Kategori: Krigs- og Opprustningsfare

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)

Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

Ukraina. Hvem har skyld i hva? Hva nå?

Krig, slossing og ufred er ikke noen fornuftig løsning på noe som helst! Det skaper bare nød og elendighet, lidelser, hat, flyktningekriser, forverring av problemene som skulle løses, og enorme ødeleggelser, som vi alle, innenforstående eller utenforstående, får lide av i lange tider. Det gir nok også det aller største bidrag til meningsløs CO2-utvikling og klimaødeleggelser.

Noen farlige krigssituasjoner kan også løses til alles fordel på en enkel måte, uten at en behøver å vise noe som helst annet enn sunn fornuft og kanskje innrømmelser av de feil en har gjort.  Noen ganger skyldes feilene den ene part, noen ganger bør en dele på skylden, og noen ganger den annen.
Beklageligvis har den mest skyldige part ofte de største vansker med å se hvilke feil de har gjort, innrømme det og komme med fornuftige innrømmelser og tiltak.

Aftenposten slår nå stort opp fare for russisk invasjon i Ukraina, og jeg leser mellom linjene at det hevdes at feilen ligger på Russisk side. Men gjør den det? Ukraina var gjennom alle år en del av det Russiske imperium, og etter 2. verdenskrig, av begge parter sett på som en gunstig og fredelig buffersone. Særlig i de østlige provinsene Krim, Donetsk og Luhansk var russisktilhørigheten og andelen av russere og russisktalende særlig høy.

Da det ble opprør på Maidanplassen i Kiev i 2014 , og utvilsomt et flertall av befolkningen ønsket en sterkere vestlig tilknytning, kanskje særlig p.g. av den lovede økonomiske vestlige støttepakke, ble president Janukovitsj  kastet, Porosjenko ble valgt og den vestlige tilknytning ble nærmest et faktum. De nevnte 3 østlige provinsene ville ikke være med på dette. Krimhalvøya som opprinnelig tilhørte den russiske sovjetrepublikk, ble under president Krustsjov, kanskje mest av praktiske geografiske grunner, overført til den ukrainske sovjetrepublikk i 1954. Det var åpenbart at det store flertallet der ville foretrekke heller å bli tilbakeført for å fortsette med tilknytning av Russland.  For å sikre legitimiteten av dette ble det den 16. mars 2014 hold folkeavstemning om saken. Vestlige observatører ble innbudt men kom ikke. Valget gikk likevel greit for seg, og over  96% av befolkningen stemte, som referert i Aftenposten, for en tilbakeføring til den russiske føderasjonen. Dette ble gjennomført, folk var fornøyde, og ingen blodsdråpe ble spilt.

Til tross for sin lovprisning av demokrati, falt dette tungt for brystet for vestmaktene, som siden aldri helt har blitt fornøyd med overføringen som  sett utenfra må sies å være fornuftig. De har i hele ettertiden kalt den fredelige tilbakeføringen for annektering, selv om det må være åpenbart for enhver, at det like gjerne var Ukraina som ble annektert av vestmaktene.  Før valget lovet Porosjenko provinsene Donetsk og Luhansk frie valg, underforstått at de, om de ønsket, heller kunne knytte seg til Russland enn å fortsette som en del av det vestifiserte Ukraina.
Med valget av Porosjenko som ny president, knyttet landet seg nært til vesten, utvilsomt etter ønske fra folk flest, men ikke fra folket i Øst-Ukraina! I all hast kom den Amerikanske utenriksminister   John Kerry farende, ga ytterligere støtteløfter. Dermed ble løftet om frie valg i øst-provinsene fullstendig neglisjert.  Folket i øst ble tvunget til å være med på lasset mot vest. Dette var til stor forargelse og motstand på de kanter, og så startet den ufred og kriging som siden har pågått mellom øst og vest i landet – og vel enda mer beklagelig, kampene ble støttet av stormaktene på begge sider.

Hvorfor i all verden skulle Amerikanerne og Vesten tviholde på å beholde disse provinsene som en del av Ukraina, i høyeste grad mot deres egen vilje? Måtte de ikke være fornøy med å ha karret til seg resten av landet, så fred og fordragelighet kunne bestå?  Annekteringen  (om vi kan kalle det så) fra vest har siden i stor grad  ødelagt utviklingen ikke bare i østprovinsene, men i stor grad i hele landet. Dette har skapt mistro og hat mellom øst og vest og har ødelagt mye av den fredelige utvikling som var på gang. Når russerne har forsøkt å holde sin vernende hånd over disse provinsene og gitt dem i alle fall moralsk støtte i kampen for frihet fra det nye Ukraina, har de blitt møtt med betydelige sanksjoner fra vest, Norge inkludert, og mistilliten og hatet mot vest har økt.

Når nå Aftenposten skriver om fare for invasjon i Ukraina, rett eller feil,  bør det være åpenbart at det finnes en enkel løsning på problemet:

La de østlige provinsene få frihet til å gjøre som de ønsker, å lene seg mot øst eller vest, la dem få gjennomføre frie valg. La det bli fred i området.
La oss endelig få se at vår Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO,  gjør noe viktig som gavner verdensfreden. La oss endelig få se at han kan vise litt selvstendighet, og kalle på frie valg og frigivelse av øst-provinsene i i Ukraina.

La oss få slutt på den nye kalde krigen som dette har skapt. La Øst-Ukraina få  holde frie valg. La dem få sin frihet. La oss alle få begynne på en fredelig æra med slutt på meningsløs skitt-kasting mellom øst og vest. La oss få slutte å være engstelige for ytterligere militær opptrapping og for de fullstendig meningsløse konfliktene, utvilsomt for størstedelen  skapt av oss! Nå har vi sjansen!  Det kan bli fred i verden om vi ønsker det!
Bjørn

Om hemmelighetskremmeri! Står virkelig vår nasjonale sikkerhet i fare?

Nå blir det slått voldsomt opp i media: Det har skjedd et angrep på vårt demokrati: Datasnoking! Med liten skrift kokes det ned til at noen har lurt ut e-post fra noen få stortingsrepresentanter. Det fortelles også at gradert materiale ikke har vært rørt. Allikevel piskes det opp mistanke om dataangrep, særlig mot russiske og kinesiske myndigheter. Om det er guttestreker eller jakt på opplysninger, vet verken jeg eller andre. Leit er det i alle fall om anklager blir rettet mot uskyldige myndigheter. Leit er det også at Norge bevislig har gjort det samme, selv om baker ble rettet for smed i Frod Berg saken.  Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være så viktig for oss å rette dels meningsløse anklager, når vi etterpå klager over dårlig samarbeidsklima. Det skjer naturlig nok fordi vi hele tiden bare er negative! (Eksempelvis hører jeg stadig om ”annekteringen” av Krim.  Vi vet utmerket godt at Krim var russisk, at det var over 96 % ja-stemmer for tilbakeføring, og at også Norge betalte enorme summer for å få Ukraina over på vår side.)

Men er det slik at fremmede makter liker å snoke i våre saker, så må vi spørre oss selv; Hvorfor gjør de det og hva tjener det til? Kanskje er de redde for hva slags djevelskap vi pønsker på når alt skal være så hemmelig? Kanskje er den frykten litt unødvendig? Kanskje er det slik at vi slett ikke er så gale som det kan se ut til når så mye skal være hemmelig?
Hemmelig holder en gjerne sånt som ikke tåler dagens lys. Det vet alle. Men har vi egentlig mye som ikke tåler åpenhet? Frykten og reaksjonene som hemmeligheten skaper er kanskje større for andre enn verdien av hemmeligholdet for oss? Hva om vi praktiserte full åpenhet? Hva ville vi tape på det? For min del er jeg overbevist om at det vi ville vinne på åpenhet, er langt viktigere enn problemene og mistankene ved hemmelighold. Med full åpenhet kunne kanskje folk som frykter oss, finne ut at vi ikke har onde hensikter. Frykten kunne avta, vi kunne få til et bedre samarbeidsklima! Vi kunne spare dem for rustningsutgifter – og oss selv for frykt og fare!

Demokrati betyr folkestyre, noe som  betinger åpenhet for å fungere tilfredstillende. Hadde vi større åpenhet kunne folket ha forhindret mange av de fadeser som styresmaktene gjør.  Åpenhet er ikke noe trussel mot demokratiet som det nå hevdes!

  • Jeg har ikke tillit til hemmelighold! Jeg forstår eksempelvis ikke den meningsløse hetsen vi hadde mot fiskeriminister Per Sandberg. Det vesle som skjedde bedret antakelig klimaet mellom oss og Iran. Det gjorde ikke den påfølgende hetsen!
  • Jeg tror jeg hadde vært bedre tjent med at opplysninger om min helse hadde vært fritt tilgjengelig, så kunne kanskje noen gi meg gode helseråd.
  • Jeg tror det hadde vært bedre om vaksineutvikling ble diskutert fritt mellom alle, og at der var et samarbeid mellom utviklerne, for å nå best mulig resultater raskest mulig.
  • Tenk om folket i betimelig tid hadde visst at forsvarskomiteen ville slippe inn de amerikanske bombeflyene. De skapte enorm frykt og atombombetrussler fra Russland. Kanskje kunne vi hindret dem fra å komme!
  • Skattelistene er nå delvis åpne. Det fører til korreksjoner når noen jukser for mye, litt mer rettferdighet, og litt stolthet for dem som bidrar mye til samfunnet. Så bra!
  • Noen ganger finner folk på noe lurt, vil gjerne realisere ideene og kanskje tjene penger på dem. Da tar de patent. Patent betinger full offentliggjøring av ideen, og beskytter deg bare for en viss periode, slik at alle fritt kan starte produksjon etter en tid. Det er fornuftig!

Den største fordelen med åpenhet gjelder likevel nasjonal trygghet. Når vi alle er åpne om hva vi driver med, vil det lettere gå opp for andre at vi ikke har aggressive hensikter, men egentlig bare ønsker å trygge oss selv. Da vil det også bli lettere å snakke åpent sammen om det vi driver med. I de fleste tilfeller bør vi da kunne finne ut at vi oppnår større trygghet om vi slutter med hemmelighetskremmeri og opprustning, og heller begynner å samarbeide.
Bjørn

Amerikanske bombefly har gjort Norge til Atombombemål!

Stakkars oss! Nå er det kommet fire svære amerikanske bombefly til den tidligere tyske Ørland krigsflyplass ved Trondheim.  Disse bombeflyene(B-1B), opprinnelig bygget for å slippe atombomber, er effektive greier.  Ved hver tur kan de slippe 34 tonn bomber. I Afghanistan, Irak og Syria  drepte bombene fra disse flyene nesten en million mennesker. Det var flere enn de som døde under atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki. Flyene skal fly rundt i Nord-Norge, øve på bombing og skremme vettet av oss i minst en måned. Hensikten er å gjøre klart til at de skal kunne operere herifra i fremtiden.Forsvarskomiteen på Stortinget klarerte planene i et hemmelig møte. Målet er å avskrekke russerne! I Stortinget ble saken bare så vidt kritisert av SV og Rødt. For noen dager siden hadde de fleste media i landet en liten uskyldig notis om saken.  Se dagsrevyen fra 22/2. Der blir det gjort klart at ja, det har virkelig satt skrekk i russerne.  Naturligvis skapes ingen av-skrekking. Det er et mål forsvaret hele tiden maser om. Russerne blir slett ikke sittende med hendene i fanget! Tvert imot, det er det stikk motsatte som skjer. En kraftig på-skrekking med alvorlige mottiltak er resultatet!  Det er alltid reaksjonen på en hver militær trussel. Russerne sender allerede bombefly ned langs norskekysten som øver på å angripe amerikanske baser i Norge med atombomber. Det siktes både mot Ørland og Tromsø som er gjort klar for amerikanske ubåter. Norge er blitt et atombombemål på grunn av vår meningsløse overlating av styringa til amerikanske militære.  Det er dessverre riktig når russerne påpeker at amerikanerne får herje fritt i landet vårt. Professor ved Forsvarets Høyskole, Tormod Heier vedgår at russerne opplever dette som faretruende. Han sier vi har satt oss selv i stor fare og at en balanse mellom å være en god nabo mot øst og en alliert i vest ikke lengre er mulig. Nå skal det mindre til for at en liten hendelse skal føre til krigsutbrudd poengterer han.

For amerikanerne er dette naturligvis greit. For dem er det bedre at vi som er langt unna, blir utsatt for de første atombombene, heller enn dem selv. For Russerne er det også enklere å sende de første atombombene hit, enn hele veien over Atlanterhavet!

Dette er naturligvis en enorm tilspissing av krigstrussel-situasjonen. Krigsfaren øker enormt, særlig for oss.  Det har visst ikke affisert noen at våre militære også har kommet med en så åpenhjertig trusselvurdering. Blant våre politikere synes det viktigere med røyking av narkotika og vern av ulven. Miljøpartiet vil heller bytte svart asfalt med rød så kanskje flere vil sykle.  Hvordan skal det ha seg at vi har valgt politikere så manglende sans for proporsjoner? Det mest groteske er kanskje likevel at folk bare sitter hjemme, og  fryder seg over at nordmenn på ski kan skyte.

Redselen for russerne har aldri vært særlig berettiget.  Vi har ikke hatt grunn til å frykte dem før nå! Det skyldes vår grenseløse servilitet overfor amerikanerne, og vår fullstendig meningsløse tro på at sjansen for fred er større hvis NATO-landene kommer hit for å hjelpe oss å sloss over hodene våre. Det vil vi neppe overleve!

Det må vel i all verden ha gått opp for oss at dette nærmest er en døsdom for nasjonen vår, og at praten om avskrekking er fullstendig meningsløs?  Vi må snart kunne se at samarbeid, tillit og positiv holdning skaper gjensidighet og fred, mens opprustning og negative holdninger bare skaper frykt, motvilje og fare for krig?

Skal vi i fremtiden kunne leve trygt i landet vårt, må vi få en slutt på at amerikanerne bruker oss som skjold og overfører farene de skaper på oss. Vi trenger ikke bare å kjeppjage disse krigsmaskinene herifra, vi må også få slutt på at en aggressiv forsvarskomite treffer meningsløse beslutninger i hemmelighet. Vi må skape en utenrikspolitikk som satser på forsoning og avspenning. Vi trenger tillit og samarbeid over landegrensene, ikke aggressiv trusselpolitikk. Det er helt unødvendig  å gjøre oss til atombombemål!  Vi må få en  folkereisning mot slike meningsløse ødeleggelser!
Bjørn

Hvordan skal vi kunne leve trygt i landet vårt? En liten polemikk:

Den 20/11-20 stod der en artikkel på Aftenpostens nettside om krangel i Stortinget om hvem som ville bruke mest penger på det norske krigsforsvaret (huff!). Jeg tenkte naturligvis at de heller burde krangle om hvem som  ville kvitte seg med mest av ulykka, og skrev  dette lille hjertesukket:

Hilsen fra Bjørn:
Det vi trenger er fred, trygghet og et godt forhold til landene omkring oss. Det ønsker også russerne mest av alt!
Jo mer forsvar og våpen vi har, dess mer utrygge og engstelige bllr andre for oss, og dess mer tror de dessverre at vi ønsker å angripe dem. Særlig gjelder dette naturligvis Russland. Det er ikke rart! Vår retorikk og mistenkeliggjøring og våre sanksjoner skaper naturligvis engstelse.

NATO besitter allerede 10 ganger mer krigsmateriell enn øststatene. Likefullt mases det om ytterligere opprustning! Hva skal de da tro om oss? Vi holder voldsomme militærøvelser/krigsdemonstrasjoner og tillater amerikanske baser og atomvåpen. Nå også med en grenseløs servilitet overfor USA – selv etter flere år under en halvgal despot, det forverrer naturligvis situasjonen!

Nå må vi snart se at jo mer våpen og forsvar vi har, dess farligere er det for oss selv. Det er vi som selv har skapt alt som finnes av spent situasjon. Kjære dere: La oss snu og ruste ned før det er for sent! Vis heller samarbeid og godhet, så får vi godhet og avspenning tilbake!

Da fikk jeg dette svaret, men bør kanskje ikke røpe navnet:
Det er bare trist å lese hva du skriver, og det virker som du mener det og. Norge har vel aldri rustet opp, nei hos oss dreier det seg om å kunne forsvare oss om vi blir angrepet, og det gjelder for hele Nato. Jo sterkere Nato og Norge er, jo tryggere blir verden. Nå når det er bred enighet så synes jeg tiden er inne til å bruke et par 100 milliarder på vårt kjære forsvar. Det er mange arbeidsplasser i forsvaret, og vi burde minst doble disse. Jeg synes du burde skamme deg, men jeg tror nok russerne sin leder elsker slike som deg. Tror nok du aldri har vært i militæret, da har du virkelig gått glipp av noe. Det var noen av mine beste år, og det under daglige doser med trusler i fra Sovjet. Kom tilbake når du er blitt tørr bak øra, om du noensinne blir det.

Jeg ga han dette tilsvaret:
Jeg kom med et gledelig budskap til deg Kjell: Yt vennskap, forståelse, omtanke og hjelp, og du avler det samme tilbake! Det burde være forståelig for alle!
Vis hat og rust deg til tennene, så høster du også det du sår! Dette er grunnleggende menneskelig. En hver psykolog kan bekrefte det.

Det er dessverre faktum at NATO har 10 ganger mer våpen enn østmaktene. Likevel vil de hele tiden ha mer! mer! – og farene øker for oss alle.

Det er nok riktig som du antyder, at vi i vårt land egentlig bare ønsker å beskytte oss selv med alle våpnene våre. Det er bare det, at de som føler seg truet ikke oppfatter det slik. De tar tilsvarende forholdsregler! Derfor har vi havnet i en endeløs ond sirkel med gjensidig mistro – med en stadig fare for felles utslettelse. Det er synd at vi setter verdens eksistens i økende fare på grunn av misforståelser! Synes du ikke også det?

At noen kan finne tilfredsstillelse ved denne utviklingen er meg uforståelig og ganske skremmende. Å lære å drepe og ødelegge, å handle på ordre uten å tenke selv, at noen kan gjøre sånt med glede virker sykt! Jeg tviler likevel på at en slik innstilling gjelder mange.

Kjell gir seg ikke etter det, her kommer hans reaksjon:
Hvem er det som du mener frykter oss, det er ikke grunn til å gjøre det. Det er på høy tid at russerne bruker sine inntekter til helt andre ting enn forsvar, de har ikke råd til konkurrere med oss i Nato. Jeg synes det er triste saker at et slikt fattig land som RUSLAND altså vikingland, ikke heller satser alt på sin stolte befolkning den snille joviale vanlige russer.

Til en helt annen sak er det slik at for å kunne forsvare seg må man kunne drepe om det trengs. Om du mener at man ikke skal ta i mot ordre om å drepe for å forsvare seg og sine, så kan jeg bare ikke ta deg seriøst. Men du er sikkert en snill og god kjærlig pratevenn, men det er ikke nok i den virkelige verden

Så burde jeg vel svare han igjen da, og  jeg skrev som følger:
Ja, ikke sant? Selvfølgelig burde russerne bruke ressursene sine til noe mye mer positivt enn opprustning! Jeg er fullstendig enig med deg! Det ønsker de utvilsomt selv også. Men dessverre: De har ikke tillit til oss!
Kjære Kjell: Kan du være så snill å overbevise dem om at de ikke behøver å frykte oss? Ikke gi opp selv om oppgaven kanskje ikke blir lett! De følger jo med i hva som skjer i verden og i NATO.

Hvordan vil du klare det? Hva slags spørsmål tror du at du får, og hvordan vil du besvare dem? Tenk nøye over det! Og veldig viktig: Tenk nøye over på forhånd hvordan du tror Putin tenker. Kanskje vil du få noe av de samme betenkeligheter og løsninger tilbake som du selv vil presentere.

Du og Putin, er dere begge litt konstruktive, så tror jeg faktisk at dere kan lykkes! Jeg tror dere begge kan komme frem til at begge parter kan slappe av med opprustningen så vi kan konsentrere oss om noe mer positivt! Kanskje kan dere bli enige om felles innsats for å løse andre felles problemer også? Ååå! Hvilke positive muligheter vi har sammen!

Dette er fantastisk! Jeg håper du vil ringe til Erna og be om litt reisepenger til en Moskvatur. Du får min fulle støtte! Det kan bli ditt største livsverk, og vi kan alle få et mer konstruktivt blikk på den virkelige verden!

 

Men Kjell ga seg fortsatt ikke, Her er hans svar igjen:
Jeg har tenkt på det, men tenk om det skjer det samme med meg som den siste norske James Bond. Hadde du og Erna fått meg ut igjen? Kanskje jeg skulle leid meg et småfly og landet i hagen til Putin? Jeg lover deg, og jeg har det ifra sikre kilder, dersom Putin ruster helt ned, vil vi også gjøre det. Men noen Ramboer kan vi beholde, det er greit å ha. Jeg er glad i den nye deg, du ser det er bare å ta seg sammen. Som en kuriositet ble jeg født samme år som Stalin døde,

Så ble dette mitt siste ord i polemikken:
Ypperlig! Du drar til Moskva i et betydelig bedre ærend enn Frode Berg! Gjør du som omforent, vil nok både jeg, Erna og Putin garantere deg både fritt leide og blomster fra hagene ved hjemturen. Men ikke glem å ta med deg det dokumentet med lovnad om nedrustning.
(Rambo er død nå, og fadesene i Vietnam er historie, så takk for det) Neida, jeg tror slett ikke du er noen reinkarnasjon av Stalin heller!
Du ser, ting flasker seg når vi snakker pent sammen!

—oooOooo—

Nå lurer jeg på,  Hva tenker du om dette? 
Skriv noen ord her nedenfor, så kanskje kan jeg ta det inn på siden her og vi kan drøfte problemene litt videre. Dette er da vel tross alt uhyre viktige spørsmål for oss alle?
Hilsen fra  Bjørn

Pass på! Her kommer det kanskje enda mer!

Krigertrening og maktdemonstrasjon

Noen tror at det å trene på slossing, grusomheter og kriging er det som kan skape fred og fordragelighet i verden. De tror at sånt kan skape et trygt og harmonisk samfunn.  De tror at bare de viser seg sterke og målbevisst nok, vil resten av verden bli AVSKREKKET.  De tror at om de bare rotter seg sammen og skaffer nok farlige våpen, gjerne atomvåpen og annet svineri som i verste fall kan utrydde oss alle, ja så kan vi leve trygt og sikkert. Da vil ingen torde annet enn å være ydmyke og snille mot oss.

 Det burde være uhyre elementært, men de er blitt så forblindet i denne overbevisningen at de ikke ser, at reaksjonen på slik bestialsk oppførsel ikke bare er redsel og engstelse. I stedet for en lammende avskrekking, fører det praktisk talt alltid til det stikk motsatte; en gjensidig opprustning. All historie fra moderne tid viser det. 

Jo mer en ruster, trener på krig og demonstrerer makt, dess mer oppildnes ”motparten” til nøyaktig det samme. Frykten, hatet og opprustningen stiger gjensidig i en endeløs spiral. Militaristene lever av det, industrien tjener penger på det, og politikerne er i stor grad dumme nok til å tro på det. Det skapes en enorm propaganda for å foretelle hvor grusom motparten er.  Motpartens propaganda er alltid lettere å få øye på enn vår egen!

Det som  skjedde i Ukraina er et godt eksempel på det. Det eksisterte en stilltiende overenskomst om at landet skulle få være en slags nøytral sone mellom øst og vest. Det gikk ikke så bra med økonomien. Vesten lovet dem gull og grønne skoger og fikk dem for store deler over på sin side. Provinsene Krim, Donetsk og Luhansk ville ikke være med på  lasset og ville beholde en østlig tilknytning. På Krim ble det folkeavstemning der 96,7%  valgte øst. I de andre provinsene ble det opptøyer og vold, kraftig understøttet fra vest.  I stedet for å ville se dette, har Vesten, inkluder Norge, hele veien siden, både ytt svære økonomiske bidrag til Vestifiseringen og anklaget Russerne for  ”ANNEKTERING” og oppvigling. Så lenge har vi blitt tutet ørene fulle med dette at vi ”VET” det! På toppen av det hele har det blitt innført ødeleggende sanksjoner mot Russland.
Russerne anklages for å ha ødelagt det gode klimaet mellom landene.

Som om ikke det var nok, driver NATO nå og tramper i stykker  norsk jord og restene av vårt gode forhold til Russerne ved å demonstrere styrke og hat, og leke krig hos oss.  Selvfølgelig tærer det voldsomt på den Russiske folkesjela og tiltroen til oss. Selvfølgelig ødelegger det tilliten. At vi har fått motreaksjoner, har vi allerede sett flere eksempler på.

Det påstås også at det er godt å se at NATO vil trå til om vi noen gang skulle bli angrepet, at det er godt de vil komme hit og slåss mot ”fienden”.  Stakkars oss, og aller mest stakkars de som hører mest til i de ”forsvarte” områdene.  Der kan det, om det skulle brake løs, neppe bli mange overlevende, og alt som er bygget opp, blir utvilsomt ødelagt.

Det vi opplevde under 2. verdenskrig blir for intet å nevne. Men den gang opplevde vi også, at der vi hadde det ”beste” forsvar fikk vi de verste ødeleggelsene.  I Ålesund ble ødeleggelsene moderate,  men en dag i 1945 gikk flyalarmen, og vi, 500 skolebarn, fikk krøket oss inn i kjelleren da De Allierte kom fra London og bombet skolen vår.  De siktet etter en tysk kanonstilling like ved, men brydde seg svært lite om at de traff oss i skolen vår i stedet! Med dages bomber ville neppe noen av oss ha overlevd!

Hva burde vi heller gjøre i dag for å sikre fred og liv? Det er egentlig selvfølgelig, men det har dessverre ennå ikke gått opp for militaristene;

  1. Send alle krigerne hjem, og la dem aldri komme tilbake. De ødelegger ikke bare sinnet vårt og landet vårt, men også vårt gode forhold til verden.
  2.  Stans all hetsen og alle sanksjonene mot Russerne og utvikle gode vennskapelige forhold med dem.  Da vil de blir glade for heller å kunne dyrke korn enn å bygge raketter, og vi kan alle leve i glede og trygghet sammen.
  3.  Melde oss ut av krigerklubben NATO.  Det aller skumleste er deres artikkel  5, som sier at alle land skal være med å krige om det blir ufred i et av NATO-landene.  Skulle det bli krig i vårt land (noe de i praksis nå nærmest legger opp til) så må krigerne fra alle NATO-landene komme og gjøre krigen her total og etter alt å dømme, utslette oss! Skulle det bli krige et annet sted, er vi forpliktet til å være med å skape det samme ragnarok der.

Bjørn

Noen bygger fredelige relasjoner. De fleste hisser til splid!

Vår fiskeriminister, Per Sandberg, har besøkt Iran. Han har antakelig truffet mange mer og mindre betydningsfulle mennesker der på sin vei. Han har også deltatt på tilstellinger. Han har vist seg fra den positive siden, og får vi tro, gitt Iran et godt inntrykk av Norge.

Donald Trump har også hatt kontakt med Iran. Han har trukket USA fra atomavtalen med landet, og truet dem på det groveste, skapt dårlig blod og bekymring over hele verden. Kanskje har han fått Iranerne til å revurdere atomopprustning

Jo sannelig, der er et alvorlig behov for å la landet få se at de ikke har hele Vesten i mot seg, at de ikke behøver å engste seg, at de kan føle seg trygge for oss. Men hva opplever vi så? Sandberg har kanskje gjort et par små formelle feil, latt være å informere, og glemt å legge igjen sin mobiltelefon.

Dette blir blåst opp til enorme dimensjoner både av politikerne, media  og sikkerhetsinstansene.  De burde alle forstå at vår sikkerhet først og fremst dreier seg om å bygge positive relasjoner, særlig med dem vi er ulike, og som har en annen kultur enn vår egen. Det hjelper oss langt på vei til å unngå mistenksomhet og konflikter.  Antakelig hjelper det også til at vår kultur kan komme i et bedre lys og danne eksempel til etterfølgelse.

Iran har sharialover, de praktiserer dødsstraff, de undertrykker kvinner, de neglisjerer menneskerettighetene og har merkelige religiøse fordommer. Noen mener at vi bør holde oss unna landet for ikke å legitimere dette.  Drar vi dit og applauderer forholdene eller jatter med dem, så er det gjerne en form for legitimering. Men det gjør da vel ikke vettuge mennesker? Enten forteller vi om våre synspunkter og vår levemåte, eller vi forholder oss nøytrale og overlater til dem å uteske våre normer. Normalt tror jeg vi på våre reiser vil være en faktor til positiv utvikling.
Til sammenligning sendte vi soldater med våpen til Afghanistan. Tror noen kanskje at det er en bedre måter å utvikle samfunn og pikeskoler på?

Vi påstår at vi har et åpent demokrati, at vi ikke har noe å skjule. Vi bør kunne legge ikke bare sikkerhetspolitikken, men også fiskeripolitikken åpen for verden. Det ville tjene oss alle!  Å avsløre våre fiskeriintensjoner for Iran ville neppe være det verste vi kan gjøre. Jeg vet ikke, men kanskje ville det vært bra om også de kunne lære litt mer om fisk og fiskeriproblemer?

Hetsen mot Sandberg er dessverre ikke bare en hets mot han.  Iran må utvilsomt oppfatte det som hatefullt, provoserende og uvennlig. Det tjener til splid og ikke til fred og forsoning! Skam dere!
Bjørn

Trump:  Verdens frelser og Fredspriskandidat?

Dette er Donald Trump, presidenten i USA: 

  • Han har fått Natolandene til å øke våpenanskaffelsene og økt trusselnivået i verden.
  • Han sa opp atomavtalen med Iran og hisset Iranerne til hat og atomopprustning
  • Han flyttet USAs ambassade og forårsaket kaos og misnøye i Palestina.
  • Han trakk seg fra miljøavtalen i Paris, enda en fare for verden.
  • Han skapte rot og hat på verdensmarkedene og overfor Kina ved å innføre toll.
  • Han skapte angst og vondt blod i Russland ved å stasjonere soldater i Norge.
  • Han har fortsatt krigsoppviglingen i Syria og vært en stor bidragsyter til å ødelegge landet.
  • Han har uten reell grunn fått igjennom ødeleggende sanksjoner mot Russland
  • Han har fornærmet Justin Trudeau og satt forholdet til Canada på prøve.
  • Han har forhindret våpenbegrensning i USA og et tryggere liv bl.a. for skolebarn.

Han har truet Nord-Korea på det groveste og brakt verden på randen av atomkrig. Han fikk innført ødeleggende sanksjoner mot landet.  Allikevel så Kim Jong-un omsider farene ved egen opprustning og startet atomnedrustning på egen hånd. Kim fikk roet gemyttene overfor Sør-Korea og inviterte Trump til nedrustningssamtaler. Først møtte Kim en kald skulder og trakk skuffet tilbudet tilbake. Deretter trakk Trump seg. Så fikk en Nordkoreansk delegasjon muntret Trump til å komme likevel. Verden dirret i spenning – og han kom! Takk og pris!  Det kom minst en god ting ut av møtet: Trump lovet å stanse de truende krigsøvelsene utenfor kysten deres. La oss håpe  han ikke svikter!

Jeg hadde vel også håpet og forventet at der fortsatt er så mye menneskelighet og medgjørlighet igjen i verden, at USA og resten av oss straks ville oppheve de gjensidig ødeleggende sanksjonene mot landet.  Så langt har det av en eller annen merkelig grunn ikke blitt gjort.

Nå håper jeg på to ting, og at DU kan hjelpe oss med det siste:

  1. at ikke Kim igjen, etter all motstanden han møter , mister motet , og tar opp igjen våpensatsingen.
  2. at i det minste Norge har vett og mot nok til straks å oppheve sine sanksjoner mot Kim og hans folk. (Hvis noen tror at trusler og sanksjoner virker positivt, kan en da også true med å gjeninnføre dem!)

Positivt var det likevel at Trump ville ha Russland tilbake i G7-G8-klubben. Men fredspris?
Bjørn

NATO-Jens besøkte Trump. Her er utfallet:

 Ny norsk verdensmester i servilitet!

Trump tråkker stadig i salaten. Verden sitter hoderystende og lurer på hvordan det vil ende. Nærmest ustanselig kommer han med nye syke utfall som setter verden i fare. Jeg nevner noen:

  • Trump har sagt opp atomvåpenavtalen med Iran.
    Vi kunne forvente at Jens ville forsøke å få Trump til å forstå at han bør vente med det til det er fremforhandlet en enda bedre avtale.
  • Trump har kommet med voldsomme truende utfall mot Kim Jong-un i Nord-Korea. Kim var godt på vei med nedrustning og forsoning. Den lunkne responsen skuffet Kim, som vil kansellere møtet med Trump.
    Vi kunne forvente at Jens ville gå i rette med Trump, og få han til å oppheve de ødeleggende sanksjonene mot landet, og vise anerkjennelse og oppmuntring til videre forsoning
  • Trump flyttet USA’s ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Flyttingen forårsaker nå voldsomme opptøyer som slås brutal ned på av Israel. Dødstallene stiger.
    Vi kunne forvente at Jens ville fordømme flyttingen og i det minste kom med konstruktive forslag som for eksempel å gjøre Jerusalem til en felles fredfull hovedstad for både Jøder og Palestinere. Byen kunne igjen bli en internasjonal turistmagnet.
  • Trump har ikke sluttet å krige og å fyre opp under opprørerne i Syria i den nærmest tapte oppstanden mot Assad-regimet. Nå ligger store deler av landet i grus og millioner er drevet på flukt.
    Vi kunne forvente at Jens ville påvirke Trump til å stanse krigen og heller få startet et arbeid for gjenoppbygging og sosiale reformer.
  • Trump har vært med å blåse opp konflikten med Russland over Ukraina og tilbakeføring av Krim til Russisk styre. Han har vært en pådriver for meningsløse sanksjoner mot Russland.
    Vi kunne forventet at Jens ville påvirke han til å avslutte sanksjonene og normalisere forholdet til Russland
  • Trump har støttet Theresa May, og også selv utvist en lang rekkes Russiske diplomater og forsuret forholdet til Russland p.g. av giftskandalen i England.
    Vi kunne forventet at Jens ville gå i rette med han, få han til å åpne opp igjen for diplomatene og hjelpe til å få Russerne involvert i etterforskningen.
  • Trump har innført toll på viktige industrivarer fra Kina og andre land. Dette har skapt mistillit og harde fronter på verdensmarkedet.
    Vi kunne forventet at Jens ville forsøke overtale Trump til å innse at også dette er en fare for verdensfreden, og i det minste begrense tiltakene.

Men hva opplever vi?  Ingen av forholdene blir nevnt! I stedet for å mane til tiltak for avspenning, økt trygghet og fred i verden, skryter de av hverandre at de får NATO-landene til å bruke mer penger på våpen! Jens har faktisk også selv gått ut og manet til å opprettholde sanksjonene mot Nord-Korea, og er dermed medskyldig i at Kim Jong-un  nå blir skeptisk til ytterligere nedrustning.
For at de enorme summene NATO ber om skal høres moderate ut, relaterer de dem til nasjonalbudsjettene i stedet for til statsbudsjettene.   2% av vårt nasjonalbudsjett tilsvarer i virkeligheten over 5% av statsbudsjettet!

Litt spesielt er det også at Stoltenberg og Trump, anklager særlig tyskerne for å satse for lite på våpen og krigskraft. For oss som levde på 40-tallet vekker dette unektelig kvalmende assosiasjoner.

Dette var en sørgelig utgang på vår 17. mai, som skulle være en dag til å feire fred og frihet.

Farene for at vi gjennom vårt medlemskap i NATO blir trukket med i kriger som er oss fullstendig uvedkommende øker, og mulighetene for å overleve dem avtar. Kanskje burde det nå være på høy tid å trekke oss fra denne trussels- og krigerklubben?
Bjørn

Vi KAN redde Verden! Men gidder vi?Det var ingen på Stortinget som GAD! Gidder DU?

Mitt innlegg om mulige, enkle og viktige tiltak for å få slutt på stridighetene i Syria med Øst-Ghouta (se atikkelen) sendte jeg til samtlige 169 stortingsrepresentanter. Fra 1 -en- av dem, en representant for SV, fikk jeg denne gangen et positivt svar. Han ønsket faktisk å gjøre noe og spurte meg litt om hva og hvordan. Jeg ble glad for det, og skrev da nedenstående til han.  Men siden hørte jeg ikke mer om saken.

En ting er å være enige om at noe må gjøres, gjerne også hva som må gjøres, men å gjøre det, det sitter dessverre nokså langt inne. Så nå utfordrer jeg deg, kjære leser, sett igang du da: Sammen kan vi REDDE VERDEN!

Kjære Stortingsrepresentant!

Takk  for at du er villig til å engasjere deg! Det ble jeg glad for!
Vi har har naturligvis 4 akutte svært alvorlige situasjoner i verden i dag som relativt enkelt burde kunne forsøkes rettet på fra norsk side, og hvor du som stortingsrepresentant kan gjøre en innsats:

Korea:

Tøværet som vi har sett fra Nord-Korea er naturligvis svært gledelig. Det virker som de ønsker avspenning og fred, og vi kan inderlig håpe at møtet mellom Kim Jong-un og Trump blir suksessfullt. 

Skulle vi oppleve at Trump møter opp med en stab av militære med urealistiske krav om at Nord-Koreanerne straks skal legge seg paddeflate med destruksjon av alle atomvåpen etc. så går antakelig det hele i stå, likeledes om Amerikanerne/Sør-Koreanerne fortsetter sinne provoserende militærøvelser utenfor kysten. Det er lite sannsynlig at Nord-Koreanerne går med på stort sterkere nedrustning enn det amerikanerne gjør for sin egen del.
Det er antakelig lite vi kan gjøre med dette annet enn å forklare amerikanerne og Trump situasjonen, forsøke å overbevise dem om hva som vil være fornuftig, og gjerne fortelle at vi vil trekke oss fra Nato og vår støtte til USA om de ikke bruker fornuft som nevnt.  
Det beste vil være om du/dere kan overbevise regjeringen vår om hva som vil være klokt eller å få til en avstemning i Stortinget som instruerer Regjeringen om å sende et krav til Trump/USA om å vise tilstrekkelig moderasjon til å komme til enighet med Korea. Skjer ikke det, bør det gjøres klart at vi vil trekke oss fra Nato-samarbeidet eller ta det opp til ny vurdering. Det vil være livsfarlig for Norge å fortsette som medlem av et aggressivt NATO; vi kan bli tvunget inn i uønskede krigssituasjoner.
Lykkes du/dere ikke med å få regjeringen til dette, bør kravet /forklalringen oversendes USA-ledelsen av andre organer. SV vil da utvilsomt i det minste få økt sympati og styrke sin stilling i Norge. 
Dette er et viktig tiltak som koster svært lite!

Theresa May:

Det var en svært uklok handling av henne, uten videre å utvise Russiske diplomater. Det fører ikke noe positivt med seg. Det er en hevn som bare vil øke hatet mellom nasjonene og føre til helt unødvendige  komplikasjoner mellom landene med stor fare for gjensidige  eskaleringer.
Verken hun eller vi kan være helt sikre på at det virkelig er den Russiske stat som står bak nervegass-angrepene på Sergei Skripal og hans datter. Det er derfor svært uklokt å ikke ta imot  Russernes tilbud om å delta i etterforskningene. Ingen vet med sikkerhet hva det kan føre til. Uansett, ville situasjonen kunne blitt langt mer positiv om hun hadde villet samarbeide. Konklusjonen bør bli den samme som ovenfor, Stortinget bør forlange at regjeringen henvender seg til henne, fordømmer det hun har gjort, og be henne likevel akseptere tilbudet om samarbeid, og gjerne trekke tilbake utvisningskravene.

NATO og Jens Stoltenberg:

Jens Stoltenberg har ikke vist seg som en heldig mann for Norge til å være plassert i NATO.  I langt større grad har han opptrådt med synspunktene til USA heller enn å være en ambassadør for Norge og  en fredelig utvikling. «Synderegisteret» begynner å bli for langt: Han har i langt større grad blitt en kilde til splid og mistro mellom øst og vest enn en brobygger mellom landene. Her nevner jeg bare tre forhold: Han har velsignet tyrkernes krigføring mot kurderne, og i den sammenheng sagt til Erdogan «at de har rett til å forsvare seg:»  Han har reist rundt til medlemslandene og ivret for  drastisk økning av militærbudsjettene. Han har velsignet Theresas May’s plumpe utfall mot russerne og den dertil hørende økning av konfliktnivået som vi har opplevet.
Han handler så stikk i strid med Norges interesser, at det bør være riktig, selv om han ikke står under norsk kommando, å i det minste meddele han at hans virksomhet er en skam for Norge, stikk i strid med Norges interesser og en fare for verdensfreden. 
Igjen mener jeg at du bør kunne ta disse forholdene opp i SV og Stortinget, og forsøke å få til en refs fra Regjeringen, eller andre organer.

Øst-Ghouta:

Jeg ville vel tro at det jeg foreslo i brevet jeg sendte var rimelig konkret: Å invitere de to herrer, Putin og Trump til å treffes i regi av f.eks. Nansen Fredssenter på Lillehammer for å få dem til å enes om hva som videre bør skje i Øst-Ghouta/Syria. Jeg tror de så langt mulig bør møtes relativt intimt uten forstyrrende rådgivere med betingelser og krav.  Det viktigste bør naturligvis være at de begge slutter å sloss, på hver sin side av konflikten. Men fortrinnsvis bør de  også bli enige om at Syyrias eksisterende styre for tiden kan fortsette, at opposisjonen i større grad blir tatt med på råd og at det blir gitt bedre kår for befolkningen. Som en gulrot til befolkningen kan alt gjøres betinget av at vi som har vært med på å ødelegge landet trår til med gjenoppbygnings-/rehabiliteringshjelp i minst like stor grad som vi har skutt inn midler som har ført til ødeleggelser.
Drøftelsene bør fra norsk side koordineres av en slags organisator/moderator eller kanskje to, helt uten militær tilknytning, for herrene under drøftelsene. Kanskje bør dette være en fra Fredssenteret, en som har solid oversikt over situasjonen i Syria uten å ha for mye vestlig ballast som hemsko, en som vekker tillit til begge sider, en som er klok og har oratoriske evner, en som kan organisere og improvisere med rimelig grad av myndighet. Jeg vet ikke hvem dette bør være. Det er vel et spørsmål som kan diskuteres både med dine partikolleger på Stortinget, med Nansen Fredssenter, og med andre konstruktive organisasjoner. Eneste navn som i øyeblikket faller i mine tanker er Jan Egeland og Johan Galtung.
Kommer det positivt resultat ut av samtalene synes det meg fornuftig å invitere både Assad, et par opprørsledere, Erdogan og om mulig også noen fra IS til å komme etter til Lillehammer. Putin og Trump kan fortelle dem det de er blitt enige om, og om mulig også at nasjonene som så langt har stått for militære ødeleggelser, forplikter seg til nødvendig humanitær bistand.  Da bør det ikke være umulig å få Assad, opprørslederne og kanskje også flere til å  enes om en felles grov utviklingsplan.
Jeg er i tvil om drøftingene bør være i regi av den norske regjering, av andre offentlige organer eller om f.eks. Fredssenteret som sådant bør stå bak, i så fall med støtte, godkjenning og finansiering fra staten. Kanskje har du synspunkter på dette, og om hvordan og i hvilken grad saken bør fremlegges eller drøftes med den iverksettende organisasjonen før den taes opp i Stortinget.
Jeg håper på ditt engasjement og din innsats videre i disse sakene og venter spent!
Bjørn

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:

Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

 

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

 

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

 

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun at ”Russland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Skal vi la Amerikanerne styre landet vårt?

Amerikanerne vil utvide sine mange baser i utlandet til nå også å innbefatte Norge! De ønsker, klokelig nok, ikke å ha sine krigsbaser stasjonert i USA, men heller spredd rundt i resten av verden, mange så nært som mulig opp mot den Russiske grense. Utvilsomt, de foretrekker langt heller angrep mot sine baser i utlandet enn å få atomvåpen og annet svineri ned over sine egne hoder i hjertet av USA.

Det norske forsvaret later til helt å ville innordne seg under dette. De har nå begynt å forberede seg, ved å skape plass til permanent stasjonering av 300 rullerende amerikanske kampsoldater på Værnes. Allerede for et par år siden kom det en skipslast med aggressivt krigsmateriell dit.

Naturligvis er alt dette stikk i strid med Norges betingelser for NATO-medlemskap. Det har hele tiden vært en forutsetning at vi ikke skal ha fremmede baser, krigsmateriell eller atomvåpen på norsk jord. Dette har stått fast siden starten i 1949.

Opptrappingen på Værnes er naturligvis en voldsom provokasjon overfor Russland. Det har Russerne allerede presisert.  De har antydet at det kan gi grunnlag for ny utplassering av atomvåpen. På basis av USA’s og NATO’s  nye opprustning i Ukraina og langs grensa mot Russland i Øst-Europa, påstås det at de har plassert raketter som kan bære atomvåpen  i Kaliningrad.

I sin naivitet uttrykker Forsvarsministeren vår og Forsvarsdepartementet at den voldsomme opprustningen vi er med på, er ment å skulle avskrekke Russerne. Naturligvis virker det, som jeg alltid har sagt, stikk motsatt.  Jo mer vi ruster opp, dess mer frykt skaper det, og dess mer mottiltak føler Russerne at de må gjøre. Jeg håper at dette omsider begynner å bli klart for de fleste av oss!

Heldigvis er jeg langt ifra alene om å se denne sammenhengen.  Ledere innen forsvaret, Norsk Utenrikspolitisk  Institutt, Dagbladet  og Fredsrådet har rykket ut med de samme synspunktene. Det har både SV, Senterpartiet, Venstre og også Fremskrittpartiet gjort. De eneste som later til å ville la Amerikanerne få herse med oss som de ønsker, er Høyre og Arbeiderpartiet. De ser ikke noen problemer med verken opprustningen eller vår underkastelse. De ser visst heller ikke den labile situasjonen i USA som noen fare.  At Amerikanerne, nå eller når som helst, kan risikere å velge en ubesindig president, later ikke til å bekymre dem.  Merkelig er det likevel at vi ikke har hørt noe fra De Grønne som later til å være mer opptatt av sykkelstier og bensinavgifter enn mer alvorlige miljøtrusler.

Her trengs det utvilsomt et folkeopprør. Men dessverre, det norske folk er for tiden mest opptatt av hva ei jente har smurt på truten sin.
Bjørn

Vil våre Provokasjoner føre til Kald Krig?

Rune Andersen fra Antidoping Norge er stolt av seg selv fordi han kompromissløst får jaget de russiske friidrettsutøverne ut av OL etter dopingskandaler. Snart ingen nasjoner har kunnet se seg fri for doping! Hvorfor sile ut Russland? Hva om de heller hadde stengt ut alle som bevislig har dopet seg hva enten de er russere, kenyanere, norske eller fra USA?
Franskmennene sanksjonerte mot russiske pøbler på fotballarenaene under EM. Var ikke de først blitt tirret opp av likeså drøy engelsk pøbel? Englenderne fikk ingen sanksjoner mot seg.
Erna begrunner det med ”stadig mer uforutsigbare naboer i øst”, og vil ruste opp med ubåter og annen livsfarlig faenskap i nordområdene. Meg bekjent har ikke russerne vært uhøviske eller truende mot oss på noen som helst måte.
Alle våre reportere har konsekvent lært å snakke om russisk annektering av Krim. I virkeligheten vet vi godt at Russerne hadde overlatt Krim til tilhørende Ukraina, men nødig ville miste fotfestet da Ukraina ville bli vestlig. Der var da også en demokratisk folkeavstemning. Over 96% ville beholde tilslutningen til Russland. Alle var fornøyde! Hvorfor da koke så mye vond suppe på dette og lage meningsløse sanksjoner mot Russland?
De Ukrainske østlige provinsene Donetsk og Luhansk ville beholde sine tette bånd til Russland. De utgjør 9% av arealet, 16 % av befolkningen og har ca 60 % russere. Da Poroshenko ble president lovet han dem folkeavstemning. Så kom USA’s Dick Cheney farende, og neste dag var folkeavstemningen glemt! Hvorfor i all verden tvinge disse provinsene inn under vestens paraply når de absolutt ikke vil? Er det god demokratisk skikk? Hvorfor pøse inn våpen og penger for å tvinge dem?
Nei Putin likte bestemt ikke dette, men på tross av at han må ha blitt mektig provosert, tror jeg vi kan være glad at han har holdt seg noenlunde i skinnet!
Russerne har bombet i Syria. Det var en skandale. Men tenker en over at NATO og Norge helt siden starten der, både har ildnet rebellene til strid og vært med å krige, er vi sannelig ikke bedre! Vi har virkelig vært med å ødelegge landet!
Så kommer marionetten Stoltenberg og proklamerer at NATO vil utplassere våpen og krigere langs den russiske grensen. Har de gått fullstendig fra vettet? Begriper de overhodet ikke at det vil være en fryktelig økning av provokasjonene? Tror de virkelig at det vil avskrekke russerne fra å ta til motmæle?
Skal tro om ikke provokasjonene etter hvert har blitt så grove at russerne virkelig vil føle seg tvunget til også å starte opprustning? Jo visst , NATO kan skape skrekk, men slett ikke avskrekking! Ikke vent at russerne skal sitte rolig og se på sånt! Normal reaksjon er dessverre å svare med samme mynt, og før vi vet ord av det er vi midt i et våpenkappløp og en ny forferdelig kald krig startet av NATO.
Bjørn

Fare for økt sabelrasling og spenning i nord

Nei, der er slett ikke noen spenninger i nord nå, men som vi vet, da vestmaktene annekterte/tok over roret i Ukraina, og Krim og østprovinsene ikke gjerne ville følge på lasset, så ble det gnisninger.

Så har NATO og vår egen forsvarsminister, av en eller annen merkelig grunn, funnet ut at de skal begynne å frykte represalier fra russerne  i nordområdene. Selvfølgelig er det en latterlig tro eller innstilling, russerne har ingen interesse eller nytte av å øke sin innflytelse eller styring der. Sånn sett kan man naturligvis da si, at om NATO vil leke krig for seg selv i havet, og ødsle bort verdier, så sjenerer det neppe noen.

Men allikevel, jo! Begynner NATO med noen slags ytterligere maktdemonstrasjon, kan russerne naturligvis føle seg provosert, se det som en trussel, og svare med også å øke sin krigsberedskap tilsvarende den primitive NATO ideen. Dermed er du tilbake til tankegangen fra den kalde krigen med meningsløs og livsfarlig kapprusting.

NATO sier at hensikten med opprustningen skal være å avskrekke russerne fra å finne på noe.  Å avskrekke?  Hva i all verden for tankegang er det? Hvor har NATO-krigerne vært i psykologitimene? Skrekk ja, men avskrekking? De kan vel ikke for ramme alvor tro at sabelrasling fører til noe som helst annet enn påskrekking.  Slik reagerer de da alltid selv også! Hvis de følger seg truet svarer de da slett ikke med å sitte med hendelen i fanget og smile pent. Tvert imot da ruster de selv. Hvordan kan de da tro at russerne vil reagere stikk motsatt?

Nå oppfører NATO seg så barnslig, aggressivt og farlig, at det vel er på høy tid å trekke oss fra den truende krigerklubben NATO. Vi bør absolutt holde oss unna aggresjon så vi kan leve trygt.
Bjørn

 

Ja, sånn kan det også sees med våre farlige med NATO-øyne: