Stikkord: Ukraina

Hvor sannsynlig er det nå at Zelenskyj, Trumph og Putin kan bli enige om en fredsslutning?

Endelig virker det veldig sannsynlig at de alle vil være enige. Det ser nå ut til at alle har kommet til sans og samling! Endelig kan både Zelenskyj og Trump nå se at Putins krav om en fri østlig region, og å være fri fra NATO-trusler mot Russland ikke var urimelige.

Det ser nå også ut til at alt avhenger av Europas litt meningsløse frykt for et fremtidig angrep fra Russland. Til vår store beklagelse kan de fortsatt ikke se at Putin er veldig lei av krig. Det virker som om Putin nå virkelig ønsker å utvikle sitt land i stedet for å fortsette krigen. Jeg antar at europeerne nå også kan se at den største faren for dem selv er å fortsette å støtte krigen.

Vi må nå bare prøve å få europeerne til å komme til sans og samling slik at vi alle kan puste lettet ut og konsentrere oss om positiv utvikling og samarbeid!
Bjørn

Er NRK vår verste krigshisser?

Har du noen gang i senere tid hørt stemmer i NRK som:
  • har antydet at vi bør stanse våpenleveransene og krigshissingen i Ukraina-konflikten?
  • har fortalt at det øker og forlenger krigen?
  • har medgitt at Øst-Ukrainere drev borgerkrig i mange år for å få beholde sin ønskede kontakt med Russland?
  • har antydet at Putin’s krav om å gi Øst-Ukrainerne frihet til selv å velge mellom øst og vest og å unngå trusler om NATO-etablering i Ukraina ikke er urimelige?
  • at Putin ville foretrekke godt samarbeid med oss heller enn den svartmaling og skremselspropaganda vi idag konsekvent driver?

Neppe! Den slags konfliktdempende antydninger har i alle fall jeg ikke hørt! Vi er likevel, på tross av propagandaen, fortsatt mange som mener det, men vi slipper ikke til!

I dag, 25/11–2025, sendte jeg inn denne kommentaren til Ekkoprogrammet i NRK 1 i morgen. Jeg tviler sterkt på at den, eller lignende, kommer på lufta. Nå kan du også lytte i morgen og høre om jeg gjettet riktig! (Hva tenker du da?) :

Både Ukraina og Russland lider enormt og unødvendig! Det er vår skyld! Vi må skamme oss veldig! Vi setter også verdenfreden i fare!!!

Hadde vi ikke pøst inn enormt med våpen og krigshissing hadde krigen vært over på få dager, begge landene kunne slikke sine sår og fortsatt sitt samarbeid.
Øst-Ukrainere som ønsket å fortsette sin tilslutning og sitt nære samarbeid med Russland kunne glede seg over det. Putin kunne slippe å frykte for NATO angrep. Alle kunne vi leve i trygghet.

Md vår oppførsel har vi drept et par millioner, ødelagt tiltro, hindret samarbeid og tilslutning til Rusland for de som drev borgerkrig for det. Vi har også satt oss selv i fare! Russland kunne ha dempet sin NATO-frykt, stanset opprustningen og satset på velferd, samarbeid og tillit til oss.

Ennå er det ikke for sent. Kom til fornuft før vi alle stryker med. Samarbeid og tillit er mulig! (Det erfarte vi etter Nansen-hjelpen)
Med hilsen fra Bjørn

Litt Viktig: Hvem bør bli Høyres nye leder?

Høyre trenger ny leder ja! Vi kan jo være glad at de ikke bare har folk som vil redde verden ved hjelp av nyttårstaler og overbefolkning! Etter hvert kanskje de også finner ut at vi er blitt for mange når vi snart har brukt opp verdens goder.

De har da folk som gjerne ønsker det motsatte også! Se bare her! Jeg var så imponert over illustrasjonen at jeg håper den store kunstneren Niels Gerhard Johansen tilgir meg at jeg stjeler en kopi!

De sier ellers at pendelen gjerne svinger fra den ene ytterlighet til den andre. Får de det som de vil gjør den nok det når også den som gjør seg litt kostbar får bestemt seg for å bli leder.
Ja, hva er enkleste, om ikke nødvendigvis beste måten å redusere befolkningsmengden på? (I Ukraina har vi da i alle fall med litt felles innsats klart å redusere den med et par millioner)

Nei, ledervalg er slett ikke alltid enkelt! Ha et godt valg, men tenk dere godt om!!!! Vi vil gjerne få leve litt til!

Nå er det blitt tydelig: Vi har satt oss alle i livsfare! Men vi har likevel muligheter!

Jovisst er der to alternativer!bedre løsninger

Nå strømmer de inn over oss, i flere land: Dronene! I seg selv er de antakeligvis helt ufarlige. De er, må vi tro, sendt som en forsiktig påminnelse om at vi har oppført oss umenneskelig. Kanskje kommer de fra Russland – for å minne oss om at vi har tedd oss tåpelig og at vi har satt oss selv i fare, fullstendig meningsløst!

Vi har levert enorme mengder våpen til Ukraina. Antakeligvis har vi gjort det i god tro om at det vil være en støtte til dem for å få slutt på den grusomme krigen. Vi har også gjort det fordi det er blitt antydet til oss, av litt uforstandige ledere, at hvis vi ikke vinner denne krigen så kan vi selv bli angrepet av Russerne når det var så enkelt å få herredømme over Ukraina.

Jeg håper det nå går opp for oss at vi har oppført oss skammelig latterlig og fullstendig meningsløst! Våre våpenleveranser og vår nedrakking av Russerne, vår nærmest kontinuerlige opparbeiding av mistro og hat har gjort situasjonen bare verre og verre: Vi har skapt helt unødvendige spenninger mellom øst og vest. Uten særlig grunn har vi ødelagt det rimelig gode og tillitsfulle samarbeidet vi hadde med Putin og Russland. Både Russland og Ukraina er i stor grad blitt ødelagt. Et par millioner unge menn er faktisk blitt drept i de to landene. Det hele har bare blitt verre og verre. Vi har kastet bensin på bålet! Det Nansen en gang bygde opp av hjelp og tillit til dem har vi til de grader ødelagt. Krigen, som Putin nok håpet skulle være over på få dager, har vi fått til å rase og eskalere nå på fjerde året uten tegn til å roes. Dessverre er det i stor grad på grunn av oss. Hadde vi ikke vært med å trappe opp krigen, hadde den etter all sannsynlighet vært over på noen dager, Øst-Ukrainerne hadde fått det som de ønsket. vi alle kunne leve i fred og trygghet og vi kunne spart oss hele krigshysteriet.

Så sender, sannsynligvis nå antakelig Putin, noen litt uskyldige droner over landene våre som en liten påminnelse om at vi er på meningsløse veier! Han håper antakelig at det vil få oss til å tenke oss om, innse vår generaltabbe og komme til fornuft.

Vi vet det nok utmerket: Putin hadde opprinnelig ingen vonde hensikter med å starte den grusomme krigen. Han ville få slutt på borgerkrigen som hadde rast i 8 år og at folk skulle få sin vilje. Men i sin tankeløse iver valgte han dessverre feil. Der var ingen som ville høre på hans bønner om fred. Han ante lite om hvordan Europa ville reagere.

Ukrainerne i alminnelighet var lei av sitt samarbeid med Russland. De så at de kunne få det bedre sammen med oss i Vest, og vi smisket ikke mindre fordi vi ønsket deres gunst og tilslutning. Hjelpepakker og støtte ble lovet i et omfang Russland ikke kunne stille opp med. Ja, vi husker godt oppstanden på Maidanplassen. Men-, ikke alle var like begeistret! Befolkningen i øst, særlig i Donetsk, Luhansk og på Krim etc. hadde i større grad sine kontakter i Russland. De var nært knyttet til dem. De ønsket å bibeholde den nære kontakten og fortsette sin tette tilknytning. Dem om det!

Men da folkeavstemningen som de var lovet ble nektet (utenom på Krim der Russerne fikk 97% av stemmene) startet den 8 år lange borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen.
Putin aksepterte faktisk storparten av landets tilslutning til Vesten, men da også de som slett ikke ønsket det også skulle vestifiseres mot sin vilje, rente det til slutt over for han. Han hadde da lovet dem beskyttelse!

Når han også erfarte hvordan NATO truet og for en hver pris ville beholde hele landet under sin kontroll og nok kunne ventes å etablere militæranlegg, rettet mot Russland fra den tidligere Sovet-republikken, stilte han to betingelser for å stanse den militære aktiviteten:

  • Frihet for østprovinsene til selv å velge sin tilknytning
  • Ingen NATO-tilslutning fra Ukraina.

Disse to, ganske fornuftige betingelsene har vi i Europa fått Zelensky til ikke å gå med på. Derfor fortsetter den totalt meningsløse krigen! Vi har altså ødelagt det brukbare forholdet vi har hatt mellom øst og vest. Vi har forårsaket svære ødeleggelser, og vært medskyldig i enorme drap i de to landene. Vi har mast om at det er nødvendig for ikke å gi for mye makt til Russerene og at det ellers ville være fare også for oss å bli angrepet. Vi satt både verdensfreden og klodens eksistens i fare for å redde oss selv, fullstendig meningsløst og grusomt! Her hjemme har vi nå også startet en enorm og meningsløs opprustning. Vi vet vel at opprustningen vår ikke skaper trygghet for oss. Tvert imot skaper den frykt og gjensidig opprustning med sterkt økende fare for hele sivilisasjonen.

Men i stedet for å true oss eller på noen måte angripe oss, må vi tro at Russerne så langt har sendt disse dronene som en vag og forsiktig påminnelse om at vi er på ville veier og at de kan reagere.

Men fører det til at vi stagger oss, stanser våpenleveransene, begynner å snakke fornuftig sammen, også med Putin, bedrer vårt forhold til Russland. forsøker å skape fred og fordragelighet i verden? Mulighetene er der, men foreløpig ser vi dessverre bare tegn til det motsatte!

Stakkars oss alle som kan være så dumme. Eller er du kanskje et fornuftig menneske som ser problemene og vil prøve å hjelpe oss inn på en bedre vei? Mulighetene er der faktisk ennå – selv om det nå ser litt mørkt ut!

Men: Det skal faktisk svært lite til fra vår side! Dette kan gjøre underverker!:

  • Vi må be om å få snakke fornuft med Putin.
  • Vi må vedgå at den delen av Ukraina som ønsker det må få lov fortsatt å høre til Russland
  • Vi må la være å dytte NATO-medlemskap på Ukraina
  • Vi bør slutte med vår meningsløse nedrakking og aggresjon mot Putin og Russland og i stedet ta opp igjen et fornuftig samarbeid om konstruktive oppgaver
  • Vi bør også, men mest for vår egen trygghets og verdens fremtids skyld, avslutte vår sinnsvake opprustning og i stedet yte hjelp til nødlidende og konfliktfylte nasjoner.

Mer skal det ikke til! Lykke til! (Jeg venter ikke å leve evig!)
Bjørn

Hvordan reagere på dronene over Polen?

Eskalering kan være veldig skummelt!

Ja visst, det er det uhyre skummelt med droner fylt med sprengstoff! Og sendes de over et uavhengig område starter det kanskje en eskalering. Eskalering betyr jo her utvidelse av krig, som om ikke krigen er grusom nok – og en har fare nok for eskalering allerede!

Reaksjonen var da også kraftig. Polen henvendte seg til de 32 NATO-landene og ba om hjelp til fornuftig reaksjon. NATO-landene skal nå sette seg ned og pønske ut reaksjoner. Vi har da også allerede fått noen bombastiske utsagn både fra NATO-sjefen, EU-sjefen og vår egen utenriksminister. Ingen var særlig nådige. Alle ville slå på stortromma. Den verste uttalelsen kom vel fra Mark Rutte, en noe barbarisk kar. Så skal landene kalles sammen for å pønske ut mottiltak – jo saftigere dess mer ønskelig later det til!

Gjøres det alvorlige-hevn-angrep må vi regne med at det igjen fører til enda kraftigere motreaksjoner. Før vi vet ordet av det er vi inne i en uhyre farlig og vanskelig kontrollerbar eskalering som kan sette all fornuftig måtehold ut av kontroll, og verdensfreden og den stakkars kloden står i fare.

Hva burde vi gjøre i stedet? Ingen later til å ville ta kontakt med Putin. Ingen vet heller verken hva som egentlig har skjedd eller hvorfor. Den eneste åpenbart fornuftige primære reaksjonen, nemlig å drøfte saken med Putin, eventuelt med hjelp eller irettesettelse, later ingen til å ha tenkt på! Hva var det som skjedde? Vare det planlagt eller et feilgrep? Hvem stod bak, Russland, Hviterussland eller hvem? Hvem skulle egentlige være offeret, Polen, Ukraina, eller? Hva da med en omtenksom konstruktiv samtale mellom partene for heller å løse problemene enn å øke dem?

Det riktige må utvilsom være, å øke forståelsen, og finne botemidler, heller enn eskalering. Kanskje var dronene en reaksjon på en tidligere eskalering, som ødeleggelsen av utviklings-ømfintlige oljeforedlings-anlegg i Russland eller troskyldige aktiva ved Moskva? Kanskje var disse angrepene en enda verre eskalering?

Ingen problemer kan løses ved trusler eller slossing! Det burde vi alle ha lært i barndommen. Problemer må faktisk løses gjennom samarbeid!. Kamp løser ikke problemer! Kamp ødelegger alltid, men tvinger noen ganger til drøfting, forhåpentligvis før alt er ødelagt! Men kampen får også problemene til å vokse!

Det hele startet i dette tilfelle på Maidan-plassen med en Ukrainsk løsrivelse fra USSR. Det ble faktisk akseptert av Putin. Men når også de få som ikke ønsket adskillelse ble tvunget med på den, startet en langvarig borgerkrig. Den ble etter 8 år avløst at Putin’s invasjon. Videre kom enorme reaksjoner fra Vesten som forårsaket svære ødeleggelser, økte hatet og ødela økonomien. Slossingen har nå, på grunn av oss, vart i snart 4 år og drept over 2 millioner Ukrainere. Allikevel: Ennå har ikke noen villet begynne å snakke fornuft sammen!

Eskalering, eskalering! En fjær er blitt til 5 høns! Vi vet det egentlig godt: Det som skal til, er å snakke litt fornuft sammen. Et fåtall av befolkningen, i Øst-Ukraina, må få frihet til å beholde sin Russland-tilknyttede posisjon når de ønsker det så sterkt, og Russerne må få slippe å få NATO-angst inn på livet fra sitt tidligere domene. Mer skal ikke til for å få fred. La oss slippe ytterligere eskalering!
Snakk nå heller med Putin og prøv å komme til fornuft sammen!
Bjørn

Ukraina: Majoriteten jublet og vant! Minioriten tapte! Men? Hva er mulighetene nå?

Det var i 2014: Ukrainerne på Maidanplassen jublet! De skulle få forlate Østen og høre til Vesten! De følte det ga dem frihet, spillerom og muligheter. Halleluja! Minioriteten derimot gråt: De skulle ikke lengre få høre til Østen der de stammet fra, hadde sine venner, sin opprinnelse, mye av sin slekt og sin kultur, sitt språk og mye mer.

Ukraina er et stort og fra naturens side, et rikt land. De mente de hadde gode nok forbindelser – både de som sverget til Øst og de som sverget til Vest! De var lovet folkeavstemning om dette med sidevalget. Alle var glade of fornøyde.

Men – så var det noen, langt vekk – på andre siden av kloden på Vestsiden: De var veldig glade for at noen ville tilhøre dem – så mange som mulig! De hadde en utenriksminister som het John Kerry. Han ble sendt for å hilse på den nye presidenten, Poroshenko. Det er 11 år siden nå, 18. September 2014. Besøket varte en dag. Da han drog hjem hadde Poroshenko skiftet mening! Om de ville eller ei: Det var ikke behov for noe demokrati eller folkeavstemning! Alle skulle høre til Vesten! Basta!

Huff, Vet du?: Poroshenko skulle ikke ha forlatt sine løfter: Det førte til elendighet og borgerkrig! Krigen varet i 8 år og drepte 14 000. Grusomt, ikke sant? Det rente til slutt over også for Putin som hadde lovet dem en hjelpende hånd: Han hadde fått nok! Han ville ha slutt på slossingen. 24. februar 2022 invaderte han landet og sa: La dem få bestemme selv hva de vil og hold landet fri for NATO, soldater og trusler mot oss – så vi alle kan få leve i fred og fordragelighet.

Han trodde vel at dette raskt skulle føre til fred og frihet for alle! – At det går an å ta så feil! Det førte til det stikk motsatte: NATO og vestmaktene samlet sine krefter, fyrte opp under den nye President Zelensky, og fikk fart på krigføringen som fortsatte og fortsatte med økende hat og ødeleggelser: Over 2 millioner soldater er nå drept , verdensfreden og naturen står i fare. En overdrivelse uten grenser, understøttet av NATO’s tøvete påfunn om at hvis vi gir opp å sloss og ødelegge så vi Putin overta landene våre også!!!
Tenk: Hadde vi ikke blandet oss inn hadde utvilsomt krigen vært over på noen dager. Alle gemytter kunne ha roet seg. Konstruktivt samarbeid mellom alle, oss selv inkludert kunne ha startet!

Halleluja – hvor godt og trygt vi alle kunne ha hatt det, ingen sure miner og ingen propaganda!

Er det for sent? Eller bør vi bruke vår stemmeseddel i morgen og stemme på fredspartiet FOR som ser ut til å være det eneste som vil ha fred både her og der i verden? De er visst de eneste som vil erstatte slossing og hat med vennskap, samarbeid og tillit. Sjansen er der! Det avhenger av meg og deg!
GODT VALG!      Bjørn

Hva bør være hovedmomentene i en fredsavtale for å få slutt på krigen i Ukraina?

Dette er et viktig og konstruktivt spørsmål som bør besvares selv om vi har svart på det samme mange ganger før! – og selv om Putin ga oss svaret allerede da han startet krigen! Litt rart er det jo også at selv om spørsmålet har blitt besvart igjen og igjen så har svaret blitt dysset ned i samfunnene våre her i Vest!

Ved starten av Putins overtakelse av kampene i Ukraina i 2022 gjorde han det helt klar for oss, og proklamerte:

  1. Tillat folkeavstemning i Øst-Ukraina om hvorvidt folket der ønsker å beholde sin tilknytning til Russland eller ei og la folkets oppfatning bli lagt til grunn for provinsenes videre organisering.
  2. Hold Ukraina fri fra NATO så vi slipper å engste oss for angrep fra våre tidligere allierte.

Ved alle senere senere forhandlinger har Putin repetert disse to momentene igjen og igjen.

Vi må nok vedgå at begge kravene var forståelige, fornuftige og utvilsomt viktige for positiv kontakt mellom landene også i fremtiden. Men ulykkeligvis har vi blitt liggende under for en temmelig grunnløs propaganda for det motsatte.
Spørsmålet er nå bare – selv om vi ikke er fornøyd med Russernes reaksjoner i alle spørsmål: Kommer vi snart til fornuft så vi kan få slutt på den for oss alle helt meningsløse og totalt ødeleggende krigen?

Det skal ikke mer til enn et ja fra vår side!

PS:
Stemmer du på partiet FOR (Fred og Rettferdighet) i år så kanskje vi kan få inn på tinget noen som kan hjelpe oss til å få til en forbedring i den retningen???? Les mer under partiet-for.no

Hurra!! Nå er Amerikanerne og Russerne endelig enig om Ukraina! Helt Fantastisk!!!!! Men?………………………..

Helt fantastisk!!!: Det er dette vi har ventet på! Hovedmotstanderne, USA og Russland er blitt enige om det vesentlige!:

  1. Krim-halvøya forblir russisk. Ypperlig! Intet er bedre enn det! I 1954 ble Krim-halvøya av praktiske grunner overført fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. 97% av innbyggerne (med 65% russere) stemte i 2014 for tilbakeføring til Russland. Alle var glade da det skjedde. Ingen blodsdråpe ble spilt og området har utviklet seg positivt siden! Hadde de ikke blitt enige om det hadde det nok utviklet seg stridigheter.
  2. De 4 russisk okkuperte østfylkene i Ukraina forblir russiske. Det var dette som var den egentlige grunn til krigen. Befolkningen drev borgerkrig i 8 år for å bli tilbakeført til Russland, men det ble nektet, den gang etter initiativ fra USA.
    Hadde ikke det kunnet skje at de kunne få sin frihet til å styre seg slik det passer for dem -når de i hovedsak er av russisk opphav, snakker russisk og har mye av sitt kontaktnett der, ville der neppe kunne bli fred i fremtiden.
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil ikke bli akseptert. En kan godt forstå at det ville ha blitt til stor engstelse for Putin. Å tenke seg at Vestmaktene kunne etablere militærbaser med skyts rettet mot Russland langs grensa i et tidligere Sovjet-land – ville nok skape både betydelig engstelse og gjensidig opprustning mot hverandre. Det ville utvilsomt gi grunn både for knuffing, engstelse og sannsynligvis også farlige konflikter. Viktig ved en fredsslutning er det naturligvis å unngå gjensidig opprustning, med all den utrygghet og engstelse det kan skape.

Med disse 3 momentene på plass bør der nå utvilsomt bli grunnlag både for tillit og samarbeid. Det bør nok også kunne spre seg til videre kretser og føre til at vi her hjemme også vil kunne føle oss trygge. Vi kan stanse vår vanvittige påtenkte opprustning og komme tilbake til å reetablere både felles prosjekter og gjensidig hjelp. Tryggheten vil vokse, opprustningsfanatikerne vil miste sin oppslutning og vi kan alle gå en fredeligere fremtid i møte med tillit og samarbeid også over østgrensene.

Det vi ellers er inne i nå, er dessverre en livsfarlig opprustningsperiode, der vi må vente gjensidige både militærbaser som bare fører fare, frykt, hat og gjensidig knuffing med seg med økende krigsfare.

Men det som nå dessverre virkelig er skummelt, er at Europeerne ikke ser ut til å være oppmerksom på disse veldig positive mulighetene. I stedet for å roe ned Zelensky og få han til å forstå at dette er det beste for oss alle, har vi dessverre sett at Europeerne har hisset han opp, lett å engasjere som han er.
Spørsmålet er nå dessverre om vi i Europa ikke ser at den enighet som nå i stor grad er oppnådd mellom USA og Russland utvilsomt er til det beste for oss alle. Jeg er engstelig: Skal vi virkelig nå erfare at det er vi Europeerne som skal ødelegge de fantastiske mulighetene vi har til å legge ned våpnene og utvikle fred og fordragelighet mellom alle i øst og vest?

Vi har sytt noe så enormt, drevet meningsløs propaganda og laget unødvendige provokasjoner mellom kontinentene. Jeg bare håper vi nå alle etter hvert kan innse at grunnen til at alle er engstelig for krig og konflikter, mye er vår egen skyld. Det samme har nok også skjedd i Øst – slik at forholdene bare har forverret seg.

La oss nå, i denne gode samarbeidsfasen, overlate utviklingen til USA og russerne og slutte med all vår krigshissing! Vi kan også la Zelensky etter hvert begripe at vi nå må nytte alle muligheter til å utvikle nedrustning, tillitsbygging, fred, samarbeid og vennskap. Da kan vi gå en strålende og trygg fremtid i møte!
Bjørn

Det er sørgelig å se all den norske og europeiske negative reaksjonen på enigheten som nå ellers straks kunne bringe både stans i krigshandlingene og et forbedret forhold til Russland:

Det klages over for store innrømmelser til Russland. Disse tre punktene er ikke først og fremst noen innrømmelse til dem. Punkt 1. og 2. er først og fremst innrømmelse av normalt demokrati og rimelig frihet for disse provinsene til å bestemme litt over seg selv. Det er primært snakk om å tillate dem å fortsette sin tilknytning til deres opprinnelsesland, og å unngå å tvinge dem til å foretrekke oss! Vi kan da vel umulig ha glemt at de startet en 8 års borgerkrig for å kunne beholde Russland-tilknytningen, og at Russlands invasjon primært var ment å få en slutt på grusomhetene?

Punkt 3 går ut på stanse oppbygging av varig krigsmaskineri rettet mot Russland langs deres grense i et tidligere intimt samarbeidsland, nå lokket over til Vesten. Vi må da forstå at dette skaper voldsom frykt og engstelse, og at det kan forårsake betydelig fare for sammenstøt og konflikter.

Sannelig, alle disse 3 punktene som faktisk bedrer alle forhold mellom nasjonene, de medfører både begrensning i fremtidig konfliktnivå og større muligheter for oss alle til økt samarbeid, tillit og avspenning.

Da nå igjen å skulle lytte til Stoltenbergs fullstendig meningsløse tullprat om at avspenningen kan føre til russiske trusler mot oss er så latterlig og grunnløst at NRK burde holde seg for gode til å kringkaste påstandene for oss.

Nå, i vårt fantastiske land skammer jeg meg virkelig over å være norsk!
Tenk at vi med vår krigsinnsats har vært blant de største bidragsyterne til den grusomme og fullstendig meningsløse krigen!

Hva bør en realistisk fredsavtale mellom Ukraina og Russland inneholde?

Dette bør være de viktigste betingelsene, både for å kunne bli enige, og for å sikre en best mulig fremtid for alle:

  1. Ukraina må ikke slutte seg til NATO eller annen militær virksomhet på noen måte.
  2. Øst-ukrainske provinser må selv, etter folkeavstemninger, stå fritt til å bestemme graden av sin tilknytning både til Russland og Vesten.
  3. Ingen militær aktivitet eller bevæpning må finne sted mot hverandre i noen av de 2 landene
  4. De to landene skal utvikle samarbeid og tillit med hverandre og stå fritt til å utvikle samarbeide også med den vestlige verden.
  5. Russland skal delta i reetablering av den ukrainske infrastrukturen etc.

De to første punktene, som også var årsaken til Putins invasjon, er åpenbart en betingelse for Russerne. De kan også sees som en nødvendighet for fred, tillit og samarbeid på varig basis mellom de to landene. Det vil også nødvendigvis Vestmaktene måtte innse og innfinne seg med. Uten vil der neppe kunne bli noen varig fred.

Jeg går ut ifra at dette vil være en god basis for varig fred. Jeg tror også at begge parter kan akseptere disse punktene uten problemer, nå kanskje også amerrikanerne. Men hva med europeerne?

Har du noen forslag til utdyping av noen av disse punktene eller ytterligere taker?
Bjørn

Hei hei!

Har du savnet meg? Denne siden har vært borte i flere dager. Nå er jeg i hvert fall omsider tilbake og du kan lese alt jeg har skrevet, er det vel de 10 siste årene! Jeg tror nok at der står forskjellig tankevekkende også bakover i tiden, selv om jeg håper jeg kan forsyne deg med viktig lesning også videre fremover.
Nå finner de på så fryktelig mye galt så jeg har litt dårlig samvittighet for alt jeg ikke har skrevet!

Det verste er vel at jeg slett ikke har fått overbevist alle  om at den krigsfrykten og den meningsløse opprustningstanken de nå er besatt av, er fullstendig meningsløs!  De snakker om avskrekking. Men den som kan tenke litt selv ser nok at opprustning slett ikke skaper avskrekking. Tvert imot, det skaper voldsom frykt og PÅSKREKKING!  Jo mer vi ruster opp og jo grusommere vi gjør oss selv, desto engstelige blir naturligvis andre for hva galt vi kan finne på – og det ser bestemt ut for , for andre, at det er det vi vil.  Og de er vel ikke stort bedre enn oss: Motsetningene og hatet vokser. Og det gjør også frykten  og gjenopprustningen. Og det er på grunn av oss og vår oppførsel!!! Da vokser naturligvis krigsfaren også: Og det er på grunn av oss og vår oppførsel, intet annet!!!

Tenk om vi i stedet hadde kastet alle sanksjoner på dør, vist oss litt vennlige og tillitsfulle,  og heller tatt opp igjen alle samarbeidsprosjektene vi hadde med Russerne, vist oss litt vennlige og forståelsesfulle, kommunisert positivt, kanskje gitt noen gode råd og hjelpt til der det var behov for det, så ville både tilliten, lyttemuligheten og samarbeidet vokse. Ingen ville lengre føle frykt og  behov for noen opprustning! Tenk over det. Det ER sant!
Russerne har da heller aldri truet oss og de har slett ikke under noen omstendighet vært negative mot oss av andre grunner enn frykt og gjengjeldelse.

Snart må vi også innrømme at «hjelpen» vi har sendt til Ukraina ikke har ført til annet enn økt elendighet, med ødeleggelse, drap og forbitrelse + de vanskeligheter vi har satt oss selv i!

Tenker vi over det, forstår vi kanskje også Putin: Han har villet at de som ønsker det skulle få fortsette sitt samforhold med Russland. Og det var vel ikke galt? Han trodde også han skulle få en slutt på borgerkrigen som av den grunn hadde rast i 8 år. På grunn av oss vokste det over alle hauger med elendighet. Det hadde han ikke regnet med!

NATO har vist seg særlig arge og morske overfor han, nektet overhode å snakke litt fornuft sammen. Det er vel ikke så rart at han er engstelig for at de skal få makt også i Ukraina og kanskje opprette kanonstillinger på grensa???

All den grusomme krigen skyldes faktisk bare diss to vel relativt forståbare og meningsfull formålene!!!   Huff, huff hvor vi kan skamme oss!

Jeg skulle visst bare si at når jeg  har vært borte noen dager med denne siden så skyltes det noen små tekniske feil med en betaling.  Jeg får kanskje skamme meg  litt over det også?

Hjertelig hilsen og velkommen tilbake fra
Bjørn

Hva vil skje med Ukraina nå? Vil Europa akseptere en fredsavtale?

Nå er nok situasjonen den, at om ingen kommer inn og ødelegger, så blir, tror jeg(!), Putin og Trump nå enige om å stanse krigen. De vil overlate Ukraina til seg selv, (bortsett fra noen øst-områder som har ønsket tilknytning til Russland og derfor drev borgerkrig i 8 år), og de vil holde NATO langt unna. (Om Putin opprettet kanonstilling i Canada på grensen mot USA, hvordan ville USA reagere da?)

Blir der en avtale, kan Zelensky puste lettet ut og Europa kan stanse sine ødeleggende våpenleveranser. Siden Europa og USA er de som har sørget for våpenleveransene, og sammen med Russland, fått krigen til å vare i 3 år og dermed forårsaket enorme ødeleggelser og drap, bør de nå i stedet hjelpe med forsoning og gjenoppbygging! Det bør også Russland være med på!
Dermed kan samarbeidet mellom alle starte. Da vil vi nok etter hvert også igjen erfare at det går an å samarbeide også med Russerne og forholdene mellom landene kan bedres.

Etter hvert som forholdene mellom landene bedrer seg, vil det utvilsomt også gå opp for oss, at vår krigsmaning og våre våpenleveranser utelukkende hadde negative konsekvenser. Vi vil nok også finne ut at all den propaganda vi og NATO organiserte mot Putin var temmelig overdrevet. Den var mye av årsaken til elendigheita og ødeleggelsene, frykten og opprustningshysteriet vårt.

Antakelig vil det da også gå opp for oss at jo mer vi ruster opp og legger russerne for hat, desto større er faren for gjengjeldelse, konflikt, krig og utslettelse. I stedet for den meningsløse opprustningen kan vi da heller jobbe med å løse problemer mellom landene. Vi kan få dem til å elske hverandre i stedet for å hate hverandre. Det er en veldig mye bedre måte å løse mellomfolkelige problemer på, enn å true , ødelegge og drepe – noe som øker problemene i stedet for å løse dem!

Men: Dette er vår statsminister og utenriksminister åpenbart dessverre langt fra enige i! Som de har uttalt seg nå, vil de heller fortsette å krige i Ukraina enn å få problemene løst. Derfor har de i all urimelighet poengtert nettopp nå at de vil fortsette å sende våpen!!! Det gjelder dessverre flere land i Europa. Skulle disse da være med på fredsforhandlingene mellom Trump og Putin er det dessverre stor sjanse for at ingen problemer blir løst!

Som professor Tormod Heier nettopp uttrykte det: Dette er en krig mellom USA og Russland. USA med sin store kommunist-frykt vil gjerne ha et NATO-stridshode, kloss inn på Russland. Derfor har de ansett kontrollen over Ukraina som viktig. Derfor har de også fått NATO- sjefen til å innbille oss at om de ikke vinner krigen mot Russland vil russerne komme til å utvide krigen til andre land i Europa. Her har vi vært troskyldige nok til å tro på dette uhyre farlige vrøvlet, kanskje også litt fordi NATO-lederen var norsk og har tidligere hatt viktige jobber her? Og hvorfor i all verden har de tatt han med til Europeermøtet nå og gitt han makt der, når alle vet hvor krigersk han har uttalt seg overfor Russland, og når han skryter av at han ikke en gang har forsøkt å snakke fornuft med Putin? Vår utenriksminister, som også er der, har uttalt at vi ikke bør gjøre fornuftige innrømmelses overfor Russland.

Så åpenbart, antakeligvis det klokeste partene kunne gjøre, var å holde Europeerne utenfor fredsforhandlingene. Med dem ville det dessverre neppe bli noen fred! Nå får vi i alle fall krysse fingrene og se hva som skjer! La oss håpe at europeerne nå vil akseptere det om der blir en fredsavtale!
Bjørn

Hvorfor ser vi ikke at vi sager av den greina vi alle sitter på?

I dag er det 7/2–2025. I 2014 var der opprør på Maidan-plassen, Ukraina rev seg løs fra Russland og knyttet seg til Vesten. De jublet. Men det ønsket ikke de østlige provinsene! De var mye av russisk opphav og ville beholde sin tilknytning til Russland. USA aksepterte ikke det og fikk forhindret folkeavstemning om saken. Derfor startet borgerkrigen. Den pågikk i 8 år. Til slutt rant det over for Putin. Han intervenerte! Vesten skulle i alle fall ikke få karre til seg også de begrensede områdene som absolutt ikke ville. Han stilte to betingelser for å slutte krigføringen: 1. La østprovinsene få sin frihet, og 2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Da brøt USA med NATO inn. De maste om at hvis ikke Putin ble stoppet ville han legge beslag , først på hele Ukraina og så mer og mer av Europa. Dette forkynte NATO for oss! Merkelig nok: Vi bet på! Dermed ble Ukraina fylt opp med mer og mer våpen, fra oss – uten stans! Alt positivt samarbeid med Russland ble brutt for oss alle. Ukraina blir ødelagt, mer og mer! Befolkningen der blir drept. Alt fornuftig samarbeid med Russland er blitt stanset for oss alle. Enorme sanksjoner mot Russland er blitt innført. En hatkampanje med voldsom propaganda uten sidestykke er innført, Vi er blitt ekset opp og tror nå på en rekke også helt meningsløse beskyldninger. Nå har straks krigen rast i 3 år. Putin er fortvilet. Hans bønner om forhandlinger blir ikke hørt.
Våpenindustrien også i Norge går nå for fullt. Vår krigsberedskap er økt som aldri før.

Da er det kanskje ikke så rart at vi også er blitt uhyre engstelig for Russiske motreaksjoner? Staten ber oss forvente krig, sender advarselsskriv og ber oss lagre til og med vann! Til denne tid har Putin tatt det hele med ro. Kan vi forvente at det igjen vil renne over også for han?

Alt dette fordi de stakkars østprovinsene i Ukraina ikke fikk lov å beholde tilknytningen til Russland! Jeg håper vi snart kan se det: Vi er blitt lurt av våre egne!

I dag hørte jeg på radio og merket meg to innslag:

  1. Militær professor Tormod Heier kom med en veldig viktig innrømmelse: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Ukraina og Russland: Det er en kamp om landområder og posisjon mellom USA og Russland!
    Så har vi altså satset alt dette i tro på at det skal hjelpe stakkarene i Ukraina. NATO er blitt utnyttet på det groveste i denne kampen!
  2. Han som var NATO-sjef var utnyttet av USA på det groveste i denne kampen. Nå har han vært finansminister i Norge i flere dager kom med en saftig uttalelse: Nå må vi øke bidragene kraftig til denne krigen!

Kanskje lytter vårt folk mer til den sistnevnte enn den førstnevnte av disse? Vi trodde at vi var snille og gode og ga hjelp til noen stakkars Ukrainere. Så er det vi som bidrar stert til å øke grusomhetene, skaper mer splid og elendighet, ikke bare for Ukraina. Hvordan skal det da gå med dem, hvordan skal det gå med oss og hvordan skal det gå med verden?
Bjørn

Hvor nyttig var USA’s bidrag på 100 milliarder dollar til krigen i Ukraina under Biden-administrasjonen?

Jeg ble forelagt dette spørsmålet. Skal vi være ærlige må vi vel svare omtrent slik:

Det amerikanerne ønsket, var vel at hele Ukraina skulle bli lydige følgesvenner av USA. De skulle bli en forøkning av USA’s trofaste tilhengerskare. Men så var det folket i Ukraina’s Øst-provinser da: De var mye av russisk opphav og ikke så interesserte i dette. President Porosjenko hadde lovet dem folkeavstemning om deres fremtidige tilhørighet. Folket der visste nok hvordan den ville ende og slo seg til ro med det.

Men også amerikanerne ante hvordan avstemningen ville ende, så derfor sendte de sin utenriksminister John Kerry. Da han dro hjem «glemte» Porosjenko disse demokrati-løftene sine. Naturligvis ble det bråk! Ikke bare bråk, Russland-tilhengerne lagde borgerkrig for å få fortsette med sin Russland-tilhørighet! Putin sa hva han mente, men så mellom fingrene med utviklingen.

Til slutt, etter 8 års borgerkrig med store ødeleggelser og 14000 drepte rant det fullstendig over for Putin. Han orket ikke lengre se hvordan folket i provinser som Luhansk og Donetsk ble mishandlet og ikke kunne få sin frihet. Han startet sin invasjon! Han trodde åpenbart at krigen han startet ville vare noen få dager. Han proklamerte at om Øst-provinsene kunne få ha sin folkeavstemning og Ukraina holdt seg fri fra NATO ville han bli fornøyd. Der tok han grådig feil!: Aldri har jeg sett noen så til de grader få krigsstøtte: De fleste europeiske land, vel under styring av USA gjennom NATO, pøste inn voldsomme mengde med våpen, penger og oppildning. Krigen som kunne ha vart noen dager, kunne gitt frihet for Ukraina til å konsolidere seg med Vesten, og Østprovinsene med Russland. Alle kunne ha tatt opp igjen samarbeidet med hverandre. Det ville ha blitt et noe delt, men nok likevel et intakt og samarbeidende Ukraina. Nå har det gått 3 år. Ukrainerne har gått igjennom enorme lidelser, ødeleggelser og drap. Et voldsomt hat har oppstått, sanksjoner og ødeleggelser over alle grenser. Samarbeidet med Russland har opphørt. Giverlandene er blitt utarmet. 360 000 har blitt drept og 1000 000 blitt skadet i krigen i Ukraina og Russland. Ingen har vunnet noe som helst! Hensikten med elendigheten har altså vært å tvinge er par små og motvillige provinser med i vestifiseringen av Ukraina! Kan noen med vettet i behold påstå at dette har vært fornuft?

Spørsmålet om dette har vært nyttig er vel så meningsløst som det kan bli! Vi har alle vært med å ødelegge lykken og samarbeidsmulighetene i store deler av verden! Den som har egget mest til stridene er nok USA med hjelp av NATO som vel har lurt oss med på det hele. Meningsløs propaganda og slagord har det ikke manglet på. Jada, vi kan vel også rette pekefingeren mot Putin som startet det hele uten å ane hvilke ødeleggelser vi sammen har utviklet det hele til. Hadde han visst det, hadde han kanskje betenkt seg? Det hadde kanskje også Biden gjort, han som har fått USA til å gi det aller største bidraget til krigen?

Som et svar på spørsmålet i overskriften kan vi vel trygt si:

  • Bidragene fikk krigen til å vare vesentlig lengre.
  • De fikk drept flere mennesker på begge sider av konflikten
  • De skadet mer miljø og eiendom
  • De gjorde alle mer frustrerte, sinte og mistenksomme overfor hverandre
  • De fikk alle til å lide mer
  • De skadet mer natur, klima og liv på jorden
  • Det gjorde det vanskeligere å forhandle fredelig sammen for å bli enige om en god løsning.
  • Vi er blitt engstelige for å ha provosert Russland til å angripe oss. Uhyre skuffet er nok Putin, vel vitende at han så langt ikke har gjort oss noe galt
  • Vi har startet en voldsom opprustning og forstår ikke at det gjør Putin redd for at vi vil angripe, og at han derfor føler seg tvunget til enda mer opprustning

Men beklager: Det ser likevel ut til at bidragene ikke fikk oss til å forstå at kampene alltid bare øker våre problemer. De gjør det vanskeligere å komme til fornuft for å snakke pent og konstruktivt sammen. Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid for å oppnå fred. Det hindrer harmoni, tillit og en lys fremtid for oss alle. Kanskje burde vi gjennomgå en IQ-test?
Dette gjaldt vel ikke deg, eller?

Tror du Trump kan få til en rask og trygg avslutning av Ukraina-krigen?

At han kan gjøre det er åpenbart. Det er slett ikke vanskelig! Hva han kommer til å gjøre er et helst annet spørsmål! Jeg er spent! Det vet jeg ingen til om!

Putin har igjen og igjen bedt om forhandlinger. Han har hele tiden satt to betingelser:

  1. Russland beholder kontrollen over områdene de nå har besatt.
  2. Ukraina holdes fri fra NATO.

Zelensky har lenge uttrykt noe annet, men som vi vel husker, og som du fortsatt kan høre på Dagsnytt fra samme dag, uttrykte han den 29. november 2024 at han kan tenke seg å gå inn i disse forhandlingene og akseptere i alle fall Putin’s betingelse nr. 1. Betingelse nr. 2 uttrykte han seg ikke like klaret om, men det er tydelig at det først og fremst er NATO selv og USA som ønsker å innlemme Ukraina i NATO.

Når både USA og Russland gir Ukraina forsikring om, og klarhet i, at ingen av dem vil forsøke å endre på den status som Ukraina nå kan oppnå, er det ingen grunn for Zelensky å være engstelig for at ikke Ukraina kan eksistere i trygghet i fremtiden.
Jeg tror alle forstår at Russerne med god grunn er svært engstelige for Ukrainsk NATO-medlemsskap. Det bør det ikke være vanskelig for noen av oss å se den trussel russerne fra sin posisjon føler av dette!

De områdene som nå er okkupert av Russerne dekker i en stor grad de samme områdene som etter Maidan-opprøret var sterkt imot å adskilles fra sin Russland-tilknytning. Folket der har for en stor del russisk opphav, de snakker russisk og hadde mye kontakt med Russland. Derfor startet de også borgerkrigen i 2014 som varte i 8 år og drepte mange tusen.
Det bør heller ikke være vanskelig for oss å forstå at skulle disse områdene forbi Ukrainske uten Russisk tilknytning, vil der ikke oppstå noen tilfredshet. Der vil heller ikke bli trygghet mot nye opptøyer.

Kanskje er det dette Trump har sett klart, og at han derfor ikke ser noen fordel i “tvangsinnlemmelse“ av de opposisjonelle provinsene i et Vestlig orientert Ukraina.
La oss nå endelig håpe at vi med Trump kan få en slutt på den totalt ødeleggende og meningsløse Ukraina-krigen! Det vil være en lettelse for alle parter.
Det vil stanse ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det vil få oss til å slutte å kaste bensin på bålet. Det kan få oss til å ta opp igjen et konstruktivt og fornuftiug samarbeid med Russland. Det vil gi oss alle trygghet. Kanskje vil det også hjelpe oss å forstå at trygghet oppnår vi slett ikke gjennom hat og opprustning, men gjennom samarbeid, vennskap og tillit!
Bjørn

Er det mulig at Ukraina kan bli enda mer sårbar dersom forhandlinger med Russland ikke fører til et gunstig resultat?

(Dette var et spørsmål jeg fikk).

Putin har allerede fortalt oss hva utfallet av forhandlingene etter hans mening vil bli: Fred med alle, en slags russisk involvering i områdene som allerede er under russisk kontroll, og nekting av Ukrainsk NATO-medlemskap.
Det må vi vel vurdere slik:

  1. Fred – fantastisk! – selv med oss ​​i Vesten! – Dette naturligvis fordi Putin da vil oppleve at vi likevel ikke er så grusomme og krigerske mot ham som han nok opplevde oss under den ukrainske krigen. Hvis vi ikke stopper våpenforsyningene våre, vil han naturligvis bli mer og mer desperat og rasende. Gud vet hva det kan føre han til! Det er livsfarlig for alle, også for oss!
  2. Russisk kontroll over okkuperte områder – Det er mer eller mindre de samme områdene som utkjempet borgerkrig i 8 år – fordi de ønsket nettopp det! (Sannsynligvis hovedsakelig fordi innbyggerne der i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse)
  3. NATO-medlemskap for Ukraina vil helt klart bli sett på av russerne som en farlig trussel mot seg selv. Dette helt uavhengig av at det nok slett ikke er ment som det! Det er hva folk tror som er avgjørende for deres handlinger! Hvis NATO medlemskap ble virkelighet, ville det bety enorm frykt og sannsynligvis voldsom ekstra bevæpning av russerne i bekymringer for angrep – (selv om NATO var ment å være bare en beskyttende organisasjon)

Så du ser, heldigvis, ingen tvil, det er bare fordeler ved å starte forhandlingene RASKEST MULIG!
Nå henger det faktisk, utrolig nok, mest på oss, ettersom Zelensky nå har bedt om forhandlinger og avslutning av krigen.
———————————————
Det som nå er skummelt og nærmest uforståelig er at dette ikke blir slått stort opp, at ikke folket jubler og hopper i stolen av glede. Vi som har vært så forbitret på denne striden og rast over Putin’s ser ut til å holde kjeft og la det hele passere nærmest ubemerket i stillhet.
Nå har Putin igjen og igjen invitert til forhandlinger, og sist har også Zelensky uttrykt at han ønsker det. 
Hva i all verden venter vi på da???? Det er da bare å sette igang, forhåpentligvis bli enige, og igjen la sola få skinne på verden!!!!
Men nei, overhode ingen reaksjon å spore foreløpig!!
Er det virkelig slik at når det kommer til stykke er det virkelig

VI SOM ØNSKER DENNE KRIGEN!!!?

Har vi blitt lurt trill rundt?????
Har all klagingen på Putin og russerne vært bare skuespill???????

Er det virkelig vi, som når alt kommer til stykke, virkelig er den store synderen?????

—————————

For meg ser dette uhyre skummelt ut! NORGE krigshissernes land?
Er du enig meg meg i vurderingene i innlegget vil jeg veldig gjerne be deg om to ting:
Gå inn på   Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig   (engelsk) og veldig gjerne også   http://no.Quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig (norsk) og kryss av dine oppover-stemmer, gjerne også på flere av innleggene mine der så blir de faktisk lest av veldig mange flere! Noe jeg har skrevet med positive stemmer har blitt lest av 2 milliner, mens innlegg uten stemmer har blitt lest av bare 10 – 20!  Hjertelig takk!!!

Hvem driver mest propaganda?

Dette kalles en egen avdeling innen Amerikanske Quora.com:
          Only Truth About Russia   
                  We Challenge Kremlin’s Propaganda –
Abolish  The Moskolistan Cancel The Kaztapland
———————————————-
      
Der mottok jeg følgende spørsmål:

What can stop Russian troops from advancing In Ukraine?

Dette var svaret jeg skrev på spørsmålet:

It is very simple! Putin has now requested peace talks! Just sit down and agree! Allow the eastern provinces to have their referendums as he has requested, and if they want, allow them to maintain their connection to Russia. As you may know, it is not strange that they prefer that, as they to a high degree are Ukrainians of Russian origin. Also keep Ukraine free from NATO, it worries the Russians! Everybody should then be satisfied, the danger of a new civil war also disappears! We will all be safe! Rebuilding of the countries and international collaboration can start, and the world can brief normally again! Bjørn

Jeg fikk uttrykkelig  beskjed om at noe sånt kunne de slett ikke godta for publisering! (De har ellers, om enn på en svært beskjeden måte,  publisert alle over 100 innlegg  jeg  har skrevet) Dette var fullstendig uakseptabelt! Det var en alt for rosenrød omtale av Putin og Russland (Selv om de nok  visste det var helt korrekt!)

Hva syes du om det????  –  De siler ut alt som ikke passer dem! Dette er Amerika! Sant eller ikke sant: Det gjelder å sverte Putin og Russland så mye som mulig.  Åpenbart: Fred eller ikke fred: Det er ikke det som betyr noe!  Det viktige er øyensynlig bare spørsmålet om å kunne grave til seg så mye av Ukraina og Østen som mulig, helt uavhengig av hva lokalbefolkningen ønsker!  (- også disse små avkrokene  som er hele stridens kjerne i Ukraina)

Så kan vi lure på: Hvem driver mest propaganda? Er det Øst eller Vest?
Så kan vi også lure på: Hvem i all verden er det som har fått oss til å slutte så inderlig helhjertet opp om Våpenleveransene til Ukraina? Og hvorfor gjør vi det når vi utmerket godt vet:

  • At det er sterkt imot lokalbefolkningens ønsker?
  • At det er det motsatte av demokrati som vi setter så høyt?
  • At det dreper for fote i begge landene?
  • At det ødelegger all bebyggelse og infrastruktur?
  • At det ødelegger  samarbeid og tillit mellom oss alle?
  • At det setter også oss i fare og gjør oss så engstelige at vi nå ruster til tennene og sitter og venter på represalier fra Russerne?
  • At det er det aller verste vi kan gjøre mot klimaet og sivilisasjonens fremtid?????

Hva tenker du? La meg gjerne få høre!
Bjørn

Oversettelse av forslaget mitt:
Hva kan hindre russiske tropper fra å rykke frem i Ukraina?
Det er veldig enkelt! Putin har nå bedt om fredssamtaler! Det er bare å sette seg ned og bli enige! La de østlige provinsene få sine folkeavstemninger slik han har bedt om, og la dem opprettholde sin tilknytning til Russland. Som du kanskje vet er det ikke rart at de foretrekker det, siden de i høy grad er ukrainere med russisk opprinnelse.
Hold også Ukraina fritt fra NATO. Vi bør forstå at det er til stor bekymring for Russerne!

Da kan vi alle være fornøyde! Faren for en ny borgerkrig forsvinner også! Vi vil alle være trygge! Gjenoppbygging av landene og internasjonalt samarbeid kan starte, og verden kan puste lettet ut!
Bjørn

 

 

Sørgelig, uhensiktsmessig og ulovlig utvidelse av Ukraina-krigen!

Som ikke Putins krig var nok: Zelensky har nå utvidet den! Putin hadde angrepet relativt uskyldige mennesker i Ukraina. Nå har Zelensky gjort det samme overfor Russland! Han har gjennomført en krigsutvidelse! Jeg kjenner ikke mye til hva og hvordan det har hendt. Men at det er  ulovlig, grusomt og uhensiktsmessig, synes åpenbart. Han har, så vidt jeg forstår, uten å gi noen advarsel eller melding av noe slag, gjennomført et droneangrep med over 50 droner, på sivilt russisk område og fulgt det opp med innmars og brutalitet i et fredelig Russisk område. Stakkars uskyldige bønder har blitt overfalt og massakrert.

At dette er i strid med Genevekonvensjonene og all fornuft synes åpenbart. Det later attpå til å være akseptert av flere Vestmakter!
Jeg trodde både Zelensky og resten av oss forlengst var oppgitt nok over krigen og alle grusomheter og ødeleggelser den har ført med seg. Det gjaldt nok tilsynelatende i alle fall Putin. Like etter at han, for noen dager siden, kom med tilbud om forhandlinger og avslutting av krigen, blir det ikke bare neglisjert, men forverret og ødelagt med angrep på fredelige områder i Russland! Genevekonvensjonene med sine grenser for brutalitet og angrep synes å være fullstendig neglisjert!

Hva vil alt dette føre til? Har Zelensky vært naiv nok til å tro at det har lamslått Russerne og på noen måte trodd at dette vil hindre eller bremse det videre krigsforløpet i Ukraina? Ser han ikke at det er i strid med den noe sørgelige menneskenaturen, og at vi kan vente oppildning av hat og hevn?

Jeg er dessverre engstelig for at vi nå kan komme til å erfare:

  • Enorme ødeleggelser og lidelser, først og fremst i fredelige områder overfor uskyldige mennesker, først og fremst i de angrepne områder i Russland, men nok etter hvert også med gjengjeldelser mot Ukraina.
  • Videre utvikling av hat og hevntanker blant uskyldige mennesker på begge sider av konflikten, med mulighet for uante eskaleringer.
  • Oppblomstring av Russernes engstelser for videre angrep fra vest som vil føre til intensivering både av våpenproduksjon og gjengjeldelse, kanskje også med tanker om behov for videre angrep på vestlige land som har støttet Ukrainerne i krigføringen?

Kan vi snart se hvor alvorlig dette er? Kan vi snart se hvor meningsløs hele mostandskrigen har vært? Tenk over det: Putins mål for hele angrepskrigen var å få østprovinsene i Ukraine til å kunne bestemme over seg selv og eventuelt beholde og fortsette sin tilknytning til Russland. Han gjorde dette helt klart for oss alle da han startet invasjonen. Hadde ikke vestmaktene vært dumme nok til å supplere våpen og oppildne til militær motstand heller enn forhandlinger, ville krigen utvilsomt vært over på få dager, folkeavstemninger kunne bli holdt, gemyttene kunne ha roet seg og et brukbart samarbeid med videre positiv utvikling kunne ha startet.

Kjære statsmenn: Nå bør dere snarest få roet ned Zelensky, få han til å beklage sine feil og reversere angrepene. Så bør dere øyeblikkelig trekke tilbake all våpenstøtte, sende beklagelser til Putin for de feil vi har begått og akseptere hans tilbud om fredsforhandlinger.

Da vil vi kanskje ha mulighet for å få en slutt på missærene, og etter hvert få i gang et samarbeid mellom alle. Men nå haster det veldig!
Bjørn

Hva er det største sløseriet av skattepenger som du har sett?

I dag fikk jeg dette spørsmålet i et forum på nettet og svarte som følger, og nå lurer jeg på hva du tenker:
Det kan ikke være tvil!: Du og jeg og resten av oss + alle bedriftene i landet klarte i år å samle sammen fantastiske 418 milliarder kroner på selvangivelsen. Staten brukte ca en fjerdedel av dette, eller var det mer, til våpen i Ukraina! Det er utvilsomt den mest meningsløse investering landet noen gang har gjort! Det er du og jeg som har jobbet, slitt og betalt for dette! Å, hvor jeg gremmes!!! Vi er skyld i en stor del av forferdelighetene!

Hadde midlene vært gitt for å lindre nød eller til positiv utvikling i fattige land kunne vi ha gjort underverker med slike summer. Vi kunne være stolte og slå oss på brystet! (En gang fikk jeg, etter mye styr, karret til meg 15 millioner norske kroner til et fattig land i Afrika. Det ble til 200 nye viktige bedrifter med 2000 arbeidsplasser som skapte litt mer velstand i landet. Jeg var mektig stolt og fornøyd.)

Det staten bevilget nå var altså omtrent 10 000 ganger mer, og hva er resultatet?:

  • Nød, drap og elendighet i Ukraina og Russland for en stor del av befolkningen med millioner av mennesker.
  • Ødeleggelse av enorme mengder boliger, bedrifter, jordbruk, matproduksjon og infrastruktur.
  • Store miljøødeleggelser, ikke bare lokalt men utvilsomt for vår allerede utpinte klode.
  • Nedbryting av samarbeid, tillit og vennskap mellom en rekke nasjoner.
  • Økt opprustning, fattigdom og krigsfare både i øst og vest
  • Urimelig forlengelse av en grusom krig som kunne vært over etter noen dager om vi ikke stilte midlene til rådighet
  • Skulle Ukraina «vinne» denne krigen, så vil de provinsene i Øst-Ukraina, som striden faktisk dreier seg om, nok bli tvunget inn under det vestliggjorte Ukraina mot sin vilje. Hva som da vil skje vet ikke jeg, men jeg er redd at forbitrelsen blant de som ønsket å fortsette sin tilslutning til Russland kan komme til å ta opp igjen borgerkrigen som pågikk fra 2014 til 2022 og drepte 14 000 mennesker. Hørte jeg til i Donetsk, Luhansk eller noe sånt, ville jeg nok antyde at vi har det bedre når vi er knyttet til vest enn til øst. Men dette gjelder ikke meg eller deg. Dette gjelder for en stor grad folk med Russisk opphav, språk og tilknytning. Da er det kanskje ikke så rart av de ønsker fortsatt tilknytning til Russland selv om de er Ukrainske statsborgere?

Tenk, krigen kan være over i morgen, ikke med våpen, men ved å sette seg ned og snakke fornuft sammen. Putin har som vi vet igjen strakt ut en hånd om akkurat det! Han innser nok at krigen var et meningsløst feilgrep og en fullstendig gal måte å forsøke å løse konflikter på. Problemløsning krever vilje og konstruktiv samtale. Alle parter vil tjene på det! (Jeg skrev en gang en bok om problemløsning, og har visst ennå noen eksemplarer)
Bjørn

Norsk sikkerhetspolitikk fullstendig på avveie!

SYNES  DU  NOE  AV  DET  JEG  SKRIVER  HER  ER  VIKTIG?
Jeg håper det, og skriver  naturligvis  i håp om at noen skal komme til litt fornuft og at det kan bli forandring. I det siste har jeg skrevet mer på http://quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig.   Der skriver jeg en del i en engelsk avdeling men  mye mer i en norsk. Du finner det ved å trykke på lenken. Hvis du kan være snill å gjøre  det, og trykke på oppoverpilen på det du liker,  så vil det bli lagt ut langt mer synlig, mange flere vil lese det og det kan få større betydning! (Antall lesere der har  variert for meg fra 10 til 7 milloner!)
——————————————————–

GLEMTE LØFTE: Tidligere president i Ukraina, Petro Porosjenko, i møte med USAs utenriksminister John Kerry i 2015. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Du husker vel oppstanden på Maidanplassen i 2014? Ukraina var nært knyttet til Russland. Men så ville de heller høre til oss i Vesten! Økonomien var ikke god og vi hadde lokket dem med bedre hjelpepakker. De ville endre tilslutning og laget stor oppstand!

På Krim – egentlig en del av Russland, men som Khrushchev av praktiske grunner hadde overlatt styringa av til Ukraina i 1954, var de ikke særlig interessert i overgang til Vesten. Det ble holdt folkeavstemning. 96,7 prosent stemte for fortsatt tilknytning til Russland. Russerne kom, deltok i styringen og folket jublet! Ingen blodsdråpe ble spilt!

Vi ville nok ha valgt annerledes, men dette var deres valg. Det var ikke rart. Slik hadde de hatt det og slik ønsket de det. Særlig USA var misfornøyde og fikk oss alle til å kalle overtakelsen for annektering!

I andre østregioner var folket av samme oppfatning, med mye russisk opphav, sterk tilknytning til Russland og de snakket russisk. De ville heller ikke være med på overgang til Vesten. President Porosjenko var på valg, han lovet dem folkeavstemning om sin fremtidige tilknytning. De slo seg til ro med det.

Det tålte ikke amerikanerne! Utenriksminister John Kerry kom og kontaktet Porosjenko. Da han dro igjen, hadde Porosjenko glemt sitt løfte til folket i øst!

Da rant det over for befolkningen der og borgerkrigen startet! De ville ikke være med på vestlig tilknytning. Borgerkrigen varte i åtte år og tok livet av 14.000 mennesker. Det ble for mye for Putin som hadde lovet dem beskyttelse: Han startet den ulykksalige krigen!

Putin spesifiserte straks at hans angrep utelukkende gjaldt østregionene og deres frihet til å slutte seg til den de ønsket. Han ville heller ikke akseptere ukrainsk tilslutning til NATO. Det ville han nok anse som en betydelig trussel mot Russland.

Tenk; Hadde Porosjenko holdt sitt løfte og gjennomført folkeavstemning i østprovinsene, ville vi ha unngått alle disse grusomhetene. Det ville være reelt demokrati, folket kunne få sine ønsker oppfylt. Landet ville antakelig blitt delt, men det ville vært grunnlag for samarbeid mellom østlige og vestlige regioner.

Hadde ikke Nato og vi i vest involvert oss med våpenleveranser og egget til strid, hadde nok Russland etter få dager seiret militært. Folkeavstemninger kunne bli holdt. Provinsene kunne selv fått velge tilknytning og vi kunne alle bli tilfreds.

Det paradoksale er også at skulle vestmaktene «vinne» krigen, så vil ikke bare Ukraina i stor grad være ødelagt. Østprovinsene vil da være i samme situasjon som før borgerkrigen startet, i opposisjon til resten av landet. Nye strider kan oppstå. Intet vil være vunnet!

Nå har Putin igjen kommet med tilbud om fredsforhandlinger på samme betingelser som før: Østprovinsene må få frihet til å bestemme over seg selv. Dette har vi i vest dessverre forsøkt å bagatellisere og se bort ifra.

Nato har kommet med meningsløse påstander om at Putin vil legge under seg ikke bare hele Ukraina, men også oss. Vi vet nå at det er opp til oss å få slutt på stridighetene på en positiv måte. Forholdene til Russland og Østen lar seg reparere!

I stedet for å mane til samtaler og fred, har NATO og Stoltenberg nektet overhode å snakke med Putin, og har kommet med meningsløs propaganda om at lar vi Russland vinne krigen, risikerer vi at Putin i neste omgang vil kunne ramme oss.

Dette er naturligvis helt feil: Fortsetter vi å øse inn våpen, hisse til krig og ruste opp, ser Putin hvor krigersk vi oppfører oss. Han vil bli uhyre engstelig for hva mer galt vi kan finne på. Det vil utvilsomt føre til redsel og intensivert opprustning også fra russisk side. Det er merkelig at vi ikke har gjennomskuet dette for lengst! Ønsker vi at sivilisasjonen skal overleve, må vi snart se hvor forferdelig galt både vi og Stortinget er blitt misledet.

På toppen av det hele fortsetter vi nå å ødelegge vårt forhold også til Kina som aldri har gjort oss noe vondt. Selv Støre prøver stadig å skape mer og mer mistro som ødelegger samarbeidet. Mistankene og frykten som piskes opp er faktisk grunnløse. Vi må ikke ødelegge samarbeidet mellom landene. La oss heller vise oss fra den positive siden. Da kan vi skape gjensidig tillit, samarbeid og fred!

Vi skryter av at vi ruster opp, intensiverer våpenindustrien og mangedobler våpenproduksjonen, og vi stenger grensene vår mest mulig. De som blir stengt ute må tro at vi ruster til tennene for å gå til angrep. Vi skaper naturligvis enorm frykt! I øst må de tro vi er krigerske og farlige. Slik skaper vi frykt og gjensidig opprustning!

Nei, la oss ønske alle hjertelig velkommen! La oss vise landet vårt som vi er så stolte av. La alle forstå at vi ikke har vonde hensikter, men ønsker å skape tillit og samarbeid. Spioner er ikke farlige! Vi har intet å skjule! Jo mer andre får rede på om oss, i desto større grad kan de dra hjem å fortelle at vi ikke er ondsinnede, at vi ikke har farlige planer. La oss heller starte fruktbart samarbeid!

Nå har vi også gitt plass for en rekke amerikanske militærbaser. De gjør oss til angrepsmål. Amerikanerne skyver sin forsvarsfront hit. Vil noen angripe USA, må de først tilintetgjøre disse basene – og dermed mye av oss. Vi må forlange at USA trekker tilbake sine krigshissende angrepsvåpen så raskt som overhodet mulig.

På grunn av alt dette, og den propaganda vi er utsatt for fra våre samarbeidspartnere, har vi dessverre oversett disse problemene. Vi har skjøvet feilene over på Russland og Putin. De gjør også sine feil, men la oss nå først og fremst se hvordan vi kan rette på våre. Det er det viktigste for oss nå.

Vi setter verdensfreden, miljøet og eksistensen i fare, bl.a. fordi NATO har misledet oss. Vi har vært skyld i mye av ødeleggelsene i Ukraina – simpelthen fordi vi ikke har tillatt noen provinser å få styre over seg selv!
Bjørn    

Reprint av min kronikk i avisa Dagen 3/8–2024.)

Dette er egentlig uhyre gledelig: Et nytt forhandlingstilbud fra Putin om fred og forsoning i Ukraina er kommet!

Krigen i Ukraina er et meningsløst barbari. På begge sider av  konflikten utvises en urimelig stahet, og det ødelegges verdier og utføres drap uten noe som helst fornuftig forhold til  de saker det dreieer seg om. Putin, Zelensky og USA/NATO har alle stor skyld i de enorme ødeleggelsene. Drap av rundt en halv milliom mennesker, sanseløse miljøødeleggelser og utvikling av et fullstendig urealistisk, nærmest verdensomspennende hat med urealistisk nedvurdering av samfunnene og menneskene på begge sider av konflikten har blitt resultatet. Der har vært drevet en gjensidig propaganda, dramatisk på begge sider, utviklet  av høytstående krefter med stor tillit i samfunnene. Den har dreiet oppfatningene så galt at knapt noen lenger ser realitetene i saken. Hadde ikke USA/NATO blandet seg inn med provokasjoner, skremselspropaganda og våpen hadde det knapt oppstått noen konflikt i det hele tatt.

Den 24/5-2024 kom Putin, ifølge Norsk Utenrikspolitisk Institutt, med et nytt forhandlings- og fredstilbud for Ukraina.  Dette var slått opp i Dagsavisen. Tilbudet virket seriøst og positivt. Kanskje er ikke alt som kommer fra Putin nødvendigvis like strålende. Men å forsøke å shuffle tilbudet unna som uheldig å akseptere, slik Dagsavisen gjør, virker  uhyre krampaktig og fullstendig meningsløst!

Tilbudet  fra Putin innebærer fredsslutning, betinget av at Russland beholder fortsatt styring av de områdene i ØstUkraina  som de i dag har kotroll over. Ytterligere betingelser ser ikke ut til å være nevnt. Områdene svarer stort sett til de samme områder som gjorde opprør og startet borgerkrig fordi de ikke ønsket å være med på noen separasjon fra Russland.

Dagsavisen refererer historisk utvikling, men det som skjedde før krigsutbruddet i februar 2022, og danner grunnlaget for både borgerkrigen og Putins angrep, nevnes ikke med et ord! Dagsavisen hevder at aksept av Putin’s forhandligstilbud nærmest kan føre til underkastelse.
Men selvfølgelig, fredsforhandlinger innebærer ikke aksept av et tilbud, men seriøse drøftinger for sammen å finne frem til den beste løsningen for alle involverte parter. Det er utvilsomt meget mulig også i denne saken når begge parter bruker sin fornuft og legger godviljen til. Naturligvis må det gjelde også for Ukrainerne.  Å tviholde på de begrensede områdene som absolutt ikke ønsker å fortsette under et vestlig orientert Ukraina er neppe særlig klokt.

Som det ser ut for meg, kan vi forstå Putin’s tilbud som en bereftelse på at han ikke egentlig ønsker å gjøre noe som helst krav på andre områder enn de som selv ønsker det, og at den krigføring som han delvis har gjort overfor andre deler av Ukraina, bare har vært for å styrke sitt krav om  selvstendighet for provinsene i øst.

Som de fleste av oss nok husker meget vel, skjedde der forskjellig også før 2022, da Putin til slutt ga opp å anmode og forhandle,  og gikk til sin invasjon:

Ukraina har gjennom lange tider vært en del av Sovjetunionen.   De fleste har vel også i ettertiden konsekvent betraktet Ukraina som tilhørende det russiske samveldet og de har hele tiden hatt Russland som sin støttespiller, samarbeidsparner  og sikkerhetsgarantist.

Opprøret  i 2014 på Maidanplassen gjalt løsriving fra samveldet  og tilnytning til vesten.  Dette var i stor grad på basis av de svære støtteprogrammene som ble garantert av USA og Vesten. Vi betraktet det nok som en pris å betale for å lokke til oss oppslutning  fra folket i Ukraina.

Ukrainere flest var i ekstase over mulighetene. Men så hadde det seg slik at folket i provinesene i ØstUkraina, i langt større grad bestod av av Ukranske statsborgere med russisk opprinnelse, språk, tilknytning, slekt, kontakt og sympati. Naturlig nok ønsket ikke de å være med på noen nærmere tilknytning til vesten og gi opp sin tilknytning til Russland.
Dette er stort sett de samme områdene som Russland i dag har erobret og har kontroll over.
President Porosjenko som var på valg lovet dem folkeavstemning  for å avgjøre om de skulle fortsette sin kontakt med Russland eller forbli en lojal del av Ukraina når landet løsrev seg fra Russland og i stedet knyttet seg til og underordnet seg USA og Vesten.

USA, som hadde investert stort i saken for å få landet over på sin side, så ikke med blide øyne på dette. De ville veldig gjerne få mest mulig kontroll over absolutt hele Ukraina! I all hast sendte de sin utenriksminister John Kerry  på et raskt besøk hos Porosjenko. Hva han bragte med seg av løfter og/eller trusler vet neppe noen utenom den engere krets. Uansett, da han drog hjem igjen, var løftene om folkeavstemning i Østprovinsene totalt glemt!

At de demokratiske prinsippene på denne måte ble satt  fullstendig til side for å tilfrestille USA,  utviklet seg dessverre til  kanskje den største katastrofe vi har opplevet i moderne tid:

Da folket i Donbass m.v. oppfattet situasjonen, steg motsetningene dramatisk: Da startet borgerkrigen som varte i 8 år, ødela store deler av områdene og drepte 14 000 mennesker! Putin som hadde lovet områdene støtte og hjelp følte seg hele tiden sterkt berørt. Hele tiden forsøkte han å snakke partene til fornuft og finne en konstruktiv løsning. Han var dypt engstelig, særlig for USA’s imperialisme og ekspansjonstrang. Til slutt ga han opp, og han startet den grusomme krigen!

Straks stilte han to, faktisk fornuftige krav  for å stanse krigføringen:
1. Tillat folkeavasteming om provinsnes fremtidige tilslutning, og
2: Hold Ukraina fri fra NATO.

Hadde disse kravene blitt oppfylt ville krigen tatt slutt øyeblikkelig. Igjen var det USA som stod bak utviklingen, og må, sammen med andre våpenleverandører ta en stor del av skylden for krigen.
Til tross for Putin’s gjentatte tilbud om forhandlinger, har USA gjennom NATO kommet med meningsløs propaganda, særlig med påstand  om at å godkjenne Putins, faktisk fornuftige, forslag vil være å utsette oss for angrepsfare! Det må helt åpenbart være å snu situasjonen fullstendig på hodet:

Å vise fornuftig forhandlingsvilje vil naturligvis dempe gemyttene og frykten for hva mer galt den enkelte kan finne på. Alle kan da konsentrere seg om konstruktive mål og engstelsen med tilhørende rustningskappløp kan begrenses. Vi kan starte samarbeid og opparbeide tillit, og etter hver også vennskap. Ingen behøver å fortsette med trussler, fryktskaping, gjensidig opprustning og falske trusselsvurderinger av hverandre.

Når vi derimot viser  en kald skulder med mangel på samarbeidsvilje og fornuftig vidsyn, vil utvilsomt adrenalinet stige hos alle, Putin inkludert. Da kan en forvente betydelig økt frykt og aggresjon med dertil hørende opprustning og manglende samarbeid! Vi ser nå dessverre et alt for tydelig eksempel på hvor motsatt all vår baksnakking, hat og negativitet virker.

Å ikke ville godta et forhandlingstilbud som dette fra Pultin er åpenbart å motsette seg all rimelig fornuft. Det gjør oss ansvarlig for krigen, dens opprinnelse og fortsettelse.

Det vi bør gjøre er helt åpenbart å akseptere en deling av Ukraina i den grad folket selv ønsker det. Der vil være et godt livsgrunnlag for  begge områdene og de aller fleste vil kunne få et fornuftig grunnag for en tilfredstillende livsførsel videre.

Skulle Vesten derimot lykkes med å tvinge igjennom en samlet  tilknytning av hele landet til Vesten, er jeg redd for at spenningene mellom de Østlige provinsene og resten av landet  vil bestå. Grunnlaget for enighet og samarbeid i landet vil ikke være forbedret fra i borgerkrigens tid og det vil bli veldig vanskelig å samle landet om enhetlige mål og midler. En kan da også i fortsettelsen forvente betydelige motsetninger og konflikter. Sannsynligheten for fornyede borgerkrigstilstander  vil bestå. Det vil de åpenbart ikke om Putin kan få igjennom sine ’delingsønsker.

Den positive meldingen som vi fikk i dag om  at Putin ønsker fred og forsoning er utvilsomt uhyre viktig og en strålende nyhet som bør slippe jubelen i taket hos oss alle. Vi bør gå inn i fredsforhandlingene med håp og lyst! Det er dette vi har sett frem imot gjennom hele den elendige krigen!
Jeg lyttet i dag naturligvis veldig spent til dagsnytt på NRK: Men saken ble ikke nevnt med et ord!  Hva i all verden skal dette bety? Er det virkelig slik at vi i Vesten ikker er interessert i en forløsende avslutning på den grusomme krigen i det hele tatt????? Er det virkelig vi som er blitt til Fanden i Helvete?

Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver

 Pål Gundersen:
Forsker. Dr Scient i Naturmiljøkjemi,
NTNU – Norwegian University of Science and Technology:
Takk Bjørn, for nok et veldig lesverdig innlegg!
Det jeg sammen med mange er litt usikker på er hvorvidt flertallet av Øst-Ukrainerne etter over to års krig er like lystne på å forbli/bli innlemmet i den russiske sfæren (?)
Det vi heller ikke kan vite er om Putin/Russland faktisk ønsker å stoppe det hele nå, eller om det ender opp som en taktisk liten pause på noen år.
Ift. det siste kan kanskje kan betingelsene i eventuelle fredsforhandlinger om garantier og garantister gi en pekepinn på hva vi kan forvente.

Bjørn Eidsvig:
Du stiller et vanskelig, men viktig spørsmål om hvordan opinionen i Øst-Ukraina kan ha endret seg siden krigsutbruddet. Jeg har naturligvis lurt på det samme.
På den ene siden skulle vi tro at krigens ødeleggelser har skapt avsky mot Russerne som vel har stått for brorparten av ødeleggelsene i området. På den annen side vet de at Putin viderefører kampen fra deres egen borgerkrig med de samme mål. Det taler naturligvis i motsatt retning.
Jeg kontaktet en AI som svarte bl.a.:
» Noen studier tyder på at russiskvennligheten i Donbas har økt siden krigen startet i 2014. For eksempel fant en undersøkelse av Kiev International Institute of Sociology (KIIS) i 2022 at 60% av respondentene i Donetsk og Luhansk oblast støttet Russlands annektering av Krim, sammenlignet med 42% i 2014.»
En undersøkelse av den senere perioden hadde vært ønskelig.

Putin har gjentatte ganger uttrykt at hans mål med krigen har vært frihet for Østområdene til å bestemme sin egen skjebne. Det har hele tiden sett ut til at han har akseptert vestligdreiingen av majoriteten.
Utvilsomt har han også brent sine fingre på hele konflikten og vil etter all sannsynlighet holde seg langt unna videre attakker i området i fremtiden.

La oss håpe at fredsforhandlingene nå omsider kan komme i gang, at vi også har lært litt, og at vi etter hvert igjen kan få erstattet forferdelighetene med samarbeid og tillit i stedet for hat, mistenkelighet og opprustning.
Det bør ikke være noe i veien for at våre noe ulike ideologier kan leve fredfullt ved siden av hverandre.
—————–
Dette var et innlegg jeg hadde på Quora.no, et forholdsvis konservativt forum hvor der er stort behov for avvikende synspunkter. Jeg har ganske mange innlegg der. Det vil være svært hyggelig  om du logger inn der og leser  mine forskjellige innlegg. Er du ikke alt for uening i det jeg skriver vil det være svært viktig  om du trykker opp på liker-pilen. Da blir innleggene faktisk tatt frem fra bortgjemt-kroken og lest av svært mange fler!  Takk for det!  Går du inn på  https://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig er du der!

Hvis du fikk til oppgave få stoppet stridighetene og finne en konstruktiv løsning på konflikten i Ukraina og erstatte den med en samarbeidsløsning til alles fordel, hva ville du søke å iverksette da?

Dette  konstruktive spørsmålet ble forelagt meg  på quora.no.
Jeg svarte som du ser herunder.  Jeg vet ikke i hvilken grad du er fornøyd med svaret jeg ga? Hvis du er noenlunde enig i svaret mitt, vil jeg sette veldig stor pris på om du kan gå inn på tankene mine der og trykke på oppover-pilen under det jeg skrev.
Jo flere oppover-piler en uttalelse får der, desto mer blir skrivet vist. Men dessverre er det også slik at jo viktigere innlegget er desto færre anerkjennelser får det. Noe av det jeg skriver som er veldig viktig  kan få en eller to oppstemmer, men det som er mindre viktig kan få langt mer og langt større lesekrets. Det jeg skrev om rompevask ved toalettbesøk (!) fikk 1,6 millioner visninger etter 2500 oppstemmer. Det fikk også 585 kommentarer med skryt og ble videreført til 73 andre plattformer. Det betyr naturligvis at oppstemmer er viktig! (Selv om det vel også sier litt om publikummet!)
Det jeg mener er altså at dine oppstemmer har veldig stor betydning for i hvilken grad  skriv blir presentert slik at de blir lest! Så hjertelig takk for mulige oppstemmer for det jeg skriver på Fora. Jeg har så langt skrevet 87 innlegg der på norsk og 73 på engelsk (i den engelske utgaven) .  (Der får jeg faktisk også en liste over de som har reagert positivt!)
Til denne tid har jeg der lagt inn 87 artikler eller svar på norsk, og 73 i den engelske utgaven.  Vil du lese hva jeg har skrevet der kan du kopiere inn denne søketeksten på Google: no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig  (for den engelske versjonen skriv en i stedet for no!)  Det er ennå  ikke for sent å gi reaksjoner eller svar for noen av artiklene mine!

 Dette var altså svaret mitt på spørsmålet:

Et godt spørsmål – siden det faktisk nå er opp til oss, når som helst å stanse elendighetene!

Jeg mener dette er løsningen:

  1. Se bort fra vår egen propaganda og få oversikt over den sanne virkelighet og årsaken til krigen:
    Østregionene i Ukraina, med Luhansk og Donbas, har majoritet av folk med russisk opphav og språk. De ønsket ikke å være med på Vestifiseringen som startet på Maidanplassen i 2014. Derfor startet de borgerkrigen for å få beholde Russland-tilknytningen. Det var deres ønske!
    Når borgerkrigen hadde rast i 8 år og drept 14 000 ble det for mye for Putin. Han trodde det var enkelt få få øst-provinsene til å få beholde Russland-tilknytningen og startet den nåværende krigen. Det var det som vi vet ikke! USA fikk NATO med seg til å få nektet folkeavstemning og fortsette krigen!
  2. Be nå om forhandlinger med Putin, stans krigshandlingene og bli enige om vel kontrollerte folkeavstemninger om fremtiden for Øst-regionene. Det har han gjentatte ganger uttrykket at han ønsker!
  3. Aksepter resultatet! Det er demokrati, uavhengig av hva det måtte bli, og om vi liker det eller ei!

Skulle Vesten med USA og NATO vinne denne krigen er neppe noen problemer løst: Det vil ikke endre oppfatningene i Øst-regionen i Ukraina! Hva som deretter kan skje vet neppe noen. Krig løser ingen problemer! Tenk deg: NATO’s generalsekretær er stolt av at han ikke har forsøkt å innlede forhandlinger! Nå setter vi verdens fremtid i fare – for å kunne tviholde på øst-provinsene i Ukraina, sannsynligvis mot deres ønske!
Bjørn

VIKTIG!: Dette er situasjonen i Ukraina:

Situasjonen i dag er forferdelig og meningsløs. Fakta i saken kan vi oppsummere som følger:

  • Ukraina var en Sovet-stat og hørte frem til 2014 med i den Russiske føderasjonen.
  • I 2013-2014 var Ukraina, på tross av et enormt korndyrkningspotensiale og betydelig metallindustri, i elendig forfatning med ødeleggende korrupsjon. Russland og andre Øststater fremsatte tilbud om lån på 17 milliarder dollar til lav rente. Vestmaktene ga tilbud om bidrag på til sammen 14 milliarder dollar pr. år. (Av dette stod Norge alene for en milliard).
  • Fra vestmaktene fulgte der betingelser med, om nærmere tilknytning til EU og tiltak mot den hemmende korrupsjonen.
  • Da fikk vi oppstanden på Maidan-plassen. Tilbudet fra Vesten ble foretrukket. Storparten av folket jublet. President Janukovitsj ble kjeppjaget. Porosjenko ble valgt i stedet. Den store oppslutningen hang nok delvis sammen med at vestmaktene tilbød den beste hjelpepakken. Det var stilt betingelser, men korrupsjonen skal være nærmest like håpløs i dag.
  • I Øst-Ukraina var derimot motstanden mot å knytte seg nærmere til Europa og Vesten stor. Særlig gjaldt det Luhansk og Donbass-regionene der flertallet er etniske russere, men til en viss grad gjaldt det også også i Kharkiv og Odessa. Dette er områder der Russerne nå har fått herredømme. Ved invasjonen fikk de lite motstand og ble delvis tiljublet av lokalbefolkningen.
  • President på valg, Poroshenko, lovet regionene i øst folkeavstemning. Det gjaldt hvorvidt de fortsatt skulle være en integrert del av Ukraina, eller få sin frihet og forbli knyttet til Russland. Naturligvis, dette ville være fornuftig demokrati. Alle kunne vært tilfreds fortsatt. Vi kunne unngått krigen. Blir de værende under et vestlig Ukraina må vi vente oss store spenninger også i fremtiden.
  • Men det ulykksalige skjedde: USA’s utenriksminister John Kerry, kom farende i all hast. Da han drog hjem hadde Porosjenko ”glemt” sine løfter om folkeavstemning. Jeg vet ikke hva han ble lovet av John Kerry, men bidragspakken fra USA var naturligvis svært forlokkende.
  • Da var det gjort! Folket i Donbass ble rasende. Borgerkrigen som varte i 8 år og drepte 14.000 startet. Tiden gikk, men ingen forandringer skjedde! Krigen fortsatte! Hadde det blitt vist mer fleksibilitet kunne øst-provinsene fått sin frihet og bestemme over seg selv. Det hele kunne ha endt så bra. Men nei!
  • Da 8 år var gått, rant det over for Putin. Han følte sterkt på at han hadde lovet Øst-Provinsene beskyttelse. Han forstod at han ikke kom noen vei. Hele tiden hadde han mast om folkeavstemning i øst-provinsene, om at de måtte kunne få bestemme sin skjebne selv. De ville ikke bli tvunget til å følge resten av landet i overgang til hoved-tilknytning til Vestmaktene.
  • Derfor gikk Putin til invasjon i Ukraina. Han uttalte, som både før og senere, at de i Øst-Ukraina, etter folkeavstemning, selv måtte kunne velge tilhørighet. Han forlangte også, at Ukraina ikke måtte innlemmes i NATO og bli en del av truslene som han alltid har følt fra Vesten.
  • Dette var da vel et fornuftig og demokratisk krav? Han hadde nok regnet med at det ville bli innfridd og at stridighetene ville opphøre raskt. Der tok han som vi vet skammelig feil! Militær maktbruk er aldri veien å gå!
  • Putin’s krav kunne ha vært ansett som rimelige. De kunne vært diskutert med han. I det vesentlige kunne de ha vært akseptert. Volodomyr Zelenskyj var blitt president i Ukraina. Saken ble overhode ikke drøftet med Putin!
  • Sammen med amerikanerne klarte Zelenskyj å overbevise de fleste land i Europa om at hele Ukraina stod i fare for å bli trukket tilbake i det Russiske Samveldet. Krigen blusset kraftig opp. Den har så langt ført til over 100 000 drap og har kostet NATO med Norge hundereder av milliarder dollar til våpen. Dette er likevel begrenset i forhold all ødeleggelse, elendighet og hat som krigen har skapt. Miljøet, livsvilkårene, infrastruktuen, samarbeidet, tilliten og tilfredsheten i store deler av verden har svunnet hen. Det er uhyre merkelig at vi ikke ennå ser det enorme misforholdet mellom innsats og negative resultater.
  • Hadde ikke vestmaktene lagt seg borti med våpen, får vi tro at krigen hadde vært over på noen dager. Det kunne ha blitt folkeavstemning i øst. Områdene som ønsket det kunne beholdt tilknytningen til Russland. Alle i øst og vest, uavhengig av tilknytning kunne ha fortsatt sitt samarbeid. Alle kunne ha været fornøyde og lykkelige!
  • I stedet ble det, som vi alle vet, en grusom krig som ødela både landet og folket. Mulighetene for å få til et konstruktivt samarbeid synes nå fjernere enn noen gang.
  • Forferdelig er det også å høre på, når NATO-sjefen legger ut om hvordan Russland kan starte krig mot oss også om han får det som han vil i Ukraina. Jeg antar Stoltenberg selv skjønner hvor galt det er. Vi får tro han sier det på press fra USA.
    Det er naturligvis langt mer slik, at jo mer vi ruster og sloss, dess mer forbitret og hevngjerrig blir Putin. Det er ikke rart om han tror at vi ønsker å legge under oss hele hans regime!
    Jo mer vi går inn for forhandlinger og fred, dess mer kan Putin slappe av og begrense sin frykt for ytterligere opptrapping av stridighetene. Desto bedre kan også han sove om natta! Russland kunne ha blomstret!
  • Latterlig og tragisk er det også å lytte til Stoltenberg når han skryter av at han overhode ikke har snakket med Putin siden stridighetene startet! Våpenbruk øker problemene og konfliktene. Konstruktiv innstilling med samtaler og forhandlinger er det som alltid må til for å løse problemene og skape tillit og fred.
  • Det vi vel heller ikke synes å ha fått øynene ordentlig opp for, er at det vel er amerikansk imperialisme vi sloss for, langt mer enn velbefinnende og trygghet for Ukrainerne.
  • Det hadde utvilsomt vært det beste for øst-regionen av Ukraina om de hadde fått den fulle frihet til å styre seg som de ønsker selv, uten press fra Kyiv eller andre.
    Skulle Zelenskyj og Vestmaktene ”vinne”, vil folket der slett ikke bli tilfreds. Nye lokale stridigheter kan da når som helst blusse opp igjen!

La oss nå omsider innse det: Jo mer våpen vi leverer, jo mer sanksjoner vi iverksetter, jo mer hat og propaganda vi benytter oss av, desto alvorligere blir ødeleggelsene og drapene, dess mer vokser hatet og forbitrelsen, dess vanskeligere blir også Putin, og dess større er farene for ytterligere spredning av krig og elendighet.

Tenk om vi nå i stedet kunne innse at vi har trådt forferdelig feil. Tenk om vi kunne innrømme at vi er en vesentlig kilde til all den elendighet som er skapt. Det kunne bli strålende! Kan vi bare omsider forstå at det som må til er opphør av alle våpen-leveranser og en behersket, vennlig og konstruktiv samtale. Da kunne vi oppnå det vi egentlig ønsker: Fred, samarbeid ,vennskap og trygghet og glede for alle.
Vi har ennå en god sjanse til å få det til. Både Putin og vi kan få erfare at ingen av oss egentlig ønsker noe vondt for den annen part. La oss se virkeligheten i øynene, og la oss forstå at vi ennå har gode muligheter for positive løsninger! Det er opp til deg!!!!

Det er også åpenbart at den opprustningen som vi ivrer for nå, hele veien rettet mot Russland, virker uhyre skremmende på Putin og russerne. Det er ikke underlig om han/de tror at vi ønsker å angripe. Da skjønner du nok hva vi kan vente oss: Mistillit, gjensidig rustning, og kanskje også det som verre er! Da er jeg redd vi alle kan pakke sammen – både i øst og vest!

Nansen hjalp oss en gang i tiden langs den veien overfor Russland. Det er mulig, også i dag!!

Kjære Storting og Regjering: Vær så snill, Våkne opp før det er for sent! Hjelp oss heller å utvikle samarbeid med tillit og vennskap mellom alle partene i saken! Både Putin, Zelensky og andre lengter etter det.
Bjørn

Jeg tenker å sende dette innlegget til Storting og regjeringsmedlemmer, men vil gjerne høre fra deg om der er forandringer jeg bør gjøre i skrivet før jeg sender det. Så det er veldig bra om jeg hører tilbake  fra deg før jeg sender det.
Det vil også være bra om du har noen du vil sende det videre til!

Hvordan er befolkningsfordelingen på Krim, hvorfor snakkes det om annektering av Krim og hva bør vi gjøre nå?

Dette er fakta:
  • Krim tilhørte Russland i flere hundre år. Slik var det til Khrusjtsjov i 1954 av praktiske og beliggenhetsmessige grunner overførte halvøya til den samarbeidende sovjetstaten Ukraina.
  • I folkeavstemning i 2014 stemte 96.7% av befolkningen for tilslutning til Russland. OSSE; CIS, SLO, politikere og journalister var invitert som observatører.
  • Siden folkeavstemningen er Krim nå organisert som en egen stat, under det Russiske
    samveldet. Der er en egen President og et Statsråd med 75 medlemmer. 25 av dem er utnevnt av presidenten. 50 av dem blir valgt av Krims befolkning hvert
    5. år.
  • Fraskillelsen fra Ukraina, kontrollert av Russland skjedde helt uten noen som helst motstand
    eller slette miner. Ingen blodsdråpe ble felt og fotografier gjengitt i vår presse viser tiljubling fra folket.
  • Siden sovjettiden har befolkningen på Krim bestått av 65% russere, 15% ukrainere, 10% tartarer. Der er også mindre grupper armenere, jøder og grekere.
  • Det er derfor neppe vanskelig å forstå at majoriteten av innbyggerne stemte for tilhørighet til Russland.
  • Å kalle dette russisk annektering er derfor et ytterst tvilsomt begrep. Betegnelsen har
    likevel, antakelig på initiativ fra USA, fått fotfeste utenom øststatene. (Annektering er definert som en ensidig erklæring fra en stat om at de tar kontroll over et landområde som ikke tilhører dem.)

Tilbakeføring av Krim til den Russiske føderasjonen må vi derfor vedgå har skjedd på både på lovlig, fornuftig og demokratisk vis. Vi må kunne akseptere virkeligheter selv om det ikke alltid går i vestens favør, og selv om amerikanerne tror at alt som går i Russlands favør er uheldig for oss. Den
vestlige holdningen til saken bør vi kunne innrømme er både meningsløs og
propagandapreget. Skal vi kunne få en slutt på krigen i Ukraina, og skal vi kunne redde verden fra en meningsløs undergang, må vi i det minste kunne akseptere virkeligheten. Betingelser for helt nødvendige forhandlinger for å få fred, må i det minste være at vi innrømmer
historiske fakta. Vi taper heller ikke noe på at også folket på Krim kan få beholde et styresettet de ønsker.
Bjørn

Utbygning av militære mål innen Oslo by setter oss alle i fare!


Vi har naturligvis en økende bekymring for Norges stadig økende militarisering. Det gjøres nå enorme våpenanskaffelser. Våpen prakkes også på Ukrainerne, noe vi vet forlenger krigen, ødelegger folket og landet, skaper engstelse, hat og gjensidig opprustning. Vi ødelegger nå også det samarbeid vi hadde med Russerne. Alt dette utsetter oss naturligvis for økende krigsfare.
I stedet for å rette på forholdene, skape tillit, vennskap og samarbeid og dermed trygghet, dunder vi videre med galskapen, og utsetter oss naturligvis for  økende grad av  fare og ufred. Det bygges  stadig opp til mer og mer våpen og krigsmakt.
Reell krigsfare oppstår primært fordi fremmede nasjoner er engstelige for oss og vår opprustning, ikke fordi noen ønsker å erobre oss.

Blant alle våre hysteriske krigseggende tiltak ønsker de nå å utvide militætleiren på Lutvann,  kloss innpå tett sivil bebyggelse i Oslo, uten å være særlig bekymret for de farer dette utsetter boligområdene i Oslo for.  Selv om Lutvannsleiren ikke representrerer de mest aggressive delene av krigervesenet vil det allikevel være mål for eventuelle angrep.

Det er sendt ut et omfattende  skriv for å få beboernes aksept for intensiveringsplanene. Der er det drøftet en lang rekke forhold til kloakk og andre bebyggelsesmessige forhold, men de egentlige farene ved slike anlegg og deres forhold til militære trussler mot oss  er ikke nevnt med et ord!

Som beboer ved området og mottaker av skrivet sendte jeg denne vesle betenkningen, så får vi se om den havner rett i søppelkassa og forbigått i stillhet mens det sinnsvake krigsmaskineriet bygges videre ut:

Takk for mottatt melding/søknad om videre utbygging av forsvarets anlegg på Lutvann:

En rekke faktorer og konsekvenser er vurdert i henvendelsen. Men den viktigste av dem alle er dessverre og merkverdig nok ikke nevnt med et eneste ord!

Dette er et militæranlegg som tjener krigsforberedende formål. Det kan dermed utvilsomt bli et mål for eventuelle fiendtlige angrep.  En utvidelse av anlegget vil øke denne faren ytterligere dramatisk.

Vi som har vår bolig kloss ved er naturligvis uhyre engstelig for fiendtlige angrep og for våre liv. Om enn mindre viktig, anlegget og driften reduserer også sterkt verdien av våre boliger.

Å ha slike anlegg, som egger potensielle fiender er i det hele tatt meningsløst, og  uhyre lite omtenksomt  å plassere så kloss inn på menneskelige boligområder i en større by.

Farene øker naturligvis også dramatisk i vår nåværende situasjon, med videre utbygging, samtidig med den krigsutfordrende egging vårt samfunn presenterer overfor et  naboland som føler seg truet.

Naturligvis virker et anlegg som dette ytterligere truende, og setter oss alle i økende fare. Jeg må derfor vennligst be om følgende:

  • Min henvendelse og situasjonen må legges frem i hele sin bredde
  • Rapporten gjøres om, der disse forholdene taes opp i helhet.
  • Nedlegging av anlegget må vurderes, alternativt omgjøring til fredelige formål.
  • Videre utbyggingsplanere legges bort.
  • Selv om vi naturligvis helst vil være helt kvitt slike krigstruende anlegg, må i det minste anlegget og driften flyttes til ubebodde strøk langt unna sivil bebyggelse.

Nå lurer jeg på hva du mener vi bør gjøre med dette???
Bjørn

Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Tror du vi får folket og ledelsen til å forstå realitetene og problemene?
Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig

fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
For ikke lenge siden hadde vi besøk av amerikanske atomvåpenfarkoster både i
Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i
Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av
andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss. Frykten deres har blant annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med den ganske meningsløse nedsnakkingen og propaganda vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeidsødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis noe tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi (og det har han bekreftet!):

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs nylige oppførsel i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med
ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning,
hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit,
samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.
Det vil dessverre amerikanerne og NATO fortsatt ikke
være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!

Unnskyld uttrykket: Da går alt som vi ser til Helvete. Hva kan du gjøre for å hjelpe oss å snu den meningsløse utviklingen?
Bjørn

Krigskraft. Hvordan virker vår opprustning på andre nasjoner og på oss selv?

Forsvaret er dessverre for fryktinngydende! Særlig fordi det er sammenspunnet med NATOs enorme krigskraft.
Vi hadde for ikke lenge siden besøk av amerikanske atomvåpen-farkoster både i Tromsø og Bergen. Dette, og mye annet, har naturligvis vakt stor bekymring i Russland. Selv om vår intensjon bare har vært å sikre oss selv, har det av andre blitt oppfattet som en voldsom trussel mot dem!

Hva har det resultert i? Naturligvis betydelig frykt, særlig hos russerne! Frykten har igjen trigget både akselerert opprustning og krigstrening rettet mot oss! Frykten deres har blant  annet ført til trening i atomangrep, spesifikt rettet mot Tromsø og Bergen med øvelser utenfor Norskekysten! Det har gjort dem klare til å utslette oss, ikke fordi de ønsker det, men av ren redsel for hva vi kan finne på overfor dem!

Svaret på enhver opprustning på vår side er helt naturlig økt opprustning også der, økt spenning, økt hat, økt gjensidig opprustning og økt utslettelsesfare: Jo mer vi ruster, dess større fare setter vi ikke bare potensielle motstandere i, men faktisk, særlig oss selv!
Supplert med ganske  meningsløs nedsnakking og propaganda som vi har brukt om russerne har det hele i stor grad resultert i økt trussel mot oss!

Det er på høy tid at vi ser disse enkle fakta i øynene. Det er på tide at vi innser at skal vi få økt trygghet i landet vårt, må vi faktisk ruste ned og ikke opp!
Vi må slutte å tro at noen vil angripe oss for å erobre oss. Når noen ruster mot oss er det fordi de er engstelige for hva vi kan finne på, ikke fordi de vil kapre vårt territorium!
Russerne på sin side er humanitært sett dårligere stilt enn oss. For dem er opprustning en veldig stor byrde som går ut over levestandard og trygghetsfølelse. Spør dem! De kan utvilsomt forsikre deg om at det er ikke noe de heller vil enn å kunne engasjere seg mer i å utvikle de positive sidene ved tilværelsen og mindre i krigsforberedelse. Mest av alt ønsker de egentlig å være venner med oss. La oss reagere tilsvarende!!

Se nå bare på det nøytrale Sveits med sitt folkestyre og sine enorme verdier som vel kunne friste noen hver:
De er ikke medlemmer verken av NATO eller EU, og deres  forsvarsutgifter er blant de aller laveste i verden med 0,7% av sitt BNP. De virker ikke truende på noen. Derfor har de heller ikke, gjennom alle moderne tider, vært truet eller angrepet!
(Kanskje det dummeste de har gjort er å være med på de samarbeids-ødeleggende sanksjonene mot Russland, men foreløpig har ikke det hatt noen betydning for dem. For å kunne påvirke russerne i positiv retning er naturligvis en viss grad av tillit og samarbeid viktig.)

Javisst: Putin gikk til et grusomt angrep på Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Det var, helt åpenbart fordi:

  1. Han ble engstelig for Vestens stadige overtakelse av flere av deres nabostater som var tenkt å være noenlunde nøytrale.
  2. Hoveddelen av Ukraina ønsket tilknytning mot vest, men han ble fortvilet da vesten også tiltvang seg østområdene i landet som i stor grad var bebodd av hans folk. Han hadde allerede sett på borgerkrigen som hadde rast i 8 år, og har fra tidligere lovet dem beskyttelse.
  3. Han var engstelig for at NATO skulle inkludere Ukraina og utgjøre en økt trussel mot samfunnene i øst. (NATOs  nylige oppførsel f.eks. i Libya og Irak har neppe heller beroliget ham.)

Det paradoksale er, at hadde vi i stedet for å overøse Ukraina med ødeleggelsesvåpen, latt østprovinsene få sin frihet etter folkeavstemning, hadde krigen vært over forlengst! Da kunne vi alle ha levet med tillit, samarbeid, reelt demokrati, fred og en positiv utvikling.  Det vil dessverre amerikanerne fortsatt ikke være med på, og vi lar oss styre av dem – heller enn å tenke selv!
Bjørn

Hvorfor vil så mange sende mer våpen til Ukraina, når de ser at det bare forlenger krigen, skaper mer vondt blod, dreper flere og ødelegger landet?

Dette spørsmålet fikk jeg på et nett-forum og svarte som følger, så nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om saken!:

Takk for et godt og viktig spørsmål!
Det er dessverre ikke bare russerne som driver propaganda. Vi er også i høyeste grad utsatt for opphissende propaganda, kanskje særlig fra USA og NATO.  At vestlig propaganda virker på oss, kan du også tydelig se på de fleste innleggene i media!

Putin har gjentatte ganger  fortalt oss at det han sloss for er frihet for Ukrainas  øst-provinser.   I motsetning til resten av landet,  ønsker  majoriteten der sin primære tilknytning til Russland.  Hos oss hamres det  løs om at Putin ønsker å legge hele landet under seg og nærmest tyrannisere dem – og klarer han det, vil han også forsøke å gjøre det samme mot oss, hevdes det. Påstandene er naturligvis uten noen som helst sannsynlighet eller rot i virkeligheten. Skulle han ønske å angripe oss, ville  det nok langt heller være som en reaksjon på vår understøttelse av krigen mot Russland.

Vi  vet utmerket godt  at ønsket i Øst-Ukraina om fortsatt Russisk tilknytning er både reelt  og  heller ikke unaturlig, ettersom en stor del av befolkningen der er av russisk opphav og har mye av sin kontakt i Russland. For å forsøke å skjule dette faktum har vi heller ikke ville være med å styre og kontrollere folkeavstemninger om saken, men heller stemplet dem som urealistiske, noe de da gjerne også har blitt.

Putin har faktisk gjentatte ganger tilbudt fred om øst-regionene kan få sin frihet. Det var da også tvangs-vest-tilknytningen   av de uvillige øst-provinsene i 2014 som førte til borgerkrigen i Øst-Ukraina som varte i 8 år og krevde 14 000 menneskeliv! Den ble dessverre avløst av Putins enda grusommere og ganske umenneskelige invasjon. Han orket ikke å være vitne til krigen lengre, og startet noe som skulle vise seg å bli langt verre!

At majoriteten i øst heller ønsket å knytte seg til Russland enn til oss, det burde vi ha respektert. Demokrati bør også gjelde når det går i vår disfavør! (Som vi husker var det USA’s utenriksminister John Kerry som fikk president Poroshenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning om saken)

Noen blåser av Putins tilbud og sier  det er bløff når han ber om stillstand i kampene for å gjennomføre fredelige forhandlinger. Men i en sånn situasjon er vel intet bedre enn å prøve ut hans ønsker og snakke fornuftig sammen, så erfarer en snart i hvilken grad de uttrykte ønskene er alvorlig ment eller ei!?

Når vi på vår side ikke vil erkjenne at det er fornuftig, er jeg redd vi må innse at amerikanerne, også gjennom Zelensky,  for en hver pris vil sikre seg hele landet, koste hva det koste vil. Det vi nå erfarer er katastrofalt og sørgelig! Krigen kunne, om vi ville, vært over forlengst!
Bjørn

Spionasje. Hva tenker du om det?

En litt uvanlig tanke kanskje, men det spørs om det ikke er riktig lell:

La dem spionere på oss så mye de vil! Jo mer spionasje dess større trygghet for oss!:
Når de vet alt om oss, skjønner de at vi ikke vil dem noe vondt!
Da behøver de  ikke  å være redde for oss! Da trenger de ikke å beskytte seg mot oss: De ønsker egentlig ikke å ruste opp, de bare tror de er nødt til det fordi vi oppfattes som så grusomme!
Da kan alle slappe av og heller bruke kreftene til å skape en bedre verden!

Spionasje skal drøftes i Ekko på P2 tirsdag formiddag. Jeg sendte dem dette innlegget. Jeg tviler sterkt på om de er enige med meg, og om de tør ta opp innlegget i det hele tatt. Men tenk over saken, lytt gjerne på dem og hør om dette kommer med!
Så vil jeg gjerne høre hva du tenker om saken: Skal vi tro at det svarer seg å være åpen om hva vi driver med, eller tror du der er ting vi bør holde hemmelig? Driver vi med masse snusk vil vi vel helst det, men ønsker vi fred, tillit med samarbeid om positive verdier og fornuftig utvikling i verden, er vel saken en annen?

Kanskje sier de: Huff nei! Se bare på Ukraina hvordan Putin massakrerer dem. Var jeg der ville jeg kanskje prøve å forklare  årsaken til Putins barbariske handlinger.  Da amerikanerne fikk Porosjenko til  å tviholde på de østlige, veldig pro-russiske provinsene og der ble langvarig og alvorlig borgerkrig, rant det  til slutt over for Putin. Da torde han ikke annet i frykt for videre maktovertakelser. Hva slags demokrati  sloss vi for når  kontakten med Russland er så viktig for dem at de i 8 år har drevet blodig borgerkrig?

La oss nå få høre dine tanker om saken!

Hva tenker du om å gi Stridsvogner til Ukraina? Vil det påvirker kampene ?

Dette spørsmålet fikk jeg i et temmelig krigersk tidsskrift. Jeg svarte som følger og fikk der noen negative reaksjoner fra de mer krigerske som jeg svarte på.
Fint om jeg også kan få dine reaksjoner når du har tenkt  nøye gjennom saken!:

Ja, all innpøsingen av våpen har både påvirket og muliggjort kampene! Var det ikke for alle våpnene ville krigen vært over etter få dager. Ukraina kunne vært spart for enorme ødeleggelser, lidelser og drap. Donetsk-området hadde nok da blitt en selvstendig stat med samarbeid først og fremst med Russland men også med Ukraina og Vesten. Vi kunne utvilsomt ha pustet lettet ut!

Tyskland er naturligvis den som har erfart størst krigsødeleggelser og antakelig derfor ser lettere hva våpen kan føre til i aggressive hender. Allikevel lot de seg til slutt presse til å akseptere disse våpenleveransene.
Ja, det vil få konsekvenser. Det vil påvirke kampene. Slossingen, drapene, og ødeleggelsene vil forlenges og økes. Hatet og hevnlysten vil vokse på begge sider. Alt dette vil naturligvis først og fremst gå ut over Ukraina selv der kampene foregår, selv om Russerne nok også vil lide mer.

Åh, hadde vi bare unngått alle våpenleveransene, hvor mye lettere og fredeligere ville ikke alt ha vært!
Putins angrep var umenneskelig og barbarisk selv om han hadde sine grunner. Det vanskeliggjorde også mulighetene for en fornuftig og fredelig løsning på Donbass-konflikten.

Fornuftig sett kunne alt ha blitt så mye bedre for alle uten denne meningsløse krigen. Øst-regionene i Ukraina kunne blitt selvstendige og etablert et fruktbart samarbeid med både øst og vest, og vi kunne alle konsentrere oss om å redde verden i stedet for å bryte den ned med uvennskap, mistillit, våpen og krig.

Kommentarer fra Publikum:

Fra  A.L.:
En verden der gale imperialister får ture fram uten motstand, er ikke en verden vi vil ha. Å nekte Ukrainerne hjelpen de ber om, er jo nettopp å la de aggressive hendene vinne fram. Vi kan ikke la Putin forme Europakartet! Er det noen som bringer uvennskap og mistillit er det styret hans. Og de skal belønnes med å få ta det de vil???
Mitt Svar:
Nei, helt klart, vi ønsker ikke gale imperialister verken i øst eller vest, og slett ikke krig!
Putin har gjentatte ganger erklært sine mål med krigen: Frihet for øst-regionene etter folkeavstemning til å danne selvstendig demokrati og mulighet til å beholde sin sterke tilknytning til Russland. Få dager etter krigsutbruddet lovet han Zelensky å stanse krigshandlingene om det ble etterkommet. Det er vel neppe rart at majoriteten i Øst-Ukraina ønsker det? De er av russisk opprinnelse, snakker russisk og føler seg knyttet til slekt og venner der.
Det ulykksalige var at John Kerry kom fra USA og fikk Porosjenko til å gå fra sine løfter om folkeavstemning i regionene om spørsmålet. Da, i 2014, startet borgerkrigen om frihet for regionene og 14000 ble drept. Til slutt mistet Putin besinnelsen og gikk til det ulykksalige krigsutbruddet.

Skulle Ukraina «vinne» denne krigen vil ikke bare mye av landet være ødelagt, men verst av alt: Øst-Ukrainernes ønsker vil ikke bli etterkommet, de får ikke sin frihet, og vi risikerer gjenopptakelse av borgerkrigen!!! Og enda verre: Putin vil erfare seg slått og se at Østregionene er «stjålet». Da vil han nettopp føle behov for ytterligere opprustning, og kanskje også angrep mot vesten.
Løsningen må være åpenbar: De ansvarlige må sette seg ned og drøfte saken med Putin, og la Øst-regionene få sin frihet. Da vil krigen stanse, gjenoppbygning, forsoning og internasjonalt samarbeid kan starte. Farene fore eskalering vil da forsvinne.
Det trenger vi sårt!!!

Fra I. K. H.:
Akkurat som i 1938–45 Hadde dei angrepne ikkje fått hjelp utanfrå den gong heller så hadde krigen vore langt kortare enn den vart. Men Jødeforfølging og rensking av ikkje ariske element i befolkningen hadde nok gått som planlagt i lang tid. Høyrest forlokkande ut, eller?
Mitt svar:
Det er mye å si om den saken, men neppe særlig relevant for situasjonen i dag. Det aller beste hadde naturligvis vært om vi hadde vist omsorg for Tyskland i 30-åra, da hadde der neppe vært særlig grobunn for utvikling av Hitlers aggresjonsoppbygging, og krigen kunne ha vært unngått

 Fra H.B.:
Du skriver at Donetsk også ville samarbeidet med Ukraina, men glemmer vist at Russland prøvde å innta Kiev og da hele Ukraina. Dessverre tror jeg du er ganske naiv og glemmer Russlands aggresjon som nå har foregått over lengere tid. Det er ikke bare Ukranias frihet som står på spill.
Mitt Svar:
Nei, jeg glemmer ikke, er bare ikke sikker på at «innta» er det riktige uttrykket her. De sloss dessverre mot store deler av Ukraina ja, men jeg tror vel helst at de sloss mot de som tviholder på Dontetsk etc. for å få dem til å frigi områdene.
Jeg er ellers ikke den rette til å svare på det! Snakk heller med Putin. Det er det dessverre ingen andre som har prøvd, verken Zulensky eller NATO-sjefen. Putin vet nok svaret. Kanskje går det an å finne løsninger sammen med han også?

Fra C.P.K.:
Hadde Europa lagt seg flat for Hitler i sin tid hadde en del millioner liv vært spart — i først omgang. Uten noen motstand hadde det vært fritt frem for Hitler & Co å drepe enda flere jøder, «bolsjeviker» og «annerledestenkere» enn det han til slutt klarte. Det er ikke klart at det hadde vært et bedre scenario.
Mitt Svar:
Nei, der finnes naturligvis ulike reaksjonsmåter utenom det å legge seg flat. Eksempelvis kunne vi ha vist mer omtanke og omsorg for tyskerne i 30-åra.
Problemsituasjoner som fører til krig er naturligvis ulike og krever ulike løsninger. Jeg har aldri sett at krig har noe som helst med konstruktive løsninger å gjøre. Den er jo ellers metoden som forverrer problemene heller enn å løse dem?
Drøfting og samarbeid pleier normalt å være grunnlag for alle gode løsninger.

Fra A.H.:
Først trodde jeg du var ironisk, men så kom tvilen. Hvis du har jobbet for FN så skjønner jeg at systemet forblir svakt. Så du vil ofre Ukraina for å sove bedre? Tror du virkelig Putin ville la Ukraina beholde noen form for selvstendighet? Tror du Putin er en pålitelig avtalepartner? Du fortjener ikke motargumenter, men noe langt enklere… en saftig spytteklyse midt i planeten…
Mitt Svar:
Les mitt svar over til A.L.!
Jeg er ellers ikke overbevist om at du er den fødte problemløser.

Fra B.B.
En artikkel befriende rensket for logisk tekning! Hvis Putin hadde kunnet så hadde han selvfølgelig erobret hele Ukraina (har du sovet i timen?). Dette ville vært første ledd i hans masterplan om å gjenopprette Stor-Russland. Neste post på erobringen ville da vært Baltikum, så en liten tur til Svalbard, og Finnmark ville vært umåtelig fristende.
Men selvfølgelig – i troll-briller ville en snill Putin etablert vennskap mellom rest-Ukraina og øvrige (livredde) sentral-europeiske stater. Og da hadde vi sluppet denne «meningsløse» krigen.
At du tørr!!
Mitt Svar:
Selvfølgelig! Denne krigen, som kriger flest. er meningsløs! Det behøver du ikke å sette i anførselstegn.
Les mitt svar til A. L. så oppfatter du kanskje litt av logikken.
Det er ikke logisk for meg at Putin ønsker å erobre hele Ukraina. Når han har angrepet dem, skyldes det nok først og fremst at det er de som holder fast ved områdene som ønsker uavhengighet fra Ukraina. Det har han også poengtert. Å sloss så hardt og ødeleggende i områdene han ønsker å beskytte er heller ikke logisk for meg.
Når Ukraina er villig til å sloss så voldsomt for å beholde motvillige Donetsk etc. er jeg litt engstelig for at han i økende grad kan føle behov for å få styring over landet som sådant.
Vil du ha sikkert svar på spørsmålene så snakk med Putin selv. Det er det mest fornuftige. Ingen andre involverte ser ut til å ha kommet på den tanke, verken Zelensky eller NATO-sjefen. Slike samtaler, om de føres noenlunde konstruktivt, kunne ellers vært uhyre givende og problemløsende!

Ukraina-krigen: En bønn til Folket, Stortinget og Regjeringen.


Dette er forferdelig! Vi oppfører oss grusomt, er medskyldige i at et fruktbart land som Ukraina legges i grus og folket der drepes for fote. Vi ødelegger verdensklimaet, skaper vondt blod mellom nasjonene, setter sivilisasjonens eksistens i fare; alt for å beholde kontrollen over et par meget motvillige provinser i Øst-Ukraina! Det er det det dreier seg om!

Kom til vettet! Si nei til enda mer våpeneksport og oppmuntring til enda mer forferdelig krig som ødelegger landet!

Joda, vi kan være hjertelig enig i det: Putin startet denne krigen. Det var en umenneskelig og fullstendig barbarisk handling. Det skulle han aldri ha gjort! Krig er alltid meningsløst og forferdelig. Krig bare forverrer situasjonen ytterligere, uansett hva det gjelder.
Men hvorfor i all verden gjorde han det?

I 2014, etter opprøret på Maidanplassen var Ukrainas tilknytning blitt endret fra øst til vest til stor jubel for storparten av landets befolkning. Putin aksepterte det, til tross for landets sterke tilknytning til Russland, og selv om han nok følte betydelig engstelse for hva det kunne føre til.
I  Donetsk-området i øst var situasjonen likevel en annen. Der ville brorparten av folket beholde tilknytningen til Russland. Det er kanskje ikke så rart siden de fleste er av russisk opprinnelse, snakker russisk og har nære kontakter i Russland?  Da Poroshenko ble valgt til president lovet han folkeavstemning i østområdene om fristillelse og selvstendig demokrati. Fristillelse ville etter alt å dømme ha ført til selvstendighet for disse områdene med fredelig samarbeid, først og fremst med Russland men nok også med Ukraina og Vesten

Hvorfor ville ikke USA være med på det? Hvorfor måtte de sende sin utenriksminister John Kerry til å be om fravikelse av planene? USAs ønske om å nekte fristillelse ble akseptert av Poroshenko, folkeavstemningen ble nektet og elendighetene begynte!
Nektelsen av frihet for Østområdene var ikke en god løsning! Borgerkrigen startet!

Borgerkrigen hadde vart i 8 år. 14 000 var blitt drept. Dette ble for mye for Putin, han som tidligere hadde lovet å holde sin vernede hånd over dem. Han lyttet også til NATOs uttalelser om innlemming av Ukraina i NATO. Han følte at alle hans ønsker om begrensning av trusselbildet mot Russland ble neglisjert. (Det er uhyre viktig å forstå hva han tenker, selv om det ikke stemmer helt med NATOs mål som nok er defensive. Like mye må vi  forstå at Putins mål  nok også egentlig er like defensive! Russland har intet å vinne på å beseire noe land i Europa )

Putin, som hadde lovet å holde sin vernende hånd over dem ble forferdet og forbitret, og ga dem moralsk støtte under borgerkrigen. Til  slutt, etter mye  resultatløse diskusjoner, bønner og formaninger mot døve ører fra NATO, om i det minste å holde Ukraina fri for NATO-utvidelse startet Putin sin offensiv!

Skulle likevel Ukraina ”vinne” denne krigen,  er det åpenbart at det vil koste langt større ødeleggelser av landet enn vi har sett til nå, mer drap, økt fare for eskaleringer på alle måter, og paradoksalt nok, problemsituasjonen vil ikke være løst: Østprovinsenes misnøye vil være minst like stor som før! Kanskje kan vi da risikere at borgerkrigen starter på nytt?

Kan det ikke nå snart bli mulig for oss å se at vi har stor skyld i  Putins aggresjon og at den beste løsningen fortsatt vil være at Øst-Ukraina får opprette selvstendig demokrati? Fred og samarbeid mellom alle nasjoner kan gjenopprettes og verden kan blomstre!
Putin har hele tiden poengtert sine to mål med krigen: Selvstendig demokrati i Østprovinsene og et Ukraina uten NATO-medlemskap! Hadde Zelenskiy akseptert dette, som han fikk tilbud om få dager etter krigsutbruddet, kunne fortsettelsen av krigen vært unngått!

Joda, vi har hørt skrekkuttalelelser fra NATO om at ettergivelse overfor Putin kan bety økt apetitt for han til å ville legge under seg mer av Europa. Men dette er noe av det dummeste vi har hørt i moderne tid: Når Russland nå har lidd så mye, brent seg så kraftig på denne krigen, erfart så mye elendighet,  motstand, aggresjon og våpenrasling; var du i hans sted¸ ville ikke også du da ha erfart at krig slett ikke er måten å vinne verden og folkets hjerter på?

Jeg har en oppfordring til dere: For alt i verden, stans våpenleveransene! Søk heller å få både Putin, Zelenskiy og NATO til å forstå at krig og trusler ikke kan løse noen problemer, det bare forverre dem. Få dem alle til å stanse kamphandlingene og ødeleggelsene, sette seg rolig ned og drøfte saken og finne gode samarbeidsløsninger så Øst-Ukraina kan bli tilfreds, Putin kan miste sine bekymringer og Vesten stanse sin fryktskaping og sitt sanseløse våpen-engasjement, og heller satse på konstruktivt arbeid for å løse verdens problemer!

Jeg oppfordre dere: Se at vi også har vår skyld i konflikten, stans våpenleveransene og start gjenoppbygging av tillit, samarbeid, fred, trygghet og velstand i verden!
Bjørn