitt så galt at de står på randen til å utslette hverandre bare av frykt. På grunn av vårt NATO-medlemsskap  og traktatens artikkel 5 som tvinger oss til å sloss sammen med amerikanerne, er vi i Norge utsatt for de samme farene!

De snakker om at betingelsene for nedrustning må være gjensidighet og balanse. Ingen ting er så galt som nettopp det! Det er først og fremst vår egen opprustning som er farlig for oss selv! Det er vår egen opprustning som skaper frykt i verden, og  gjør at andre ruster opp, fordi de er redde for oss! Nedrustning behøver slett ikke være gjensidig! Jo mer våpen, atomvåpen, miltærmakt og trusselspolitikk vi kan kvitte oss med på vår egen side, dess sikrere er vi faktisk!

Det er vår egen opprustning som først og fremst er farlig for oss.  De som ikke ruster opp,  har heller ikke grunn til å frykte oss! I stedet for å satse på militær ”sikkerhet”  kan de bruke sine midler til beste for  sitt folk.

Slik er, til alt hell, verden i dag! For en fantastisk positiv situasjon – om vi bare ville innse det, og bli oppmerksom på mulighetene! Dessverre er det et stykke igjen før det går ordentlig opp for oss: Vi trues ikke av de som vil komme og røve oss! Vi trues av de som er redde for oss! Det er hovedsituasjonen i dag!

Slik har det neppe alltid vært: En gang hadde folk behov for, på en eller annen måte, å verge seg mot de barbariske vikingene som for rundt i verden, plyndret og stjal.  Hitler er også død.  Heldigvis, verden og behovene har forandret seg. Det er på  høy tid at vi våkner opp og blir oppmerksom på situasjonen!

Det er forstemmende å høre på alt det misforståtte gnålet om gjensidighet! Jeg må si jeg ble litt lei meg i dag da jeg hørte at ikke bare Erna, men også lederen i ICAN i Norge etter å ha blitt tildelt fredsprisen, nevnte behovet for gjensidighet i nedrustningen.
Bjørn

En av dagens atombomber kan ødelegge alt mellom for eksempel Asker og Lillestrøm. De er opp til 6000 ganger kraftigere enn bomben som falt over Hiroshima.

Det er ikke alltid bra å være konvensjonell!

Å være konvensjonell, eller å følge reglene for reglenes skyld, er ikke alltid klokt, selv om en da unngår å få dogmatikerne på nakken.

Trump er ikke dogmatiker, men tenker selv. Noen ganger tenker han litt hårreisende, andre ganger litt smart.

Nå tenkte han at det var klokt å drøfte med russerne et felles problem med IS. Det var klokt fordi det lønner seg å se på felles problemer sammen.  Slike drøftinger fører normalt også til et bedre samarbeid mellom partene. Og sannelig bør amerikanerne og russerne lære seg bedre samarbeid!

Det tålte altså ikke dogmatikerne som vil holde seg til konvensjonene. De hylte opp fordi de har et inngrodd Russlandfobi.

Kan samarbeidet også får de herrer til å se hvor idiotisk det er av dem å sloss mot hverandre over hodene på Syrene vil det være fantastisk!

Så sies det at det er livsfarlig for de som har informert amerikanerne. Men kjære vene, det var da ikke Trump som brakte informasjonen til torvs. Det var det da vitterlig media som gjorde?
Bjørn

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

 

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

 

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

 

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Eggdonasjon = Barneprodukson

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom en båt med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinner fikk ikke lov å spise den. De sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå bor der 48 millioner, allerede 3 ganger så mange! De mente befolkningsøkningen var viktig for å for å sikre sin alderdom ved å få mange barn. Jeg jobbet med bedriftsutvikling og var stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser der. Nå utgjør det vel en promille av den årlige befolkningsøkningen.

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er nå svært høy også i Norge.  Her er den langt farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er mange ganger høyere her.

Allikevel gjør politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en betydelig inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå diskuteres også eggdonasjon. Men det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt! I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den langt fremskredne overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen.La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige skal arve jorden!
Bjørn

 

 

Flyktningehjelp eller konfliktløsning?

 

Flyktningene fra Syria kommer i en nærmest uendelig strøm.  Her hjemme spør vi oss da; skal vi prioritere å ta dem hit og etter hvert gjøre dem til norske statsborgere, eller skal vi heller hjelpe dem der de er?

Spørsmålet er feil stilt! Det vi må prioritere er selvfølgelig å være med å løse problemene i hjemlandet for å løse konfliktene slik at folk ikke trenger å flykte. De fleste av flyktningene kunne behøves der hjemme til å arbeide for reformer og gode liv. Slik hjelp er en langt bedre løsning for dem, og enormt mye mer kostnadseffektivt også for oss.

Når det gjelder Syria, var situasjonen at folket ville være med på den ”Arabiske våren”. De ville ikke lenger se på at en liten herskende klasse,  som levde i overflod, med president Assad i spissen, undertrykte dem og lot dem leve i trange kår.

De ble tiljublet av vesten og Norge som oppildnet dem. Da ble de overivrige, og den store fadesen  inntrådte: De ble voldelige, og volden utviklet seg til borgerkrig. Hele tiden tittet vi over gjerdet og heiet på dem. Vi frydet oss over ”den folkelige oppstanden”.  Vi ga dem også militær assistanse!  Vi sendte til og med krigere som hisset dem opp ytterligere og lærte dem å hate, plyndre og drepe. Ulykken vokste over alle grenser.

 

Tenk om vi i stedet hadde lært dem klokskap, forhandlingsteknikk, tålmodighet og samarbeid for å finne bedre løsninger. Vi burde  ha tilstrekkelig erfaring fra nytten av fredelig sosial kamp i vår nære historie.  Hadde vi opptrådt fornuftig kunne vi ha vært med på en langsom utvikling av lykkelige samfunn.  Nå er vi dessverre medansvarlige for at landet ligger i grus.

Konflikter har alltid minst to sider. Og da er det gjerne slik at begge sider får støtte fra ulike hold. Så også her: Vesten, med USA og Norge støtter opprørerne, mens Russland, Iran og andre støtter det lovlige regimet.  Disse utenlandske krigsmaktene har overtatt en stadig større del av ødeleggelsene, og sloss mot hverandre på Syrias bekostning. Nå burde vi  omsider kunne se hvilke uhyrligheter vi har stelt i stand.

Men nei! Børge Brende, Anniken Huitfeldt og Bård Vegard Solhjell diskuterte forleden i Politisk Kvarter i NRK hva som nå bør gjøres. Alle virket snurtne fordi det nå er Russland som har fått til en våpenhvile igjen.  De snakket alle bare om fortsatt militær innsats ved siden av hjelp til ofrene for krigen. Reelle forsøk på å roe ned gemyttene og konfliktløsning som er den eneste farbare vei ut av uføret, var ikke nevnt med et ord!

Hvilken part som kommer ”seirende” ut av krigen har egentlig marginal interesse.  Det som betyr noe er at de må slutte å sloss og etter hvert forsøke å samarbeide. Når skal vi våkne opp og bli litt mer realistiske i dette landet? Hvor lenge skal vi være underdanige overfor amerikanerne og NATO, når vi for lengst burde ha sett alt det meningsløse som de foretar seg?
Bjørn

Om Donald Trump: INTET ER SÅ GALT AT DET IKKE ER GODT FOR NOE!

Det meste virker svart, vi er litt skrekkslagne over det amerikanske valgresultatet:

  • Et gjerde mot Mexico som de selv må betale,
  • Alle ulovlige immigranter skal kastes ut,
  • Muslimer skal ikke lengre være velkomne i USA,
  • Torturmetodene skal bli enda mye skrekkeligere,
  • Varer fra Kina skal ilegges 45% straffetoll og handelsavtaler skal neglisjeres.
  • Jerusalem skal bli Israels nye hovedstad,
  • Alle skal få ha de våpen de ønsker,
  • Ikke hvem som helst får ta abort,
  • Helsereformen skal skrinlegges,
  • Grønn utvikling har han liten tro på.

Dertil er han obskøn, nedlatende mot kvinner og har ingen politisk erfaring. Men dette siste, hva betyr det? Slibrighetene vanskeliggjør kanskje samarbeidet med kvinner, men går gjerne inn hos noen av gutta. Manglende politisk erfaring betyr at han må lære noen spilleregler, men gjør nok også at han kan se mye med friske øyne, og stille nye viktige spørsmål. Dertil er han en slu forretningsmann, og kanskje kan han makte å heve den økonomiske veksten til det doble som han pretenderer (dvs. øke overskuddsgraden fra 1,7 til 3,5%).

Men skulle han klare å gjennomføre noe særlig av skrekklista her, vil det naturligvis være en katastrofe. Vi får håpe at han vil omgi seg med kloke rådgivere og moderatorer som kan få han ned igjen på bakken!

Men ikke fortvil! Der finnes et uhyre viktig halmstrå: Han står på godfot med Putin i Russland. La oss da i det minste håpe at det kan bety avspenning og menneskeliggjøring at forholdet mellom USA/NATO og Russland. Det er egentlig så veldig lite som skal til for at det skal gå så mye bedre enn nå. Foreløpig er det stort sett bare vestmaktene som egler, og som nå så vidt har begynt å samle våpen og krigere langs russegrensa. De bruker Ukraina-konflikten som brekkstang, og maser uavbrutt om noe de kaller ”annektering av Krim”.  (Selv om de utmerket godt vet at det var de selv som annekterte Ukraina – noe Krim og andre ikke ville være med på).  Om Trump bare viser litt fornuft og godvilje, kan vi få slutt på den livsfarlige NATO-sabelraslingen som bekymrer russerne så sterkt.  Da kan faktisk alle bli glade og fornøyde og leve i fordragelighet uten å engste oss for krig og elendighet.

Jeg vet ikke, men kanskje kan han komme på godfot med russerne i Syria også, og hindre den grufulle krigingen. Den er oppildnet av begge stormaktene på hver sin side av den meningsløse konflikten. De har snart trampet hele det stakkars landet i grus.

Men hvor servile kan vi bli?
Norge har lenge vært beryktet for sin underdanighet overfor den amerikanske ledelsen. Sier de hopp så hopper vi! Clinton, Bush eller Obama, alltid har vi danset etter amerikanernes pipe. Så satte vi alle i sjokk over valgresultatet: Den ubehøvlete villstyringen som ingen ennå riktig noen vet hvor vi har, hadde vunnet! Da kom vår kjekke Erna som med overbevisning og uten reservasjoner proklamerte vår samarbeidsvilje. Vi får et meget bestemt inntrykk av at samme hvordan det går så vil vi være en lojal samarbeidspartner. Naturligvis kom Jensemann også diltende i kjent stil og bedyret det samme.
For øvrig er det vel en fornærmelse mot Sverige og våre naboland i norden å se på USA som vår nærmeste allierte. Vi har svært lite til felles med USA. Nå blir det kanskje enda mindre.

Vi vil følge ledesauen, om så rett ut for stupet! Halleluja! En skrekkelig blankofullmakt! Er Trump-kort virkelig bedre enn trumfkort? Skal vi aldri kunne gjøre Norge great again?
Bjørn

 

 

 

 

 

Slaget om Mosul. Er dette klokt?

Byen Mosul, hadde nylig 1.8 millioner innbyggere, den nest største byen i Irak. Den ligger vakkert til ved Elven Tigris, nord i landet.  Universitetet i Mosul var et av de største i Midtøsten med 17000 studenter og  750 ansatte. Middeltemperaturen i Mosul varierer over året mellom +7 og + 37 grader C. Der er ganske tørt med ca 364 mm nedbør i året.
Befolkningen har hovedsakelig bestått av arabere, kurdere og turkmenere.  men også en høy andel kristne. IS har vært i Mosul siden om lag 2008. De opptrer som en slags mafiagruppe som krever beskyttelsespenger av en økende del av befolkningen og politiet. IS har vært godt organisert i byen, og har store bevæpnede mannskaper.

Den 10. juni 2014 satte IS-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen, og tok kontroll over offentlige bygninger, den lokale flyplassen og to TV-kanaler. De slapp også fri 1400 fanger fra fengslene. De bemektiget seg mengder av amerikansk militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre.  IS plyndret sentralbanken i Mosul, og stjal om lag 500 milliarder irakiske dinarer, eller rundt. 430 millioner amerikanske dollar. De ødela sjiamoskeer, kirker og synagoger i byen, og solgte inventaret. Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder. Innbyggerne som tidligere var en blanding av ulike religiøse grupper, ble på kort tid hovedsaklig befolket av sunnimuslimske arabere.

USA og Irak, med støtte fra et mangfold, med sjiamuslimer, tyrkere og også norske soldater (som skal gi opplæring i å krige(!)), har bestemt seg for å sloss militært mot IS for å ta tilbake makten i byen.
IS har kanskje 5000 soldater i Mosul.

Se Mosul ved elven Tigris, langt nord i Irak

En moske i Mosul.

«Dagliglivet» i Mosul for tiden. Ikke nettopp det hyggeligste

 

Mosul dammen over Tigris. Den største dammen i Irak . Betongveggen demmer opp en bygget innsjø med hundretusenvis av kubikkmeter vann. Dammen står på usikker grunn som krever kontinuerlig vedlikehold.  Skulle dammen bli sprengt kan flodbølgen på over 20 meter høyde ta livet av en halv million mennesker fra Mosul til Bhagdad. Det er ikke særlig hyggelig å tenke på at det kan Norge bli medskyldig i.

Amerikanerne sier de  kan vinne over IS etter noen uker eller måneder.

Det som slår meg er naturligvis noen grunnleggende spørsmål:

  • Det virker som ingen overhodet har forsøkt å komme på talefot med IS i Mosul, litt merkelig når vi vet at konflikter bare kan løses gjennom samtaler og forhandlinger!
  • Det er ikke en gang sannsynlig at den nåværende militæroffensiven kan få noen lykkelig utgang! Resultat vil uansett bli voldsomme ødeleggelser, enorm elendighet og svære dødstall.
  • Dertil må en regne med en enorm bitterhet innen IS og blant deres sympatisører. Resultatet kan bli ytterligere oppslutning om IS fra verdens 1,5 milliarder sunnimuslimer! Bestemmer 1 promille av sunnimuslimene seg etter dette for å ville være med i IS, har IS  fått 1,5 millioner nye sympatisører/medlemmer/krigere eller hva! Det er 300 ganger flere enn de som er i Mosul i dag!
  • Det virker som ingen har stilt spørsmålet om hvorfor IS er startet, hva det først og fremst er en reaksjon på, og hvilken skyld USA og vesten har i den bitterhet som er dannet, som antakelig er den viktigste grobunn for IS.
  • For å få has på de kanskje 5000 IS-rebellene er amerikanerne og de norske rådgiversoldatene villige til å riskiere ødeleggelse av Mosul med 300 ganger flere innbyggere,  og kanskje å få ødelagt dammen med en flodbølge som kan ødelegge livsgrunnlaget og naturen i milevis omkrets og ta  ta livet av  500 000 mennesker.

Dette er neppe måten å frigjøre Mosul på!!! Hva vil du foreslå?

I oktober 2016,
Bjørn

 

 

 

Skal vi la Amerikanerne styre landet vårt?

Amerikanerne vil utvide sine mange baser i utlandet til nå også å innbefatte Norge! De ønsker, klokelig nok, ikke å ha sine krigsbaser stasjonert i USA, men heller spredd rundt i resten av verden, mange så nært som mulig opp mot den Russiske grense. Utvilsomt, de foretrekker langt heller angrep mot sine baser i utlandet enn å få atomvåpen og annet svineri ned over sine egne hoder i hjertet av USA.

Det norske forsvaret later til helt å ville innordne seg under dette. De har nå begynt å forberede seg, ved å skape plass til permanent stasjonering av 300 rullerende amerikanske kampsoldater på Værnes. Allerede for et par år siden kom det en skipslast med aggressivt krigsmateriell dit.

Naturligvis er alt dette stikk i strid med Norges betingelser for NATO-medlemskap. Det har hele tiden vært en forutsetning at vi ikke skal ha fremmede baser, krigsmateriell eller atomvåpen på norsk jord. Dette har stått fast siden starten i 1949.

Opptrappingen på Værnes er naturligvis en voldsom provokasjon overfor Russland. Det har Russerne allerede presisert.  De har antydet at det kan gi grunnlag for ny utplassering av atomvåpen. På basis av USA’s og NATO’s  nye opprustning i Ukraina og langs grensa mot Russland i Øst-Europa, påstås det at de har plassert raketter som kan bære atomvåpen  i Kaliningrad.

I sin naivitet uttrykker Forsvarsministeren vår og Forsvarsdepartementet at den voldsomme opprustningen vi er med på, er ment å skulle avskrekke Russerne. Naturligvis virker det, som jeg alltid har sagt, stikk motsatt.  Jo mer vi ruster opp, dess mer frykt skaper det, og dess mer mottiltak føler Russerne at de må gjøre. Jeg håper at dette omsider begynner å bli klart for de fleste av oss!

Heldigvis er jeg langt ifra alene om å se denne sammenhengen.  Ledere innen forsvaret, Norsk Utenrikspolitisk  Institutt, Dagbladet  og Fredsrådet har rykket ut med de samme synspunktene. Det har både SV, Senterpartiet, Venstre og også Fremskrittpartiet gjort. De eneste som later til å ville la Amerikanerne få herse med oss som de ønsker, er Høyre og Arbeiderpartiet. De ser ikke noen problemer med verken opprustningen eller vår underkastelse. De ser visst heller ikke den labile situasjonen i USA som noen fare.  At Amerikanerne, nå eller når som helst, kan risikere å velge en ubesindig president, later ikke til å bekymre dem.  Merkelig er det likevel at vi ikke har hørt noe fra De Grønne som later til å være mer opptatt av sykkelstier og bensinavgifter enn mer alvorlige miljøtrusler.

Her trengs det utvilsomt et folkeopprør. Men dessverre, det norske folk er for tiden mest opptatt av hva ei jente har smurt på truten sin.
Bjørn

Plukk sopp!

Neida, du kan bare redde veldig små deler av verden med å plukke sopp, men det er litt positivt likevel!

20160827_180607_resizedJojo, jeg kunne vel ha funnet noen penere  og ubespiste eksemplarer, da men…

Jeg bor i Groruddalen i kanten av Lillomarka i Oslo, byens mest befolkede bydel. Allikevel kan vi gå i marka her og forsyne oss med sopp, nesten så mye vi vil. Mange plukker ikke sopp fordi de ikke kjenner dem, men langt flere fordi de ikke gidder. Du er naturligvis ikke slik! Du er levende interessert i naturen, i frisk luft og passe mosjon, i mat fra skogen og gratis gunstig ernæring som ikke belaster verdens ressurser utilbørlig!
Forleden gikk jeg i marka. Da fant jeg noen av matsoppene som er vanlige der og som jeg har avbildet her. Mange av dem var stygge, men jeg tar dem med likevel. På bildet over ser du soppene jeg plukket:

  1. Blek Piggsopp: Den har pigger under hatten i stedet for skiver eller porer. Relativt liten, ferskenfarget både utvendig og innvendig, skjørt kjøtt. Meget god matsopp. Du vil neppe forveksle den med noen. En annen uspiselig skjellpiggsopp er mørk, grov og stor.
  2. Kremler: Drivende hvitt, sprøtt kjøtt, skiver frastilt fra stilken. Hatteskinn i ulike farger, glatt stilk, ingen ring eller sekk. Mark og sniler liker dem også godt. Meget alminnelig. God matsopp som også kan spises rå. Du må smake på dem og kaste de som smaker skarpt. Forveksler du den med fluesopp som kan ha mistet restene av ring, sekk og sekkrester på toppen kan du dø!
  3. Kantareller: Sterkt gule utvendig og innvendig, med nedløpende forgrenede skiver eller furer. Ujevn hatt. I butikken tar de kanskje 150 kr/kg. Noen påstår kantarellene er best. De kan forveksles med falsk kantarell som har jevnere kant, gjerne litt innrullet, er matt på toppen, har tynnere stilk og skiver som kan løsne og ikke løper like langt ned på stilken. Den er ikke god, men du dør ikke av den!
  4. Traktkantareller: Liten brun traktformet hatt på lang gul ”dobbelformet” kraftig stilk. Nedadløpende gråaktige furer. Typisk senhøstsopp. Du kan plukke den til frosten kommer. De vokser ofte i store klynger, og du trenger mange for at det skal forslå. Meget god matsopp, også enkel å tørke. Den kan ligne litt på farlige slørsopper som ofte har kuppel i stedet for trakt på toppen, og har helt annerledes, ikke nedadløpende skiver under hatten.
  5. Fåresopp: Hvitaktig sopp uten stilk som ofte vokser i store ”kladaser”. Den har et tynt fint hvitt porelag under. Den kan lyse skikkelig opp i skogen og er ofte markspist. Du kan gjerne finne store mengder. En ganske brukbar matsopp. Du kan forveksle den med franskbrødsopp som har en litt oppsprukket brunaktig ”stekeskorpe” på overflaten. Den smaker bittert men er ikke farlig å spise. Fåresoppen blir gulgrønn når du koker den. Det blir ikke franskbrødsoppen.
  6. Brunskrubb: Den har brun, ofte stor hatt på toppen og svartskrubbet stilk. Den ligner sterkt på rødskrubben, men blir ikke blå i kjøttet når du skjærer den. Fast og fin som ung, men seig og pløsete som stor og eldre. Rørlaget kan spises på yngre eksemplarer. Det blir senere lite delikat. Noen sier den er god, men den trenger i alle fall mye koking.
  7. Rødskrubb: Ligner sterkt på brunskrubb. Den fremstår ofte som mer delikat. Kjøttet blåner når du skjærer den. Rødlig hatt og porelag under. Ansees som god men er nå sett på som tungt fordøyelig. Kokes lenge. Forveksles neppe med farlige sopper selv om vi har både seig kusopp og gallerørsopp.
  8. Sandsopp: Skittengulaktig både utvendig og innvendig. Poresopp. Kjøttet blåner sterkt ved trykk og kutt. Finnes ofte i store mengder. Kan være OK som blandingssopp, men er ikke blant de beste! Den påstås å bli bedre på smak etter tørking.
  9. Steinsopp: Dette var ikke særlig vakre eksemplarer! Den har meget tykk stilk og fast hvitaktig rørlag som bør fjernes på eldre sopper. Den har et brunaktig åremønster på øvre del av stilken. Men også her er gjerne de unge best. Dette er kanskje vår beste matsopp. Den forblir lys, delikat og sprø når du steker den.
  10. Rimsopp: Skivesopp med ring, trevlet stilk og lyst farvede skiver som gjerne er litt bølgeformede. Soppen kjennes kanskje først og fremst ved at den ser ut som at den har et rimlag på toppen. Det er ikke alltid synlig. Vær veldig forsiktig så du ikke forveksler den med livsfarlige slørsopper som gjerne har kuppel på toppen og mørkere skiver. Rimsopp finnes ofte i store mengder og er en god matsopp.

Næringsinnholdet i sopp varierer noe fra art til art, men her er noen typiske data:

  • Vanninnhold: 90 %
  • Kaloriinnhold: 22 kcal  (svært lavt!)
  • Protein: 3,6 % (høyt! Viktig for muskelbygging)
  • Fett og kullhydrater: Praktiske talt fraværende.
  • Fiber: 1,8 %
  • Kalium: 0,5 % (Virker blodtrykksdempende og vannbalanserende)
  • Andre mineraler: Fosfor og kobber
  • Vitaminer: Niacin (B-vitamin) + noe D og E-vitamin

Sopp kan betraktes som slankemiddel p.g. av sitt lave kaloriinnhold kombinert med høyt innhold av proteiner og fiber. Sopp påstås  også ha positiv innflytelse på kroppen hva gjelder hjerneslag, hjerteinfarkt, bentap, nyrestein, kreft og diabetes.

Så nå har du sjansen! Kom deg ut i marka og plukk sopp. Men du må vite at soppen du plukker er sikker. Du kan slett ikke stole på det jeg skriver her! Noen sopper er dødelig giftig selv i  svært små mengder! Spør mattilsynet på hjemstedet ditt hvor du finner soppkontrollen der.

img_3601 
Så ble det suppe av traktkantarellen. En rask omgang med hurtigmixeren, en fløteskvett og nuggu attåt, så ble den nydelig!

img_3578
Soppen tørker du om mulig i sola, men du kan også legge den foran varmepumpa, eller sette stekovnen på 50 grader C. Stor sopp må du i alle fall skjære i tynne skiver!

img_3604Plansjen som jeg sakset fra Hjemmet gir nok en bedre oversikt over spiselig og giftig sopp.

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

 

 

 

 

 

Nord-Korea sprenger Atombombe. Hva nå?

 

NORD-KOREA. Det er vanskelig å få innreise til Nord-Korea, og det er svært få som har vært der, men hvorfor ikke prøve å dra en tur? Selv om du blir fotfulgt av en guide hele tiden må det være uhyre interessant å oppleve deres kultur, natur og næringsliv, og så vil du ha mye å fortelle oss når du kommer tilbake, for det gjør du!

 

Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.

Ja, det er sant, og det er svært alvorlig: Nord-Korea har sprengt en atombombe. Spørsmålet for oss er naturligvis: Hvorfor skjer dette, og hva bør vi gjøre med det?

Nord-Korea ruster opp fordi de er engstelige for at noen skal angripe dem. De føler bestemt, (selvforskylt eller ei) at de har mange fiender og få venner i denne verden. De føler også mye aggresjon. De føler at både Sør-Korea og USA motarbeider dem.  De opplever store militærøvelser i sin nærhet og finner propagandahøytalere ved grensa. Det oppfatter de som sterkt provoserende.  De er minst like engstelige for Vesten som Vesten er for dem.

Derfor reagerer de, som så mange andre, med opprustning.  De klarer ikke å se, at opprustningen er livsfarlig, også for dem selv.

Vi bør forsøke å  gjøre noe med dette! Det finnes flere alternative måter å reagere på:

  1. Vi kan hevne oss og bli enda tøffere og enda mer avvisende mot dem enn vi er.
  2. Vi kan bygge et enda sterkere militærvesen for å avskrekke dem, kanskje også for å knuse dem.
  3. Vi kan prøve å oppføre oss vennlig og hjelpsomt og la dem forstå at vi ikke er farlige. Vi kan også lette på sanksjonene og truslene som de føler seg utsatt for.

Hvilket alternativ vil du velge? Hva er klokest? Er ikke svaret åpenbart? Der finnes bare én farbar vei!

  1. Det har allerede blitt skreket opp om kraftigere sanksjoner. Vi bør vite at det bare vil gjøre dem mer forbitret. Det vil øke hatet og ta fra dem utviklingsmulighetene. Det vil  intensivere opprustningen. Folket vil lide. Farene vil øke, også for oss.
  2. Kanskje finnes det ennå noen som tror på en militær løsning. Vi har da vel nok eksempler på at det er det dummeste av alt! Opprustning virker ikke avskrekkende, det fører bare til økt gjensidig våpenkappløp! Oppstanden i Syria skulle knuses! Landet ble knust, men ikke hatet, og ikke krigen!
  3. Det er merkelig at vi har så stor motstand mot konstruktive fornuftige tiltak! V skal liksom ikke premiere trusler og dårlig oppførsel! Vi må for all del ikke begynne å snakke fornuft sammen, selv om vi vet at det er den eneste farbare vei. Det er veien som kan lede til avspenning og glede for alle.

Jeg har et beskjedent forslag: Kjære Børge Brende, du som er utenriksminister og en moderat og fredselskende mann:
Uten tilknytning til det som har skjedd, foreslår jeg at du inviterer til en naturopplevelse i Norge. Det kan være med laksefiske i elva, opplevelse av nordlyset eller midnattssola, isbjørnfotografering på Svalbard, fjelltur til Prekestolen, kanefart på vidda, kanopadling på fjorden, biltur til Flydalsjuvet og Dalsnibba, og/eller pølsefest ved leirbålet. Der kan alle synger viser, spiller gitar og forteller skrøner fra sitt hjemland. Du kan kalle det en ”bli kjent-tur”, uten særlig mer agenda enn det.  Kanskje kan du invitere både Kim Jong-un, Vladmir  Putin, Barak Obama og Kina’s  Xi Jinping med fruer, og helst ikke flere. Sør-Korea’s og  IS’ ledere og mange flere med dem  kan vel få lov å komme senere. Jeg tror det kan bli veldig interessant. Da kan tilliten vokse. Da kan de finne ut at vi alle er mennesker med tenkende hjerner og bankende hjerter!
Bjørn

 

Ikke alt i Nord-Korea handler om militarisme og krigstrusler heller, selv om det stort sett er det som interesserer vestlige media. Hva med å legge litt mer vekt på de mykere verdier? Her feirer de 4-års dagen for den nye presidenten.

Andøya og andre militærbaser. Hvor posisjoner og lønningsposer betyr mer enn livet!

 

T-skjorte solgt fra Andøya etter at russerne trodde at en vitenskapelig rakett skutt opp fra Andøya var et angrep mot dem. Det sies at Boris Jeltsin raslet med atomkofferten. (Sakset fra «Bårds Blogg»)

 

Regjeringen ønsker igjen å utvide forsvaret! Uff!: Forstår de aldri at jo mer våpen og jo flere krigere vi har, dess mer bekymret blir folk i andre land? De oppfatter oss som truende, og faren øker da for at de skal angripe oss for å unngå at vi angriper dem.  Har vi ikke et aggressivt forsvar behøver vi, i vår situasjon, heller ikke bekymre oss for angrep fra noen! Det burde være åpenbart for alle. Ingen har noe igjen for å angripe landet vårt om vi ikke er en trussel!

Men dessverre, en trussel har vi gjennom lange tider vært som.  Skal noen angripe oss, eller forsvare seg mot oss, vil de først og fremst angripe våre militære installasjoner. Stakkars da de som bor på Andøya, eller nær andre militærbaser. I en krigssituasjon må folk og samfunn der regne med å bli utryddet. De lever i konstant livsfare!

Da skulle vi tro at folk i disse områdene vil dra et lettelsens sukk, når de hører at militærinstallasjonene der skal legges ned. Men nei! De som styrer der, bekymrer seg langt mer for sin øyeblikkelige økonomi enn utslettelsesfaren de hele tiden er utsatt for! Kanskje er det offiserene i prangende uniformer med høye sikre lønninger som frykter for sitt levebrød som står bak uroen?

 

At krigere i alle land, i sin destruktive iver, nærmest gir blaffen i folk og samfunn burde vi nå alle være hjertelig klar over. Det ser vi hele tiden verden rundt. Det har vi selv også erfaring for, fra krigen og den tyske okkupasjonen vi var utsatt for.
Jeg gikk på folkeskolen den gangen, på Aspøy skole i Ålesund. Ikke så langt fra skolen var der en tysk kanonstilling. Britene ville bombe den. Ikke om natta eller ettermiddagen, men midt i skoletiden den 28. mars 1945 kom de, nådeløst, og slapp sine bomber. Det ble en fulltreffer! Nei, de traff ikke tyskernes installasjoner. De traff skolen vår! Da flyalarmen varslet faren over, krøp vi skrekkslagne fram fra kjelleren, og så at skolens øverste deler med det vakre tårnet var smadret. Hadde vi sittet på plassen vår, ville utvilsomt mange av de 500 elevene blitt drept. En døde.
Men dette var lite når vi tenker på hva som hendte ved Holen Skole i Laksevåg. Der, igjen midt i skoletiden, selv om det utmerket godt kunne ha hendt på et annet tidspunkt, kom det 152 fly fra London og slapp 1432 bomber over byen. De drepte 152 sivile inkludert 61 elever ved skolen. De utryddet halve byen. Neida, det var ikke det de egentlig ville. De skulle bombe en tysk ubåt-bunker. (Bunkeren eksisterer fortsatt). Dette hører vi lite om i dag. Disse uhyrlighetene, 2 av veldig mange, ble utført av våre allierte.  For dem spilte livene til norske skolebarn ingen rolle – når de forsøkte å angripe tyskerne. I dag har vi NATO. Tror virkelig noen at de vil være mer skånsomme mot oss en de allierte med England og USA i spissen var mot oss under krigen?
Blir anleggene på Andøya og andre steder angrepet, blir det i første omgang neppe av noen allierte.
Allikevel spiller fete lønninger, prangende uniformer og  muligheten til å herse med soldater, unge tankeløse guttunger, større rolle enn farene de utsetter lokalsamfunnet og resten av landet for. Militærinstallasjonene er livsfarlige, først og fremst for oss selv! Når skal vi våkne opp og se hvordan vi roter til for oss selv i dette vidunderlige landet?
Bjørn

Kart over Andøya, AndøyBilderesultat for andøya natur

Andøya, kloss nord for Lofoten, vill, vakker og med 5000 innbyggere og et stort jordbrukspotensiale – om det bare ikke var for de militære.

 

Holen Skole slik den så ut etter å ha vært truffet av 3 britiske bomber kl. 9.30 den 4. oktober 1944. Blant annet 61 skoleelver ble drept

 

Aspøyskolen i Ålesund, er ikke akkurat noen anonym bygdeskole. Her etter restaureringen etter den britiske rasseringen.

Hurra! Endelig et lyspunkt for Erdogan og Tyrkia

Putin og Erdogan. Her er de tydeligvis blitt fortrolige igjen. Det går faktisk meget godt an for oss alle å bli gode venner. Det gjelder faktisk for deg og meg og alle andre statsledere også. Prøv å strekke ut en hånd, jeg tror ikke du vil angre det!

President Erdogan og hans Tyrkia har gjort mange dumme ting. Noe av det dummeste er vel at de ikke har bestrebet seg på å komme på godfot med Kurderne, men har i stedet valgt en evig slåsskamp.
Han har ikke alltid fått bare gode råd heller. Han sendte bud på NATO og Jens Stoltenberg da han følte seg presses både av Kurdere og Syrere. Stoltenberg mistet fullstendig hodet og svarte at de har rett til å forsvare seg! Hadde Jensemann tenkt seg om, kunne han vel heller ha sagt noe i retning av forsoning og om å snakke sammen, og om å legge litt planer med Kurderne. Men nei, såpass vett hadde ikke Jens.
Et Russisk fly kom visst nok over landegrensa til Erdogan – og pang! Erdogan var stolt over å skyte det ned og ødela naturligvis forholdet til Russland også. Det burde vel noen ha klart å regne ut på forhånd?
Så har Erdogan også fått smake litt mytteri om bord, av krigerne hans som ville gjøre kupp og overta styringa. Ja slik går det noen ganger når en stoler på soldater til å passe på seg. Da kan de falle i ryggen på den de skal passe. Igjen fikk vi lære det; et styre med krigsmakt er ofte farligst for en selv!
Men så: Etter å ha ødelagt så mye for seg selv og for Tyrkia, kommer Erdogan på den glupe idé, at det går an å krype til korset, og be om godt vær. Endelig har han glemt de dårlige rådene han har fått, vist seg modig og bedt om tilgivelse. Det later det faktisk til at Putin har gitt ham!
Antakelig blir det igjen sol og glade dager! Kanskje får han både oljeledning og turister tilbake fra sin mektige nabo, og kanskje vil det igjen bli avsetning på frukt og grønt. Å, hvor verden er fantastisk når vi bare vil det gode!
Så har det kanskje hendt at noen i Vesten har surmult litt, og tenkt at Erdogan skulle være vår venn, heller en Putins. Men kjære Vesten, ikke vær lei dere! Ikke prøv å stikke kjepper i hjulene for det som er bra! Forsøk heller samme taktikken selv: Gå til Putin dere også! Fortell at dere er lei dere for alt rotet i Ukraina. Si at dere vil akseptere folkeavstemning i Donetsk og Lugansk, og si at dere vil slutte å mane til mer kald krig, så skal dere se at både Vesten og Putin kan bli glade og lykkelige!
Bjørn

https://www.facebook.com/hannekristindarre?hc_location=friend_browser&fref=pymk

En trist dag. 25/7-2016: For første gang tvangsinnkalles nå unge jenter i Norge som krigere.

Loven som hjemler tvangsutskrivning av kvinner som krigere ble innført i Norge i fjor. Vi er utvilsomt mange som fortviler over at Norge, som tidligere har sett på seg selv som en fredsnasjon, nå inntar en så aggressiv posisjon. I hopetall ankommer nå unge troskyldige tvangsutskrevne jenter til Madlaleiren i Stavanger til indoktrinering. Det er veldig få land som tvinger kvinner til å bli krigere. Men vi er i alle fall i selskap med Israel og Nord-Korea og er den eneste i Nato.

Selv ikke i Vikingtiden var vi barbariske nok til å finne på nos sånt! Men NRK hadde nå reportasjer og intervjuer med militarister som uten betenkeligheter tiljublet utviklingen og kalte det likestilling!

Kvinnene var tidligere de som stagget sine menn, roet dem ned og mange ganger fikk dem til fornuft når de ble voldelige og ville krige og sloss.  Nå skal de tvinges til selv å være blant de som adlyder ordre, kryper i skyttergravene og stikker bajonettene i hverandre.

Som en slags unnskyldning hevder de mest barbariske at når vi går foran, går det neppe lenge før andre nasjoner følger i våre fotspor. Jeg er engstelig for at de kan få rett.  Det later til at de er totalt forblindet for det faktum at bruken av kvinnekrigere vil fordoble krigerpotensialet i verden, begrense kvinnenes modererende innsats og vanskeliggjøre en fredelig utvikling.

Dette må ta slutt! Når skal vi våkne opp og se at vi er på ville veier?

Bjørn

Menneskerettigheter: islamsk stat i Irak og Levanten gjennomført massehenrettelser

Terror! Om årsaker, virkninger og botemidler.

Det kan ikke være tvil om det: Den mest effektive måten å drive krig på, er terroraksjoner! Det gjelder når en måler menneskelig og materiell  innsats i forhold til oppnådd  ødeleggelse,  frykt, hat og  drap.
Ved å ofre et enkelt menneskeliv, eller kanskje ikke, + billig sprengstoff og materiell kan en som vi ser drepe og lemleste hundrevis av mennesker. Vi ser også at både hyppigheten og  effektiviteten til terrorvirksomheten øker og øker.

Myndighetene  svarer at terroristene skal ikke få kue oss, livet skal fortsette som  før, vi skal slå dem ned, og det iverksettes beredskap og etterretning.  Vi idømmer strenge straffer.  Jo, etterretning kan avsløre i alle fall en bitte liten del av planlagt terror. Beredskap kan vanskeliggjøre terror på den måten det var utført sist gang.

La oss innse det: Terror lar seg ikke stoppe med represalier!  Represaliene fører bare til økt hat,  oppslutning  og oppfinnsomhet ):  Terroren øker! Jo mer vi neglisjerer terroristenes ønskemål , dess mer øker hatet.  Det finnes nok frustrerte muslimer og høyreekstremister som kan  radikaliseres  til terrorisme som kan ta livet av hele klodens befolkning. Det fins heller ingen grenser for oppfinnsomhet i  valg av nye terrormetoder.

Terroren har  utvilsomt hovedsaklig to hensikter eller hovedårsaker:

  1. Terroristen har et mål: Han ønsker å endre verden i retning av det han tror på. Målene kan være både positive og negative.
  2. Terroristen har et inngrodd hat mot menneskene og samfunnet eller den gruppe han forsøker å rette terroren mot.

Så langt jeg kan se har vi to svært effektive muligheter til å avskaffe terrorismen:

For det første har vi nå tydelig erfart at terror virker mot sin hensikt! Etter tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet opplevde vi en tiltagende aksept for, og en stor økning i omfavnelse av muslimer og innvandrere som Breivik ville  kjempe mot. Etter skytingen i Orlando som var rettet mot homofile, erfarte vi tilsvarende hva gjaldt dem, og vi så partiledere og regjeringsmedlemmer her hjemme delta i homoparaden etterpå. Dette er en naturlig konsekvens når noen blir utsatt for slik urett. Jeg tror at mye terror kunne vært unngått om terrorister hadde vært klar over at de ved å ofre sitt liv, selv ødelegger for den sak de arbeider for. Burde vi ikke gjøre verden kjent med den enkle kjennsgjerning at vi sympatiserer med, og tar parti for de angrepne?

Slett ikke alltid, men utvilsomt mange ganger, utøves terror fordi mennesker har blitt utsatt for urettferdighet eller overgrep. Noen ganger kan terror også gjøres på basis av urettmessig hat og bevisst feilinformasjon. Er det ikke da åpenbart at vi bør gjøre det vi kan for å rette opp i slike forhold? Er det ikke også slik at vi gjennom å snakke sammen og bli kjent med hverandre kan begrense konflikter?

Utvilsomt, løsningene på de økende terrorproblemene er ikke gjengjeldelse og militærmakt men noe så enkelt som å kommunisere med hverandre og å snakke sammen!
Bjørn