Stikkord: aggresivt forsvar

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt!

La oss bare innrømme det!: Verden lar seg ikke redde gjennom teknologisk utvikling alene! Selvfølgelig er der likevel enkelte faktorer som er positive:

Varmepumper og ledpærer er åpenbare positive bidrag. Også hva gjelder bygningsisolasjon og byggutforming er der fortsatt mye å hente på energifronten.

Vindmøller på land innebærer såpass høye investeringer at fordeler må som alltid veies mot investeringsproblemer og forbruk, men utvilsomt er møllene likevel positive bidrag ved finregning. Motstandshysteriet er dessverre temmelig grunnløst. Faktisk representerer vindmøllene mindre naturinngrep enn vannkrafta vår, som vi er så stolte av og har hatt så stor nytte og glede av gjennom generasjoner! Sokkelen opptar noen få kvadratmeter, veiene som tar oss ut i naturen er stort sett positive. Se på dem: De er utrolig stille og fredfulle! Nederlenderne har hatt dem som et stolt landemerke gjennom flere hundre år! Faktisk, de stagger også bitte lite av den sjenerende vinden!
Vindmøller til havs har åpenbart langt større ulemper og investeringer. For tiden har de lite for seg. Fundamenteringen er risikofylt, vedlikeholdskravet er enormt, kabelforbindelsene er kravstore, usikre og kostbare med svære materialbehov og tilsynet er krevende.
Solcellepaneler er svært positive, men  krever stor plass og de må plasseres der hvor det er mye sol og der de er til liten ulempe, f.eks. i Sahara, og ikke i Norge i mørket under sneen! Hvorfor skal ikke vi kunne være med å etablere dem der? Selvfølgelig krever også de  lange overføringslinjer om de ikke benyttes til hydrogenproduksjon. Men hvem har sagt at vi må overføre strømmen hit?
Aluminiumsproduksjonen bør omlegges i størst mulig grad fra nyproduksjon til omsmelting. Unødvendig forbruk, eksempelvis til emballasje, bør stanses. (Al-produksjonen i Norge stjeler som kjent mer energi enn alle våre husholdninger samlet)

Lagring av CO₂ er dessverre ytterst tvilsomt. Der er stor usikkerhet med lagringen. Slipper gassen løs fra lagrene, hvilket der er mange forskjellige, store muligheter for, kan de være livsfarlige for store konsentrerte folkemengder. Det er neppe utenkelig at en storby kan utslettes av en enkelt CO₂-sky der CO_2-innholdet kan overstige 2% av lufta og folk blir kvalt. CO₂ lagring lagrer også Oxygen, om enn foreløpig i mikroskopiske mengder. Oxygen er likevel det viktigste vi og alle andre levende vesener skal leve av. Som kjent går enhver O₂-reduksjon i lufta bl.a. ut over vår yteevne.

El-biler er svært energieffektive sammenlignet med en bensinmotor. Det er likevel et tvilsomt moment, at elektrisitet ikke er noen energi-kilde, bare en energiformidler. Økning i el-forbruket fører i siste instans til økning av kullforbrenning til elektrisitetsproduksjonen, noe som har større ulemper enn bensinforbrenning.

Kjøttbegrensning er antakelig et blindspor.  Joda, kua slipper ut metan, vesentlig verre for temperaturuviklingen på kloden enn CO_2.  Samtidig er metan en lett gass med høyere brennverdi enn f.eks. propan. Oppgaven må primært være å samle så mye som mulig av gassen og bruke den som brensel. Dette er svært positivt. Vi har i mange år i Afrika levert små enkle anlegg for å hente gassen fra gjødselkjelleren og bruke den til koking på kjøkkenet. Oså her hos oss ligger der et betydelig og positivtpotensiale i alle gjødselkjellerne rundt om på gårdene! Med sin lave vekt og sin avvikende kondenseringstemperatur bør den også etter hvert kunne separeres fra fjøslufta. Om prompen kan samles opp når kua fryder seg ute i marka vet jeg foreløpig ikke!

Flyreiser. Vekta av flyet har noe å si, men så lenge flyet går, betyr det forholdsvis lite om du er med eller ei. Skal en redusere flyvekta, bør en antakelig først se på andre muligheter for vektreduksjon – å se på hva annen tonnasje flyet har med. Det bør antakelig legges restriksjoner først og fremst på korte flyruter. Flyene bør primært konstrueres med sikte på energiøkonomisering.

Olje. Det er enkelt å si at vi skal stanse eller begrense vår oljeproduksjon. Problemet er at vi har gjort oss avhengig av bruken av den. Ved produksjonsbegrensning  vil vi få for lite olje til noe, og det blir en kamp om hva eller hvem som kan karre til seg mest av den. Det kan bli temmelig tilfeldig og forårsake en uhensiktsmessig fordeling til viktige og mindre viktige behov. Eksempelvis kan cruiseskipene  og krigsflyene skaffe seg nok, mens strømaggregatene på sykehusene kan få for lite. Å regulere oljeproduksjonen  ved å skru igjen kranene er neppe en fornuftig metode. Vi bør heller begynne med å redusere behovet for olje, og da begynne med det som sluker mest i forhold til verdien det skaper. Mange har interesse av å øke sin oljeproduksjon,  det bør derfor innføres kvoteandeler for produsentlandene. For å begrense oljeforbruket bør vi begynne med reduksjon av energibehovet og omlegging til andre energikilder. Utvinner noen mindre olje, vil andre gjerne utvinne mer, og vi er like langt.
For å begrense oljeproduksjonen bør vi altså begynne i andre enden, å fokusere på å redusere behovet og bruken, mer enn produksjonen. amtidig som der alltid bør være en viss knapphet på tilgangen for å tvinge prisene opp, for dermed å øke incitamentet til å finne bedre løsninger enn å brenne olje.

Det vi må gjøre bør innbefatte;

• å ta i bruk alternative energikilder som vindkraft og solenergi, å utvikle bølgekraft, og å effektivisere energilagringsmuligheter, for eksempel med hydrogen
• drastisk økning av oljeprisene, ved skattlegging (til omleggingsformål) av utvinning
• å slutte å lage og bruke våpen og krigsmateriell,
• å slutte å bygge og bruke luksus cruisebåter,
• å begrense bilkjøring gjennom en rekke ulike tiltak som mindre og lettere biler, mindre drivstoffkrevende biler, færre biler gjennom restriksjoner, ulike sykkelalternativer og stanse kapasitetsøkende veiutbygging,
• å begrense flytraffikken gjennom krav til seteutnyttingsgrad i flyene, flyvektoptimalisering, innskrenkning av rutetilbudet og restriksjoner på feriereiser og annen reisevirksomhet
• drastisk begrensning i byggevirksomhet og produksjon av  byggematerialer
• å gå over til mindre og bedre isolerte boliger med tettere beboelse for bl.a. å begrense oppvarminsbehovet.
• å innskrenke bygging av nye kjøpesentere, sportsanlegg, museer, forretnings- og administrasjonsbygg etc.
• å senke innetemperaturen gjennom bedre klær og høyere aktivitetsnivå

Mye av det ovenstående må begrenses ved restriksjoner og begrensning av reallønn og kapitaltilgang. (Det er jo slik at bruker en ikke pengene på det ene, så bruker en dem i stedet på noe annet som kanskje er enda mer miljøfientlig!)

Noe av dette kan virke drastisk. Jo flere vi blir, dess mer drastisk må det være, derfor er det viktigste av alt å sikre en kontrollert nedgang i befolkningsmengde og fødselstall. Jo lavere antall mennesker, dess romsligere kan restriksjonene gjøres!

Knapp resurs.Vi må også være oppmerksom på at oljen er en knapp ressurs, som vi må begrense bruken av, også fordi den vil få en voldsom verdiøkning etter som den blir knappere tilgjengelig. Det er mye bedre å vente med oljeutvinning til prisene blir vesentlig høyere, og teknikken og utvinningsgraden blir bedre, enn å pumpe opp olje som nå selges til spottpris mens verdien av oljefondet mer eller mindre forvitrer.

Opec. Under alle omstendigheter krever oljepolitikken betydelig samarbeid for å kunne styres fornuftig. Norge bør derfor sammen med alle andre oljeproduserende land melde seg inn i Opec, Organisasjonen av oljeeksponerenede land.  Vi kan ikke fortsette med å holde oss utenfor, for derigjennom å skumme mer av kaka enn de andre som forplikter seg i forhold til hverandre. Der er først og fremst vi som vanskeliggjør prisregulering av oljen.

Her er noe av det vesentligste vi kan foreta oss:

1. Befolkningsbegrensning. Den aller viktigste årsaken til våre stadig økende problemer er det stigende folketallet. Det er hovdeårsaken til byggevirksomhet, stadig bygging av større og mer arealkrevende veier, økt vann- og matbehov, nedbygging av matjorda, natur- og skogareal rasering, all industriproduksjonsøkning, transportøkning, konflikteskalering osv. osv. Dette er det aller viktigste problemet i dag. Problemet er stort i den 3. verden med høy befolkningstetthet, men enda større for oss, fordi vi konsumerer mange ganger så mye per person. Det bør ikke være vanskelig å redusere folketallet!
   Her er noen humane virkemidler: Kanskje primært å innse reduksjonsbehovet og slutte å fremelske høye barnetall. Å poengtere storfamilieskam og lære oss fordelene med mindre familier. Nedlegging av fertilitetsklinikker, forby surrogatmorvirksomhet, øke prevensjonstilbudet samt abort- og steriliseringsmulighetene, bygge ned de økonomiske familieforøkningsincentivene.
   Innvandringen bør legges om til utviklingshjelp og erstattes av storstilt konfliktløsningsinnsats i vanskeligstilte områder. Dette er langt mer humant og virkningsfullt enn folkeforflytning! (Jeg har selv praktisk erfaring)
   I løpet av en til to generasjoner kan folketallet begrenses drastisk men kontrollert. (I Kina og India har de langt på vei lykkes selv om vi kan lære av deres feil!)

 

2. Militæret bygges ned. Utmelding fra NATO eller total ombygging av NATO til en fredsorganisasjon. Innføring av internasjonal konfliktløsningshjelp og utviklingshjelp i stedet. Det påstås stadig og iherdig at hensikten med militæret er avskrekking. All erfaring viser dessverre at både opprustning, konflikter, sanksjoner, og slossing ikke fører til avskrekking i det hele tatt, men tvert om til hat og påskrekking, gjensidig opprustning og ødeleggelse av samarbeidsklimaet. Dette har både historien og den senere tids utvikling konsekvent vist oss med all mulig tydelighet. Militærvesenet og krigingen med gjenoppbygging  er en av de aller verste miljø- og klimabelastninger vi har i dag. I stedet for avspenning og fred, fører det konsekvent til utrygghet og ulykke.
   Det er dessverre vi selv, understøttet av NATO og USA, som er hovedårsaken til et stadig mer anstrengt forhold til Russland. Retorikken, sanksjonene, beskyldningene, militærøvelsene/demonstrasjonene fra vår side er dessverre feilaktige og uhyre ødeleggende for et godt naboklima. Vi ligger under for en svært skadelig propaganda initiert av USA. Dette er uhyre skadelig for et ellers godt naboforhold og må ta slutt.
   Det er ikke særlig vesentlig å bygge flottere sykkelstier når vi er med å legge grunnlaget for neste verdenskrig.

 

3. Reallønnssenkning. Stort sett alt vi foretar oss er en belastning på klima og miljø, mer eller mindre. Bruker vi mindre penger på flyreiser og bil, brukes pengene i stedet til andre formål. Det aller meste vi bruker penger på, medfører vesentlig belastning på klima og miljø. Begrenser vi noe, overtar andre disposisjoner som kanskje medfører enda større problemer. Bruker vi ikke pengene i det hele tatt, men setter dem i banken, betyr det i noen grad at det er andre som overtar vårt sløseri.
   Det er derfor vanskelig å se at vi kan unngå etter hvert å senke reallønna vår.

 

4. Produktkontroll. Kanskje brorparten av det som produseres i dag er unødvendig og til dels både uhensiktsmessig og unyttig. Mye av det som har fornuftige formål er fremstilt på uhensiktsmessige måter med unødvendig sløsing med innsatsmidlene. Så lenge bedriftene tjener penger er de likevel fornøyde om samfunnet og miljøet lider.
   En offentlig produktkontrollordning er derfor ønskelig. En kan begynne litt forsiktig med positiv veiledning og rådgivning til bedriftene, og stramme mer til etter hvert som det blir nødvendig, med forbud mot lite tjenlige løsninger og produkter. Melkekartonger er eksempelvis et unødvendig og uhensiktsmessig produkt. Det vil være både billigere og langt mer hensiktsmessig også for forbrukeren å innføre tappeautomater, slik at du tar med deg din lille termobeholder og fyller den med den mengde og fettprosent du ønsker på melka, alt fra 0 til fløte.

Papirprodukter, som tilsendt uadressert reklame, og aviser trykket på papir har nå utvilsomt  nå også overlevd for lenge inn i data-alderen. Papirgjenvinning er ingen god løsning, og krever flere ganger så høy kjemikalieinnsats som nytt papir.
Plast og Aluminium til matvareemballasje kan enkelt reduseres drastisk, og kan være både energibesparende, plassbesparende, kostnadsbesparende og kvalitetsøkende.  Byggevirksomheten som også baseres mer og mer på riving og gjenoppbygging må begrenses, en rekke ”praktbygg” som nye museer, forsamlingshus, skibakkemastodonter og andre sportsarenaer, handlesenterfornyelser etc. burde vi bli spart for.  La Y-blokka stå! Plastleker er for størstedelen skrot som tantene burde være spart for å måtte kjøpe inn i sin pliktfølelse overfor barna. Julegavesløsingen med uhensiktsmessige innkjøp må legges om til personlig  hjelp og oppmerksomhet. Veiutbygging skjer alt for ukontrollert med enorme motorveier som tvinger transporten over mot bilens premisser, raserer skogen, dyrkningsarealene og naturen. Oppussingshysteriet i Norge har gått alt for langt. Servantene byttes ut for ende, til langt mindre hensiktsmessige «moderne» modeller.

Arbeidsplasser er en hellig ku, og alt dette vil gå ut over arbeidsplassene. Det må poengteres at arbeidsplasser ikke er noe fornuftig mål i seg selv. Det som betyr noe er at viktige oppgaver blir utført så menneskeheten har det vi trenger og kan glede oss over! Innskrenking i arbeidskraftbehovet er egentlig en fordel. Det kan bety større satsning på helse, skole, forskning og positiv utvikling ved siden av mulig arbeidstidsreduksjon.  Men noe endring i økonomi og samfunnsstyring kan antakelig etter hvert bli ønskelig

 

5. Reparasjonsvirksomhet. Det må satses på produksjon av produkter med vesentlig lengre levetid. Produktene må også i fremtiden være mer reparasjonsvennlige. Fornuftig vedlikehold og reparasjon må bli lønnsomt i langt større grad enn i dag. Dette kan i langt større grad baseres på egeninnsats fra forbrukeren, subsidiering fra samfunnet og en økt garantitid der produsenten står ansvarlig for produktet. Det bør eksempelvis ikke være mulig å kjøpe nye møbler så lenge der finnes et enormt utvalg av høyst akseptable brukte møble bl.a. på bruktmarkedet. Vedlikeholds- og reparasjonsmanualer for forbrukeren må bli tilgjengelig for det meste. Reparasjon og vedlikehold bør fritas for moms og stimuleres på ulike måter.
6. Skogbrannbekjempelse. Vi har i det siste sett drastiske eksempler på enorme og vanskelig kontrollerbare skogbranner, både i Sibir, Brasil og Australia. Disse brannene raserer naturen og utvikler CO₂ i atmosfæren i en enorm grad, utvilsomt mer enn noe annet når de står på. Dette er det nødvendig å få under kontroll i vesentlig større grad enn nå. Hvor brannene enn oppstår er det i verdens samlede interesse viktig å få dem stanset så raskt som råd. Brannbekjempelse må bli et internasjonalt anliggende på alle plan, og alle land må være beredt å trå hjelpende til med materiell og mannskap nå noe skjer andre steder. (Da det brant som verst i Sibir i sommer, gadd ikke Norge å lette en finger eller tilby assistanse fra vår flåte av brannhelikoptere selv om jeg oppfordret både storting og regjering!). Andre brann-kontrollerende tiltak må også vurderes, prøves og utvikles. Branngater, (kanskje med brannhemmende dyrkning og irrigasjon) naturutviklingsmuligheter, sprinklingsgater må vurderes og etableres, gjerne i internasjonalt samarbeid.

 

7. Skogplanting. Betingelsen for fortsatt liv på kloden er balanse mellom oksygen-forbruk og oksygen-regenerering. CO₂-lagring er farlig og på sikt uholdbart, også fordi vi da gjemmer unna, ikke bare karbon men også oksygen. Jo mer oksygen vi har til rådighet desto mer aktivt liv. Vi må forske mer på livet i havet for å finne ut hvordan det kan intensiveres for å beholde og øke oksygenutskillelsen. Det vi vet, er hvilken verdi skogen har for oksygen frigivelsen. Allikevel raseres nå skogen i økende tempo. Dette må stanses, samtidig som vi må starte storstilt skogplanting i store deler av landet. Det enkelte tre må hegnes om og mer aktive og hurtigvirkende treslag må identifiseres. Vi må starte skogplanting i stor skala, både der skogen er rasert, og der den kan ha livsbetingelser. Vi må finne ut hvilke treslag som kan ha livsbetingelser over dagens skoggrense, vi må utfordre skoggrensa, også fordi den kryper oppover etter hvert som klimaet blir varmere. Finnmarksvidda må forsøkes beplantet i vesentlig grad. Dertil må vi få i stand internasjonale lover mot skograsering og understøtte skogplanting og skogskjøtsel internasjonalt.

 

8. Mindre vesentlige spørsmål. Noen i De Grønne har forskrudde oppfatninger av mindre vesentlige forhold. Naturligvis har media grepet solid tak i slikt og gjort det til hovedsak for partiet. MDG har blitt latterliggjort og marginalisert på grunn av slikt.
   Tagging. En dame var gitt en ledende stilling i partiet. Hun uttalte at hun syntes tagging var pent og akseptabelt. Pressen hånte partiet og folk skydde partiet som pesten.
   Narkotika. Jeg var en gang medlem og møtte på landsstyremøte i partiet. Vi diskuterte for og imot legalisering av narkotika. Noen hevdet at det var harmløst og bra, men ble satt i skammekroken under voteringen. I valgboden på Karl Johan noen uker senere, hengte de likevel opp bilder av hamp. Folk uffet seg og også jeg meldte meg ut av partiet da. Valgresultatet ble naturligvis nærmest en skandale,
   Røyking og Alkohol. At det finnes mennesker som forherliger slikt må en finne seg i. Men tar en slike negative tendenser inn i et program eller en debatt kan en ikke vente oppslutning fra positive mennesker.

Sykkelstier. Ja å sykle er sunt og bra, men ingen redder verden ved å sykle. Å overdimensjonere satsingen på gigantiske sykkelstier som nesten ingen bruker, slik det er gjort i Oslo i senere tid, er ute av en hver fornuftig proporsjon. Store skogs- og grøntarealer er rasert for å bygge enorme 3-felts sykkelstier til milliarder av kroner. Sånt virker mot sin hensikt.

Ulv og andre rovdyr. Ulven er et bestialsk rovdyr som gjør stor skade på naturen. Den dreper  for fornøyelsens skyld. En ulv kan drepe over 100 sau i året. Det er bare toppen av isberget. Den dreper flere ganger så mye elg, hjort, rein, rådyr, storfe harer, rev, fugl og annen ønsket fauna. Den skremmer og hemmer menneskene som ferdes og jobber på bygda og i naturen. Det finnes rikelig med ulv i verden og den var borte fra Norge uten å belaste vår natur. Partiet må ikke vedta å beskytte dem. Det synes også være gode grunner til å begrense hundeholdet som er blitt enormt.

Idrett og Passivisering. Fornuftig trening og jobbing i naturen er sunt, helsebringende og viktig for mennesket. Å fremme og praktisere konkurranseidrett er derimot skadelig, ressurs-sløsende,  og oftest livsforkortende for utøverne, passiviserende og ødeleggende for de mange som hengir seg til tilskuerbenker og TV-titting. For samfunnet er det urimelig kostbart og ødeleggende for natur, klima og miljø.
I stedet for å arbeide for fremme av konkurranseidrett bør partiet gå inn for sunt friluftsliv, sunn kroppsutfoldelse og naturopplevelser.
Bjørn 

OBS: Dette var noen midlertidige tanker. Dette har siden blitt forbedret, bearbeidet videre, og utdypet. Det foreligger nå i et skriv på 45 sider. Det får dessverre ikke plass her. Men send en melding til redaksjonen: beidno@gmail.com så sender vi det gratis og franko på epost. Du får anledning til å benytte det videre til det du vil, gjerne til å foreslå forbedringer i partiprogrammet ditt! Vi håper ellers å få det med i en bok bom vil bli utgitt litt senere.