Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)


Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

Konflikten i Øst-Ukraina er farlig. Vi kan gi den en lykkelig løsning!

Nå brygger det opp til ny strid i Ukraina. Det er svært alvorlig. Ingen vet hva det kan ende med.  Det startet i 1954, da var både Ukraina og Russland en del av Sovjetunionen. Russland med Khrusjtsjov i spissen ville styrke sitt forhold til Ukraina, og fant det praktisk å delegere administrasjonen av Krim-halvøya til Ukraina. Dermed ble Krim en del av Ukraina, men likevel fortsatt en del av Sovjetunionen.

Men så I 1991, under Gorbatsjov, ble Sovjetunionen oppløst. Russland og Ukraina ble selvstendige stater i nært samarbeid med hverandre. Ukraina er vel ½ gang større enn Norge, og er rikt på jordbruksressurser. Landet har 41 millioner innbyggere, hvorav 2 millioner på Krim. Krim har over 60% russere og bare  20% Ukrainere.

I 2014 var Janukovitsj president i Ukraina, og det var magre tider. Det kom tilbud om hjelpepakker både fra Russland og fra EU/USA. Tilbudet fra vest var best. Særlig Amerikanerne ønsket å få mer innpass i landet, støttet av store demonstrasjoner på Maidan-plassen i Kiev. Janukovitsj som var øst-orientert ble kjeppjaget og den vest-orienterte Porosjenko ble valgt i stedet. Før valget ble det murring i de østlige oblastene (fylkene) Donetsk og Luhansk. De ønsket ikke å være med på noe flyttlass mot Vest. Porosjenko lovde dem folkeavstemning om tilknytningen til Ukraina straks valget var over. Da roet de seg, og regnet med at de ville slippe å endre sin internasjonale tilknytning fra øst til vest.

Befolkningen i disse 2 oblastene består av nesten 40% russere. Språket er hovedsaklig russisk.  De opprinnelige russerne hører til der i forbindelse med drift av kull- og malmgruver, stålverk og maskinproduksjon. Området grenser mot Russland og utgjør knapt 9% av arealet i Ukraina, og 17% av befolkningen.

Men så hendte det under valget av Porosjenko som ny president, at særlig amerikanerne nødig ville gi slipp på dette Donbass-området (Donetsk og Luhansk).  USAs utenriksminister John Kerry kom farende i all hast og fikk forpurret den lovede folkeavstemningen i Donbass.  Dette vakte betydelig harme, og konflikten utviklet seg snart til vold og krigshandlinger.
Det har forundret og overasket meg litt at Putin lot dette skje uten å bry seg, eller ta særlig del i konflikten. Han hadde lovet å holde sin beskyttende hånd over Donbass-samfunnet.

Det eneste russerne foretok seg var å organisere en folkeavstemning på Krim. Den fikk over 96% tilslutning til ønsket om tilbakeføring av Krim til russisk styre. Dette ble da gjennomført, og var til glede for befolkningen der. Ingen blodsdråpe eller tåre ble felt på Krim i den anledning.  Vesten, Norge inkludert, har i ettertid kalt dette for annektering. Det er dessverre ikke særlig realistisk eller flatterende for oss! Folk som frekventerer området forteller meg at den alminnelige tilstand på Krim er vesentlig bedre nå enn den var før 2014 da russerne overtok

I 2019 ble show-mannen Zelensky valgt til ny president i Ukraina. Han har i hovedsak videreført Porosjenkos linje, men er dessverre vesentlig mer aggressiv.  Han har innført flere restriksjoner overfor Russland, blant annet stengt 3 russisk-vennlige TV-kanaler. Utviklingen har falt russerne og Putin tungt for brystet, og de rasler nå med sablene. Ingen vet hva dette kan føre til. Merkelig nok har NATO i stedet for å forsøke å roe gemyttene, støttet Zelensky og kommet med trusler mot russerne. Lykkeligvis er Ukraina, så langt, ikke med verken i EU eller NATO.   Vi kan likevel ikke se bort i fra, at Norge med sitt NATO-medlemsskap, kan bli tvunget inn i konflikten!

Ingen fra vest har så langt gjort noe konstruktivt i saken. Jeg regner med at det bare er en viktig ting som må til for å løse problemet: Gjennomfør folkeavstemningen i Donbass-området og la demokratiet få seire! Da vil utvilsomt disse oblastene få sin selvstendighet.  En rimelig grad av rettferdighet kan bli gjeninnført, vi kan alle puste lettet ut og vi kan se fremtiden lysere i møte!
Norge kan gjøre en viktig ting: Forlang overfor presidentene Biden og Zelensky samt NATO at det straks blir gjennomført folkeavstemning i Donbass-området øst i Ukraina, så demokratiet kan seire og vi alle kan smile til hverandre og puste lettet ut! Dette er alvor. 13000 er drept i saken så langt, det kan vise seg å bli bagateller.
Hva vil du gjøre med saken? Nå haster det!
Bjørn

 

 

 

 

Så fikk USA problemer! Hva angår det oss?

4 år med meningsløst styre i USA har passert. Donald Trump skapte den ene internasjonale konflikten etter den andre. Forholdt til Kina, Korea, Iran og andre har blitt forverret og konflikter har eskalert. FN har fått problemer og fredsbestrebelsene har stagnert. En sanseløs nasjonal egoisme er utviklet. En selvforherligelse uten sidestykke har forplantet seg til en økende andel av det amerikanske folk. Positive internasjonale overenskomster har blitt kansellert. Løgner og vrangforestillinger har florert hele veien.
Alt dette har vi hoderystende vært vitne til, men vært høflige nok til å finne oss i, for ikke å ødelegge forholdet landene imellom. Så, helt på tampen av hans presidentperiode forårsaket han et angrep på parlamentet, utvilsomt vel vitende om at valgresultatene som ble presentert var riktige. Han klarte å oppildne store deler av folket til å følge seg og være med å sloss for å beholde han som landets leder i strid med all fornuft og landets regler. En fjerdedel av folket ser nå ut til å ville følge hans oppfordringer i tykt og tynt. Det skal ofte mindre til for å tilrane seg makt som diktator!

Denne utviklingen har Norge, vesten og NATO nærmest stilltiende akseptert for å beholde ”det gode forholdet” til USA. Fortsatt sier vi at USA er vår nærmeste allierte, og vi er lullet inn i troen på at dette bare er en gal mann som har fått regjere i et land som vi ydmykt tilber og underkaster oss i sanseløs servilitet. Jo sier de, inkludert utenriksminister Søreide, vi har da fått et større Amerikansk engasjement i Europa og i Norge, og det er blitt satset mer på NATO og sikkerhet.
Det er blitt gjennomført svære militærdemonstrasjoner både her og der, og det er bygget opp baser med amerikansk mannskap og atomvåpen. Dermed tror noen at vår sikkerhet er godt ivaretatt!!  Det blir fremstilt som at  NATOs ide om gjensidig  krigsdeltakeleses-forpliktelse er til vår alles fordel! Skulle NATO noen gang komme hit for å ”hjelpe oss” å sloss over hodene våre, vil det etter all sannsynlighet bety fullstendig ødeleggelse av landet vårt og alt liv her. Like ille er det at vi har forpliktet oss til å være med å sloss i kriger som er oss fullstendig uvedkommende.  Verst er det likevel, at verden omkring oss, med Russland i spissen, har en økende frykt for hva Amerikanerne kan finne på.
Frykten er dessverre berettiget! Vi bagatelliserer problemene til å dreie seg om en gal mann. Det er dessverre mer enn det!  Selv etter 4 års erfaring for alt det destruktive han kan finne på, er han tiljublet med stigende støtte fra hver fjerde amerikaner. Vi hadde alle hjertet i halsen, i frykt for at han skulle få fornyet sitt presidentembete med nye 4 år. Det var faktisk på et hengende hår at han ikke klarte det. De var på nippet til å gjenvelge en gal mann som sin leder!

Dette forteller oss naturligvis, at situasjonen er labil og livsfarlig, ikke bare for amerikanerne. Vi vet lite om hva folk som Trump kan finne på i fortsettelsen. Amerikanerne har tidligere ledet meningsløse kriger mot relativt harmløse nasjoner.  At Russerne er livredde for en så labil stormakt som motarbeider dem, og sitter med 10 ganger så mye våpen som dem selv, er vel ikke rart?

I Norge har vi innbilt oss, at det å ha USA til å bakke oss opp om det skulle trengs, er en sikkerhet for oss. Vi har latt dem komme hit og etablere seg med mye av sine våpen. Det er ikke mindre enn en katastrofal misforståelse! Russerne kunne jo komme på den ide, som noen hevder, at angrep er det best forsvar.  Vi ligger ikke bare i skuddlinja mellom dem, men at vi har amerikanerne stasjonert her med sine masseødeleggelsesvåpen, det gjør oss naturligvis til det første mål for utsletting! Det er mye mer bekvemt for begge partene å sloss over hodene på oss, enn hjemme hos seg selv! Dette gjelder naturligvis uavhengig av hvem av dem som starter elendigheita. Oftest starter det med bagateller:  At  vi lar være å yte humanitær bistand, at vi snakker stygt om dem, at vi sender en spion, at vi kommer med urettmessige beskyldninger, eller innfører ødeleggende sanksjoner, så eskalerer det litt etter litt, til det smeller for alvor.

Jo mer vi føyer oss inn under amerikanerne, dess større fare setter vi oss i!

La oss nå innse det: Den beste trygghet vi kan få, får vi gjennom å utvikle vennskapelige relasjoner til dem vi frykter, yte humanitær bistand, starte samarbeidsprosjekter, ha fullstendig åpenhet om hva vi driver med, sende hjem amerikanerne,  ruste ned og kvitte oss med våpnene og militaristene. Da vil ingen lengre frykte oss. Da vil de unngå behov for opprustning. Da kan de engasjere seg mer i egen velferd og bli elsket av sitt folk.

Men der er en fare til for oss: NATO!  At vi er med i denne krigsberedskaps-organisasjonen er en enorm risiko! Da er vi en del av det store trusselbildet. Da er vi også en meget reell fare for andre, fordi vi er gjensidig forpliktet til å være med å  sloss for NATO-landene. Tenk over det! NATO er først og fremst livsfarlig for oss selv! Vi kan uten videre bli innblandet i konflikter som er oss fullstendig uvedkommende, simpelt hen fordi vi har forpliktet oss til det!

La nå heller dette være vår plan videre fremover: Si unnskyld til våre naboer! Slutt med beskyldninger og sanksjoner! Hjelp til i problemsituasjoner når det trengs! (Nansen var kanskje ikke så dum?) Vær åpen om alt vi fortar oss! Lag samarbeid  om kultur og utviklingsprosjekter! (Kanskje ville vi da allerede også være Sputnik-vaksinerte!) Slutt å kjøpe krigsfly, krigsskip og våpen! Da kan både vi og russerne legge frykten til side. Vi kan begynne å glede oss over livet!

Skal vi bli virkelig trygge må vi trekke oss fra NATO. Først da kan andre nasjoner føle seg trygge på at vi ikke vil dem noe vondt, eller at vi vil være forpliktet til å være med å sloss mot dem!
Bjørn

Feilinformasjon om Feilinformasjon!

Trump og Jens Stoltenberg i en klasse for seg!

Har det rablet helt for  NATO-Jens nå? Han forteller at Russland og Kina går ut og feilinformerer  om at NATO har skapt Korona-viruset som et bakteriologisk våpen mot dem.

Til overmål sammenkaller han alle NATOs forsvarsministere til et videomøte, for å sette Russland og Kina  i miskreditt.  Er det  for å avlede oppmerksomheten fra Trumphs siste misærer?  Er det for å ødelegge den positive internasjonale  samarbeidet  mot Korona-problemene? Eller  er det for å blåse liv i NATO-aggresjonen mot verden i Øst?

Vi har sett Kinas kamp mot flaggermusene. Vi har sett den hjelp Russland tidlig sendte til USA med smittevernutstyr. Vi har sett  den storstilte informasjon Kina  har stilt til rådighet for oss alle om  viruset og virusbekjempelse.  Vi har sett  den heroiske hjelp med kunnskap, smittevernbekjempelse og mannskaper de har sendt både til Italia, Spania og andre land. Da  må vi vel i høyeste grad kunne betegne Stoltenbergs utspill som ondsinnet feilinformasjon om feilinformasjon?

Ser ikke Jensemann, som de fleste av oss, at det er Trump som er det store problemet i Koronabekjempelsen også? Ser ikke han hvordan Trump går fra den ene katastrofeoppførselen til den neste, hvordan han forsøker å gjøre seg til enehersker i USA, hvordan han forsøker å ødelegge Verdens Helseorganisasjon, WHO, i stedet for å hjelpe dem i utviklingen?

Nå har vi fått en fellest fiende i viruset, og alle er innstilt på å samarbeide om å bekjempe det. Stridsøksene rundt om i verden har lykkeligvis fått hvile en stund.

Bare Jensemannen forsøker å så splid, hva enten det er initiert av Trump eller ei. Det han oppnår mest med sin meningsløse oppførsel, er kanskje å latterliggjøre NATO.  Tja, kanskje er ikke akkurat det så dumt likevel?

Det hadde vel ellers, selv for en organisasjon som NATO, vært på sin plass å vise at selv de kunne være litt menneskelige i en vanskelig situasjon, men nei! Kanskje kunne de da også ha oppdaget at freden ikke bygges gjennom opprustning, propaganda,  trusler og hat, men tvert imot gjennom humanisme, toleranse forståelse og samarbeid.
Bjørn

Trump og Putin møttes i Helsingfors. En enkel analyse:

Så gal er Verden blitt: Selv Aftenposten skrev i sin leder sist onsdag: Trump ”fremsto som en venn av Vladmir Putin i Helsingfors”! Det var ment som en alvorlig anklage!
Det er viktig å danne vennskapelige forhold og snakke fortrolig sammen! Bare slik kan en bli godt kjent med hverandre, og hverandres oppfatninger, motiver, synspunkter og planer.  Bare slik kan problemer løses. Gi at alle hadde forstått det. Gi at alle ledere, særlig når det butter, ville sette seg ned sammen og prate om problemene, slik dere forhåpentligvis gjør når det butter i ekteskapet(?).

Dette er veldig enkel t og viktig: Det løser ingen problemer å mørbanke kona, å lyve for omgivelsene eller å sultefore henne.  Like lite hjelper det internasjonalt, verken å true, rasler med sablene, å fordreie sannheter eller å hindre handel. Det forsterker problemene!  Men dessverre, det er det som har vært USA’s og NATO’s strategi overfor Russland og Putin i det siste.

Sanseløs og påtvunget opprustning  i NATO, feilaktig fremstillinger og svartmaling av Russland, og utestenging fra internasjonal handel.  At dette her hjemme også skulle bli akseptert av  Venstre, SV, KRF og MDG har jeg ikke forstått.  Vi hører aldri et kvekk fra noen av dem når det utvikler seg som galest!  De begynte alle så bra, men I dag er det ingen av dem som står opp og sier stans, la oss være ærlige, la oss snakke sammen, la oss forsøke å forstå hverandre og løse problemene sammen. Det er mulig. Det er ikke vanskelig.  Nå er det først og fremst opp til Vesten å skape avspenning og harmoni mellom øst og vest. Prøv!

Kim Jong-un så lyset, og han fikk Trump langt på vei med seg. Krigslekene utenfor kysten stanset, men dessverre, sanksjonene er ennå ikke opphevet. Litt mer vennskap, litt flere samtaler, så tror jeg Trump, USA og Europa vil forstå at det er på høy tid å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot Nord-Korea. La det skje før Kim mister tålmodigheten og gir opp igjen!

Men altså, så møttes de omsider, Trump og Putin. Amerikanerne ble straks gresselig sure: ”Vi snakker ikke med våre fiender!” Hva i all verden har Russerne gjort galt; at Amerikanerne nedverdiger seg til å kalle dem fiender? Det er både tarvelig og lite konstruktivt! Har du lest det jeg har skrevet før, så har jeg klaget mye på Trump. Men ikke ALT han har gjort har vært galt

Lik det eller ei, men Trump er lovlig valgt president i USA. Manger av oss hadde heller sett et det ble en demokrat, men sånn ble det ikke. Kanskje ble noen bondefanget og lurt til å endre sin stemmegivning. At det er mulig, er en svakhet ved demokratiet. Kanskje stod det utlendinger bak noe av lureriene, kanskje også russere, men jeg tviler på at det offisielle Russland stod bak. Hvorfor skulle de det? Det virker nesten like urimelig på meg som at det offisielle Russland stod bak forgiftningen av Skripal og datteren.

USA raser over mangel på lojalitet fra presidenten sin. Men går det ikke an å ha andre oppfatninger enn en sjåvinistisk majoritet uten å bli kalt forræder? Trump sa ikke at han stolte mer på Putin enn på sin etterretning.  Han fortalte hva han selv mente om saken, og det stemte altså overens med Putins syn.  Amerikansk etterretning har allerede mange svin på skogen: Du har vel ikke glemt Saddam Hussein og hans ”masseødeleggelsesvåpen”?  Skulle han lyve og si han hadde tillit til etterretningen, og ikke til Putin for å tekkes majoriteten? Takk og pris, noe ryggrad har han da!

Åkke som, Trump er president i USA og det er amerikanerne selv som har valgt han. La oss heller diskutere noe mer konstruktivt og fremtidsrettet!

Syria: Det er uhyre aktuelt og viktig. La oss innrømme at USA og NATO tok feil!  For 7 år siden satset de på den gale hesten, det krigerske opprøret i landet. Hadde de heller mant til innsats og samarbeid for bedre kår for folket, og startet en dialog med Assad’s regime, kunne landet ha blomstret i dag, og vi kunne unngått flyktningestrømmene! Det var ikke noen ”arabisk vår” de arbeidet for med sin krigsinnsats, Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det er mye vi selv som har skapt flyktningene!

Det er ikke snakk om noen tautrekking eller kjøpslåing med Putin. Det handler ikke om å trekke de lengste strå. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon! Nå er det viktig å få til konstruktiv planlegging sammen med Putin, og stanse volden (aller først vår egen), lappe på sårene og begynne gjenoppbyggingen!  Har Trump og Putin kommet overens om det, er det fantastisk, og verd mange toppmøter.

Så var det Ukraina og sanksjonene mot Russland!  Jeg vet ikke, men jeg håper Trump innrømmet det: Krim var slett ikke ”annektert” av russerne – eller invadert som Aftenposten nettopp uttrykte det. Ukrainas majoritet ønsket å forlate sin buffersone-situasjon. De foretrakk gull og grønne skoger lovet dem fra vest. Dette ville ikke Donetsk, Luhansk og Krim være med på. Hvorfor aksepterte ikke Vestmaktene i sin grådighet det? Hvorfor ville de tvinge disse uvillige provinsene med på lasset mot vest? Det ble holdt folkeavstemningen på Krim. I følge NRK URIX, 16. mars 2014 stemte 96,8 % for å gå tilbake til sin tidligere status som en del av Russland. Der var ingen motstand. Ikke en dråpe blod ble spilt. På dette merkelige grunnlaget iverksatte vestmaktene de meningsløse sanksjonene mot Russland. De er ennå ikke opphevet!  De tjener ikke til samarbeid og avspenning! Hva som ble tatt opp på møtet av disse spørsmålene vet vi lite om. Det ble dessverre overskygget av navlebeskuerdebatten!  Her er det sannelig behov for flere møter!

Andre forhold må også finne sin løsning i samtaler mellom de to: Nedrustning, samarbeidsavtalen med Iran, samarbeid om viktige miljøprosjekter, gjensidig turisme og tillitsbygging, reduksjon i befolkningseksplosjonen, tollbarrierer, medisinsk forskning, etc . etc.

Kommer de noen vei med alt dette, ville det begynne å være fornuft også i Tybring Gjeddes forslag om en fredspris! La oss i det minste håpe at de etter hvert kan få til mange gode og konstruktive møter sammen!
Bjørn

Hurra! Endelig et lyspunkt for Erdogan og Tyrkia

Putin og Erdogan. Her er de tydeligvis blitt fortrolige igjen. Det går faktisk meget godt an for oss alle å bli gode venner. Det gjelder faktisk for deg og meg og alle andre statsledere også. Prøv å strekke ut en hånd, jeg tror ikke du vil angre det!

President Erdogan og hans Tyrkia har gjort mange dumme ting. Noe av det dummeste er vel at de ikke har bestrebet seg på å komme på godfot med Kurderne, men har i stedet valgt en evig slåsskamp.
Han har ikke alltid fått bare gode råd heller. Han sendte bud på NATO og Jens Stoltenberg da han følte seg presses både av Kurdere og Syrere. Stoltenberg mistet fullstendig hodet og svarte at de har rett til å forsvare seg! Hadde Jensemann tenkt seg om, kunne han vel heller ha sagt noe i retning av forsoning og om å snakke sammen, og om å legge litt planer med Kurderne. Men nei, såpass vett hadde ikke Jens.
Et Russisk fly kom visst nok over landegrensa til Erdogan – og pang! Erdogan var stolt over å skyte det ned og ødela naturligvis forholdet til Russland også. Det burde vel noen ha klart å regne ut på forhånd?
Så har Erdogan også fått smake litt mytteri om bord, av krigerne hans som ville gjøre kupp og overta styringa. Ja slik går det noen ganger når en stoler på soldater til å passe på seg. Da kan de falle i ryggen på den de skal passe. Igjen fikk vi lære det; et styre med krigsmakt er ofte farligst for en selv!
Men så: Etter å ha ødelagt så mye for seg selv og for Tyrkia, kommer Erdogan på den glupe idé, at det går an å krype til korset, og be om godt vær. Endelig har han glemt de dårlige rådene han har fått, vist seg modig og bedt om tilgivelse. Det later det faktisk til at Putin har gitt ham!
Antakelig blir det igjen sol og glade dager! Kanskje får han både oljeledning og turister tilbake fra sin mektige nabo, og kanskje vil det igjen bli avsetning på frukt og grønt. Å, hvor verden er fantastisk når vi bare vil det gode!
Så har det kanskje hendt at noen i Vesten har surmult litt, og tenkt at Erdogan skulle være vår venn, heller en Putins. Men kjære Vesten, ikke vær lei dere! Ikke prøv å stikke kjepper i hjulene for det som er bra! Forsøk heller samme taktikken selv: Gå til Putin dere også! Fortell at dere er lei dere for alt rotet i Ukraina. Si at dere vil akseptere folkeavstemning i Donetsk og Lugansk, og si at dere vil slutte å mane til mer kald krig, så skal dere se at både Vesten og Putin kan bli glade og lykkelige!
Bjørn

https://www.facebook.com/hannekristindarre?hc_location=friend_browser&fref=pymk