Kategori: NATO

Hva burde vi ha gjort i 1940 da vi ble invadert av HitlerTyskland?

 

Jeg var ung den gangen.  Jeg var fylt 14 år og gikk siste året på folkeskolen 8. mai 1945 da Tyskland til slutt kapitulerte, vi var fri og folket vårt jublet.   Tyskerfangene, inkludert min pappa, alle radmagre, kom hjem fra Grini. Under hele  skoletiden  hadde vi stadig diskutert  hvordan krigen kunne ha vært unngått.  Jeg  ble hånet av skolekammerater fordi jeg ikke  hadde særlig tillit til krigsmaktene.  Tyskland og deler av Europa lå i ruiner.

Norge ble invadert 9. april 1940. Despoten Hitler fikk makt over den tyske befolkningen i stor grad fordi de var i dårlig forfatning og mye overlatt til seg selv de siste årene før krigen. Vi var alle mer opptatte av oss selv enn å kommunisere og hjelpe våre naboer. (Da tyskerne kom  gikk det gjetord om at de her fråtset i god mat og spise sjokolade med smør på!)

Hadde vi oppført oss annerledes  i 30-årene, gått sammen med Tyskland og Europa (slik Nansen gjorde det overfor Russland) for å løse våre dels litt felles problemer, da hadde vi utvilsomt heller opparbeidet vennskap og tillit. Da hadde det nok ikke vært så enkelt for Hitler å rive det tyske folk med på å invadere oss. Da hadde vi neppe fått noen annen verdenskrig!

Tyskerne møtte liten motstand da de kom. Invasjonen gikk enkelt og ødeleggelsene var minimale. Bare særlig i Narvik var motstanden stor og byen ble stort sett ødelagt. Fordi vi ellers ikke var særlig utrustet for det, kunne vi gjøre liten motstand. Derfor  ble også ødeleggelsene minimale og vi ble i fortsettelsen relativt brukbart behandlet.  I okkupasjonsårene frem til 1945 merket vi først og fremst rasjonering og restriksjoner.  På skolen ble vi alle annen hver dag servert ertesuppe og havresuppe fra Sverige.   Hjemme  fikk de av oss som  hadde pappa i fengsel av og til  levert private danskepakker med mye godt. Det vi merket av krig var ellers mest organisert rasjonering og engelske flyangrep mot tyskerne som hadde besatt oss.

Det jeg kanskje husker best, var mot slutten av okkupasjonen: Englenderne kom for å bombe. Målet var kanskje tyske krigsskip på havna i Ålesund. Vi var 500 barn på den store skolen på haugen like ved. Alle gikk vi i kjelleren. Da sirenene blåste «faren over» ble vi litt forskrekket: Det vakre tårnet i toppetasjen der vi nettopp hadde satt var borte, smadret av en bombe! Sånne ting var vel det skumleste vi opplevde i løpet av de 5 årene. Hensynene til sivilbefolkningen var ikke alltid det viktigste. De kunne naturligvis ha ventet til etter skoletid med sitt bombetokt, men nei!

I dag blir det satset veldig mye mer på militær «beskyttelse». I Ukraina ser vi eksempel på hvordan det utvikler seg. Putin var engstelig for vestlig overtakelse av hele landet inkludert områdene som ikke ønsket det, og også for NATO-oppbygning av militærvesenet kloss ved. Etter 8 år med borgerkrig fra de som ønsket å fortsette som Russland-assosierte rant det over for han og han gikk til invasjon. Krigen han startet kunne ha vært over på noen dager og alle kunne fått det slik de ønsket. I stedet fikk vestmaktene blod på tann, pøste inn krigsutstyr og fikk i gang en voldsom hets mot Putin. Det oppstod en meningsløs krig og Putin ble utsatt for enormt hat. Ingen forsøkte å snakke fornuft sammen. Nå har krigen vart i over 3 år, ødelagt store deler av landene, drept over 2 millioner mennesker og skapt enorme motsetninger mellom øst og vest.
Hadde vi prøvd å lære litt av vår historie kunne alt vært unngått.  Verden kunne leve sammen i fred og fordragelighet med hjelp og omsorg for hverandre uten frykt.
—————
Spørsmålet mitt i overskriften er naturligvis feil! Spørsmålet er slett ikke  hva vi burde ha gjort 9. april – men hva vi burde gjort i årene før for å unngå en 9. april! Vi hadde  antakelig over 10 år på oss til å skape et godt forhold til Tyskland og innbyggerne der. Da hadde neppe  invasjonen og annen verdenskrig oppstått! Hitler ville ikke ha blitt velsignet i Tyskland om han i det hele tatt hadde prøvd!

Skal vi nå gå en ny verdenskrig i møte – fullstendig unødvendig? Hvorfor lærer vi fortsatt ikke?
Kjærlighet, omtanke og omsorg er og blir alltid bedre enn våpen og krig!
Heller enn å levere våpen og ødelegge både landene, menneskene og forholdet mellom dem, burde vi ha spurt Putin: Hva kan vi sammen gjøre for at menneskene i begge landene skal få det best mulig, uten frykt og nød?
Hadde vi heller gjort det kunne vi få et strålende godt forhold til begge landene og vi kunne alle leve i trygghet! Det ville faktisk også ha kostet oss mindre.
Alt håp er ikke ute ennå. Kan vi få våre myndigheter til å snu?
Bjørn

Er NRK vår verste krigshisser?

Har du noen gang i senere tid hørt stemmer i NRK som:
  • har antydet at vi bør stanse våpenleveransene og krigshissingen i Ukraina-konflikten?
  • har fortalt at det øker og forlenger krigen?
  • har medgitt at Øst-Ukrainere drev borgerkrig i mange år for å få beholde sin ønskede kontakt med Russland?
  • har antydet at Putin’s krav om å gi Øst-Ukrainerne frihet til selv å velge mellom øst og vest og å unngå trusler om NATO-etablering i Ukraina ikke er urimelige?
  • at Putin ville foretrekke godt samarbeid med oss heller enn den svartmaling og skremselspropaganda vi idag konsekvent driver?

Neppe! Den slags konfliktdempende antydninger har i alle fall jeg ikke hørt! Vi er likevel, på tross av propagandaen, fortsatt mange som mener det, men vi slipper ikke til!

I dag, 25/11–2025, sendte jeg inn denne kommentaren til Ekkoprogrammet i NRK 1 i morgen. Jeg tviler sterkt på at den, eller lignende, kommer på lufta. Nå kan du også lytte i morgen og høre om jeg gjettet riktig! (Hva tenker du da?) :

Både Ukraina og Russland lider enormt og unødvendig! Det er vår skyld! Vi må skamme oss veldig! Vi setter også verdenfreden i fare!!!

Hadde vi ikke pøst inn enormt med våpen og krigshissing hadde krigen vært over på få dager, begge landene kunne slikke sine sår og fortsatt sitt samarbeid.
Øst-Ukrainere som ønsket å fortsette sin tilslutning og sitt nære samarbeid med Russland kunne glede seg over det. Putin kunne slippe å frykte for NATO angrep. Alle kunne vi leve i trygghet.

Md vår oppførsel har vi drept et par millioner, ødelagt tiltro, hindret samarbeid og tilslutning til Rusland for de som drev borgerkrig for det. Vi har også satt oss selv i fare! Russland kunne ha dempet sin NATO-frykt, stanset opprustningen og satset på velferd, samarbeid og tillit til oss.

Ennå er det ikke for sent. Kom til fornuft før vi alle stryker med. Samarbeid og tillit er mulig! (Det erfarte vi etter Nansen-hjelpen)
Med hilsen fra Bjørn

Litt Viktig: Hvem bør bli Høyres nye leder?

Høyre trenger ny leder ja! Vi kan jo være glad at de ikke bare har folk som vil redde verden ved hjelp av nyttårstaler og overbefolkning! Etter hvert kanskje de også finner ut at vi er blitt for mange når vi snart har brukt opp verdens goder.

De har da folk som gjerne ønsker det motsatte også! Se bare her! Jeg var så imponert over illustrasjonen at jeg håper den store kunstneren Niels Gerhard Johansen tilgir meg at jeg stjeler en kopi!

De sier ellers at pendelen gjerne svinger fra den ene ytterlighet til den andre. Får de det som de vil gjør den nok det når også den som gjør seg litt kostbar får bestemt seg for å bli leder.
Ja, hva er enkleste, om ikke nødvendigvis beste måten å redusere befolkningsmengden på? (I Ukraina har vi da i alle fall med litt felles innsats klart å redusere den med et par millioner)

Nei, ledervalg er slett ikke alltid enkelt! Ha et godt valg, men tenk dere godt om!!!! Vi vil gjerne få leve litt til!

Nå er det blitt tydelig: Vi har satt oss alle i livsfare! Men vi har likevel muligheter!

Jovisst er der to alternativer!bedre løsninger

Nå strømmer de inn over oss, i flere land: Dronene! I seg selv er de antakeligvis helt ufarlige. De er, må vi tro, sendt som en forsiktig påminnelse om at vi har oppført oss umenneskelig. Kanskje kommer de fra Russland – for å minne oss om at vi har tedd oss tåpelig og at vi har satt oss selv i fare, fullstendig meningsløst!

Vi har levert enorme mengder våpen til Ukraina. Antakeligvis har vi gjort det i god tro om at det vil være en støtte til dem for å få slutt på den grusomme krigen. Vi har også gjort det fordi det er blitt antydet til oss, av litt uforstandige ledere, at hvis vi ikke vinner denne krigen så kan vi selv bli angrepet av Russerne når det var så enkelt å få herredømme over Ukraina.

Jeg håper det nå går opp for oss at vi har oppført oss skammelig latterlig og fullstendig meningsløst! Våre våpenleveranser og vår nedrakking av Russerne, vår nærmest kontinuerlige opparbeiding av mistro og hat har gjort situasjonen bare verre og verre: Vi har skapt helt unødvendige spenninger mellom øst og vest. Uten særlig grunn har vi ødelagt det rimelig gode og tillitsfulle samarbeidet vi hadde med Putin og Russland. Både Russland og Ukraina er i stor grad blitt ødelagt. Et par millioner unge menn er faktisk blitt drept i de to landene. Det hele har bare blitt verre og verre. Vi har kastet bensin på bålet! Det Nansen en gang bygde opp av hjelp og tillit til dem har vi til de grader ødelagt. Krigen, som Putin nok håpet skulle være over på få dager, har vi fått til å rase og eskalere nå på fjerde året uten tegn til å roes. Dessverre er det i stor grad på grunn av oss. Hadde vi ikke vært med å trappe opp krigen, hadde den etter all sannsynlighet vært over på noen dager, Øst-Ukrainerne hadde fått det som de ønsket. vi alle kunne leve i fred og trygghet og vi kunne spart oss hele krigshysteriet.

Så sender, sannsynligvis nå antakelig Putin, noen litt uskyldige droner over landene våre som en liten påminnelse om at vi er på meningsløse veier! Han håper antakelig at det vil få oss til å tenke oss om, innse vår generaltabbe og komme til fornuft.

Vi vet det nok utmerket: Putin hadde opprinnelig ingen vonde hensikter med å starte den grusomme krigen. Han ville få slutt på borgerkrigen som hadde rast i 8 år og at folk skulle få sin vilje. Men i sin tankeløse iver valgte han dessverre feil. Der var ingen som ville høre på hans bønner om fred. Han ante lite om hvordan Europa ville reagere.

Ukrainerne i alminnelighet var lei av sitt samarbeid med Russland. De så at de kunne få det bedre sammen med oss i Vest, og vi smisket ikke mindre fordi vi ønsket deres gunst og tilslutning. Hjelpepakker og støtte ble lovet i et omfang Russland ikke kunne stille opp med. Ja, vi husker godt oppstanden på Maidanplassen. Men-, ikke alle var like begeistret! Befolkningen i øst, særlig i Donetsk, Luhansk og på Krim etc. hadde i større grad sine kontakter i Russland. De var nært knyttet til dem. De ønsket å bibeholde den nære kontakten og fortsette sin tette tilknytning. Dem om det!

Men da folkeavstemningen som de var lovet ble nektet (utenom på Krim der Russerne fikk 97% av stemmene) startet den 8 år lange borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen.
Putin aksepterte faktisk storparten av landets tilslutning til Vesten, men da også de som slett ikke ønsket det også skulle vestifiseres mot sin vilje, rente det til slutt over for han. Han hadde da lovet dem beskyttelse!

Når han også erfarte hvordan NATO truet og for en hver pris ville beholde hele landet under sin kontroll og nok kunne ventes å etablere militæranlegg, rettet mot Russland fra den tidligere Sovet-republikken, stilte han to betingelser for å stanse den militære aktiviteten:

  • Frihet for østprovinsene til selv å velge sin tilknytning
  • Ingen NATO-tilslutning fra Ukraina.

Disse to, ganske fornuftige betingelsene har vi i Europa fått Zelensky til ikke å gå med på. Derfor fortsetter den totalt meningsløse krigen! Vi har altså ødelagt det brukbare forholdet vi har hatt mellom øst og vest. Vi har forårsaket svære ødeleggelser, og vært medskyldig i enorme drap i de to landene. Vi har mast om at det er nødvendig for ikke å gi for mye makt til Russerene og at det ellers ville være fare også for oss å bli angrepet. Vi satt både verdensfreden og klodens eksistens i fare for å redde oss selv, fullstendig meningsløst og grusomt! Her hjemme har vi nå også startet en enorm og meningsløs opprustning. Vi vet vel at opprustningen vår ikke skaper trygghet for oss. Tvert imot skaper den frykt og gjensidig opprustning med sterkt økende fare for hele sivilisasjonen.

Men i stedet for å true oss eller på noen måte angripe oss, må vi tro at Russerne så langt har sendt disse dronene som en vag og forsiktig påminnelse om at vi er på ville veier og at de kan reagere.

Men fører det til at vi stagger oss, stanser våpenleveransene, begynner å snakke fornuftig sammen, også med Putin, bedrer vårt forhold til Russland. forsøker å skape fred og fordragelighet i verden? Mulighetene er der, men foreløpig ser vi dessverre bare tegn til det motsatte!

Stakkars oss alle som kan være så dumme. Eller er du kanskje et fornuftig menneske som ser problemene og vil prøve å hjelpe oss inn på en bedre vei? Mulighetene er der faktisk ennå – selv om det nå ser litt mørkt ut!

Men: Det skal faktisk svært lite til fra vår side! Dette kan gjøre underverker!:

  • Vi må be om å få snakke fornuft med Putin.
  • Vi må vedgå at den delen av Ukraina som ønsker det må få lov fortsatt å høre til Russland
  • Vi må la være å dytte NATO-medlemskap på Ukraina
  • Vi bør slutte med vår meningsløse nedrakking og aggresjon mot Putin og Russland og i stedet ta opp igjen et fornuftig samarbeid om konstruktive oppgaver
  • Vi bør også, men mest for vår egen trygghets og verdens fremtids skyld, avslutte vår sinnsvake opprustning og i stedet yte hjelp til nødlidende og konfliktfylte nasjoner.

Mer skal det ikke til! Lykke til! (Jeg venter ikke å leve evig!)
Bjørn

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Ukraina: Majoriteten jublet og vant! Minioriten tapte! Men? Hva er mulighetene nå?

Det var i 2014: Ukrainerne på Maidanplassen jublet! De skulle få forlate Østen og høre til Vesten! De følte det ga dem frihet, spillerom og muligheter. Halleluja! Minioriteten derimot gråt: De skulle ikke lengre få høre til Østen der de stammet fra, hadde sine venner, sin opprinnelse, mye av sin slekt og sin kultur, sitt språk og mye mer.

Ukraina er et stort og fra naturens side, et rikt land. De mente de hadde gode nok forbindelser – både de som sverget til Øst og de som sverget til Vest! De var lovet folkeavstemning om dette med sidevalget. Alle var glade of fornøyde.

Men – så var det noen, langt vekk – på andre siden av kloden på Vestsiden: De var veldig glade for at noen ville tilhøre dem – så mange som mulig! De hadde en utenriksminister som het John Kerry. Han ble sendt for å hilse på den nye presidenten, Poroshenko. Det er 11 år siden nå, 18. September 2014. Besøket varte en dag. Da han drog hjem hadde Poroshenko skiftet mening! Om de ville eller ei: Det var ikke behov for noe demokrati eller folkeavstemning! Alle skulle høre til Vesten! Basta!

Huff, Vet du?: Poroshenko skulle ikke ha forlatt sine løfter: Det førte til elendighet og borgerkrig! Krigen varet i 8 år og drepte 14 000. Grusomt, ikke sant? Det rente til slutt over også for Putin som hadde lovet dem en hjelpende hånd: Han hadde fått nok! Han ville ha slutt på slossingen. 24. februar 2022 invaderte han landet og sa: La dem få bestemme selv hva de vil og hold landet fri for NATO, soldater og trusler mot oss – så vi alle kan få leve i fred og fordragelighet.

Han trodde vel at dette raskt skulle føre til fred og frihet for alle! – At det går an å ta så feil! Det førte til det stikk motsatte: NATO og vestmaktene samlet sine krefter, fyrte opp under den nye President Zelensky, og fikk fart på krigføringen som fortsatte og fortsatte med økende hat og ødeleggelser: Over 2 millioner soldater er nå drept , verdensfreden og naturen står i fare. En overdrivelse uten grenser, understøttet av NATO’s tøvete påfunn om at hvis vi gir opp å sloss og ødelegge så vi Putin overta landene våre også!!!
Tenk: Hadde vi ikke blandet oss inn hadde utvilsomt krigen vært over på noen dager. Alle gemytter kunne ha roet seg. Konstruktivt samarbeid mellom alle, oss selv inkludert kunne ha startet!

Halleluja – hvor godt og trygt vi alle kunne ha hatt det, ingen sure miner og ingen propaganda!

Er det for sent? Eller bør vi bruke vår stemmeseddel i morgen og stemme på fredspartiet FOR som ser ut til å være det eneste som vil ha fred både her og der i verden? De er visst de eneste som vil erstatte slossing og hat med vennskap, samarbeid og tillit. Sjansen er der! Det avhenger av meg og deg!
GODT VALG!      Bjørn

Hva oppnår vi nå ved å levere våpen for 10 milliarder kr. til Ukraina?:

Helt åpenbart: Vi oppnår eskalering av krigen og en betydelig forverret internasjonal situasjon! Norge tror vi dessverre, svært feilaktig, at våpenleveranser vil begrense effekten av Russiske angrep og vi føler oss snille og gode!

Det er naturligvis en grusom misforståelse vi har ledet oss selv inn i! Det er det stikk motsatte som skjer: Vi må regne med en utvidet krig, økende mistro og hat, med mer ødeleggelse av Ukraina og mangel på utvikling av samarbeid.
Dette vil også ødelegge det Russiske forholdet til Norge ytterligere: Det vil bli økt krigsfare også for oss. Det vil også bety mangel på innflytelse overfor Russland og ødeleggelse av mulige samarbeidsprosjekter. Eskaleringsfare! Krigsforlengelse! En forverret kampsituasjon! En farligere fremtid! Det fører naturligvis også til ytterligere betydelig nedbryting av miljøet og naturen i verden. Det fører til forverring av forholdene i Ukraina og ytterligere forlengelse av krigen!

Hva som heller kunne vært gjort:
Vi kunne gå med på de russiseke kravene som faktisk er fornuftige og viktige for oss alle:

1. Å ikke involvere det tidligere Sovjetlandet Ukraina i NATO. NATO-involvering vil naturligvis føre til stor angst i Russland, både for  tilraning av Russisk-kontrollert terreng og fare for ytterligere angrep fra oss. Vi må forstå at dette oppfatter de som en alvorlig fare og trussel mot seg som de absolutt må unngå. Det bryter ned tillit og samarbeidsmuligheter mellom øst og vest, noe som nok absolutt nå kunne dempe spenningen! Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid og gjør situasjonen ytterligere uhyre tilspisset! Det er også en betydelig hemsko mot russisk nødhjelp i verden og vil føre til betydelig gjensidig opprustning, angst og hat.

2. Å tillate fortsatt Russland-tilknytning av de områdene i Ukraina der dette er ønskelig.
Putin ser faktisk ut til å ha akseptert at nesten hele Ukraina har trukket seg ut av tilknytning og samarbeid med Russland. Vi må vel vedgå at dette er storsinnet av Putin? Men når områder i Øst, særlig som Donetsk og Luhansk ikke skal få lov å ha fortsatt tilknytning til Russland, noe som vi må forstå er ønskelig og naturlig for dem. Der har de til og med drevet borgerkrig i 8 år for å kunne beholde denne muligheten. Vi må naturligvis forstå at de ser på dette som Vestlig okkupasjon og undertrykkelse. Skulle Vest-Europa lykkes med å beholde kontrollen over områdene må vi forstå at det vil føre til betydelig splid og aggresjon fra disse områdene også i fremtiden.

Innbyggerne i øst-Ukraina, i særlig grad i Donbass-regionen, er i stor grad av Russisk herkomst, de snakker russisk, og har mye av sitt kontaktnett i Russland. Det er følgelig ikke rart at de ønsker tett kontakt med Russland.
Under Maidan-opprøret ønsket brorparten av landet å gå over fra en Øst- til en Vest-tilknytning. Dette var kanskje mye på grunn av den lovede hjelpepakkestønaden fra Vest som var større enn hjelpepakken tilbudt fra Øst. Dette ønsket folket i Øst-Ukraina i langt mindre grad å være med på. Porosjenko som var på valg som president lovet dem folkeavstemning om saken. Dette fikk utenriksminister John Kerry fra USA satt en stopper for. Det førte til at borgerkrigen startet!

President Petro Porosjenko og USA,s utenriktsminister møttes 18. Sept. 2014

Putin hadde faktisk funnet seg i at brorparten av landet ville endre tilknytning fra Øst til Vest. Men da borgerkrigen i Donbas-regionen hadde rast i 8 år og drept 14000, ble det for mye for han: Omsider involverte han seg og gikk til invasjon! Han uttrykte det helt klart, at hvis Ukraina kunne ha en folkeavstemning og de som ønsket det kunne få beholde sin tilknytning til Russland, og Ukraina kunne holdes fri fra NATO og ikke bli noen økt trussel mot Øst, kunne krigens hensikt være nådd og krigen ville være over.

Hadde Vesten og Ukraina gått med på dette ville all krigsfare være over og verden kunne ha fortsatt med et økende samarbeid mellom øst og vest. Men vi i vest var glade for å ha fått full kontroll over en del av den tidligere Sovjet-Unionen. Vi var dessverre litt for innbitt på å beholde kontrollen over absolutt hele Ukraina.

Den uerfarne nye president Zelenskyj var lett å styre for Europeerne og krigen fortsatte! Selvfølgelig: Dette var fullstendig meningsløst av oss og brorparten av Europa. Det er dessverre liten tvil om at vi faktisk var hovedårsaken til at den meningsløse krigen fortsatte!  Vår propaganda og våre beskyldninger mot Putin hadde en stor del av skylda. Hadde vi akseptert, og fått til en fornuftig og kontrollert folkeavstemning, ville nok store deler av Øst-regionen i Ukraina ha bestemt seg for fortsatt tilknytning til Russland. Det kalles demokrati og ville ha vært fornuftig og  problemfritt. Jeg er faktisk redd for at om vestmaktene nå skulle vinne denne krigen, så vil en stor del av oppfatningene i øst-regionen fortsatt være like pro-Russisk som før og urolighetene og oppstanden i regionen ville fortsette inn i fremtiden!

Putin har hele tiden stått fast på sine 2 nevnte krav og vi vet egentlig inderlig godt at så snart disse to kravene blir innfridd og folket i Øst-Ukraina kan få sine ønsker oppfylt, vi den grusomme krigen som nå har vart i tre og et halvt år være over. Selv om USA under Trump nå har forandret syn på saken, har vi i Europa ikke villet gå med på kravene i det som i og for seg er fornuftig demokrati. Vi har fortsatt med å oppildne Zelenskyj og stadig pøst mer våpen inn i krigen – noe som har holdt den ved like, ødelagt mer og mer av Ukraina og forholdene mellom Øst og Vest, og til og med satt verdensfreden i fare.

Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at om vi ikke vinner denne krigen er det fare for at Putin vil bli fristet til å eskalere krigen vestover. Dette er naturligvis komplett meningsløst: Jo mer vi fortsetter krigen desto større må hans forbitrelse og engstelse vokse ot utvilsomt også krigsfaren! Det er virkelig på høy tid at vi begynner å innse dette nå.
Våre militære ledere har naturligvis sett dette, mast om krigsfaren, og satt i gang en enorm opprustning. Opprustningen skaper ytterligere frykt hos Putin, han ruster gjensidig og krigsfaren og miljøødeleggelsene stiger voldsomt. Verdens miljø-ødeleggelser kommer stadig i en verre og verre situasjon.

Nå må vi snart se hvilken grusom situasjon vi har satt oss selv og resten av verden i. I stedet for opprustningen må vi starte en helt nødvendig nedrustning og vi må komme til fornuft og akseptere de rimelige kravene fra Putin. Vi må starte et konstruktivt samarbeid mellom øst og vest og der vil ennå være muligheter for å stanse vanviddet.

Selvfølgelig er vår form for involvering helt absurd. Våpen-leveransene har også i stor grad ødelagt økonomien her i Vest, og gitt oss mindre kraft til å finne løsning på andre problemer i verden. Eksempelvis burde vi hatt kraft til å stagge Jødene som nå har rukket å ødelegge store deler av sivilisasjonen og befolkningen i Midt-Østen.

I øyeblikket maser vi voldsomt om en våpenhvile i Ukraina, selv om vi nok utmerket vel vet at så snart vi går med på Putins to fornuftige krav er krigen i Ukraina over og vi kan alle heller konsentrere oss om en bedring av forholdene mellom Øst og Vest.
Det hele henger faktisk på oss. Når Zelenskyj stadig maser om et udelt Ukraina, bør vi nok innse at dette er noe som er innprentet ham av oss i Europa. Selv om Trump nok finner på mye rart, tror jeg nok vi må innse at han nå har kommet til fornuft i denne saken. Det står ikke lengre på USA. Det er faktisk vi som kan få slutt på denne krigen straks og uten behov for våpenhvile!

Så har også dessverre Stoltenberg og NATO merkelig nok fått inn i hodene på oss, at gir vi etter for Putins krav om det som egentlig er fornuft, så vil Putin få grunn til å angripe oss. Unnskyld uttrykket, men noe større pølsevev skal vi lete lenge etter! Ingen har spurt Putin hva hen tenker i dette spørsmålet, men det sier seg naturligvis selv at han nå er inderlig lei av all ufred og gjerne vil kunne rose seg selv over å ha oppnådd fred med Ukraina og Vesten. Ingen har større fordel av å få slutt på all krig enn Russland. De trenger så sårt å få arbeide for forbedret økonomi og velstand i landet sitt.

Kunne v i på vår side oppføre oss litt fornuftig og konsentrere oss mer om konstruktive mål enn hat, mistenkeliggjøring og opprustning er det åpenbart at Putin kan komme bort fra frykt for oss og heller konsentrere seg om utvikling av samfunnet sitt heller enn å fortsette sin angst og opprustning mot oss!

Et viktig moment som nok utvilsomt uroer Putin. er den voldsomme opprustning som har startet i Vesten. Han ser naturligvis dette som trussel mot Russland og seg selv, og det er dessverre åpenbart at dette fører til økende frykt, også hos oss, ytterligere gjensidig opprustning og fare for angrep. Jeg håper inderlig vi kan se dette før det er for sent og heller satse på konstruktivt samarbeid mellom øst og vest!

Når vi av alle idiotiske muligheter, går inn for å levere ytterligere våpen for 10 milliarder kroner til Ukraina er bunnen nådd i vår forstand! Selvfølgelig vil det være bra å kunne stanse Russiske drone-angrep. Men vi må da snart forstå at det vi oppnår er det motsatte med økning av frykt, hat, angrep og ødeleggelser, både av samfunn, liv og livsgrunnlag og muligheter for sammen å finne konstruktive løsninger. Der finnes utallige positive muligheter vi heller kunne engasjere oss i.

Vi kunne for eksempel begynne å drøfte saken sammen med den annen part og søke positive løsninger. Jeg nevnte innledningsvis 2 momenter som straks kan gjøre krigen om til positivt samarbeid. Vi må erstatte våre ødeleggelser med verdiskapende og tillitsskapende oppgaver som vi kan løse og gjennomføre sammen! Jeg tror jeg kan garantere at da vil Putin puste lettet ut og med stor glede starte et positivt samarbeid med oss. Bruker vi litt fornuft kan vi spare oss den idiotiske og også for oss selv fullstendig ødeleggende opprustningen og heller være med å redde verden!

Snipp snapp snute så er problemene ute!

Våpen-leveransene vil også øke ødeleggelsene betydelig både i øst og vest, De vil forlenge krigen, skape ytterligere miljøbelastning med nedbrytning av levekårene på jorda i fremtiden. Angripes nå også oljeanlegg i øst med ”suksess” så vil også det virke nedbrytende på levekårene i Øst, tappe verdens oljekilder helt verdiløst, forverre motsetningene i verden og redusere våre muligheter til å bedre levekårene for oss alle i nåtid og fremtid.

Vi må snu! Det haster! Jeg håper også en stemme i valget til partiet FOR nå kan være et lite skritt i riktig retning for å få slutt på krigen og en mulighet for utvikling av samarbeid og tillit.

Bjørn
Tidligere FN Sjefsrådgiver

PS:
Har du ennå ikke avlagt din stemme ved Stortingsvalget kan du gi din stemme til FOR, partiet som så gjerne vil hjelpe oss inn på denne lykkebringende veien jeg har forsøkt å antyde! (Les mer under FOR – Partiet Fred og Rettferdighet)

Viktig observasjon: Det er vår egen oppførsel og bevæpning som setter oss i fare for å bli angrepet!

Nå har vi sett det! Det er forferdelig, men det bør selvfølgelig også vekke våre tanker og forhåpentligvis endre vår oppførsel: USA har angrepet Iran – fordi de er redde for at Iran kan bli en fare for verden, muligens med atomvåpen.

Dette skjer parallelt med at NATO oppfordrer oss til å øke vår egen bevæpning og trusselkapasitet enormt, i den tro at det vil øke vår trygghet og fred!!!

Er det ikke det da på høy tid at vi innser at jo sterkere militær innsats vi får, desto større trussel, desto mer frykt og gjensidig rustning skaper vi; følgelig også desto større fare setter vi oss selv i?

Det er på høy tid å innse at ubevæpnede land ikke skaper noen fare for noen!!
Rike land som f.eks. Sveits og fattige land som f.eks. Botswana, som ingen av dem satser særlig på militært forsvar, forblir som vi ser i fred, uten å  bli truet av noen. De skaper heller ingen trussel eller fare for noen!

La oss forstå og prøve å endre vår oppførsel på samme måte! Det er frykten og hatet vi skaper, ikke mangelen på motstandskraft vi representerer, som skaper andres frykt, fiendskap, bevæpning og mulige angrep mot oss!

————————————————————–

Det mest meningsløse jeg noen gang har hørt var vel da Stoltenberg proklamerte at vi må fortsette Ukraina-krigen mot Putin i Russland for å unngå at han skal angripe oss!
Det skal da slett ikke mye vett til  å se at jo mer krigersk vi oppfører oss, desto mer redsel, skuffelse, hat,  motstand, gjenopprustning og også krigsfare for oss selv skaper vi.

Joda, det later nå til  at våre myndigheter er oppmerksom på dette slik som de maser  om enda mer opprustning og fare for krig også hos oss –  og vil at vi skal mer enn fordoble vår krigstrussel og  ødeleggelseskraft.  5% av statsbudsjettet til krigsmateriell! Er det rart at noen som føler seg truet blir  livredde for hva i all verden slags galt vi kan finne på?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for oss å se  at jo mer hatsk og truende vi oppfører oss, desto  verre gjør vi det for de stakkars ukrainerne, desto mer elendighet skaper vi og desto større fare setter vi oss selv i??

Noe av det dummeste vi har hørt er vel når Stoltenbergen til og med skryter av at han har overhode ikke har drøftet problemene med Putin for å kunne finne konstruktive løsninger!
Men at dette til og med har fått oppslutning av samtlige på Stortinget, må vel nesten bety at vi har blitt en nasjon av mennesker uten  evne til å tenke selvstendig?

Nå har vi omsider fått et nytt parti, FOR, Partiet for Fred og Rettferdighet som ser litt av elendighetene, og som heller vil yte positiv hjelp til problemløsning av konfliktene  rundt om i verden og satse på å skape tillit og samarbeid.

La oss inderlig håpe de kan få inn i alle fall en representant på tinget i år, og at det kan få flere av oss til å ta til vettet!!!
Bjørn

Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Synes du det er viktig med fred mellom landene og samarbeid om vesentlige mål for kloden vår?

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Hurra!! Nå er Amerikanerne og Russerne endelig enig om Ukraina! Helt Fantastisk!!!!! Men?………………………..

Helt fantastisk!!!: Det er dette vi har ventet på! Hovedmotstanderne, USA og Russland er blitt enige om det vesentlige!:

  1. Krim-halvøya forblir russisk. Ypperlig! Intet er bedre enn det! I 1954 ble Krim-halvøya av praktiske grunner overført fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. 97% av innbyggerne (med 65% russere) stemte i 2014 for tilbakeføring til Russland. Alle var glade da det skjedde. Ingen blodsdråpe ble spilt og området har utviklet seg positivt siden! Hadde de ikke blitt enige om det hadde det nok utviklet seg stridigheter.
  2. De 4 russisk okkuperte østfylkene i Ukraina forblir russiske. Det var dette som var den egentlige grunn til krigen. Befolkningen drev borgerkrig i 8 år for å bli tilbakeført til Russland, men det ble nektet, den gang etter initiativ fra USA.
    Hadde ikke det kunnet skje at de kunne få sin frihet til å styre seg slik det passer for dem -når de i hovedsak er av russisk opphav, snakker russisk og har mye av sitt kontaktnett der, ville der neppe kunne bli fred i fremtiden.
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil ikke bli akseptert. En kan godt forstå at det ville ha blitt til stor engstelse for Putin. Å tenke seg at Vestmaktene kunne etablere militærbaser med skyts rettet mot Russland langs grensa i et tidligere Sovjet-land – ville nok skape både betydelig engstelse og gjensidig opprustning mot hverandre. Det ville utvilsomt gi grunn både for knuffing, engstelse og sannsynligvis også farlige konflikter. Viktig ved en fredsslutning er det naturligvis å unngå gjensidig opprustning, med all den utrygghet og engstelse det kan skape.

Med disse 3 momentene på plass bør der nå utvilsomt bli grunnlag både for tillit og samarbeid. Det bør nok også kunne spre seg til videre kretser og føre til at vi her hjemme også vil kunne føle oss trygge. Vi kan stanse vår vanvittige påtenkte opprustning og komme tilbake til å reetablere både felles prosjekter og gjensidig hjelp. Tryggheten vil vokse, opprustningsfanatikerne vil miste sin oppslutning og vi kan alle gå en fredeligere fremtid i møte med tillit og samarbeid også over østgrensene.

Det vi ellers er inne i nå, er dessverre en livsfarlig opprustningsperiode, der vi må vente gjensidige både militærbaser som bare fører fare, frykt, hat og gjensidig knuffing med seg med økende krigsfare.

Men det som nå dessverre virkelig er skummelt, er at Europeerne ikke ser ut til å være oppmerksom på disse veldig positive mulighetene. I stedet for å roe ned Zelensky og få han til å forstå at dette er det beste for oss alle, har vi dessverre sett at Europeerne har hisset han opp, lett å engasjere som han er.
Spørsmålet er nå dessverre om vi i Europa ikke ser at den enighet som nå i stor grad er oppnådd mellom USA og Russland utvilsomt er til det beste for oss alle. Jeg er engstelig: Skal vi virkelig nå erfare at det er vi Europeerne som skal ødelegge de fantastiske mulighetene vi har til å legge ned våpnene og utvikle fred og fordragelighet mellom alle i øst og vest?

Vi har sytt noe så enormt, drevet meningsløs propaganda og laget unødvendige provokasjoner mellom kontinentene. Jeg bare håper vi nå alle etter hvert kan innse at grunnen til at alle er engstelig for krig og konflikter, mye er vår egen skyld. Det samme har nok også skjedd i Øst – slik at forholdene bare har forverret seg.

La oss nå, i denne gode samarbeidsfasen, overlate utviklingen til USA og russerne og slutte med all vår krigshissing! Vi kan også la Zelensky etter hvert begripe at vi nå må nytte alle muligheter til å utvikle nedrustning, tillitsbygging, fred, samarbeid og vennskap. Da kan vi gå en strålende og trygg fremtid i møte!
Bjørn

Det er sørgelig å se all den norske og europeiske negative reaksjonen på enigheten som nå ellers straks kunne bringe både stans i krigshandlingene og et forbedret forhold til Russland:

Det klages over for store innrømmelser til Russland. Disse tre punktene er ikke først og fremst noen innrømmelse til dem. Punkt 1. og 2. er først og fremst innrømmelse av normalt demokrati og rimelig frihet for disse provinsene til å bestemme litt over seg selv. Det er primært snakk om å tillate dem å fortsette sin tilknytning til deres opprinnelsesland, og å unngå å tvinge dem til å foretrekke oss! Vi kan da vel umulig ha glemt at de startet en 8 års borgerkrig for å kunne beholde Russland-tilknytningen, og at Russlands invasjon primært var ment å få en slutt på grusomhetene?

Punkt 3 går ut på stanse oppbygging av varig krigsmaskineri rettet mot Russland langs deres grense i et tidligere intimt samarbeidsland, nå lokket over til Vesten. Vi må da forstå at dette skaper voldsom frykt og engstelse, og at det kan forårsake betydelig fare for sammenstøt og konflikter.

Sannelig, alle disse 3 punktene som faktisk bedrer alle forhold mellom nasjonene, de medfører både begrensning i fremtidig konfliktnivå og større muligheter for oss alle til økt samarbeid, tillit og avspenning.

Da nå igjen å skulle lytte til Stoltenbergs fullstendig meningsløse tullprat om at avspenningen kan føre til russiske trusler mot oss er så latterlig og grunnløst at NRK burde holde seg for gode til å kringkaste påstandene for oss.

Nå, i vårt fantastiske land skammer jeg meg virkelig over å være norsk!
Tenk at vi med vår krigsinnsats har vært blant de største bidragsyterne til den grusomme og fullstendig meningsløse krigen!

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Ja vi bør hjelpe Ukraina! Mye er ødelagt og mange lider. Men det er ikke våpen de trenger nå! Får de mer våpen vil de bruke dem, krigen vil fortsette og alt blir bare verre. Våpenbruk vil alltid hevnes fra den andre siden, hatet og krigen vokser og fornuftige forhandliger blir vanskeligere å få igang.

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hva vil skje med Ukraina nå? Vil Europa akseptere en fredsavtale?

Nå er nok situasjonen den, at om ingen kommer inn og ødelegger, så blir, tror jeg(!), Putin og Trump nå enige om å stanse krigen. De vil overlate Ukraina til seg selv, (bortsett fra noen øst-områder som har ønsket tilknytning til Russland og derfor drev borgerkrig i 8 år), og de vil holde NATO langt unna. (Om Putin opprettet kanonstilling i Canada på grensen mot USA, hvordan ville USA reagere da?)

Blir der en avtale, kan Zelensky puste lettet ut og Europa kan stanse sine ødeleggende våpenleveranser. Siden Europa og USA er de som har sørget for våpenleveransene, og sammen med Russland, fått krigen til å vare i 3 år og dermed forårsaket enorme ødeleggelser og drap, bør de nå i stedet hjelpe med forsoning og gjenoppbygging! Det bør også Russland være med på!
Dermed kan samarbeidet mellom alle starte. Da vil vi nok etter hvert også igjen erfare at det går an å samarbeide også med Russerne og forholdene mellom landene kan bedres.

Etter hvert som forholdene mellom landene bedrer seg, vil det utvilsomt også gå opp for oss, at vår krigsmaning og våre våpenleveranser utelukkende hadde negative konsekvenser. Vi vil nok også finne ut at all den propaganda vi og NATO organiserte mot Putin var temmelig overdrevet. Den var mye av årsaken til elendigheita og ødeleggelsene, frykten og opprustningshysteriet vårt.

Antakelig vil det da også gå opp for oss at jo mer vi ruster opp og legger russerne for hat, desto større er faren for gjengjeldelse, konflikt, krig og utslettelse. I stedet for den meningsløse opprustningen kan vi da heller jobbe med å løse problemer mellom landene. Vi kan få dem til å elske hverandre i stedet for å hate hverandre. Det er en veldig mye bedre måte å løse mellomfolkelige problemer på, enn å true , ødelegge og drepe – noe som øker problemene i stedet for å løse dem!

Men: Dette er vår statsminister og utenriksminister åpenbart dessverre langt fra enige i! Som de har uttalt seg nå, vil de heller fortsette å krige i Ukraina enn å få problemene løst. Derfor har de i all urimelighet poengtert nettopp nå at de vil fortsette å sende våpen!!! Det gjelder dessverre flere land i Europa. Skulle disse da være med på fredsforhandlingene mellom Trump og Putin er det dessverre stor sjanse for at ingen problemer blir løst!

Som professor Tormod Heier nettopp uttrykte det: Dette er en krig mellom USA og Russland. USA med sin store kommunist-frykt vil gjerne ha et NATO-stridshode, kloss inn på Russland. Derfor har de ansett kontrollen over Ukraina som viktig. Derfor har de også fått NATO- sjefen til å innbille oss at om de ikke vinner krigen mot Russland vil russerne komme til å utvide krigen til andre land i Europa. Her har vi vært troskyldige nok til å tro på dette uhyre farlige vrøvlet, kanskje også litt fordi NATO-lederen var norsk og har tidligere hatt viktige jobber her? Og hvorfor i all verden har de tatt han med til Europeermøtet nå og gitt han makt der, når alle vet hvor krigersk han har uttalt seg overfor Russland, og når han skryter av at han ikke en gang har forsøkt å snakke fornuft med Putin? Vår utenriksminister, som også er der, har uttalt at vi ikke bør gjøre fornuftige innrømmelses overfor Russland.

Så åpenbart, antakeligvis det klokeste partene kunne gjøre, var å holde Europeerne utenfor fredsforhandlingene. Med dem ville det dessverre neppe bli noen fred! Nå får vi i alle fall krysse fingrene og se hva som skjer! La oss håpe at europeerne nå vil akseptere det om der blir en fredsavtale!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Hvor nyttig var USA’s bidrag på 100 milliarder dollar til krigen i Ukraina under Biden-administrasjonen?

Jeg ble forelagt dette spørsmålet. Skal vi være ærlige må vi vel svare omtrent slik:

Det amerikanerne ønsket, var vel at hele Ukraina skulle bli lydige følgesvenner av USA. De skulle bli en forøkning av USA’s trofaste tilhengerskare. Men så var det folket i Ukraina’s Øst-provinser da: De var mye av russisk opphav og ikke så interesserte i dette. President Porosjenko hadde lovet dem folkeavstemning om deres fremtidige tilhørighet. Folket der visste nok hvordan den ville ende og slo seg til ro med det.

Men også amerikanerne ante hvordan avstemningen ville ende, så derfor sendte de sin utenriksminister John Kerry. Da han dro hjem «glemte» Porosjenko disse demokrati-løftene sine. Naturligvis ble det bråk! Ikke bare bråk, Russland-tilhengerne lagde borgerkrig for å få fortsette med sin Russland-tilhørighet! Putin sa hva han mente, men så mellom fingrene med utviklingen.

Til slutt, etter 8 års borgerkrig med store ødeleggelser og 14000 drepte rant det fullstendig over for Putin. Han orket ikke lengre se hvordan folket i provinser som Luhansk og Donetsk ble mishandlet og ikke kunne få sin frihet. Han startet sin invasjon! Han trodde åpenbart at krigen han startet ville vare noen få dager. Han proklamerte at om Øst-provinsene kunne få ha sin folkeavstemning og Ukraina holdt seg fri fra NATO ville han bli fornøyd. Der tok han grådig feil!: Aldri har jeg sett noen så til de grader få krigsstøtte: De fleste europeiske land, vel under styring av USA gjennom NATO, pøste inn voldsomme mengde med våpen, penger og oppildning. Krigen som kunne ha vart noen dager, kunne gitt frihet for Ukraina til å konsolidere seg med Vesten, og Østprovinsene med Russland. Alle kunne ha tatt opp igjen samarbeidet med hverandre. Det ville ha blitt et noe delt, men nok likevel et intakt og samarbeidende Ukraina. Nå har det gått 3 år. Ukrainerne har gått igjennom enorme lidelser, ødeleggelser og drap. Et voldsomt hat har oppstått, sanksjoner og ødeleggelser over alle grenser. Samarbeidet med Russland har opphørt. Giverlandene er blitt utarmet. 360 000 har blitt drept og 1000 000 blitt skadet i krigen i Ukraina og Russland. Ingen har vunnet noe som helst! Hensikten med elendigheten har altså vært å tvinge er par små og motvillige provinser med i vestifiseringen av Ukraina! Kan noen med vettet i behold påstå at dette har vært fornuft?

Spørsmålet om dette har vært nyttig er vel så meningsløst som det kan bli! Vi har alle vært med å ødelegge lykken og samarbeidsmulighetene i store deler av verden! Den som har egget mest til stridene er nok USA med hjelp av NATO som vel har lurt oss med på det hele. Meningsløs propaganda og slagord har det ikke manglet på. Jada, vi kan vel også rette pekefingeren mot Putin som startet det hele uten å ane hvilke ødeleggelser vi sammen har utviklet det hele til. Hadde han visst det, hadde han kanskje betenkt seg? Det hadde kanskje også Biden gjort, han som har fått USA til å gi det aller største bidraget til krigen?

Som et svar på spørsmålet i overskriften kan vi vel trygt si:

  • Bidragene fikk krigen til å vare vesentlig lengre.
  • De fikk drept flere mennesker på begge sider av konflikten
  • De skadet mer miljø og eiendom
  • De gjorde alle mer frustrerte, sinte og mistenksomme overfor hverandre
  • De fikk alle til å lide mer
  • De skadet mer natur, klima og liv på jorden
  • Det gjorde det vanskeligere å forhandle fredelig sammen for å bli enige om en god løsning.
  • Vi er blitt engstelige for å ha provosert Russland til å angripe oss. Uhyre skuffet er nok Putin, vel vitende at han så langt ikke har gjort oss noe galt
  • Vi har startet en voldsom opprustning og forstår ikke at det gjør Putin redd for at vi vil angripe, og at han derfor føler seg tvunget til enda mer opprustning

Men beklager: Det ser likevel ut til at bidragene ikke fikk oss til å forstå at kampene alltid bare øker våre problemer. De gjør det vanskeligere å komme til fornuft for å snakke pent og konstruktivt sammen. Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid for å oppnå fred. Det hindrer harmoni, tillit og en lys fremtid for oss alle. Kanskje burde vi gjennomgå en IQ-test?
Dette gjaldt vel ikke deg, eller?

Tror du Trump kan få til en rask og trygg avslutning av Ukraina-krigen?

At han kan gjøre det er åpenbart. Det er slett ikke vanskelig! Hva han kommer til å gjøre er et helst annet spørsmål! Jeg er spent! Det vet jeg ingen til om!

Putin har igjen og igjen bedt om forhandlinger. Han har hele tiden satt to betingelser:

  1. Russland beholder kontrollen over områdene de nå har besatt.
  2. Ukraina holdes fri fra NATO.

Zelensky har lenge uttrykt noe annet, men som vi vel husker, og som du fortsatt kan høre på Dagsnytt fra samme dag, uttrykte han den 29. november 2024 at han kan tenke seg å gå inn i disse forhandlingene og akseptere i alle fall Putin’s betingelse nr. 1. Betingelse nr. 2 uttrykte han seg ikke like klaret om, men det er tydelig at det først og fremst er NATO selv og USA som ønsker å innlemme Ukraina i NATO.

Når både USA og Russland gir Ukraina forsikring om, og klarhet i, at ingen av dem vil forsøke å endre på den status som Ukraina nå kan oppnå, er det ingen grunn for Zelensky å være engstelig for at ikke Ukraina kan eksistere i trygghet i fremtiden.
Jeg tror alle forstår at Russerne med god grunn er svært engstelige for Ukrainsk NATO-medlemsskap. Det bør det ikke være vanskelig for noen av oss å se den trussel russerne fra sin posisjon føler av dette!

De områdene som nå er okkupert av Russerne dekker i en stor grad de samme områdene som etter Maidan-opprøret var sterkt imot å adskilles fra sin Russland-tilknytning. Folket der har for en stor del russisk opphav, de snakker russisk og hadde mye kontakt med Russland. Derfor startet de også borgerkrigen i 2014 som varte i 8 år og drepte mange tusen.
Det bør heller ikke være vanskelig for oss å forstå at skulle disse områdene forbi Ukrainske uten Russisk tilknytning, vil der ikke oppstå noen tilfredshet. Der vil heller ikke bli trygghet mot nye opptøyer.

Kanskje er det dette Trump har sett klart, og at han derfor ikke ser noen fordel i “tvangsinnlemmelse“ av de opposisjonelle provinsene i et Vestlig orientert Ukraina.
La oss nå endelig håpe at vi med Trump kan få en slutt på den totalt ødeleggende og meningsløse Ukraina-krigen! Det vil være en lettelse for alle parter.
Det vil stanse ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det vil få oss til å slutte å kaste bensin på bålet. Det kan få oss til å ta opp igjen et konstruktivt og fornuftiug samarbeid med Russland. Det vil gi oss alle trygghet. Kanskje vil det også hjelpe oss å forstå at trygghet oppnår vi slett ikke gjennom hat og opprustning, men gjennom samarbeid, vennskap og tillit!
Bjørn