Hva oppnår vi nå ved å levere våpen for 10 milliarder kr. til Ukraina?:

Det er naturligvis en grusom misforståelse vi har ledet oss selv inn i! Det er det stikk motsatte som skjer: Vi må regne med en utvidet krig, økende mistro og hat, med mer ødeleggelse av Ukraina og mangel på utvikling av samarbeid.
Dette vil også ødelegge det Russiske forholdet til Norge ytterligere: Det vil bli økt krigsfare også for oss. Det vil også bety mangel på innflytelse overfor Russland og ødeleggelse av mulige samarbeidsprosjekter. Eskaleringsfare! Krigsforlengelse! En forverret kampsituasjon! En farligere fremtid! Det fører naturligvis også til ytterligere betydelig nedbryting av miljøet og naturen i verden. Det fører til forverring av forholdene i Ukraina og ytterligere forlengelse av krigen!

Hva som heller kunne vært gjort:
Vi kunne gå med på de russiseke kravene som faktisk er fornuftige og viktige for oss alle:

1. Å ikke involvere det tidligere Sovjetlandet Ukraina i NATO. NATO-involvering vil naturligvis føre til stor angst i Russland, både for  tilraning av Russisk-kontrollert terreng og fare for ytterligere angrep fra oss. Vi må forstå at dette oppfatter de som en alvorlig fare og trussel mot seg som de absolutt må unngå. Det bryter ned tillit og samarbeidsmuligheter mellom øst og vest, noe som nok absolutt nå kunne dempe spenningen! Det hindrer utvikling av tillit og samarbeid og gjør situasjonen ytterligere uhyre tilspisset! Det er også en betydelig hemsko mot russisk nødhjelp i verden og vil føre til betydelig gjensidig opprustning, angst og hat.

2. Å tillate fortsatt Russland-tilknytning av de områdene i Ukraina der dette er ønskelig.
Putin ser faktisk ut til å ha akseptert at nesten hele Ukraina har trukket seg ut av tilknytning og samarbeid med Russland. Vi må vel vedgå at dette er storsinnet av Putin? Men når områder i Øst, særlig som Donetsk og Luhansk ikke skal få lov å ha fortsatt tilknytning til Russland, noe som vi må forstå er ønskelig og naturlig for dem. Der har de til og med drevet borgerkrig i 8 år for å kunne beholde denne muligheten. Vi må naturligvis forstå at de ser på dette som Vestlig okkupasjon og undertrykkelse. Skulle Vest-Europa lykkes med å beholde kontrollen over områdene må vi forstå at det vil føre til betydelig splid og aggresjon fra disse områdene også i fremtiden.

Innbyggerne i øst-Ukraina, i særlig grad i Donbass-regionen, er i stor grad av Russisk herkomst, de snakker russisk, og har mye av sitt kontaktnett i Russland. Det er følgelig ikke rart at de ønsker tett kontakt med Russland.
Under Maidan-opprøret ønsket brorparten av landet å gå over fra en Øst- til en Vest-tilknytning. Dette var kanskje mye på grunn av den lovede hjelpepakkestønaden fra Vest som var større enn hjelpepakken tilbudt fra Øst. Dette ønsket folket i Øst-Ukraina i langt mindre grad å være med på. Porosjenko som var på valg som president lovet dem folkeavstemning om saken. Dette fikk utenriksminister John Kerry fra USA satt en stopper for. Det førte til at borgerkrigen startet!

President Petro Porosjenko og USA,s utenriktsminister møttes 18. Sept. 2014

Putin hadde faktisk funnet seg i at brorparten av landet ville endre tilknytning fra Øst til Vest. Men da borgerkrigen i Donbas-regionen hadde rast i 8 år og drept 14000, ble det for mye for han: Omsider involverte han seg og gikk til invasjon! Han uttrykte det helt klart, at hvis Ukraina kunne ha en folkeavstemning og de som ønsket det kunne få beholde sin tilknytning til Russland, og Ukraina kunne holdes fri fra NATO og ikke bli noen økt trussel mot Øst, kunne krigens hensikt være nådd og krigen ville være over.

Hadde Vesten og Ukraina gått med på dette ville all krigsfare være over og verden kunne ha fortsatt med et økende samarbeid mellom øst og vest. Men vi i vest var glade for å ha fått full kontroll over en del av den tidligere Sovjet-Unionen. Vi var dessverre litt for innbitt på å beholde kontrollen over absolutt hele Ukraina.

Den uerfarne nye president Zelenskyj var lett å styre for Europeerne og krigen fortsatte! Selvfølgelig: Dette var fullstendig meningsløst av oss og brorparten av Europa. Det er dessverre liten tvil om at vi faktisk var hovedårsaken til at den meningsløse krigen fortsatte!  Vår propaganda og våre beskyldninger mot Putin hadde en stor del av skylda. Hadde vi akseptert, og fått til en fornuftig og kontrollert folkeavstemning, ville nok store deler av Øst-regionen i Ukraina ha bestemt seg for fortsatt tilknytning til Russland. Det kalles demokrati og ville ha vært fornuftig og  problemfritt. Jeg er faktisk redd for at om vestmaktene nå skulle vinne denne krigen, så vil en stor del av oppfatningene i øst-regionen fortsatt være like pro-Russisk som før og urolighetene og oppstanden i regionen ville fortsette inn i fremtiden!

Putin har hele tiden stått fast på sine 2 nevnte krav og vi vet egentlig inderlig godt at så snart disse to kravene blir innfridd og folket i Øst-Ukraina kan få sine ønsker oppfylt, vi den grusomme krigen som nå har vart i tre og et halvt år være over. Selv om USA under Trump nå har forandret syn på saken, har vi i Europa ikke villet gå med på kravene i det som i og for seg er fornuftig demokrati. Vi har fortsatt med å oppildne Zelenskyj og stadig pøst mer våpen inn i krigen – noe som har holdt den ved like, ødelagt mer og mer av Ukraina og forholdene mellom Øst og Vest, og til og med satt verdensfreden i fare.

Stoltenberg og NATO har forsøkt å innbille oss at om vi ikke vinner denne krigen er det fare for at Putin vil bli fristet til å eskalere krigen vestover. Dette er naturligvis komplett meningsløst: Jo mer vi fortsetter krigen desto større må hans forbitrelse og engstelse vokse ot utvilsomt også krigsfaren! Det er virkelig på høy tid at vi begynner å innse dette nå.
Våre militære ledere har naturligvis sett dette, mast om krigsfaren, og satt i gang en enorm opprustning. Opprustningen skaper ytterligere frykt hos Putin, han ruster gjensidig og krigsfaren og miljøødeleggelsene stiger voldsomt. Verdens miljø-ødeleggelser kommer stadig i en verre og verre situasjon.

Nå må vi snart se hvilken grusom situasjon vi har satt oss selv og resten av verden i. I stedet for opprustningen må vi starte en helt nødvendig nedrustning og vi må komme til fornuft og akseptere de rimelige kravene fra Putin. Vi må starte et konstruktivt samarbeid mellom øst og vest og der vil ennå være muligheter for å stanse vanviddet.

Selvfølgelig er vår form for involvering helt absurd. Våpen-leveransene har også i stor grad ødelagt økonomien her i Vest, og gitt oss mindre kraft til å finne løsning på andre problemer i verden. Eksempelvis burde vi hatt kraft til å stagge Jødene som nå har rukket å ødelegge store deler av sivilisasjonen og befolkningen i Midt-Østen.

I øyeblikket maser vi voldsomt om en våpenhvile i Ukraina, selv om vi nok utmerket vel vet at så snart vi går med på Putins to fornuftige krav er krigen i Ukraina over og vi kan alle heller konsentrere oss om en bedring av forholdene mellom Øst og Vest.
Det hele henger faktisk på oss. Når Zelenskyj stadig maser om et udelt Ukraina, bør vi nok innse at dette er noe som er innprentet ham av oss i Europa. Selv om Trump nok finner på mye rart, tror jeg nok vi må innse at han nå har kommet til fornuft i denne saken. Det står ikke lengre på USA. Det er faktisk vi som kan få slutt på denne krigen straks og uten behov for våpenhvile!

Så har også dessverre Stoltenberg og NATO merkelig nok fått inn i hodene på oss, at gir vi etter for Putins krav om det som egentlig er fornuft, så vil Putin få grunn til å angripe oss. Unnskyld uttrykket, men noe større pølsevev skal vi lete lenge etter! Ingen har spurt Putin hva hen tenker i dette spørsmålet, men det sier seg naturligvis selv at han nå er inderlig lei av all ufred og gjerne vil kunne rose seg selv over å ha oppnådd fred med Ukraina og Vesten. Ingen har større fordel av å få slutt på all krig enn Russland. De trenger så sårt å få arbeide for forbedret økonomi og velstand i landet sitt.

Kunne v i på vår side oppføre oss litt fornuftig og konsentrere oss mer om konstruktive mål enn hat, mistenkeliggjøring og opprustning er det åpenbart at Putin kan komme bort fra frykt for oss og heller konsentrere seg om utvikling av samfunnet sitt heller enn å fortsette sin angst og opprustning mot oss!

Et viktig moment som nok utvilsomt uroer Putin. er den voldsomme opprustning som har startet i Vesten. Han ser naturligvis dette som trussel mot Russland og seg selv, og det er dessverre åpenbart at dette fører til økende frykt, også hos oss, ytterligere gjensidig opprustning og fare for angrep. Jeg håper inderlig vi kan se dette før det er for sent og heller satse på konstruktivt samarbeid mellom øst og vest!

Når vi av alle idiotiske muligheter, går inn for å levere ytterligere våpen for 10 milliarder kroner til Ukraina er bunnen nådd i vår forstand! Selvfølgelig vil det være bra å kunne stanse Russiske drone-angrep. Men vi må da snart forstå at det vi oppnår er det motsatte med økning av frykt, hat, angrep og ødeleggelser, både av samfunn, liv og livsgrunnlag og muligheter for sammen å finne konstruktive løsninger. Der finnes utallige positive muligheter vi heller kunne engasjere oss i.

Vi kunne for eksempel begynne å drøfte saken sammen med den annen part og søke positive løsninger. Jeg nevnte innledningsvis 2 momenter som straks kan gjøre krigen om til positivt samarbeid. Vi må erstatte våre ødeleggelser med verdiskapende og tillitsskapende oppgaver som vi kan løse og gjennomføre sammen! Jeg tror jeg kan garantere at da vil Putin puste lettet ut og med stor glede starte et positivt samarbeid med oss. Bruker vi litt fornuft kan vi spare oss den idiotiske og også for oss selv fullstendig ødeleggende opprustningen og heller være med å redde verden!

Snipp snapp snute så er problemene ute!

Våpen-leveransene vil også øke ødeleggelsene betydelig både i øst og vest, De vil forlenge krigen, skape ytterligere miljøbelastning med nedbrytning av levekårene på jorda i fremtiden. Angripes nå også oljeanlegg i øst med ”suksess” så vil også det virke nedbrytende på levekårene i Øst, tappe verdens oljekilder helt verdiløst, forverre motsetningene i verden og redusere våre muligheter til å bedre levekårene for oss alle i nåtid og fremtid.

Vi må snu! Det haster! Jeg håper også en stemme i valget til partiet FOR nå kan være et lite skritt i riktig retning for å få slutt på krigen og en mulighet for utvikling av samarbeid og tillit.

Bjørn
Tidligere FN Sjefsrådgiver

PS:
Har du ennå ikke avlagt din stemme ved Stortingsvalget kan du gi din stemme til FOR, partiet som så gjerne vil hjelpe oss inn på denne lykkebringende veien jeg har forsøkt å antyde! (Les mer under FOR – Partiet Fred og Rettferdighet)

Hvordan skal vi få varig fred og fordragelige forhold i Israel og Midt-Østen i Fremtiden?

Helt siden den Israelske staten ble etablert 14. mai 1948 har det aldri eksistert annet enn hat og ufred mellom landene i Midt-Østen. Netanyahu har nå til de grader brutt betingelsene som var satt for reetablering av et jødisk samfunn der! Motsetningene har bare økt og økt og Israelerne har hele tiden vært en kilde til gjensidig hat og ufred. All den medynk jødene har blitt vist siden 2. verdenskrig, foreholdene har bare blitt verre og verre. Slik de har stilt seg i Gaza-området nå. er også fullstendig umenneskelig! Om der skulle bli en 2-statsløsning eller ei, der vil neppe noen gang bli noe fornuftig og fredelig samliv med andre grupper! Jødene har ikke oppfylt de forventninger som be stilt til dem, og de vil neppe noen gang bli akseptert av Palestinerne og andre. De ødelegger for alle og setter verdensfreden i fare! De har ikke fylt sine forpliktelser og må om det skal kunne bli fred, bort fra området! I alle fall må det gjelde alle som ikke vil innrette seg etter humane forhold og andre lands betingelser og lederskap. Selv om den Jødiske befolkning i området har økt fra 800.000 i 1948 til over 5 millioner nå, er jeg redd at alle som ikke vil innordne seg under lokalt lederskap må bort fra området.

Da vet jeg bare et sted i verden hvor de kan bli velkomne og trives bedre; i USA! Der er nok plass, hva enten i Nevada eller hvor. Jødene er dyktige nok til å etablere seg i et nytt jødisk samfunn.

Der bør det være gode muligheter for dem, både til å akseptere og bli akseptert av sine omgivelser. Alle som ikke vil innordne seg under lokalt lederskap der de nå er, bør lokkes eller føres dit! Selv om flyttingen vil medføre svære kostnader både for dem selv og andre, vil det utvilsomt svare seg på sikt. Det må også være en enorm lettelse for dem, omsider å kunne bli akseptert av sine omgivelser. Da kan både de og resten av verden puste lettet ut i fremtiden! USA har da også tidligere blitt befolket av majoriteten både fra oss i Norge og andre!

Sett Trump på tanken, så har han noe å bruke økte tollinntekter til! Det kan også hjelpe han til å sloss for å oppnå Fredsprisen!

PS:
Stemmer du på partiet FOR (Fred og Rettferdighet) i år så kanskje vi kan få inn på tinget noen som kan hjelpe oss til å få til en forbedring i den retningen????

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Hvordan bør vi reagere på problemene mellom Israel og Hamas? Noen nye tanker:

Det var søndag 8. oktober 2023. Jeg skrev dette:
Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved enkeltstående terrorangrep. Fordømmelse er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!: Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør bestemt kunne konkludere: Voldelige angrep og hevnaksjoner og lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu og folket hans har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gaza-området skal få voldsom gjengjeldelse”! Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det svares kraftfullt militært”! Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken til konfliktenes eksistens og økning? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn

—————————————

I dag er det 27. oktober. Det er gått nesten 3 uker siden jeg skrev innlegget ovenfor.
Sannelig har det vist seg at jeg fikk rett: Angrepene førte ikke til noen som helst slags forbedring, men til enorme gjengjeldelser: Hatet i Israel har vokst enormt. Netanyahu og folket hans er blitt desperate. Store deler av Gaza er allerede rasert, boligkomplekser er lagt i grus, folket er jaget på flukt, vann, mat, strøm og brennstoff til befolkningen er er blitt hindret, tusener i Gaza er blitt lemlestet og drept. Rakettene fra Hamas har også fortsatt. Det har blitt en katastrofal ulykke for alle. Jeg tror vel at både Hamas og befolkningen begynner å se hvilken enorm feil angrepene deres har utviklet seg til, og enda venter vi på den virkelig store invasjonen fra Israels side. Israelerne også vil nok mer og mer få erfare hvilken enorm tabbe de har inngitt seg på ved å mangedoble sine gjengjeldelser. Vi er også livredde for at andre skal kaste seg inn i kampene og gjøre ragnarokket ende mange ganger verre for alle parter.

Allikevel hører vi stadig her hjemme: Israel har rett å forsvare seg, de må bare ikke stenge av forsyningene, de må slippe til noen lastebiler med hjelp og de må utsette hevnaksjonene sine litt. Er vi virkelig blitt så likegyldige?

Kunne vi ikke heller klare å innprente dem at dette er det glade vanvidd, for Gaza, for Israel, for Midtøsten og for resten av verden? Kunne vi ikke heller få dem til å forstå at det som må til er øyeblikkelig stans i all aggresjon, at de må begynne å snakke ordentlig sammen, å søke konstruktive løsninger? Kan vi ikke i det minste presse på for å få dem til å begynne å samarbeide og stanse alt hat og alle kamphandlinger? Selv om de alle nå oppfører seg som udyr er de tross alt mennesker på begge sider. Nei, det er ikke lett, men vi må ikke gi opp!! Vi må prøve å få dem til å snakke sammen heller enn å ruinere hverandre. Der er, om vi bare kan få dem til å se det, muligheter for et lykkelig liv på tross av ulike interesser, tro og innstilling.
Har ikke vi alle litt skyld i at vi ikke forsøker å roe gemyttene og hjelpe til med litt optimisme, samarbeid og utesking av mulighetene for fredelig og konstruktivt samarbeid heller enn hat og bestialitet?
Bjørn

Israel har fått problemer! Hvordan bør vi reagere?

Det er søndag 8. oktober 2023. Verden er i sjokk! Fra Gaza har HAMAS  angrepet Israel på det groveste! De har sendt flere tusen ødeleggende granater! De har drept mange hundre, såret mange tusen og tatt mange fanger eller gisler, også sivile.

Fordømmelsen av angrepene er nærmest unison. Det ser vi alltid i slike tilfeller, både ved krig og ved  enkeltstående terrorangrep.  Fordømmelsen er fornuftig! Oftest skjer angrepene fordi ofrene tidligere har oppført seg dårlig overfor angriperne. Så også i dette tilfelle.
Uansett årsak, bør vi forsøke å få gjerningsmennene til å forstå at slike angrep virker mot sin hensikt! Ofrene, uansett tidligere oppførsel, får både vår  medynk og sympati!

Angrepene fører ikke til  ettertanke eller anger for tidligere oppførsel fra de angrepne. De skaper ikke forbedring. Nei, tvert imot!:  Hat og gjengjeldelseslyst øker dramatisk! De forverrer situasjonen! Vi bør  bestemt kunne konkludere: Hevnaksjoner og voldelige angrep lønner seg ikke! De virker alltid mot sin hensikt!

Netanyahu har vel alltid hatt en alt for hård hånd overfor den opprinnelige befolkningen i områdene de har fått herredømme over. I dette tilfelle svarte han også temmelig kontant: ”Her skal det bli svære hevnaksjoner. Gazaområdet skal få voldsom gjengjeldelse”!  Det virket på meg som at han hadde problemer med å uttale seg kraftig nok i sine hat- og hevntanker. Det var så inderlig langt ifra den ettertanke og oppførselsforbedring som angriperne vel hadde håpet på. Tanker om tidligere oppførsel og mulighet for forsoning og forbedring hadde nok sjelden vært fjernere!

Selv her hos oss, hvor vi har et litt blandet syn på Israelernes oppførsel overfor  Palestinerne, har vi i denne sammenheng bare vist medynk med Israelerne. Vi har slett ikke i denne forbindelse reflektert over hvordan vi burde oppfordre dem til en mer human innstilling og oppførsel overfor Palestinerne. Nei, det har tvert imot vært poengtert at ”alle har rett til å forsvare seg”, underforstått: Gå nå til kraftige motangrep med mer våpen, drap og ødeleggelser! Vi bør naturligvis vite at slik oppførsel ikke fører noe godt med seg. Det fører bare til meningsløse eskaleringer med hat, drap og ødeleggelser på begge sider av konflikten.

Selv vår nåværende formann i forsvarskomiteen, høyrepolitikeren Ine Eriksen Søreide poengterte nå så kraftig  hun kunne orke: ”Det er ingen tvil! Her må det  svares kraftfullt militært”!  Heller enn å forsøke å roe gemyttene, få partene til å vurdere hvordan de kan dempe ned situasjonen, har vi oppfordret til gjengjeldelse og vold. Vi kunne jo ha bedt dem spørre seg selv: Hva har de gjort galt som har  oppildnet et sånt hat at de ble angrepet på måten de ble? Vi kunne ha oppfordret dem til å forsøke å finne løsning på problemene: Hva kan de gjøre for å bli venner og samarbeidspartnere? Hva kan de gjøre for å bli til glede for hverandre? Hvorfor i all verden har ikke vi, som står på såpass avstand fra saken, heller forsøkt å plante slike tanker i partene?

Nå er jeg redd vi må kunne spørre oss selv: Er ikke vi også del av årsaken  til konfliktenes økning og eksistens? Har vi nå vært med å legge grunnlag for en langvarig krig i midtøsten, eller???
Bjørn