Kategori: Krigs- og Opprustningsfare

Vedrørende FOR Partiprogram. Hvordan oppnå fred i verden. (Om militarisme og effektiv problemløsning)

Med sikte på utviklingen av et program for fredspartiet FOR har vi her trukket frem punkter og momenter vi mener bør være med i FOR sitt program, uten at vi så langt har utformet tankene programmessig.
Nå vil vi gjerne be deg gå nøye og kritisk gjennom tankene våre og gi oss konstruktiv tilbakemelding med tanke på programmet. Du kan antyde både hva du mener mangler, hva du er uenig i og hva du mener bør bearbeides videre. Vi håper på din tilbakemelding med henvisning til punktene det gjelder. Vi ser frem til din reaksjon på beidno@gmail.com  :

 ————————————————————————

Det militære har spilt falitt!

Nå ruster Norge, NATO og verden på alle kanter opp noe voldsomt. Alle gjør det, må vi gå ut ifra, med positive tanker for å beskytte seg og ivareta eller tilstrebe fred og trygghet. Men hva fører det til i virkeligheten?

Avskrekking kaller de det, militaristene våre! Men blir noen avskrekket når vi virker mer og mer truende? Ja, de blir engstelige, og ja, de blir også engstelige for at vi skal angripe dem. Men i virkeligheten, hvordan reagerer de så på vår opprustning? Joda, vi vet det, vi har erfart det igjen og igjen:

De blir engstelige for hva galt vi kan, eller vil finne på. De setter seg ikke ned med hendene i fanget, de konsentrer seg ikke om å bli snillere og mer imøtekommende overfor oss. Nei, de vil beskytte seg og intensiverer sin egen opprustning for ikke å bli svakere enn oss.
Slik reagerer vi også. Det ser vi nå, igjen og igjen. Alle styrke-oppbyggende tiltak blir besvart med enda kraftigere mottiltak, gjensidig og uten stans! Vi er inne i en kapprustningsspiral uten ende. Naturligvis, situasjonen blir verre og verre!
Avskrekking funker ikke! La oss innse det. Det virker motsatt! Et riktigere og ærligere uyttrykk er faktisk det motsatte: Påskrekking!   Jo mer vi ruster, dess mer ruster de som vi kanskje kan være engstelige for! Jo større er faren for krig, elendighet, ødeleggelse og utslettelse. Vår opprustning er faktisk livsfarlig for oss selv!

Et lite eksempel: Vi hadde besøk av Amerikanske atomkraft-fartøy nordpå. Hva var reaksjonen? Temmelig øyeblikkelig deretter kom Russiske atomvåpen-fartøy og fly et stykke utenfor kysten vår og øvde, eller gjorde seg klare for å kunne angripe både Tromsø og Bergen. Vår egen tankeløse lille ”opprustning” gjorde at vi satte oss i fare for ødeleggelse og utslettelse!

La oss innse det: Våre våpen, vår opprustning, vår fiende-skapning og vårt hemmelighets-kremmeri skaper verken trygghet eller avskrekking. Tvert imot, det skaper, tvil, mistenksomhet, engstelse, hat, kapprustning og ønske om å angripe og kanskje til og med utrydde oss!
Alt dette fordi vi i vår tankeløshet satser på opprustning!

En annen uhyre skummel forverring av situasjonen, som i høyeste grad øker viljen til og faren for oss til å bli angrepet fra utlandet – og kanskje utslettet – er naturligvis vår negative innstilling, våre restriksjoner, våre kanskje tvilsomme begrensninger og sanksjoner, våre utestengelser.

Men da er spørsmålet: Hva vil vi sette i stedet? Hvordan kan vi sikre vår trygghet?

1.  Vi må få vårt eget folk, og de øvrige, til å forstå verdens muligheter og problemer:

Vi kan skape mulighet for alle mennesker å leve i trygghet, glede, sorgløshet med tilstrekkelig ernæring. Dette søkes så langt mulig løst gjennom informasjon i skrift og tale. De viktigste momenter innbefatter informasjon om:

  1. Vi må få alle folk til å forstå at opprustning, krig og hat ikke er noen brukbar måte å sikre folks frihet, trygghet og velstand på. Det virker kontraproduktivt!
  2. Vi må satse på mellomfolkelig samarbeid og positiv innstilling overfor andre som alternativ til opprustning og fiendskap – også for å sikre oss selv.
  3. Folkemengden må begrenses til i underkant av de maksimale mulighetene til å kunne få fornyet ernæring, energi, plassbehov og oksygen som alternativ til CO2. Vi er nå i underkant på alle disse områdene! Folkemengden er nå dessverre langt i overkant av livsgrunnlaget på jorda! Vi må arbeide konsekvent og sikkkert for befolkningsreduksjon. Det kan oppnås overalt – ved å få maks 2 barn pr. familie. Det bør ikke være vanskelig i dag.
  4. Vi må øke forståelsen for at samarbeid og internasjonal konstruktiv hjelp og innsats for velbefinnende og internasjonal tillit og samarbeid er nødvendig verden over. Så vi må arbeide for det!

Dette bør det kunne oppnås forståelse for, gjennom tale og skriving med publisering –  og nasjonal/internasjonal hjelp til implementering.

I stedet for opprustning må det i samarbeid mellom alle land i konflikt med hverandre iverksettes hjelpevirksomhet. Hensikten må være å løse internasjonale problemer og dempe konfliktskapende motsetninger. Vi bør etablere samarbeids-organer for løsning av nasjonale og internasjonale problemer og konflikter. Antakelig bør det for dette formål opprettes FN-organiserte organer som vi nå bør jobbe for etablering av! Både åpenbare problemsituasjoner og aktuelle anmodninger om hjelp bør kunne tas opp og forsøkes løst gjennom et eller flere slike organer.
Det bør også etableres nasjonale og internasjonale hjelpeavdelinger som bør være best mulig i stand til både å skissere løsninger og å yte nødvendig hjelp til gjennomføring.

2. Vi må gjennomføre internasjonal hjelp til oppnåelse av målene nevnt i punkt 1.

Utenlandshjelpen vår bør inneholde påvirkning og støtte av myndighetene i landene til å utvikle og gjennomføre nødvendige tiltak. Det gjelder å få dem til å avvike fra destruktive og å gjennomføre konstruktive handlinger. Arbeidet vårt bør omfatte hjelp til å finne og utføre positive oppgaver i samfunnet. Det kan behøves samarbeid om utvikling av positive planer og oppgaver på alle nivåer i samfunnet for å oppnå positiv innstilling, og forståelse av hva som virker positivt og negativt. Vi bør kunne yte hjelp både med utvikling av folks innstilling og gjennomføring av positive tiltak.

Våre hjelp kan ytes både gjennom skriftlig informasjon og ved lokal hjelp i arbeidet med konkrete oppgaver.  Etter omstendighetene kan oppgaver utføres både lokalt i landet og gjennom kommunikasjon.

3.  Hvordan innrette oss som mennesker i denne verden.

Verden har i dag et langt høyere forbruk, enn den kan fornye seg til. Slik kan det ikke fortsette, da vil det snart være ute med oss. Naturen skrumper inn med rasende fart. Tilgangen av matvarer, energi, mineraler, og andre ressurser reduseres faretruende. Alle klodens ressurser rotes bort med økende hastighet.
Dette må bringes i balanse! Her er noen vesentlige tiltak som må iverksettes:

  1.  Verdens befolkning må reduseres drastisk, i særlig grad den norske fordi vi har spesielt høyt forbruk. Vi må hjelpe både oss selv og andre nasjoner bl.a. med følgende gjøremål som vi bør påskynde: Ingen bør få mer enn 2 barn pr. familie. Abort bør bli enkelt og gratis tilgjengelig for alle. Barnefamilier bør ikke normalt premieres økonomisk, i stedet bør barnefamilier med over 0 barn beskattes på grunn av deres belastning på samfunnet. Kunstig befruktning bør innstilles. Innvandring bør begrenses sterkt. I stedet bør vi hjelpe land med høy utvandring til å fjerne årsakene og løse konflikter og problemer i hjemlandet. Tilsvarende hjelp må også ytes til andre land.
  2. All opprustning, våpenproduksjon og konfliktskapning må motarbeides og innstilles. Det må gjøres klart for verden at vi ikke har opprustning som kan skape frykt i andre nasjoner. Vi vil tvert imot hindre frykt, gjensidig opprustning og økt krigsfare både for oss selv og verden. Militærvesenene må avskaffes og alt militærutstyr må omdannes til positivt utstyr. Arbeidskraften må omskoleres og nyttes til positive oppgaver. Andre nasjoner bør hjelpes tilsvarende.
  3. Vårt unødvendige og uhensiktsmessige forbruk må reduseres. Uhensiktsmessig produksjon må innstilles. Forbruksfremmende og uhensiktsmessige produkter må ikke produseres i fortsettelsen, og det bør søkes igangsatt en offentlig godkjenningsordning for all produksjon, slik at produksjon av belastende og uhensiktsmessige produkter innstilles. Moteskapende og unødvendig forbruksfremmende produkter og kjøpepress for sånt bør innstilles.
    Blant unødvendige produkter hører eksempelvis luksusbåter, luksusbiler og moteklær.
    Det må i denne forbindelse også være mulig å både yte hjelp til forbedring av produkter og løsninger og også til innsparing i ressursbruken for fremstilling og bruk av ellers hensiktsmessige produkter. Gjenbruksordninger må intensiveres. Internasjonal brannberedskap mellom nabostater bør organiseres slik at farlige og naturødeleggende store branner automatisk får internasjonal slukkehjelp straks. Fremskritt innen helseberedskap, strømproduksjon, landbruk og andre naturlige fellesoppgaver til nyttige og glede for verden må skje i all åpenhet med samarbeid mellom alle nasjoner.
  4. Det bør eksistere full internasjonal åpenhet om alle typer virksomhet i alle land. All militær, helsemessig, forsknings- og produksjonsmessig og organisasjonsmessig virksomhet må gjøres fritt tilgjengelig for innsyn fra representanter fra alle nasjoner.
    Derved bør alle kunne føle seg tryggere mot alle former for angrep. Resultater av all forskning og utvikling, kan raskere og enklere både bli utviklet og komme alle til nytte.
    Det som til nå har blitt kalt spionvirksomhet bør ønskes velkommen og føre til økt trygghet og utvikling for alle.

Det kan være vanskelig å gjennomføre all slik utvikling og bedring av åpenhet og samarbeid mellom alle. Det bør derfor innledningsvis kunne gjennomføres trinnvis og bilateralt mellom nabonasjoner, og nasjoner som nå har anspente og mistenkelige forhold seg imellom. Særlig vårt forhold til Russland kan på denne måten raskt gi store fordeler, utviklingsmessig og trygghetsmessig, både for begge parter og andre nasjoner.

Som alternativ til Militærvesenets trussels og ødeleggende virksomhet er det viktig heller å opparbeide gjensidig tillit, respekt, trygghet og velstand hos hverandre.

4. Det viktigste å ta seg av da vil være:

  1. Å snakke sammen på alle nivåer mellom de stridende parter om aktuelle problemer og frykt og klarlegge problemstillinger.
  2. Å drøfte mellom nasjonene og finne best mulig løsninger til hvordan de enkelte problemer best kan løses.
  3. Å etablere hjelpeorganisasjoner à la fredskorpsene til å løse aktuelle problemer.
  4. Å utarbeide samarbeidsplaner for situasjonsforbedringene mellom nasjonene og gjennomføre disse.
  5. Restriksjoner og sanksjoner må løses opp og skal ikke eksistere. Dette gjøres i samarbeid mellom de involverte, samtidig som årsakene søkes eliminert.
  6. All Militær produksjon og leveranser bør motarbeides og forklares uhensiktsmessigheten av i samarbeid mellom nasjonene samtidig som engstelsesmomentene diskuteres og søkes eliminert.
  7. For å bedre den alminnelige forståelse tillit og respekt for hverandre bør det innledes et best mulig samarbeid i befolkningen mellom alle, innen omtale, turisme, kulturell virksomhet, sport, og generelt positivt samkvem.

For å hindre utviklingen av ulmende problemer bør det utvikles hjelpekorps/fredskorps som sendes til problemområdene for å lindre nød og løse problemer ved å yte aktiv hjelp og uttrykke forståelse i hjemlandet.

Ulike kulturer og samfunnsmønstre bør lære å respektere hverandre og se fordeler i ande samfunns kulturer, skikker væremåte og religioner.

Det vil være viktig å være oppmerksom på områder med gryende problemer og å samarbeide med ledelsen og folket der for å søke å finne og sette i verk fornuftige løsninger. Det kan etter situasjonen være aktuelt å søke samarbeid både med ledelsen og folket med seriøst samarbeid både i sakene og på stedene.

Bjørn Eidsvig
Tidligere  internasjonal FN sjefsrådgiver

Hva burde vi ha gjort i 1940 da vi ble invadert av HitlerTyskland?

 

Jeg var ung den gangen.  Jeg var fylt 14 år og gikk siste året på folkeskolen 8. mai 1945 da Tyskland til slutt kapitulerte, vi var fri og folket vårt jublet.   Tyskerfangene, inkludert min pappa, alle radmagre, kom hjem fra Grini. Under hele  skoletiden  hadde vi stadig diskutert  hvordan krigen kunne ha vært unngått.  Jeg  ble hånet av skolekammerater fordi jeg ikke  hadde særlig tillit til krigsmaktene.  Tyskland og deler av Europa lå i ruiner.

Norge ble invadert 9. april 1940. Despoten Hitler fikk makt over den tyske befolkningen i stor grad fordi de var i dårlig forfatning og mye overlatt til seg selv de siste årene før krigen. Vi var alle mer opptatte av oss selv enn å kommunisere og hjelpe våre naboer. (Da tyskerne kom  gikk det gjetord om at de her fråtset i god mat og spise sjokolade med smør på!)

Hadde vi oppført oss annerledes  i 30-årene, gått sammen med Tyskland og Europa (slik Nansen gjorde det overfor Russland) for å løse våre dels litt felles problemer, da hadde vi utvilsomt heller opparbeidet vennskap og tillit. Da hadde det nok ikke vært så enkelt for Hitler å rive det tyske folk med på å invadere oss. Da hadde vi neppe fått noen annen verdenskrig!

Tyskerne møtte liten motstand da de kom. Invasjonen gikk enkelt og ødeleggelsene var minimale. Bare særlig i Narvik var motstanden stor og byen ble stort sett ødelagt. Fordi vi ellers ikke var særlig utrustet for det, kunne vi gjøre liten motstand. Derfor  ble også ødeleggelsene minimale og vi ble i fortsettelsen relativt brukbart behandlet.  I okkupasjonsårene frem til 1945 merket vi først og fremst rasjonering og restriksjoner.  På skolen ble vi alle annen hver dag servert ertesuppe og havresuppe fra Sverige.   Hjemme  fikk de av oss som  hadde pappa i fengsel av og til  levert private danskepakker med mye godt. Det vi merket av krig var ellers mest organisert rasjonering og engelske flyangrep mot tyskerne som hadde besatt oss.

Det jeg kanskje husker best, var mot slutten av okkupasjonen: Englenderne kom for å bombe. Målet var kanskje tyske krigsskip på havna i Ålesund. Vi var 500 barn på den store skolen på haugen like ved. Alle gikk vi i kjelleren. Da sirenene blåste «faren over» ble vi litt forskrekket: Det vakre tårnet i toppetasjen der vi nettopp hadde satt var borte, smadret av en bombe! Sånne ting var vel det skumleste vi opplevde i løpet av de 5 årene. Hensynene til sivilbefolkningen var ikke alltid det viktigste. De kunne naturligvis ha ventet til etter skoletid med sitt bombetokt, men nei!

I dag blir det satset veldig mye mer på militær «beskyttelse». I Ukraina ser vi eksempel på hvordan det utvikler seg. Putin var engstelig for vestlig overtakelse av hele landet inkludert områdene som ikke ønsket det, og også for NATO-oppbygning av militærvesenet kloss ved. Etter 8 år med borgerkrig fra de som ønsket å fortsette som Russland-assosierte rant det over for han og han gikk til invasjon. Krigen han startet kunne ha vært over på noen dager og alle kunne fått det slik de ønsket. I stedet fikk vestmaktene blod på tann, pøste inn krigsutstyr og fikk i gang en voldsom hets mot Putin. Det oppstod en meningsløs krig og Putin ble utsatt for enormt hat. Ingen forsøkte å snakke fornuft sammen. Nå har krigen vart i over 3 år, ødelagt store deler av landene, drept over 2 millioner mennesker og skapt enorme motsetninger mellom øst og vest.
Hadde vi prøvd å lære litt av vår historie kunne alt vært unngått.  Verden kunne leve sammen i fred og fordragelighet med hjelp og omsorg for hverandre uten frykt.
—————
Spørsmålet mitt i overskriften er naturligvis feil! Spørsmålet er slett ikke  hva vi burde ha gjort 9. april – men hva vi burde gjort i årene før for å unngå en 9. april! Vi hadde  antakelig over 10 år på oss til å skape et godt forhold til Tyskland og innbyggerne der. Da hadde neppe  invasjonen og annen verdenskrig oppstått! Hitler ville ikke ha blitt velsignet i Tyskland om han i det hele tatt hadde prøvd!

Skal vi nå gå en ny verdenskrig i møte – fullstendig unødvendig? Hvorfor lærer vi fortsatt ikke?
Kjærlighet, omtanke og omsorg er og blir alltid bedre enn våpen og krig!
Heller enn å levere våpen og ødelegge både landene, menneskene og forholdet mellom dem, burde vi ha spurt Putin: Hva kan vi sammen gjøre for at menneskene i begge landene skal få det best mulig, uten frykt og nød?
Hadde vi heller gjort det kunne vi få et strålende godt forhold til begge landene og vi kunne alle leve i trygghet! Det ville faktisk også ha kostet oss mindre.
Alt håp er ikke ute ennå. Kan vi få våre myndigheter til å snu?
Bjørn

Er NRK vår verste krigshisser?

Har du noen gang i senere tid hørt stemmer i NRK som:
  • har antydet at vi bør stanse våpenleveransene og krigshissingen i Ukraina-konflikten?
  • har fortalt at det øker og forlenger krigen?
  • har medgitt at Øst-Ukrainere drev borgerkrig i mange år for å få beholde sin ønskede kontakt med Russland?
  • har antydet at Putin’s krav om å gi Øst-Ukrainerne frihet til selv å velge mellom øst og vest og å unngå trusler om NATO-etablering i Ukraina ikke er urimelige?
  • at Putin ville foretrekke godt samarbeid med oss heller enn den svartmaling og skremselspropaganda vi idag konsekvent driver?

Neppe! Den slags konfliktdempende antydninger har i alle fall jeg ikke hørt! Vi er likevel, på tross av propagandaen, fortsatt mange som mener det, men vi slipper ikke til!

I dag, 25/11–2025, sendte jeg inn denne kommentaren til Ekkoprogrammet i NRK 1 i morgen. Jeg tviler sterkt på at den, eller lignende, kommer på lufta. Nå kan du også lytte i morgen og høre om jeg gjettet riktig! (Hva tenker du da?) :

Både Ukraina og Russland lider enormt og unødvendig! Det er vår skyld! Vi må skamme oss veldig! Vi setter også verdenfreden i fare!!!

Hadde vi ikke pøst inn enormt med våpen og krigshissing hadde krigen vært over på få dager, begge landene kunne slikke sine sår og fortsatt sitt samarbeid.
Øst-Ukrainere som ønsket å fortsette sin tilslutning og sitt nære samarbeid med Russland kunne glede seg over det. Putin kunne slippe å frykte for NATO angrep. Alle kunne vi leve i trygghet.

Md vår oppførsel har vi drept et par millioner, ødelagt tiltro, hindret samarbeid og tilslutning til Rusland for de som drev borgerkrig for det. Vi har også satt oss selv i fare! Russland kunne ha dempet sin NATO-frykt, stanset opprustningen og satset på velferd, samarbeid og tillit til oss.

Ennå er det ikke for sent. Kom til fornuft før vi alle stryker med. Samarbeid og tillit er mulig! (Det erfarte vi etter Nansen-hjelpen)
Med hilsen fra Bjørn

Venezuela: En farlig liten udetonert bombe. Hva med litt samarbeid?

Når vi sloss ødelegger vi ofte det vi sloss om!

Oljeforekomster og interne stridigheter: Det kan være en skummel bombe som kan skape enorme farlige stridigheter og utvikle motsetninger mellom øst og vest! Det ulmer internt i landet! Det strides! Nei, olje er slett ikke alltid en kilde til velstand og glede. Vi må alle vokte oss mot overforbruk og for mye intern kjekling!

Men hva bør gjøres? Og hvordan løse problemene med de indre motsetningene? Jeg tror det henger på stridigheter mellom ulike interne lederes ideologier og styringsmuligheter. Tenk da om vi kunne få aksept for, i en avgrenset tid, å få landet styrt at av uavhengige utenlandske fornuftige økonomer som bare vil det beste for folket og utviklingen. Det måtte være en gruppe som vil samarbeide og bare vil det beste for utviklingen av landet, på kort og lang sikt! For å unngå mistanke om politiske siktemål kunne den være sammensatt av folk fra USA, Russland, Europa og Kina.

Venezuela har naturressurser som kan sikre både velstand og samarbeid i landet om de blir utnyttet på en fornuftig måte. Hva tror du. Kanskje kunne vi da også erfare og bli bedre klar over gode samarbeidsmuligheter mellom de samarbeidende landene?

Jeg kan ellers fortelle:
Venezuelas økonomiske historie de siste 50 årene er sterkt knyttet til landets oljeutvinning. Venezuela påståes å ha verdens største påviste oljereserver. Oljeinntektene har utgjort rundt 90% av landets eksportinntekter. Kanskje særlig på grunn av indre stridigheter har landet opplevd en dramatisk økonomisk kollaps. Siden 2013 falt oljeproduksjonen og landets brutto-nasjonalprodukt (BNP) med over 80%.
Hyperinflasjon, matmangel, og høy arbeidsledighet er vanlige kjennetegn på dagens venezuelanske økonomi, noe som har ført til at millioner av innbyggere har flyktet fra landet.
Bjørn

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Hva bør være hovedmomentene i en fredsavtale for å få slutt på krigen i Ukraina?

Dette er et viktig og konstruktivt spørsmål som bør besvares selv om vi har svart på det samme mange ganger før! – og selv om Putin ga oss svaret allerede da han startet krigen! Litt rart er det jo også at selv om spørsmålet har blitt besvart igjen og igjen så har svaret blitt dysset ned i samfunnene våre her i Vest!

Ved starten av Putins overtakelse av kampene i Ukraina i 2022 gjorde han det helt klar for oss, og proklamerte:

  1. Tillat folkeavstemning i Øst-Ukraina om hvorvidt folket der ønsker å beholde sin tilknytning til Russland eller ei og la folkets oppfatning bli lagt til grunn for provinsenes videre organisering.
  2. Hold Ukraina fri fra NATO så vi slipper å engste oss for angrep fra våre tidligere allierte.

Ved alle senere senere forhandlinger har Putin repetert disse to momentene igjen og igjen.

Vi må nok vedgå at begge kravene var forståelige, fornuftige og utvilsomt viktige for positiv kontakt mellom landene også i fremtiden. Men ulykkeligvis har vi blitt liggende under for en temmelig grunnløs propaganda for det motsatte.
Spørsmålet er nå bare – selv om vi ikke er fornøyd med Russernes reaksjoner i alle spørsmål: Kommer vi snart til fornuft så vi kan få slutt på den for oss alle helt meningsløse og totalt ødeleggende krigen?

Det skal ikke mer til enn et ja fra vår side!

PS:
Stemmer du på partiet FOR (Fred og Rettferdighet) i år så kanskje vi kan få inn på tinget noen som kan hjelpe oss til å få til en forbedring i den retningen???? Les mer under partiet-for.no

Viktig observasjon: Det er vår egen oppførsel og bevæpning som setter oss i fare for å bli angrepet!

Nå har vi sett det! Det er forferdelig, men det bør selvfølgelig også vekke våre tanker og forhåpentligvis endre vår oppførsel: USA har angrepet Iran – fordi de er redde for at Iran kan bli en fare for verden, muligens med atomvåpen.

Dette skjer parallelt med at NATO oppfordrer oss til å øke vår egen bevæpning og trusselkapasitet enormt, i den tro at det vil øke vår trygghet og fred!!!

Er det ikke det da på høy tid at vi innser at jo sterkere militær innsats vi får, desto større trussel, desto mer frykt og gjensidig rustning skaper vi; følgelig også desto større fare setter vi oss selv i?

Det er på høy tid å innse at ubevæpnede land ikke skaper noen fare for noen!!
Rike land som f.eks. Sveits og fattige land som f.eks. Botswana, som ingen av dem satser særlig på militært forsvar, forblir som vi ser i fred, uten å  bli truet av noen. De skaper heller ingen trussel eller fare for noen!

La oss forstå og prøve å endre vår oppførsel på samme måte! Det er frykten og hatet vi skaper, ikke mangelen på motstandskraft vi representerer, som skaper andres frykt, fiendskap, bevæpning og mulige angrep mot oss!

————————————————————–

Det mest meningsløse jeg noen gang har hørt var vel da Stoltenberg proklamerte at vi må fortsette Ukraina-krigen mot Putin i Russland for å unngå at han skal angripe oss!
Det skal da slett ikke mye vett til  å se at jo mer krigersk vi oppfører oss, desto mer redsel, skuffelse, hat,  motstand, gjenopprustning og også krigsfare for oss selv skaper vi.

Joda, det later nå til  at våre myndigheter er oppmerksom på dette slik som de maser  om enda mer opprustning og fare for krig også hos oss –  og vil at vi skal mer enn fordoble vår krigstrussel og  ødeleggelseskraft.  5% av statsbudsjettet til krigsmateriell! Er det rart at noen som føler seg truet blir  livredde for hva i all verden slags galt vi kan finne på?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for oss å se  at jo mer hatsk og truende vi oppfører oss, desto  verre gjør vi det for de stakkars ukrainerne, desto mer elendighet skaper vi og desto større fare setter vi oss selv i??

Noe av det dummeste vi har hørt er vel når Stoltenbergen til og med skryter av at han har overhode ikke har drøftet problemene med Putin for å kunne finne konstruktive løsninger!
Men at dette til og med har fått oppslutning av samtlige på Stortinget, må vel nesten bety at vi har blitt en nasjon av mennesker uten  evne til å tenke selvstendig?

Nå har vi omsider fått et nytt parti, FOR, Partiet for Fred og Rettferdighet som ser litt av elendighetene, og som heller vil yte positiv hjelp til problemløsning av konfliktene  rundt om i verden og satse på å skape tillit og samarbeid.

La oss inderlig håpe de kan få inn i alle fall en representant på tinget i år, og at det kan få flere av oss til å ta til vettet!!!
Bjørn

Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Synes du det er viktig med fred mellom landene og samarbeid om vesentlige mål for kloden vår?

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hei hei!

Har du savnet meg? Denne siden har vært borte i flere dager. Nå er jeg i hvert fall omsider tilbake og du kan lese alt jeg har skrevet, er det vel de 10 siste årene! Jeg tror nok at der står forskjellig tankevekkende også bakover i tiden, selv om jeg håper jeg kan forsyne deg med viktig lesning også videre fremover.
Nå finner de på så fryktelig mye galt så jeg har litt dårlig samvittighet for alt jeg ikke har skrevet!

Det verste er vel at jeg slett ikke har fått overbevist alle  om at den krigsfrykten og den meningsløse opprustningstanken de nå er besatt av, er fullstendig meningsløs!  De snakker om avskrekking. Men den som kan tenke litt selv ser nok at opprustning slett ikke skaper avskrekking. Tvert imot, det skaper voldsom frykt og PÅSKREKKING!  Jo mer vi ruster opp og jo grusommere vi gjør oss selv, desto engstelige blir naturligvis andre for hva galt vi kan finne på – og det ser bestemt ut for , for andre, at det er det vi vil.  Og de er vel ikke stort bedre enn oss: Motsetningene og hatet vokser. Og det gjør også frykten  og gjenopprustningen. Og det er på grunn av oss og vår oppførsel!!! Da vokser naturligvis krigsfaren også: Og det er på grunn av oss og vår oppførsel, intet annet!!!

Tenk om vi i stedet hadde kastet alle sanksjoner på dør, vist oss litt vennlige og tillitsfulle,  og heller tatt opp igjen alle samarbeidsprosjektene vi hadde med Russerne, vist oss litt vennlige og forståelsesfulle, kommunisert positivt, kanskje gitt noen gode råd og hjelpt til der det var behov for det, så ville både tilliten, lyttemuligheten og samarbeidet vokse. Ingen ville lengre føle frykt og  behov for noen opprustning! Tenk over det. Det ER sant!
Russerne har da heller aldri truet oss og de har slett ikke under noen omstendighet vært negative mot oss av andre grunner enn frykt og gjengjeldelse.

Snart må vi også innrømme at «hjelpen» vi har sendt til Ukraina ikke har ført til annet enn økt elendighet, med ødeleggelse, drap og forbitrelse + de vanskeligheter vi har satt oss selv i!

Tenker vi over det, forstår vi kanskje også Putin: Han har villet at de som ønsker det skulle få fortsette sitt samforhold med Russland. Og det var vel ikke galt? Han trodde også han skulle få en slutt på borgerkrigen som av den grunn hadde rast i 8 år. På grunn av oss vokste det over alle hauger med elendighet. Det hadde han ikke regnet med!

NATO har vist seg særlig arge og morske overfor han, nektet overhode å snakke litt fornuft sammen. Det er vel ikke så rart at han er engstelig for at de skal få makt også i Ukraina og kanskje opprette kanonstillinger på grensa???

All den grusomme krigen skyldes faktisk bare diss to vel relativt forståbare og meningsfull formålene!!!   Huff, huff hvor vi kan skamme oss!

Jeg skulle visst bare si at når jeg  har vært borte noen dager med denne siden så skyltes det noen små tekniske feil med en betaling.  Jeg får kanskje skamme meg  litt over det også?

Hjertelig hilsen og velkommen tilbake fra
Bjørn

Hvordan kan vi løse Ukrainas problemer og samtidig skape et bedre liv for oss for alle i Verden?

Ja vi bør hjelpe Ukraina! Mye er ødelagt og mange lider. Men det er ikke våpen de trenger nå! Får de mer våpen vil de bruke dem, krigen vil fortsette og alt blir bare verre. Våpenbruk vil alltid hevnes fra den andre siden, hatet og krigen vokser og fornuftige forhandliger blir vanskeligere å få igang.

Nå står fredsforhandlinger for døra. Blir Trump enig med Putin, eller har han kjeftet ufornuftig eller stilt umulige krav? Jeg vet ikke!

Putin på sin side har i alle fall igjen og igjen kommet med det samme tilbud:

  1. Vi må la de Ukraina-områdene som ønsker det få fortsette sin nære kontakt og samarbeid med Russland.
  2. Ukraina må holdes fri fra NATO.

Dette har Putin holdt fast ved siden krigens første dag og nevnt igjen og igjen, sist nå før jul. Mer enn dette skal det ikke til for å oppnå fred og samarbeid. Det er en virkelig katastrofe at dette ikke har blitt akseptert forlengst. Vi må innrømme det: Det er faktisk rimelig og fornuftig! Putin har strukket seg langt og akseptert at nesten hele Ukraina har skiftet tilknytning fra Øst til Vest! Det er langt ifra noen grådighet som mange i vår sfære har antydet!
Senest forrige uke traff jeg Ukrainere fra Donbass som fortalte meg at de og majoriteten der alltid har hatt sin slekt i Russland. De snakker russisk og ønsker å fortsette den nære kontakten med Russland. De fortalte meg at krigen har hatt liten betydning for deres ønsker.

Å nekte majoriteten å fortsette sine tilknytninger er naturligvis drastisk og udemokratisk! Presidentkandidat Poroshenko tilbød dem derfor som vi husker folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. Dette falt ikke i smak hos amerikanerne ettersom de sterkt ønsket kontroll over hele landet. De sendte derfor sin utenriksminister John Kerry som fikk avlyst folkeavstemningen og noen tilknytning til Russland ble nektet dem. Forbitrelsen ble stor, særlig i Donbas-regionen. Dermed startet borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14 000. Til slutt ble borgerkrigen for mye for Putin og han gikk til invasjon for å få rask slutt på den. Rask slutt hadde det nok også blitt om ikke USA med Europa hadde intervenert med sine våpenleveranser.

At Putin også er engstelig for å få NATO’s kanoner rettet mot seg fra Ukraina en nok også lett å forstå. Derfor vil han ikke akseptere noe NATO-medlemskap. Til en sammenligning: Hva om Putin etablerte baser i Canada på grensa til USA?
Egentlig var Ukraina ment å være en buffersone mellom øst og vest.

Fremstilling av disse realitetene ble i ettertiden fortiet i Vesten. Vi forsøker å sette Putin i det grusomste tyrann-lys. En fullstendig urealistisk tanke om at Putin tenker å gjenerobre resten av Ukraina og å angripe vestlige Europa-land har vært gjentatt til det kjedsommelige. Der finnes ikke noen fornuftig grunn til slike antakelser. Vi har aldri heller overhode mottatt noen trusler fra Russland, og vi fikk betydelig assistanse fra Russland under 2. verdenskrig. Allikevel bruker vi hele tiden disse forholdene, oversvømmet med egen propaganda og sverter Putin i urimelig grad. Det har fått oss til å engste oss for russisk angrepskrig! Det har dessverre ført til betydelig meningsløs invasjonsfrykt og til sanseløs opprustning. Både opprustingen, sjikanen og nedrakkingen har nok gjort Russerne engstelige for angrep fra oss. Vi må også regne med at det vil skape gjensidig opprustning mot oss, og en stadig forverring av de internasjonale forhold.
På toppen av det hele er det utrolig nok ingen Europeiske ledere som har villet snakke fornuft med Putin. Det har til og med Stoltenberg skrytt av! Det tyder absolutt ikke på at vi ønsker noen slutt på krigen!
Det later nå dessverre også til at alle våre stortingspolitikere har latt seg lure og blitt sanseløse krigshissere!

Vi har oppført oss så meningsløst at det er helt utrolig! La oss nå få slutt på vår meningsløse innstilling og oppførsel. La oss stanse våpeneleveransene og ikke gjøre situasjonen ytterligere kritisk. La oss snakke med Putin og finne ut at vi meget enkelt kan få slutt på krigen. La oss heller gå sammen om en fornuftig gjenoppretting av samarbeidsforholdene. Jeg tror faktisk Putin vil ønske det hjertelig velkommen! Med økt samarbeid kan vi arbeide for løsning av alle unødvendig problemer, problemer som vi selv i stor grad har forårsaket!
La oss heller konsentrere oss om å hjelpe hverandre og andre nasjoner. La oss heller gå sammen om å løse verdens reelle problemer med konflikter, overforbruk, forsøpling, CO2, klimakrise, fattigdom, overbefolkning, svak økonomi og mat. Da kan vi oppnå tillit og reell trygghet gjennom å vise verden at vi ikke er farlige men arbeider for å løse reelle problemer. Da kan verden se at ingen trenger å ruste opp mot oss!

Dette er slett ikke utopi! Verden kan bli et fantastisk sted for oss alle. Vi er i stor grad ansvarlige for situasjonen. Størst ansvar hviler på våre politikere og stortingsrepresentantene. I øyeblikket ser det dessverre ut til at de og vi alle har havnet i grøfta. Tenk om jeg kunne har uttrykt dette litt bedre, så kanskje vi kunne få dem alle til å krype opp igjen og begynne å gjøre noe positivt for verdens utvikling!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Tror du Trump kan få til en rask og trygg avslutning av Ukraina-krigen?

At han kan gjøre det er åpenbart. Det er slett ikke vanskelig! Hva han kommer til å gjøre er et helst annet spørsmål! Jeg er spent! Det vet jeg ingen til om!

Putin har igjen og igjen bedt om forhandlinger. Han har hele tiden satt to betingelser:

  1. Russland beholder kontrollen over områdene de nå har besatt.
  2. Ukraina holdes fri fra NATO.

Zelensky har lenge uttrykt noe annet, men som vi vel husker, og som du fortsatt kan høre på Dagsnytt fra samme dag, uttrykte han den 29. november 2024 at han kan tenke seg å gå inn i disse forhandlingene og akseptere i alle fall Putin’s betingelse nr. 1. Betingelse nr. 2 uttrykte han seg ikke like klaret om, men det er tydelig at det først og fremst er NATO selv og USA som ønsker å innlemme Ukraina i NATO.

Når både USA og Russland gir Ukraina forsikring om, og klarhet i, at ingen av dem vil forsøke å endre på den status som Ukraina nå kan oppnå, er det ingen grunn for Zelensky å være engstelig for at ikke Ukraina kan eksistere i trygghet i fremtiden.
Jeg tror alle forstår at Russerne med god grunn er svært engstelige for Ukrainsk NATO-medlemsskap. Det bør det ikke være vanskelig for noen av oss å se den trussel russerne fra sin posisjon føler av dette!

De områdene som nå er okkupert av Russerne dekker i en stor grad de samme områdene som etter Maidan-opprøret var sterkt imot å adskilles fra sin Russland-tilknytning. Folket der har for en stor del russisk opphav, de snakker russisk og hadde mye kontakt med Russland. Derfor startet de også borgerkrigen i 2014 som varte i 8 år og drepte mange tusen.
Det bør heller ikke være vanskelig for oss å forstå at skulle disse områdene forbi Ukrainske uten Russisk tilknytning, vil der ikke oppstå noen tilfredshet. Der vil heller ikke bli trygghet mot nye opptøyer.

Kanskje er det dette Trump har sett klart, og at han derfor ikke ser noen fordel i “tvangsinnlemmelse“ av de opposisjonelle provinsene i et Vestlig orientert Ukraina.
La oss nå endelig håpe at vi med Trump kan få en slutt på den totalt ødeleggende og meningsløse Ukraina-krigen! Det vil være en lettelse for alle parter.
Det vil stanse ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det vil få oss til å slutte å kaste bensin på bålet. Det kan få oss til å ta opp igjen et konstruktivt og fornuftiug samarbeid med Russland. Det vil gi oss alle trygghet. Kanskje vil det også hjelpe oss å forstå at trygghet oppnår vi slett ikke gjennom hat og opprustning, men gjennom samarbeid, vennskap og tillit!
Bjørn

Er det mulig at Ukraina kan bli enda mer sårbar dersom forhandlinger med Russland ikke fører til et gunstig resultat?

(Dette var et spørsmål jeg fikk).

Putin har allerede fortalt oss hva utfallet av forhandlingene etter hans mening vil bli: Fred med alle, en slags russisk involvering i områdene som allerede er under russisk kontroll, og nekting av Ukrainsk NATO-medlemskap.
Det må vi vel vurdere slik:

  1. Fred – fantastisk! – selv med oss ​​i Vesten! – Dette naturligvis fordi Putin da vil oppleve at vi likevel ikke er så grusomme og krigerske mot ham som han nok opplevde oss under den ukrainske krigen. Hvis vi ikke stopper våpenforsyningene våre, vil han naturligvis bli mer og mer desperat og rasende. Gud vet hva det kan føre han til! Det er livsfarlig for alle, også for oss!
  2. Russisk kontroll over okkuperte områder – Det er mer eller mindre de samme områdene som utkjempet borgerkrig i 8 år – fordi de ønsket nettopp det! (Sannsynligvis hovedsakelig fordi innbyggerne der i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse)
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil helt klart bli sett på av russerne som en farlig trussel mot seg selv. Dette helt uavhengig av at det nok slett ikke er ment som det! Det er hva folk tror som er avgjørende for deres handlinger! Hvis NATO medlemskap ble virkelighet, ville det bety enorm frykt og sannsynligvis voldsom ekstra bevæpning av russerne i bekymringer for angrep – (selv om NATO var ment å være bare en beskyttende organisasjon)

Så du ser, heldigvis, ingen tvil, det er bare fordeler ved å starte forhandlingene RASKEST MULIG!
Nå henger det faktisk, utrolig nok, mest på oss, ettersom Zelensky nå har bedt om forhandlinger og avslutning av krigen.
———————————————
Det som nå er skummelt og nærmest uforståelig er at dette ikke blir slått stort opp, at ikke folket jubler og hopper i stolen av glede. Vi som har vært så forbitret på denne striden og rast over Putin’s ser ut til å holde kjeft og la det hele passere nærmest ubemerket i stillhet.
Nå har Putin igjen og igjen invitert til forhandlinger, og sist har også Zelensky uttrykt at han ønsker det. 
Hva i all verden venter vi på da???? Det er da bare å sette igang, forhåpentligvis bli enige, og igjen la sola få skinne på verden!!!!
Men nei, overhode ingen reaksjon å spore foreløpig!!
Er det virkelig slik at når det kommer til stykke er det virkelig

VI SOM ØNSKER DENNE KRIGEN!!!?

Har vi blitt lurt trill rundt?????
Har all klagingen på Putin og russerne vært bare skuespill???????

Er det virkelig vi, som når alt kommer til stykke, virkelig er den store synderen?????

—————————

For meg ser dette uhyre skummelt ut! NORGE krigshissernes land?
Er du enig meg meg i vurderingene i innlegget vil jeg veldig gjerne be deg om to ting:
Gå inn på   Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig   (engelsk) og veldig gjerne også   http://no.Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig (norsk) og kryss av dine oppover-stemmer, gjerne også på flere av innleggene mine der så blir de faktisk lest av veldig mange flere! Noe jeg har skrevet med positive stemmer har blitt lest av 2 milliner, mens innlegg uten stemmer har blitt lest av bare 10 – 20!  Hjertelig takk!!!

Våpen fra Norge til Ukraina igjen. Skummelt, men så en ny reaksjon fra Zelensky. Hva tror du? Hva vil skje nå?

Først sendte jeg denne meldingen herunder –  til en haug med Stortingspolitikere, og jeg fikk i alle fall en meget positiv tilbakemelding, men intet positivt skjedde på tinget den neste dagen da saken var til behandling! 
Men dagen deretter hørte vi på TV at Zelensky er kommet på noen veldig positive tanker, Han vil slutte fred med Russland og stanse krigen!  Men hvordan går det? Jeg er redd for at flere land i Vesten vil fortsette denne krigen og overtale han til å fortsette. Jeg tror det står og faller på den reaksjon han får fra USA og England, etc. Hva tror du? Hvordan vil det gå? 
Jeg ble litt engstelig, derfor sendte jeg ny melding til mange på Tinget. Den ser du lengre nedenfor. 
Det kunne gjerne være viktig å høre hva du tenker om saken, og hva som bør gjøres!?

Viktig appell til våre Stortingsrepresentanter:

Ja, vi kan være enige om det: Noen gang kan det være viktig å yte enorme summer; for å løse verdens problemer, skape samarbeid mellom stridende parter, beskytte verdier, lindre nød og hindre  nedslakting, kanskje til og med  hindre atomkrig og utsletting av sivilisasjonen  –  heller enn å få unge her hjemme til å gå på skole og lærer fornuft der de hører til.

Men å slenge ut slike midler når vi bør forstå at det resulterer nettopp i det stikk motsatte, det er en uforstand så enorm at vår ettertid, om det blir noen, neppe vil forstå det var mulig.

Der er intet å vinne for noen ved å føre mer våpen og strid til Ukraina nå! Bare det stikk motsatte!

Vil vi derimot hjelpe partene, (som Putin faktisk nylig har invitert til) til  å sette seg ned og drøfte konstruktive muligheter sammen, kan det bli begynnelsen på en ny positiv æra for  Ukraina.

Vi vet alle godt, at det striden egentlig står om, er østprovinsenes frihet til selv å bestemme hvem de primært vil samarbeide med. Vi tror på frihet. La dem også få det! Det kan faktisk bli en lykke for alle parter.

Vi vet at dagens USAs ledelse, Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at å bli enige med Putin, vil innebære å anspore han til å angripe oss! Nei, nei, nei!  Vi bør alle se at det motsatte er tilfelle!: Jo mer vi fyrer under den meningsløse kampen, desto mer engstelig, forbitret og hevngjerrig blir Putin, og desto større fare havner vi alle i!

Det som trengs i Ukraina nå, er demping av gemyttene, opphør av stridighetene og krav om fredsforhandlinger, ikke økonomiske midler som vil skjerpe brutaliteten, økte lidelsene, føre til økt kamplyst og anskaffelse av ytterligere ødeleggende våpen.

Jeg har en bønn til deg: Forsøk å få dine partnere på Stortinget til å forstå, at nå må vi besinne oss: Ikke bidra til mer krig, elendighet, og faktisk også økt fare for oss selv!  Vent med å yte bidrag til midlene kan brukes positivt! Vi må prøve å bøte på skadene, ikke være med å øke  alle den elendighet vi dessverre så langt har vært en medvirkende kilde til!

Nå kan det kan bli slutt på Ukraina-krigen! Det henger på Stortinget!

Før helga sendte jeg en melding til mange stortingsrepresentanter og advarte mot å bevilge flere penger til mer krig, våpen og elendighet i Ukraina.
Jeg ble naturligvis uhyre skuffet da vi fikk beskjed om at alle partiene var med på beslutning om å innvilge enda mer til formålet!

Men så lyste jeg opp igjen da Zelensky kom frempå og fortalte at han vurderte å be om stans i krigen ved å tillate å la Russerne få beholde kontrollen over områdene de har besatt. Endelig et lite lyspunkt! Disse områdene er da i stor grad de samme som kjempet borgerkrig i 8 år for å få beholde kontakten med Russland, og de samme som Putin startet krigen for å beholde, mens resten av landet jublet over overgangen til Vest!
(Der er naturligvis en liten hake ved saken: Zelensky vil inn i NATO!)

Midt opp i dette å fortelle Zelensky at vi har bevilget penger til mer våpen til mer strid og elendighet er naturligvis uhyre skummelt! Vi får håpe at denne beskjeden til Zelensky nå blir stanset, slik at fredstankene og fredsplanene kan bli utviklet videre og bli til virkelighet, og at bevilgningene kan gå til positive formål.
Nå bør vi selvfølgelig oppmuntre Zelensky til å fortsette sine planer, kontakte Putin så krigen kan stanses og reelle fredsforhandlinger kan komme i gang.

Zelensky er nok kommet såpass på gli at han om han får støtte fra oss, vil oppgi sine tanker om NATO medlemskap. Han er vel neppe dummere enn at han vil forstå at et NATO-medlemskap vil virke som en meningsløs trussel mot Russland som Putin ikke vil kunne akseptere. Jeg skulle vel tro at vi alle her i Vest ser Putin’s bekymringer.
Vi bør vel nå kunne være i stand til å oppmuntre Zelensky til forhandlinger og fred, og la han forstå at midlene som var bevilget til våpen nå vil inngå i en hjelpepakke til gjenoppbygging. Vi må gjøre det klart at vi kan få slutt på all vår skepsis mot Ukraina’s samarbeid både mot øst og vest. Videre bør vi poengtere at vi kan starte gjenoppbygging også av tillit og samarbeid både med Ukraina og Russland.
Jeg tror nok at Fridtjof Nansen ville ha smilt bredt over dette, etter at vi fikk ødelagt så mye av tilliten og samarbeidet med Russland under hele Ukraina-konflikten. Så håper jeg bare dere vil gjøre det beste dere kan for at dette virkelig skal bli slutten på elendighetene!

Da forventer jeg at det blir uttrykt klar støtte til Zelenky’s fredsplaner, og at det går opp for han at vi kan få til mye positivt samarbeid i fortsettelsen, men at han må se bort fra NATO medlemsskap! Trygghet skapes best gjennom vennskap og samarbeid!
Tvi tvi, nå venter jeg virkelig at dere kommer inn på en positiv fredsutvikling og kan se bort fra all krigsplanlegging! Sett bare straks i gang i Stortinget, juster planene og lykke til!

Sørgelig, uhensiktsmessig og ulovlig utvidelse av Ukraina-krigen!

Som ikke Putins krig var nok: Zelensky har nå utvidet den! Putin hadde angrepet relativt uskyldige mennesker i Ukraina. Nå har Zelensky gjort det samme overfor Russland! Han har gjennomført en krigsutvidelse! Jeg kjenner ikke mye til hva og hvordan det har hendt. Men at det er  ulovlig, grusomt og uhensiktsmessig, synes åpenbart. Han har, så vidt jeg forstår, uten å gi noen advarsel eller melding av noe slag, gjennomført et droneangrep med over 50 droner, på sivilt russisk område og fulgt det opp med innmars og brutalitet i et fredelig Russisk område. Stakkars uskyldige bønder har blitt overfalt og massakrert.

At dette er i strid med Genevekonvensjonene og all fornuft synes åpenbart. Det later attpå til å være akseptert av flere Vestmakter!
Jeg trodde både Zelensky og resten av oss forlengst var oppgitt nok over krigen og alle grusomheter og ødeleggelser den har ført med seg. Det gjaldt nok tilsynelatende i alle fall Putin. Like etter at han, for noen dager siden, kom med tilbud om forhandlinger og avslutting av krigen, blir det ikke bare neglisjert, men forverret og ødelagt med angrep på fredelige områder i Russland! Genevekonvensjonene med sine grenser for brutalitet og angrep synes å være fullstendig neglisjert!

Hva vil alt dette føre til? Har Zelensky vært naiv nok til å tro at det har lamslått Russerne og på noen måte trodd at dette vil hindre eller bremse det videre krigsforløpet i Ukraina? Ser han ikke at det er i strid med den noe sørgelige menneskenaturen, og at vi kan vente oppildning av hat og hevn?

Jeg er dessverre engstelig for at vi nå kan komme til å erfare:

  • Enorme ødeleggelser og lidelser, først og fremst i fredelige områder overfor uskyldige mennesker, først og fremst i de angrepne områder i Russland, men nok etter hvert også med gjengjeldelser mot Ukraina.
  • Videre utvikling av hat og hevntanker blant uskyldige mennesker på begge sider av konflikten, med mulighet for uante eskaleringer.
  • Oppblomstring av Russernes engstelser for videre angrep fra vest som vil føre til intensivering både av våpenproduksjon og gjengjeldelse, kanskje også med tanker om behov for videre angrep på vestlige land som har støttet Ukrainerne i krigføringen?

Kan vi snart se hvor alvorlig dette er? Kan vi snart se hvor meningsløs hele mostandskrigen har vært? Tenk over det: Putins mål for hele angrepskrigen var å få østprovinsene i Ukraine til å kunne bestemme over seg selv og eventuelt beholde og fortsette sin tilknytning til Russland. Han gjorde dette helt klart for oss alle da han startet invasjonen. Hadde ikke vestmaktene vært dumme nok til å supplere våpen og oppildne til militær motstand heller enn forhandlinger, ville krigen utvilsomt vært over på få dager, folkeavstemninger kunne bli holdt, gemyttene kunne ha roet seg og et brukbart samarbeid med videre positiv utvikling kunne ha startet.

Kjære statsmenn: Nå bør dere snarest få roet ned Zelensky, få han til å beklage sine feil og reversere angrepene. Så bør dere øyeblikkelig trekke tilbake all våpenstøtte, sende beklagelser til Putin for de feil vi har begått og akseptere hans tilbud om fredsforhandlinger.

Da vil vi kanskje ha mulighet for å få en slutt på missærene, og etter hvert få i gang et samarbeid mellom alle. Men nå haster det veldig!
Bjørn

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hva gir håp for menneskeheten? Hvordan kan sivilisasjonen overleve?

 

Jeg vil gjerne svare på dette spørsmålet fordi vi bør gi impulser til styring av  utviklingen. Det er stort sett bare 3 forhold det henger på:

  1. Vi er blitt for mange og må redusere folketallet. Vi må snu befolkningseksplosjonen til en befolkningsreduksjon!
  2. Vi må slutte og slåss med andre nasjoner og begynne å samarbeide! Vi må altså slutte med opprustning, krig og hat og heller satse på omsorg og hjelp!
  3. Vi må begrense forbruket!

Mer skal det faktisk ikke til, og på alle disse områdene kan du og jeg gjøre noe, både med de valg vi tar for oss selv og gjennom vår kontakt med andre og med myndighetene!

Savnet du noe her? Hva med den teknologiske utviklingen? Vindmøllene, Solcellepanelene, Elbilene, Varmepumpene, Varmeisolasjonen, Ledpærene, Datarevolusjonen, osv.? (Noen tror også på å gjemme CO2 under teppet selv om vi da også gjemmer bort mye av det livgivende oksygenet, og farene for livsutslettende  CO2-retur til atmosfæren vil bli økende!)
Joda! Mye av dette er strålende, men det er ikke sånt som kan redde oss. Alt sånt krever innsats som i stor grad igjen går ut over forbruket! Mye av det representerer så store forbruk, investeringer og forbruksøkning at vinningen kan gå opp i spinningen!

Om pkt. 1: Når vi lever har vi krav på mye som uunngåelig belaster tilgjengelige ressurser av alle slag. Vi har blitt så mange at de fleste ressurser  blir alt for sterkt belastet. Ikke skyll på Afrikanerne eller Kineserne. Ingen belaster naturen mer enn akkurat oss – selv om vi synes vi har plass nok rundt oss! Du og jeg gjør kål på vitale ressurser antakelig mer enn 100 ganger så mye som en normal Afrikaner!
Det er også enkelt og uhyre lønnsomt og virkningsfullt å redusere folketallet. Det viktigste som skal til er noen forklarende ord med litt oppfatningsjustering, samt litt befruktningsstyring. Flere store nasjoner har klart det!

Om pkt. 2: Intet belaster oss på noen måter mer enn krig og ufred. Hovedårsaken til krig er faktisk mistro, hat og vår egen opprustning. Dette satses det helt meningsløst på i dag, særlig hos oss selv! Jeg håper du ser det? Det gjelder særlig vårt forhold til Russland. At vi ruster opp fører konsekvent til gjensidig kapprustning og økt mistro, hat og krigsfare.
Vi hadde et rimelig bra forhold til Russland med tillit og samarbeid inntil vi ble lurt til ødeleggende våpenleveranser og sanksjoner. Noen har satt forholdene helt på hodet og forsøker, hinsides all logikk,
å innbille oss at ødeleggende våpenleveranser og krig vil føre til økt trygghet! Nå må det snart gå opp for oss: Vår opprustning og våre trusler skaper ingen avskrekking, men alltid det motsatte, ulidelig påskrekking, med svekket tillit, økt frykt, hat og kapprustning.
Kan du hjelpe å få folket til fornuft?

Om pkt 3: Dette tror jeg vi alle nå ser rimelig klart: Forbruket vårt er alt for høyt! Jo flere vi blir, dess lavere må det personlige forbruket være om belastningen på natur og ressurser ikke skal komme over tålegrensa. Så når både den enkeltes betalingsevne og menneskemengden stiger må det nødvendigvis gå verre og verre! Ikke alt vi betaler belaster naturen like sterkt, men dog! Sier jeg at skal forbruket gå ned, så bør nok både samfunnet’s og den personlige kjøpekrafta reduseres. Hva sier du da?

——————————————————————————-

Mye av ansvaret hviler på myndighetene:
1. De sier de er nødt å ruste opp fordi de andre gjør det. Selvfølgelig er det bare tøv, fordi det er ikke andres opprustning som er farlig, det er tvert imot vår egen! Vår opprustning skaper frykt. Frykt forårsaker opprustning og vi er raskt inne i et våpenkappløp med økende gjensidig frykt og krigsfare forårsaket av frykt.
2. Samfunnets premiering av barnefødsler skaper befolkningseksplosjon. Både premieringen og innstillingen gjør at folk får for mange barn. Det er ikke sant at vi må bli flere for å få arbeidet gjort!
3. Økende lønninger skaper økt forbruk. Fornuftige disposisjoner er nødvendig.

Men du og jeg har også et ansvar:
1. – som ei vaktbikkje for myndighetene. Det er vi som er sjefen til myndighetene. Ikke glem det!
2.  – for ikke å la oss lede til gale ting når myndighetene er på villspor og forsøker å villede oss.
3. Gjennom våre egne handlinger og disposisjoner!

Hva vil du gjøre med alt dette?

Hvis du fikk til oppgave få stoppet stridighetene og finne en konstruktiv løsning på konflikten i Ukraina og erstatte den med en samarbeidsløsning til alles fordel, hva ville du søke å iverksette da?

Dette  konstruktive spørsmålet ble forelagt meg  på quora.no.
Jeg svarte som du ser herunder.  Jeg vet ikke i hvilken grad du er fornøyd med svaret jeg ga? Hvis du er noenlunde enig i svaret mitt, vil jeg sette veldig stor pris på om du kan gå inn på tankene mine der og trykke på oppover-pilen under det jeg skrev.
Jo flere oppover-piler en uttalelse får der, desto mer blir skrivet vist. Men dessverre er det også slik at jo viktigere innlegget er desto færre anerkjennelser får det. Noe av det jeg skriver som er veldig viktig  kan få en eller to oppstemmer, men det som er mindre viktig kan få langt mer og langt større lesekrets. Det jeg skrev om rompevask ved toalettbesøk (!) fikk 1,6 millioner visninger etter 2500 oppstemmer. Det fikk også 585 kommentarer med skryt og ble videreført til 73 andre plattformer. Det betyr naturligvis at oppstemmer er viktig! (Selv om det vel også sier litt om publikummet!)
Det jeg mener er altså at dine oppstemmer har veldig stor betydning for i hvilken grad  skriv blir presentert slik at de blir lest! Så hjertelig takk for mulige oppstemmer for det jeg skriver på Fora. Jeg har så langt skrevet 87 innlegg der på norsk og 73 på engelsk (i den engelske utgaven) .  (Der får jeg faktisk også en liste over de som har reagert positivt!)
Til denne tid har jeg der lagt inn 87 artikler eller svar på norsk, og 73 i den engelske utgaven.  Vil du lese hva jeg har skrevet der kan du kopiere inn denne søketeksten på Google: no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig  (for den engelske versjonen skriv en i stedet for no!)  Det er ennå  ikke for sent å gi reaksjoner eller svar for noen av artiklene mine!

 Dette var altså svaret mitt på spørsmålet:

Et godt spørsmål – siden det faktisk nå er opp til oss, når som helst å stanse elendighetene!

Jeg mener dette er løsningen:

  1. Se bort fra vår egen propaganda og få oversikt over den sanne virkelighet og årsaken til krigen:
    Østregionene i Ukraina, med Luhansk og Donbas, har majoritet av folk med russisk opphav og språk. De ønsket ikke å være med på Vestifiseringen som startet på Maidanplassen i 2014. Derfor startet de borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen. Det var deres ønske!
    Når borgerkrigen hadde rast i 8 år og drept 14 000 ble det for mye for Putin. Han trodde det var enkelt få få øst-provinsene til å få beholde Russland-tilknytningen og startet den nåværende krigen. Det var det som vi vet ikke! USA fikk NATO med seg til å få nektet folkeavstemning og fortsette krigen!
  2. Be nå om forhandlinger med Putin, stans krigshandlingene og bli enige om vel kontrollerte folkeavstemninger om fremtiden for Øst-regionene. Det har han gjentatte ganger uttrykket at han ønsker!
  3. Aksepter resultatet! Det er demokrati, uavhengig av hva det måtte bli, og om vi liker det eller ei!

Skulle Vesten med USA og NATO vinne denne krigen er neppe noen problemer løst: Det vil ikke endre oppfatningene i Øst-regionen i Ukraina! Hva som deretter kan skje vet neppe noen. Krig løser ingen problemer! Tenk deg: NATO’s generalsekretær er stolt av at han ikke har forsøkt å innlede forhandlinger! Nå setter vi verdens fremtid i fare – for å kunne tviholde på øst-provinsene i Ukraina, sannsynligvis mot deres ønske!
Bjørn

Skaper vår opprustning mer trygghet eller setter den oss i større fare?

Norge har aldri blitt  truet  eller angrepet av Russland uten at vi har provosert dem til det!
Det eneste angrep østfra mot Norge var et angrep fra Svenskene i 1718 da svenskekongen Karl den 12. ble drept i slaget ved Fredriksten. Vårt gode samarbeid med Svenskene har nå lykkeligvis umuliggjort denslags!

Det spesielt gode forholdet mellom Norge og Russland som eksisterte gjennom 100 år , skyldtes i stor grad  Fridtjof Nansen. Han var en humanitær fredsaktivist, skapte forståelse for  russisk folk og kultur, løste mellomfolkelige konflikter, fikk etablert en gjensidig fordelaktig fiskeriavtale i 1913. Under første verdenskrig fikk han løst russiske krigsfanger og hjalp flyktninger og lindret sult.  Han fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.

Nå skusler vi bort alt den godhet som Nansen skapte. Vi går den stikk motsatte  vei, bryter ned samarbeid, gjennomfører sanksjoner, bruker konsekvent hats- og trusselsretorikk, er mistenlkelige, gjør krigsforberedelser.
Nei, nå trenger vi en ny Nansen, som ikke henger seg opp i russisk styresett men kan få oss til å forstå at vi må få tilbake fredsarbeid, samarbeid, hjelp og tillit. Bare slik kan vi sikre fredelig og positiv utvikling! Vi må ikke lengre la oss styre av Amerikansk Russofobi! Russerne er dessverre nå blitt skremt til militarisering og motstand, noe de nok selv også vet er en stor belastning for egen positiv utvikling og økonomi.

Hvorfor blir ikke du den nye Nansen?
Tenk om vi for eksempel til en start kunne gå sammen om et internasjonalt brannslukningskorps som kunne gjøre effektiv  innsats mot de stadig mer miljøødeleggende brannkatastrofene i verden!

 

Jeg fikk nettopp følgende spørsmål, som jeg besvarte som du ser nedenfor:
Føler du deg tryggere nå som Norge skal kjøpe 54 Leopard-stridsvogner fra Tyskland?
Jeg har aldri følt meg mindre trygg, særlig i forholdet til Russland, enn jeg gjør nettopp nå! Det skyldes primært følgende forhold:

  • Vi har for ikke lenge siden tillatt amerikanske atomvåpenfartøy adgang til Norske havner. Norge har blitt et springbrett for amerikansk trussel mot Russland. Russerne har reagert med stor frykt for dette, og hadde like etter, øvelser utenfor norskekysten på atomangrep mot kysten vår, både utenfor Tromsø og Bergen.
  • Norge har både levert store mengder våpen til Ukraina og oppildnet dem til hat og kamp mot Russerne. Dette uten at vi på vår side har vært truet på noen måte, og uten at vi i det hele tatt har reflektert over årsakene og motivene for krigen, enn si gjort noe som helst forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe som hele tiden åpenbart har vært mulig.
  • Norge har, etter oppfordring fra USA/NATO vært med på ødeleggende sanksjoner mot Russland. Russland har mistet sin tillit til oss og troen på at vi er en fredselskende nasjon.
  • Vi har hatt store militærøvelser på norsk jord med deltakelse fra NATO og USA, tydelig rettet mot Russland, noe som har skapt frykt og gjensidig opprustning der.
  • Vi har i sterk grad ivret for ytterligere militarisering av landet vårt, primært rettet mot Russland
  • Vi har i det siste hatt betydelig propaganda, hat-retorikk, begrensninger av samarbeidsprosjekter og manglende hensyn og omtanke overfor Russland, alt uhyre ødeleggende for oss og vår trygghet!

Det synes uhyre merkelig at det ikke har gått opp for folk flest i landet vårt hvor ødeleggende alt dette har vært, både for Russland og oss selv, og i hvilken grad all slik virksomhet virker ødeleggende både på vårt miljø, vår natur, vår økonomi og i særlig grad vår trygghet.

Selvfølgelig virker det ytterligere forverrende å anskaffe enda mer krigsutstyr. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å komme til vettet og få slutt på elendigheten?
Bjørn

Utbygning av militære mål innen Oslo by setter oss alle i fare!


Vi har naturligvis en økende bekymring for Norges stadig økende militarisering. Det gjøres nå enorme våpenanskaffelser. Våpen prakkes også på Ukrainerne, noe vi vet forlenger krigen, ødelegger folket og landet, skaper engstelse, hat og gjensidig opprustning. Vi ødelegger nå også det samarbeid vi hadde med Russerne. Alt dette utsetter oss naturligvis for økende krigsfare.
I stedet for å rette på forholdene, skape tillit, vennskap og samarbeid og dermed trygghet, dunder vi videre med galskapen, og utsetter oss naturligvis for  økende grad av  fare og ufred. Det bygges  stadig opp til mer og mer våpen og krigsmakt.
Reell krigsfare oppstår primært fordi fremmede nasjoner er engstelige for oss og vår opprustning, ikke fordi noen ønsker å erobre oss.

Blant alle våre hysteriske krigseggende tiltak ønsker de nå å utvide militætleiren på Lutvann,  kloss innpå tett sivil bebyggelse i Oslo, uten å være særlig bekymret for de farer dette utsetter boligområdene i Oslo for.  Selv om Lutvannsleiren ikke representrerer de mest aggressive delene av krigervesenet vil det allikevel være mål for eventuelle angrep.

Det er sendt ut et omfattende  skriv for å få beboernes aksept for intensiveringsplanene. Der er det drøftet en lang rekke forhold til kloakk og andre bebyggelsesmessige forhold, men de egentlige farene ved slike anlegg og deres forhold til militære trussler mot oss  er ikke nevnt med et ord!

Som beboer ved området og mottaker av skrivet sendte jeg denne vesle betenkningen, så får vi se om den havner rett i søppelkassa og forbigått i stillhet mens det sinnsvake krigsmaskineriet bygges videre ut:

Takk for mottatt melding/søknad om videre utbygging av forsvarets anlegg på Lutvann:

En rekke faktorer og konsekvenser er vurdert i henvendelsen. Men den viktigste av dem alle er dessverre og merkverdig nok ikke nevnt med et eneste ord!

Dette er et militæranlegg som tjener krigsforberedende formål. Det kan dermed utvilsomt bli et mål for eventuelle fiendtlige angrep.  En utvidelse av anlegget vil øke denne faren ytterligere dramatisk.

Vi som har vår bolig kloss ved er naturligvis uhyre engstelig for fiendtlige angrep og for våre liv. Om enn mindre viktig, anlegget og driften reduserer også sterkt verdien av våre boliger.

Å ha slike anlegg, som egger potensielle fiender er i det hele tatt meningsløst, og  uhyre lite omtenksomt  å plassere så kloss inn på menneskelige boligområder i en større by.

Farene øker naturligvis også dramatisk i vår nåværende situasjon, med videre utbygging, samtidig med den krigsutfordrende egging vårt samfunn presenterer overfor et  naboland som føler seg truet.

Naturligvis virker et anlegg som dette ytterligere truende, og setter oss alle i økende fare. Jeg må derfor vennligst be om følgende:

  • Min henvendelse og situasjonen må legges frem i hele sin bredde
  • Rapporten gjøres om, der disse forholdene taes opp i helhet.
  • Nedlegging av anlegget må vurderes, alternativt omgjøring til fredelige formål.
  • Videre utbyggingsplanere legges bort.
  • Selv om vi naturligvis helst vil være helt kvitt slike krigstruende anlegg, må i det minste anlegget og driften flyttes til ubebodde strøk langt unna sivil bebyggelse.

Nå lurer jeg på hva du mener vi bør gjøre med dette???
Bjørn

Israel har fått problemer! Hvordan bør vi reagere?

Det er søndag 8. oktober 2023. Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS  angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved  enkeltstående terrorangrep.  Fordømmelsen er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår  medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til  ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!:  Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør  bestemt kunne konkludere: Hevnaksjoner og voldelige angrep lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gazaområdet skal få voldsom gjengjeldelse”!  Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor  Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig  hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det  svares kraftfullt militært”!  Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har  oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken  til konfliktenes økning og eksistens? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn 

Utviklingshjelp kontra Våpenstøtte kontra Selvhjelp. Hva bør vi satse på?

Dette spørsmålet ble forelagt meg:

Bør Norge ta de 40-50 milliardene kroner som normalt gis til diverse bistandsprosjekter og heller fordele dem som strømstøtte til norske bedrifter som er i ferd med å bukke under?

Jeg svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:

Nei!!!

Når strømmen er blitt meningsløst dyr så er det systemkorreksjon som må til og ikke bidrag! Vi bør slett ikke la strømprisen styres av meningsløse prisavtaler med utlandet!

Innenlandsprisen på strøm bør ved siden av tilgjengelighet styres av behovets art. Eksempelvis kan det innføres to strømprisfaktorer:

Faktor 1: Strøm tilgjengelighet. Jo mindre vann i magasinene dess høyere faktor.

Faktor 2: Strøm behov. Sett ulike faktorer for ulik viktighetsgrader. Eksempelvis følgende behovsklasser (med lavest prisfaktor for de førstnevnte): 1: Basisforbruk for private. 2: Nødvendig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 3: Minde viktig forbruk for samfunnsviktig virksomhet. 4: Basisforbruk for mindre viktig virksomhet 5: Tilleggsforbruk for mindre viktig virksomhet 6: Tilleggsforbruk for private.

Eksportprisen for overflødig strøm kan fastsettes etter tilbud og etterspørsel.
———————————-

Bistandsprosjekter må prioriteres strengt etter behov og forventet virkning på samfunnet, men bør totalt sett ikke reduseres.

Bidrag til NATO’s krigsprosjekter og Ukrainas militærhjelp er uhyre tankeløse og må åpenbart avsluttes øyeblikkelig i sin helhet! De er totalt ødeleggende for alle parter i verden, både de de blir brukt mot og de som bruker dem! Vi har til de grader erfart at det hele virker mot sin hensikt og involverer enorme summer. De skaper enorme ødeleggelser av alle slag for alle parter, ruinerer verdier og livsgrunnlag og skaper lidelser, drap, hat, økt krigsfare og de største miljøødeleggelser verden har vært utsatt for. De er en total og meningsløse skandale for alle parter og en enorm skamplett for oss som står bak!! Nå må vi ikke lengre la oss lure av krigshisserne men stanse grusomhetene!!

Prosjektene vi bør involvere oss i må være de som lindrer sult og nød, løser mellommenneskelige floker på konstruktive måter, øker levestandarden for trengende, skaper samarbeisdsklima, begrenser overbefolkningen. og skaper grobunn for positiv utvikling.

Jeg har selv litt erfaring for slikt arbeid, bl.a. gjennom industriutvikling i bl. a. Kenya. Der fikk jeg etter 10 år særlig skapt: Bedrifter som ga grunnlag for bedre kyr med økt melkeproduksjon gjennom kufor for tørkeperiodene. Brødbaking. Skinn og lær til sko. Garn, tekstiler og klær bl.a. av gamle filler. Regnvanntanker for husholdningene på bygda. Rustfrie kjøkkenbenkbeslag med oppvaskkummer. Kopper og kar i steintøy av leire. Byggematerialer bl.a. av leire. Bruksmøbler og mye annet. I alt ble det ca. 200 bedrifter med 2000 ansatte. Det kostet den norske stat 15 millioner kroner eller 7.500 kroner pr. ansatt. Kan du klare det samme her hjemme?

Hovedhensikten med slike prosjekter i regi av NORAD eller FN var naturligvis å skape bedre levekår, utviklingsmuligheter og avspenning mellom folkeslagene som er et av de største problemene i dag.

Synes du ikke folkene er verd det på rimelig bekostning av oss som velter oss i overflod og kjedsomhet fordi vi har for mye?
Bjørn

Hvilket politisk parti mangler vi i Norge?

Ja, jeg fikk dette spørsmålet. Det er snart valg så jeg fant spørsmålet betimelig, og kom da opp med forslaget nedenfor. Mitt idealparti rekker  nok ikke  verken å etablere seg eller å redde verden i denne omgangen, men er du en ildsjel så finnes der likevel et håp.  La oss høre hva du tenker!

Dette er vel de viktigste partiene i dag:

  • Fremskrittspartiet: Kanskje vårt mest egoistiske parti. De vil ha frihet for den enkelte til å karre til seg mest mulig! – på bekostning av hva?
  • Høyre: De vil ha mer til dem som har mest, og vil gjerne sloss for at USA skal regjere verden – med mest mulig våpen!
  • Venstre: Et ulveparti i fåreklær. De snakker pent om naturen, men har dessverre nå utviklet seg til å bli et av de mest krigerske.
  • Senterpartiet: De vil ta vare på bonden og jorda og holde gardsbrukene ved like. Supert det, men de vil dessverre også ha for mye opprustning!
  • Kristelig Folkeparti: De tror ikke på røyk og fyll. Så bra! Men de tror visst også at Gud er en kriger.
  • Arbeiderpartiet: Det var en gang et viktig parti som tok vare på fattigfolk. Nå som her ikke er flere igjen av dem, tror de dessverre også på militarismen.
  • Sosialistisk Folkeparti: De tok over etter Arbeiderpartiet. Finn Gustavsen og Berge Furre ville legge ned våpnene, men det er dessverre glemt nå.
  • Rødt: En  kraftig kamp for de små mot de store, men så stemte de dessverre til slutt bort sine fredsidealer.
  • Miljøpartiet De Grønne: Har heldigvis grønne idealer men ser dessverre ikke helt hva som må til. Det verste er vel at de har glemt fredsarbeidet. Før sa de at fred skulle være det grønneste av alt!

Huff! Verden fortsetter sin skjeve gang mot mer elendighet og undergang!

Den dagen vi får tilbake et parti som vil ha fred og vennskap med resten av verden, gi en utstrakt hånd til de som trenger hjelp og legge ned våpnene, vil jeg også begynne å stemme igjen.
Kan de også  forstå at vi er blitt alt for mange, forbruker og kaster for mye, vil de hjelpe andre, ser de at våpnene bare setter oss i enda større fare og skaper mer frykt, hat og og trusler mot oss selv, da vil jeg melde meg inn og jobbe for saken. Da har vi sjansen til å  oppleve en fremtid – til og med en fredelig sådan fri for hat og frykt!

Jeg tror vi skal kalle det FREDS- OG FREMTIDSPARTIET! Vi trenger det så inderlig!  Hva tror du? Skal vi sette i gang før det blir for sent?  Vil du være med å lage et program?
Bjørn

 

Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Tror du vi får folket og ledelsen til å forstå realitetene og problemene?
Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig

fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
For ikke lenge siden hadde vi besøk av amerikanske atomvåpenfarkoster både i
Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i
Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av
andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss. Frykten deres har blant annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med den ganske meningsløse nedsnakkingen og propaganda vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeidsødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis noe tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi (og det har han bekreftet!):

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs nylige oppførsel i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med
ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning,
hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit,
samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.
Det vil dessverre amerikanerne og NATO fortsatt ikke
være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!

Unnskyld uttrykket: Da går alt som vi ser til Helvete. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å snu den meningsløse utviklingen?
Bjørn

Ikke bli en slave av hva andre tenker! Bli som eselet, fri og sterk!

En dag falt et bondeesel ned i en brønn. Dyret gråt høyt i timevis, mens bonden prøvde å finne noe å gjøre for å få ham ut.
Til slutt bestemte bonden at eselet var gammelt og brønnen allerede var tørr og måtte tildekkes likevel; at det virkelig ikke var verdt å trekke eselet ut av brønnen..
Han inviterte alle naboene til å komme og hjelpe ham. De tok hver sin spade og begynte å kaste skitt i brønnen.
Eselet skjønte hva som skjedde og gråt fryktelig høyt. Så, til alles overraskelse, ble han stille etter noen spader med skitt.
Bonden så til slutt ned i brønnen og ble forbløffet over det han så… for hver spade med skitt gjorde eselet noe utrolig: Det ristet av seg jorda og tråkket på toppen av skitten.
Snart så alle overrasket hvordan eselet nådde munningen av brønnen, gikk over kanten og trasket ut…

Livet kommer til å kaste skitt på deg, all slags skitt… trikset for å komme ut av hullet er å riste det av seg og bruke det til å trappe opp. Hvert av våre problemer er et steg opp.
Vi kan komme ut av de dypeste hullene hvis vi ikke gir opp…
Bruk landet de kaster deg for å komme deg videre!!!

Husk de 5 reglene for å være lykkelig:

1. Frigjør hjertet ditt fra hat.
2. Frigjør sinnet ditt for distraksjoner.
3. Forenkle livet ditt.
4. Gi mer og forvent mindre.
5. Elsk mer og… rist på skitten, for i dette livet må du være en løsning, ikke problemet!

Forfatter ukjent
(tatt fra et annet forum til ettertanke!)

NATO på ville veier!

I dag forkynte NATO’s generalsekretære Jens Stoltenberg for verden at:
”Det blir ingen vedvarende fred om Russland skulle vinne krigen mot Ukraina”. Han indikerte at NATO vil være pådriver for slossingen til Ukraina har ”vunnet”! Han hevdet også at Putin har ytterligere aggressive planer. Det er forskrekkelig å høre noe sånt fra verdens sterkeste militærmakt. Det tyder  på at NATO ikke har tiltro til at problemer i verden  kan løses gjennom annet enn trusler og slåssing. Å vite at vi er en del av at dette er forstemmende.

Vi burde nå snart ha erfart at slåssing ikke løser problemer. Slåssing bare forsterker problemene og ødelegger liv, håp, verdier og livsgrunnlag for sivilisasjonen.  Problemer kan bare løses gjennom samtaler, forhandlinger og overenskomster. Forhandlingene kan føres som resultat av utmattelser og ødeleggelser i krig,  men bedre frivillig på et tidligere stadium!  Forhandlingene bør føres mens en ennå  har noenlunde brukbare  relasjoner, før forbitrelsen har vokst over alle grenser. Jo før en kan snakke sammen, dess bedre vil forholdet være og dess enklere er det å komme til fornuftige resultater.

Å postulere at det ikke kan bli fred om Russland skulle vinne, er uten grunnlag i virkeligheten. Nei, Russland er ingen engel, like lite som NATO er det. Det er ingen fordel om Russland skulle ”vinne”,  men å påstå at det vil innebære varig krig er meningsløst. Uansett hvem som ”vinner” blir det enorme tap og lidelser for begge parter., med  økende hat, drap, sivilisasjons-, natur- og klimaødeleggelser. Det som er viktig er ikke å ”vinne”, men å få stanset grusomhetene fra begge sider, komme frem til en fornuftig overenskomst og begynne å reparere ødeleggelsene, uavhengig av hvem som ”vinner”.

Det som kan  gi basis for varig fred, er slett ikke å ”vinne” men gjensidig samarbeid, hjelpsomhet, omtanke og tiltro som må utvikles på nytt.

Putin hadde to uttalte mål for denne krigen:
1. Å hindre Ukrainsk NATO-medlemskap. Dette fordi han er genuint engstelig for vestlig angrep og  maktovertakelse, ikke bare av Ukraina, men store deler av det Russiske imperiet. Om det ikke har vært NATOs intensjoner, så er det likevel viktig å forstå hva som har drevet han  til grusomhetene – som han neppe gikk til med noe lett hjerte!
2. Via folkeavstemninger å gi øst-regionene i Ukraina frihet til å velge sin tilhørighet. Så lenge områdene vesentlig befolkes av Russisk-ættede er det kanskje ikke rart om de velger å lene seg mot Russland. At det har vært deres reelle ønske kan vi vel ikke se bort fra når de nå har holdt en borgerkrig med 14000 døde gående i 8 år? Vi holder demokratiet høyt. Hvorfor vil vi ikke  akseptere demokrati, også når det gå i favør av andre?

Der er neppe noe som tyder på fortsatte stridigheter fra Russisk side om de skulle ”vinne” krigen. Sjansene for det er nok større om de skulle tape! Da vil de naturligvis murre sterkt under overflaten, og ingen vet hva det kan resultere i.

Disse målene var tydelig proklamert også da Russerne innbød til fredsforhandlinger etter 3 dagers krig. Hadde Ukrainerne tatt innbydelsen på alvor, var disse målene klare, og en kunne formodentlig ha gjenopprettet freden, til rimelig grad av tilfredshet for begge parter. Om Russland fortsatt er fornøyd med disse målene, etter alt de har ofret i denne krigen vet knapt noen, men la oss håpe det! Det paradoksale er at dette burde være en akseptabel løsning for alle. Blir derimot Donbass-regionen ved en Ukrainsk ”seier” værende under Ukraina, er misnøye og fortsatte stridigheter i disse områdene sannsynlig.

Forstemmende er det også å tenke på, at hadde vi fra vår side latt være å oppmuntre Zelenskiy til krig, og latt være å sende våpen, ville krigen for lengst ha vært over!

Stoltenberg uttalte også at ”NATO vil stå side om side med Ukraina så lenge det trengs”. Alle vet hva han tenkte på og at NATO ikke tilbyr annet enn militærmakt.  Tenk om han heller kunne ha lovet å hjelpe å finne konstruktive løsninger og få til forhandlinger mellom partene. Tenk også om han heller kunne si  at nå må hatets, mistankenes og stridighetenes tid være over, nå må vi  alle begynne å samarbeide også med Russland. Da tror jeg vi alle kunne ha pustet lettet ut og sett lyst på fremtiden. Det tror jeg faktisk at Putin også ville tenke!

Kan du, kjære leser, prøve å gjøre noe med dette før sivilisasjonen går ad undas?
Bjørn

Hva er galt med NATO?

Jeg fikk dette spørsmålet, tenkte nøye over det og kom så langt til følgende 11 punkter:
Jeg vet ikke om du er en av dem som har lyttet for mye til det vi blir pumpet ørene fulle av hele tiden, men jeg tipper at du som jeg forsøker å tenke litt selvstendig og trekker dine egne konklusjoner. Nå vil jeg i alle fall gjerne høre hva du tenker om saken. Skriver du til meg her kan jeg forsøke  å ta tankene dine med nedenfor.

NATO er livsfarlig for oss og for verdensfreden fordi:

  1. NATO driver tvilsom propaganda i NATO-landene for å sikre sin berettigelse.
  2. NATO bygger krigsmakt, særlig rundt Russland og andre østlige stater. Selv om det ikke er meningen deres å gå til angrep, men bare være til forsvar virker det svært foruroligende på østen, og det er rimelig å forstå at deres frykt er logisk. De frykter angrep, de ruster imot og forårsaker dermed en rustningsspiral der begge parter er økende engstelig for hverandre. Der er dermed økende fare for krig og utslettelse av sivilisasjonen.
  3. NATO er den direkte årsak til Putins angrep på Ukraina fordi de ikke aksepterte folkeavstemning om selvstendighet for øst-provinsene og dermed sendte USA’s utenriksminister John Kerry som forlangte at påtroppende president Poroshenko skulle gå bort fra sine løfter om folkeavstemning.
  4. NATO ville heller ikke love Putin av Ukraina ikke skulle tas opp som medlem i organisasjonen noe som skapte voldsomme problemer for Putin.
  5. NATO har en fullstendig meningsløs artikkel 5 som tvinger uavhengige medlemsstater til å delta i krig som er dem fullstendig uvedkommende! Dette øker naturligvis gjensidig opprustning, og er en ellers unødvendig og stor fare for ikke involverte NATO-land.
  6. NATO driver en enorm opprustning som er en stor og unødvendig belastning for klimaet i verden.
  1. NATO ødelegger gjennom opprustning og retorikk samarbeid og samarbeidsklima mellom øst og vest.
  2. NATO oppnår gjennom sin meningsløse «forsvars»-retorikk unødvendig fokusering på «forsvar» i en grad at det tar fokus vekk fra vesentlige og reelle problemer i verden.
  3. NATO belaster også landenes økonomi betydelig med ødeleggende investeringer.
  4. NATO tror fortsatt at deres opprustning virker avskrekkende på sine motparter og forstår fortsatt ikke at deres opprustning tvert imot virker stikk motsatt og påskrekkende med gjensidig opprustning og angrepsfare.
  5. NATO har fått oss til å levere våpen til krigen i Ukraina, noe som har forlenget krigen unødvendig, ødelagt mye av landet og forårsaket ekstra død og elendighet. (Og skulle Ukraina «vinne» er det dessverre stor fare for gjenopptakelse av borgerkrigen som så langt drepte 14000, som mange nå dessverre ser ut til å ha glemt.)

Putin og Selensky på ville veier!

Jeg skvatt da jeg hørte det: På NRK Nyhetsmorgen, onsdag den 24/8, like før kl 9 ble vi servert nyheten om at Selensky nettopp har holdt en tale der han presiserte at Ukraina  uansett vil fortsette krigen  mot Russland helt til de har gjenvunnet Donbass og Krim!
Begriper vi hva vi har inngitt oss på, å forære våpen til landet med en så krigersk leder?

Åpenbart, vi må nå erkjenne det:  Selensky er en like meningsløs krigshisser som Putin, og sånt skal vi gi våpen til for at kampene skal kunne fortsette? Hallvard Sandberg uttalte nå at Ukraina ikke er i stand til å gjenerobre Donbass og Krim, og at noe sånt antakelig vil forlenge krigen med  kanskje 3 år.
Begriper vi overhode hva vi har inngitt oss på?

Da krigen hadde vart i 3 dager var der et møte mellom partene. Putin tilbød da å stanse all krigføring hvis Krim og Donbass kunne bli garantert uavhengighet fra Ukraina. Også da var Selensky bestemt og sa kategorisk nei. Og krigen fortsatte!

Vi vet også utmerket godt at der i 2014 var avstemning  på Krim der 96,7% av folket,  ifølge bl.a. NRK, bifalte et frislipp fra Ukraina, noe som deretter foregikk fullstendig fredelig, uten protester og uten at det falt en eneste blodsdråpe.  I Donbass var der også holdt en folkeavstemning, om enn mindre offisielt, og med litt lavere tilslutning på noen og åtti prosent. Det ble ikke akseptert av Ukraina – og borgerkrigen har siden rast og forårsaket  store ødeleggelser og 14.000 drap.  Skulle nå Ukraina etter langvarige krigshandlinger virkelig makte å vinne tilbake områdene: Tror da virkelig noen, at der vil bli fred og fordragelighet?

Vi snakker varmt om demokratibegrepet og er stolte av det. Men hvorfor i all videste verden har vi glemt hele demokrati-idealet  når det går i favør av andre enn oss selv?

Av en eller annen merkelig grunn har Norge bifalt Ukrainas krigføring og i likhet med resten av NATO-landene ukritisk forært krigsvåpen til landet. Jeg håper vi nå begynner å se hvilken enorm fadese vi har innlatt oss på.  Ukraina blir kontinuerlig ødelagt i krigen, hatet vokser, Putin blir stadig villere, store folkemengder på begge sider dør. På grunn av sanksjonene mot Russland, har  de, som en vel kan vente, gått til lignende skritt og stengt igjen noen gasskraner. Norge som gassleverandør  har kanskje tjent på det i denne omgang. Men vi er da vel ikke så blinde at vi ikke ser at vi setter verdensfreden i fare? Ser vi ikke  at der til og med er atombombefarer og at atomkraftverkene kan komme helt ut av kontroll? Ser vi heller ikke at ødeleggelsene på miljøsiden også kan bli så store at også det setter oss alle i fare?

Tenk om Selensky hadde akseptert det første tilbudet han fikk! Eller tenk  om ingen hadde støttet Selensky med våpen. Da hadde nok for lengst denne krigen vært historie. Da kunne vi alle slikke våre sår og begynne å samarbeide på en positiv og fredsskapende måte både med Ukraina og med Russland. Attpå til, folk i Donbass og Krim kunne se fremtiden lyst i møte! Vi kunne bli venner igjen og verden kunne blomstre.

Tenk dere om! Kom til fornuft  før det er for sent! Der er absolutt ingen ting å vinne på å støtte krigen. Der er veldig mye å vinne på å få i gang et konstruktivt samarbeid,  både med Ukraina og Russland!
Stans våpenleveransene! Få Selensky til fornuft! Lov han samarbeid om det kan skje med konstruktive mål!  Aksepter at Krim og Donetsk kan få sine folkeavstemninger og  bli anerkjent som den de måtte ønske å være i fremtiden! Snakk fornuft også med Putin. Beklag både feilgrepene hans og det vi har gjort i denne saken til nå. Tilby dem begge konstruktivt samarbeid om alle de positive mål vi sammen bør sette oss!
Bjørn

Svensk og Finsk NATO-medlemskap er slett ikke problemløst!

Boris Johnson besøkte Sverige  og Finland. Han forteller dem at han vil rykke ut med sitt krigsmaskineri, komme til  Sverige eller Finland og sloss mot Russland for dem om nødvendig.

Da jeg så dette nevnt på TV, tenkte jeg tilbake til 1945. Alle 500 elevene satt vi fredfullt ved pultene våre i klasserommene. Flyalarmen uler,  vi iler alle til bomberommene i kjelleren, og vi hører bråk. Flyalarmen uler igjen: Faren over. Vi kommer ut, og hva ser vi? Det prektige tårnet og øverste etasje på skolen vår er blåst bort!

Engelskmannen var der og bombet, det mest iøynefallende og ruvende bygget i byen, Aspøyskolen! Det var neppe oss bombeflyene siktet etter, men det var oss de traff – midt i skoletiden.  Så mange sunnmøringer som var stasjonert i London, måtte de utmerket vel kunne vite at vi var der, alle 500! Kanskje var ikke vi særlig viktige for dem, krigerne?
Under krigen var nøytrale Sverige redningen. Vi fikk Svenskesuppe hver dag på skolen. Var Tyskerne etter deg gav Sverige deg ly.

Amerikanske atomubåter og atombombefly har nå vært på flere besøk i Tromsø og andre steder.  Nærværet av NATO-krigerne har økt. Vi egler med Russerne. Vi kjøper ubåter og krigsfly, livsfarlige først og fremst for oss selv! Russerne blir naturlig nok engstelige. Selv om vi mener vi er verdens mest fredelige folk, finner de det nødvendig  å kappruste med oss. Tonen mellom landene blir stadig iltrere. Vi sender også drapsvåpen rettet mot dem til Ukraina. Hva i all verden skal de tro om oss? Utvilsomt, vi er kommet i en stadig mer tvilsom og utsatt situasjon!

Vi har satt oss selv i en økende fare for å bli angrepet! Russland har oppfattet dumhetene våre. De har allerede sendt atombombefly på treningstokter mot Tromsø og Bergen.  Det er tragisk at de ser oss som ekstra farlige for seg. Det skyldes både at vi er medlem av NATO og at de tror vi har store mengder Amerikansk/NATO-våpen stasjonert hos oss, klare til å angripe dem! Ikke rart de blir engstelige. Det tror jeg både du og jeg ville bli om vi var i deres situasjon.

NATO/Amerika/England har naturligvis stor fordel av å overføre mest mulig av sine krigsvåpen hit. Da blir det her truslene er lokalisert. Særlig steder som Tromsø, Bergen, etc. vil de da uskadeliggjøre. Vi er blitt kamparena nr. 1, og vi står fremst i køen for å bli utslettet!

Nå vurderer Sverige og Finland også NATO-medlemskap, og de står i fare for å gjøre nøyaktig de samme dumheter som oss! Er vi kyniske nok, kan vi kanskje si at de er snille mot oss når de vil overta deler at den mest utsatte posisjonen! Men slik må vi naturligvis ikke tenke. Vi har et alt for godt samhold å ta vare på.

De er også grepet av hysteriet som florerer i Europa. Da kan de allikevel finne på å søke om medlemskap, selv om det er tåpelig sett fra alle synsvinkler:

  1. Et angrep fra Russland er ikke sannsynlig. Når Russland angrep Ukraina, var det fordi de ønsket frihet for Donbass til å knytte seg nærmere til seg. De har ikke behov for å legge landet under seg. De har nå erfart store problemer ved å gå til krig! De har blitt så skadelidende av krigen at de nok  heller ønsker angrepet ugjort.
  2. Så lenge Sverige og Finland ikke har levert angrepsvåpen til Ukraina, har ikke Russland  grunn til å hevne seg. De har  større grunn til å angripe Norge og andre land i Europa som har levert aggressive  våpen.  Da har de  enda mindre grunn til å angripe dem!
  3. Russland har sett  NATO  som hovedtrusselen mot seg. Sverige og Finland har de neppe vurdert å være noen trussel i det hele tatt. Dette forholdet vil naturligvis endre seg drastisk om landene knytter seg til NATO og deltar i krigsforpliktelser.
  4. Sverige og Finland har neppe annet enn fredelige relasjoner for tiden. De truer ingen og er ikke truet av noen. Melder de seg inn I NATO som har drevet trusler og kriger på mange fronter, kommer de naturligvis i en tilsvarende truet situasjon. De vil bli forpliktet til høyt våpenberedskapsnivå med farer for eget omdømme og trusler fra ulike hold.
  5. De vil, på grunn av NATO-traktatens §5, bli forpliktet til å delta i helt uvedkommende militære angrep på ellers for dem vennskapelige nasjoner
  6. I dag er Sverige og Finland, i likeht med det Ukraina egentlig skulle være, en fredelig buffersone som kan dempe konflikter mellom øst og vest. Som NATO medlemmer vil det dessverre miste sin troverdighet.
  7. Nedrustning har gjennom tidene vært ønskescenarioet for oss alle. I økende grad har vi blitt oppmerksom på at nøytralitet, omsorg og fravær av trusler har vært den sikreste vei til fred. Sverige og Finland har vært forbilder på dette. Men så har vi hatt en tro på at våpenberedskap virker avskrekkende. Der har vært en forestilling om at når andre nasjoner ruster opp, så er det for å kunne angripe oss. Når vi ruster opp er det for å avskrekke, ikke for å angripe! Kunne det bare gå ordentlig opp for oss, at slik tenker våre motstandere også! Nå begynner vi heldigvis å se, at opprustning slett ikke virker avskrekkende. Tvert imot! Det skaper gjensidig opprustning: Det skaper påskrekking!
    Holder Sverige og Finland seg unna NATO, kan de fortsatt vise oss at rustningsmoderasjon og nedrustning skaper trygghet og fred for oss alle!
  8. Det verste for Sverige og Finland likevel, er nok at skulle det noen gang bli krig mellom NATO/USA og Russland, må de regne med å bli slagmarken! Nærmest utslettende ødeleggelse av både natur og infrastruktur med katastrofale drapstall kan da finne sted.
  9. Økonomien vil bli belastet i en grad at det vil gå ut over både levestandard og deres mulighet for fredsskapende virksomhet i verden.
  10. Klima- og miljøødeleggelsene som allerede er nært fatale for kloden vil økes ytterligere, og de mellommenneskelige forhold mellom øst og vest vil bli skadelidende.

Hva vil  du  vi skal gjøre med dette? Vil du finne deg i at verden ødelegges mer og mer på denne måten,  eller vil du heve din røst mot de ødeleggende kreftene?
Bjørn