Kategori: Fredsbyggende tiltak

Putin og Selensky på ville veier!

Jeg skvatt da jeg hørte det: På NRK Nyhetsmorgen, onsdag den 24/8, like før kl 9 ble vi servert nyheten om at Selensky nettopp har holdt en tale der han presiserte at Ukraina  uansett vil fortsette krigen  mot Russland helt til de har gjenvunnet Donbass og Krim!
Begriper vi hva vi har inngitt oss på, å forære våpen til landet med en så krigersk leder?

Åpenbart, vi må nå erkjenne det:  Selensky er en like meningsløs krigshisser som Putin, og sånt skal vi gi våpen til for at kampene skal kunne fortsette? Hallvard Sandberg uttalte nå at Ukraina ikke er i stand til å gjenerobre Donbass og Krim, og at noe sånt antakelig vil forlenge krigen med  kanskje 3 år.
Begriper vi overhode hva vi har inngitt oss på?

Da krigen hadde vart i 3 dager var der et møte mellom partene. Putin tilbød da å stanse all krigføring hvis Krim og Donbass kunne bli garantert uavhengighet fra Ukraina. Også da var Selensky bestemt og sa kategorisk nei. Og krigen fortsatte!

Vi vet også utmerket godt at der i 2014 var avstemning  på Krim der 96,7% av folket,  ifølge bl.a. NRK, bifalte et frislipp fra Ukraina, noe som deretter foregikk fullstendig fredelig, uten protester og uten at det falt en eneste blodsdråpe.  I Donbass var der også holdt en folkeavstemning, om enn mindre offisielt, og med litt lavere tilslutning på noen og åtti prosent. Det ble ikke akseptert av Ukraina – og borgerkrigen har siden rast og forårsaket  store ødeleggelser og 14.000 drap.  Skulle nå Ukraina etter langvarige krigshandlinger virkelig makte å vinne tilbake områdene: Tror da virkelig noen, at der vil bli fred og fordragelighet?

Vi snakker varmt om demokratibegrepet og er stolte av det. Men hvorfor i all videste verden har vi glemt hele demokrati-idealet  når det går i favør av andre enn oss selv?

Av en eller annen merkelig grunn har Norge bifalt Ukrainas krigføring og i likhet med resten av NATO-landene ukritisk forært krigsvåpen til landet. Jeg håper vi nå begynner å se hvilken enorm fadese vi har innlatt oss på.  Ukraina blir kontinuerlig ødelagt i krigen, hatet vokser, Putin blir stadig villere, store folkemengder på begge sider dør. På grunn av sanksjonene mot Russland, har  de, som en vel kan vente, gått til lignende skritt og stengt igjen noen gasskraner. Norge som gassleverandør  har kanskje tjent på det i denne omgang. Men vi er da vel ikke så blinde at vi ikke ser at vi setter verdensfreden i fare? Ser vi ikke  at der til og med er atombombefarer og at atomkraftverkene kan komme helt ut av kontroll? Ser vi heller ikke at ødeleggelsene på miljøsiden også kan bli så store at også det setter oss alle i fare?

Tenk om Selensky hadde akseptert det første tilbudet han fikk! Eller tenk  om ingen hadde støttet Selensky med våpen. Da hadde nok for lengst denne krigen vært historie. Da kunne vi alle slikke våre sår og begynne å samarbeide på en positiv og fredsskapende måte både med Ukraina og med Russland. Attpå til, folk i Donbass og Krim kunne se fremtiden lyst i møte! Vi kunne bli venner igjen og verden kunne blomstre.

Tenk dere om! Kom til fornuft  før det er for sent! Der er absolutt ingen ting å vinne på å støtte krigen. Der er veldig mye å vinne på å få i gang et konstruktivt samarbeid,  både med Ukraina og Russland!
Stans våpenleveransene! Få Selensky til fornuft! Lov han samarbeid om det kan skje med konstruktive mål!  Aksepter at Krim og Donetsk kan få sine folkeavstemninger og  bli anerkjent som den de måtte ønske å være i fremtiden! Snakk fornuft også med Putin. Beklag både feilgrepene hans og det vi har gjort i denne saken til nå. Tilby dem begge konstruktivt samarbeid om alle de positive mål vi sammen bør sette oss!
Bjørn

Gulrot er alltid bedre enn pisk – også internasjonalt!

 

Sånn er det! Vil du oppnå noe fra en annen, svarer det seg alltid bedre å belønne forbedringer enn å straffe ugjerninger! Når vi blir refset for noe vi har gjort, trer forsvarsmekanismene inn: Vi beflitter oss på å forklare hvorfor vi har rett. Vi slår tilbake med gjensidige beskyldninger. Føler vi behov for det, ruster vi oss til å ta igjen eller  bekjempe angriperen.

Slik har det vært i uminnelige tider hva enten det gjelder små filleting eller svære internasjonale kampsaker. Hadde vi gjort oss dette virkelig bevisst, kunne de største menneskeskapte katastrofene i verden vært unngått!

Sånn er det også i Ukraina i dag! Det er helt åpenbart  at hadde vi satt oss ned med Putin, og sammen sett på problemer og muligheter, kunne vi ha funnet konstruktive løsninger på alle konflikter, og krigen kunne vært stanset raskt, eller aldri blitt aktuell!

Da det tragiske angrepet på Ukraina var et faktum, svarte Ukraina straks med militær motstand, og kampene økte i intensitet og omfang. Forbitrelsen steg på begge sider. Problemene og ødeleggelsene vokste helt ut av proporsjoner.

Vestmaktene reagerte på samme måte, og pøste på med våpen, dels meningsløse sanksjoner, hat, fordømmelse, propaganda og vi hisset president  Zelenskiy opp ytterligere. Dermed fortsatte krigen som ellers kunne vært avsluttet raskt  med begrensede skadevirkninger. Landet, miljøet og sinnene  ødelegges mer og mer. Jo sannelig, hadde vi tenkt oss om, har vi noe å lære av dette enkle ordtaket om gulrota! Putins handlinger kan på ingen måte forsvares, men det er likevel viktig å forstå dem. Norge er i dag medskyldig i å ha kastet bensin på bålet med våre våpenleveranser, harske propaganda og  dels meningsløse sanksjoner.

I Norge har det nå utviklet seg en psykose, der det viktigste synes å være å forherlige alle mulige angrep på alt russisk, et land vi stort sett har hatt fredelige relasjoner og et visst samarbeid med gjennom alle tider siden Nansen og Quisling brukte gulrot og hjalp til å begrense hungersnøden der.

Vi har fullstendig glemt å spørre: Hvorfor gikk Putin til det groteske angrepet på Ukraina, og hva kunne vi ha gjort for heller å løse de underliggende problemene? Så, hva var problemene? Hvorfor fant Putin på noe så sinnsvakt som å gå til krig, og ødelegge fremtid, livsvilkår, samarbeid, og bryte ned alt av verdi? Og hvem var det som egentlig skapte de problemene han i sin fortvilelse til slutt  reagerte så fullstendig meningsløst og destruktivt på?

Jeg tror du egentlig vet svaret like godt som meg: Det var ikke særlig pent av vesten å karre til oss det store kornkammeret Ukraina uten tanke på folk i landsdelene som var sterkt i mot det, og ønsket at Ukraina skulle bestå som en uavhengig buffersone mellom øst og vest. Du husker antakelig også at Porosjenko som stod på valg som ny president i landet, lovet  øst-provinsene folkeavstemning så de selv skulle kunne velge sin fremtidige styreform og mulige tilknytning. Så kom den amerikanske utenriksminister John Kerry  farende i all hast. Etter det var alle fagre løfter glemt!

På Krim var folkeavstemning, og det egentlig russiske området ble med stor majoritet besluttet beholdt som et russisk dominert område til glede for de aller fleste. Ingen blodsdråpe ble felt! Men Vesten fordømte det i sterke ordelag og kaller det annektering, et begrep som vel  innbefatter erobring etter kamp.

I Øst-Ukraina, provinsene Donetsk og Luhansk, ble de  snytt for sitt ønske om fristilling, noe som skapte stor forbitrelse.  Den mer uformelle folkeavstemningen som ble holdt der sies å ha resultert i 80% majoritet for fristilling fra Ukraina. Nektelsene falt tungt for brystet både for befolkningen der og for Putin som hadde lovet dem beskyttelse. Som vi vet gjorde de opprør, noe som gjennom de siste 8 år siden 2014, har tatt 14 000 liv, og forårsaket voldsomme ødeleggelser.

At det opprinnelige russisktilhørige Ukraina med de motvillige øst-provinsene nærmest ble annektert av vesten falt naturligvis Putin tungt for brystet. At han også har hatt stigende frykt for hva NATO med sin stadig mer omgripende opprustning kunne finne på, er kanskje ikke rart, når han også har lyttet til den stadig harskere retorikk fra vesten? At han da har bedt forsikring om, og vært meget engstelig for  at NATO ikke også måtte suge til seg Ukraina, er vel egentlig forståelig? Selv om NATO har vært ment å være mer til beskyttelse enn angrep, bør en vel forstå at han har tvilt på organisasjonens edle hensikter?

Putin har sittet igjen med 3 ønsker:  Anerkjennelse av at Krim hører til under Russland, frislipp av provinsene Luhansk og Donetsk og forsikring om at Ukraina ikke må bli med i NATO. Disse ønskene synes ikke bare fornuftige, men er også til stor fordel for oss alle! Områdene det er snakk om kan endelig få den frihet de ønsker, Ukraina kan igjen bli et fredelig område uten indre motstand, Russland kan begrense sin frykt for vesten og alle vi andre kan fortsette  viktig samhandel  og samarbeid med Russland, begrense vår angst  og unngå klargjøring av bomberommene.

Dette vil være ikke bare til stor fordel for oss alle, men er faktisk de betingelser Putin har satt for øyeblikkelig stans av den meningsløse krigen. Hva mer kan vi ønske oss? Gulrota trenger ikke bare henge dinglende foran nesen vår. Vi kan alle nyte den i fellesskap!  I stedet for  massedrap og meningsløse ødeleggelser  kan vi nærmest med et pennestrøk oppnå fred, forsoning og et viktig samarbeid. Å få Zelensky til å innse det samme, bør vel heller ikke være umulig?

Sørgelig å tenke på, er det naturligvis at når Putin gang på gang har tatt opp disse spørsmålene med NATO og andre, har han bare blitt møtt med kald skulder og harske trusler. Til slutt rant det over for han og krigen var et faktum!

I stedet for fornuftige samtaler for problemløsning og  avspenning, ivrer nå NATO og Norge for ytterligere opprustning, livsfarlig for oss alle, en uhyre forstemmende utvikling!
Bjørn 

Den meningsløse krigen kan stanses, men ikke med våpen!

Så har det ulykksalige hendt! Putin har startet krig! Nå gjelder det å ikke handle i affekt, men tenke klart for å gjøre det beste ut av en forferdelig og livsfarlig situasjon for oss alle. To saker er særlig viktig nå:

1.     Å tenke over hva som er årsaken til konflikten som kan skape så mye elendighet for oss alle. Har vi noe skyld?

2.     Hva bør vi gjøre for å få slutt på elendigheita?

I utgangspunktet ønsket faktisk Putin fred og slutt på 8 års krig i Øst-Ukraina med ødeleggelse av land og folk som der hovedsaklig er russere. Han  ønsket også trygghet for sitt folk. Derfor har han i  lange tider forhandlet for reelt demokrati og frihet i Donetsk og Luhansk, og for stans i NATOs utvidelser som han har følt truende. Han møtte ingen forståelse, bare en kald skulder, både fra USA og NATO.

Til slutt reagerte han dessverre med det dummeste og farligste som tenkes kan. Krig! Nå finnes det 3 måter å reagere på:

1.     Militær motstand. Zelenskiy kan oppfordre folket sitt til å sloss og andre land kan sende våpen og assistere militært. Det vil med sikkerhet føre til intensivering av  krigshandlingene, forlengelse av krigen, økte ødeleggelser, drap  og grusomheter på alle hold med økende forferdelighet, hat og spredning til andre land. Selv om NATO besitter 10 ganger så mye våpen og ødeleggelsesevne, har Russland nok til å ta livet av oss alle. I den situasjon vi er kommet nå, vil økt motstand uten tvil virke oppildnende på Russerne.

Ikke tro at militær motstand  kan dempe noe som helst. Det virker alltid oppildnende og intensiverende.  Hvis det ikke er det vi ønsker, så la oss besinne oss og stanse før det er for sent!  Det finnes ingen avskrekking, bare påskrekking! Verden og sivilisasjonen, Norge inkludert, kan forsvinne om ikke noen nå tar til vettet!!

2.     Passivitet.  Gjør verken vi eller Ukraina noe som helst, vil  Russerne antakelig overta mye av styringen av landet som opprinnelig var russisk. De vil neppe ha intensiver til å angripe andre land, men de vil styre Ukraina etter sitt sitt eget hode, til glede for noen og sikkert til ergrelse for mange, men konsekvensene vil formodentlig  bli begrensede.

3.     Problemløsning og samarbeid. Be om våpenhvile og konstruktive drøftinger. Sett dere ned igjen sammen med Putin og hans menn. Drøft saklig de problemer som finns, uten å tviholde på prestisje, standpunkter og tidligere kampsaker.  Kanskje kan dette være viktige momenter i en fornuftig agenda:

·    Folkeavstemning om Selvstendighet og  internt demokrati i Donetsk og Luhansk, kanskje med noe omorganisering

·       Styring av Ukraina mot å bli en demilitarisert frisone mellom øst og vest.
·       Mulige konstruktive samarbeidsprosjekter
·       Trygging av landene og befolkningene mot overgrep
·        Inngå en ikke angrepsavtale med NATO
·       Opphør av  sanksjoner.

Hva tror du? Hva ser du på som det mest  fornuftige? Alle muligheter er åpne! Jeg tror jeg kan garantere at Putin kan være med på den sistnevnte!
Jeg håper du kan være med å få partene til fornuft og hindre at der blir med våpen tilgjengelig. Det vil bare øke og forlenge grusomhetene, og det vil også sette våpenleverandørene og store deler av verden i den største fare!
Bjørn 

Gratulerer Jonas! Kondolerer Jens!

Nei Jonas, vi er ikke sikre, verken du eller jeg, på at vi straks ser store frukter av Talibanbesøket. Jeg kan ikke garantere verken at jenteskolene blir prioritert, eller at alle kan mettes.
Likevel tror jeg at det var klokt å stille opp både med invitasjon og privatfly! Vi kan ikke vente alt av folk som har en tvilsom fortid, som vi har kriget mot i 20 år, og som fortsatt føler seg forhatt av de fleste. Allikevel: Taliban var både glade for invitasjonen og faktisk svært samarbeidsvillige. Der er et håp!

Osama Bin Laden var lei Amerikansk imperialisme og arrangerte den voldsomme flystyrten mot World Trade Center i New York  i 2001. Da erklærte president Bush krig mot terrorisme.  Han skulle ikke få terrorister til å forstå at terrorisme virker mot sin hensikt. Nei, han var bare hevngjerrig og ville ha virkelig krig med ødeleggende våpen. Utrolig nok fikk han  med seg både NATO og Norge i krigen. Der var  9200 norske soldater.  De slåss både mot Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. 800 000 ble drept,  175 000 av dem  i Afghanistan. Nei, ikke alle var Afghanere, 10  av de drepte var norske, + en journalist på et hotell.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre var der også. Var han et mål for angrepet? Så er det da uhyre positivt å erfare at nettopp han tok initiativet til den forbrødring vi nå har erfart. Hvordan ville du ha reagert om noen ville drepe deg?

Krigen i Afghanistan varte i 20 år. Det er ganske merkelig  at verken USA, NATO eller Norge forstod at all denne slossingen ikke kunne løse noen problemer? Selvfølgelig; krigen bare økte grusomhetene, forbitrelsen, hatet  og gjengjeldelsene. Burde ikke det forlengst ha gått opp for oss alle? Det finnes  bare en løsning: Samtaler, forståelse medfølelse, samarbeid og hjelp. Tenk hvor mye elendighet som kunne vært spart om det hadde gått opp for oss for 20 år siden!

Nå håper jeg inderlig det er det som er blitt klart for Jonas Gahr Støre: At forsøker vi å forstå Taliban og deres problemer og vanstyre, så vil de høre på oss. Det har vi da nettopp nå faktisk opplevd! På tross av all skade krigen har forårsaket, var de glade for turen de fikk. De lyttet og lovde! Nei, det er i overkant å vente at de skal legge bort alle sine negative ideer over natta. Jeg tror likevel at viljen de viste var ærlig nok – i alle fall der og da! Det skal litt mer enn en flytur og en positiv mottakelse til for å snu om hodene på et folk, særlig når religion er blandet inn. Holder vi ut, vil vi etter hvert se positive resultater. Sakte vil de forstå mer av både menneskeverd, utvikling, og at det lønner seg å få jentene med i arbeidet. De trenger ikke verken  slakt eller pekefinger, men hjelp og støtte. Vi kan ikke bare sitte på gjerdet, være vrange og vise forakt. Vi må samarbeide og hjelpe til: Det krever anerkjennelse fra vår side, men gjerne med betingelser. De har 100 milliarder kroner på bok i USA. Det må frigis.  Men da bør vi også hjelpe til å styre forbruket til fornuftig nytte og utvikling i samfunnet. Da vil jentene også bli en  viktig ressurs. En invitasjon og en flytur er ikke nok. La oss bruke kløkt og fortsette samarbeidet, så vil vi etter hvert se store resultater!!

Takk Jonas! Stå på! Dette kan gå godt (Jeg har også fått erfare at hjelp til utvikling nytter!)

Jeg beklager å måtte si det Jens: Du har ikke vært like heldig med dine initiativ som Jonas!Jonas satset på samarbeid. Du har nå satset på grove kompromissløse trusler. Da møter vi som du nok nå har erfart, bare motstand, bitterhet og ytterligere innbitthet og negative tiltak!
Putin vartet opp med storstilt opprustning på grensa mot Ukraina. Hvorfor gjorde han det? Du vet det utmerket godt om du tenker deg om. Han er redd! Han er meget engstelig for hva Ukraina og NATO kan finne på. Opprustningen var neppe det klokeste han kunne finne på, men sånn går det ofte med folk som føler seg trykket opp i et hjørne.

Tenk over det: Det er vel ikke så rart at han blir engstelig? Da Porosjenko stilte til valg i 2014 lovet han folkeavstemning i Luhansk og Donetsk  slik at de kunne velge den side de ønsket, Øst eller Vest. Situasjonen var en helt annen enn i storparten av landet. De følte seg som Russere, og ville fortsette med sin fremtidige tilknytning også mot øst. Det gikk da  godt på Krim, de følte det også slik. Der hadde de folkeavstemning. Der fikk demokratiet seire. De fikk  tilbake sin tilknytning til Russland, alle var glade. Det ble ikke spilt en bloddråpe!
Putin hadde da også lovet å holde sin vernende hånd over Øst-Ukraina. Han føler seg naturligvis i en voldsom knipe. Nå har de sloss for sin uavhengighet fra Ukraina i 8 år, 14 000 er drept, områdene er ødelagte og folk er fortvilte både i øst og vest!
Jeg er dessverre  redd det er vår skyld: Da Ukraina, etter mange fagre løfter og store pengesummer (også fra Norge), knyttet seg opp mot vest, var det også gjort klinkende klart at Ukraina ikke skulle bli tatt opp i NATO. De skulle få fortsette som en demilitarisert buffersone mellom øst og vest.  Men nå truer du med det motsatte! Du er vel også medskyldig i at flere land i Vest-Europa sender våpen til områdene nært Russland. Nei, nei, nei! Det er ikke rart at Putin blir mer og mer engstelig!

Ennå er det ikke for sent. Ennå kan du be om folkeavstemning i Øst-Ukraina. Ennå kan du vedgå at Ukraina ikke bør innlemmes i NATO. Ennå kan du begynne å snakke konstruktivt med Putin. Ennå kan dere sammen utmerket godt finne ut at samarbeid er så mye bedre for alle på alle måter enn slike steile og avvisende trusler som du har prestert. Om USA da  vil kaster deg ut av NATO, betyr vel lite nå?

Du har ennå sjansen til å bli en hedersmann. Du har faktisk ennå sjansen til å redde verden!
Bjørn

 

 

Ukraina. Hvem har skyld i hva? Hva nå?

Krig, slossing og ufred er ikke noen fornuftig løsning på noe som helst! Det skaper bare nød og elendighet, lidelser, hat, flyktningekriser, forverring av problemene som skulle løses, og enorme ødeleggelser, som vi alle, innenforstående eller utenforstående, får lide av i lange tider. Det gir nok også det aller største bidrag til meningsløs CO2-utvikling og klimaødeleggelser.

Noen farlige krigssituasjoner kan også løses til alles fordel på en enkel måte, uten at en behøver å vise noe som helst annet enn sunn fornuft og kanskje innrømmelser av de feil en har gjort.  Noen ganger skyldes feilene den ene part, noen ganger bør en dele på skylden, og noen ganger den annen.
Beklageligvis har den mest skyldige part ofte de største vansker med å se hvilke feil de har gjort, innrømme det og komme med fornuftige innrømmelser og tiltak.

Aftenposten slår nå stort opp fare for russisk invasjon i Ukraina, og jeg leser mellom linjene at det hevdes at feilen ligger på Russisk side. Men gjør den det? Ukraina var gjennom alle år en del av det Russiske imperium, og etter 2. verdenskrig, av begge parter sett på som en gunstig og fredelig buffersone. Særlig i de østlige provinsene Krim, Donetsk og Luhansk var russisktilhørigheten og andelen av russere og russisktalende særlig høy.

Da det ble opprør på Maidanplassen i Kiev i 2014 , og utvilsomt et flertall av befolkningen ønsket en sterkere vestlig tilknytning, kanskje særlig p.g. av den lovede økonomiske vestlige støttepakke, ble president Janukovitsj  kastet, Porosjenko ble valgt og den vestlige tilknytning ble nærmest et faktum. De nevnte 3 østlige provinsene ville ikke være med på dette. Krimhalvøya som opprinnelig tilhørte den russiske sovjetrepublikk, ble under president Krustsjov, kanskje mest av praktiske geografiske grunner, overført til den ukrainske sovjetrepublikk i 1954. Det var åpenbart at det store flertallet der ville foretrekke heller å bli tilbakeført for å fortsette med tilknytning av Russland.  For å sikre legitimiteten av dette ble det den 16. mars 2014 hold folkeavstemning om saken. Vestlige observatører ble innbudt men kom ikke. Valget gikk likevel greit for seg, og over  96% av befolkningen stemte, som referert i Aftenposten, for en tilbakeføring til den russiske føderasjonen. Dette ble gjennomført, folk var fornøyde, og ingen blodsdråpe ble spilt.

Til tross for sin lovprisning av demokrati, falt dette tungt for brystet for vestmaktene, som siden aldri helt har blitt fornøyd med overføringen som  sett utenfra må sies å være fornuftig. De har i hele ettertiden kalt den fredelige tilbakeføringen for annektering, selv om det må være åpenbart for enhver, at det like gjerne var Ukraina som ble annektert av vestmaktene.  Før valget lovet Porosjenko provinsene Donetsk og Luhansk frie valg, underforstått at de, om de ønsket, heller kunne knytte seg til Russland enn å fortsette som en del av det vestifiserte Ukraina.
Med valget av Porosjenko som ny president, knyttet landet seg nært til vesten, utvilsomt etter ønske fra folk flest, men ikke fra folket i Øst-Ukraina! I all hast kom den Amerikanske utenriksminister   John Kerry farende, ga ytterligere støtteløfter. Dermed ble løftet om frie valg i øst-provinsene fullstendig neglisjert.  Folket i øst ble tvunget til å være med på lasset mot vest. Dette var til stor forargelse og motstand på de kanter, og så startet den ufred og kriging som siden har pågått mellom øst og vest i landet – og vel enda mer beklagelig, kampene ble støttet av stormaktene på begge sider.

Hvorfor i all verden skulle Amerikanerne og Vesten tviholde på å beholde disse provinsene som en del av Ukraina, i høyeste grad mot deres egen vilje? Måtte de ikke være fornøy med å ha karret til seg resten av landet, så fred og fordragelighet kunne bestå?  Annekteringen  (om vi kan kalle det så) fra vest har siden i stor grad  ødelagt utviklingen ikke bare i østprovinsene, men i stor grad i hele landet. Dette har skapt mistro og hat mellom øst og vest og har ødelagt mye av den fredelige utvikling som var på gang. Når russerne har forsøkt å holde sin vernende hånd over disse provinsene og gitt dem i alle fall moralsk støtte i kampen for frihet fra det nye Ukraina, har de blitt møtt med betydelige sanksjoner fra vest, Norge inkludert, og mistilliten og hatet mot vest har økt.

Når nå Aftenposten skriver om fare for invasjon i Ukraina, rett eller feil,  bør det være åpenbart at det finnes en enkel løsning på problemet:

La de østlige provinsene få frihet til å gjøre som de ønsker, å lene seg mot øst eller vest, la dem få gjennomføre frie valg. La det bli fred i området.
La oss endelig få se at vår Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO,  gjør noe viktig som gavner verdensfreden. La oss endelig få se at han kan vise litt selvstendighet, og kalle på frie valg og frigivelse av øst-provinsene i i Ukraina.

La oss få slutt på den nye kalde krigen som dette har skapt. La Øst-Ukraina få  holde frie valg. La dem få sin frihet. La oss alle få begynne på en fredelig æra med slutt på meningsløs skitt-kasting mellom øst og vest. La oss få slutte å være engstelige for ytterligere militær opptrapping og for de fullstendig meningsløse konfliktene, utvilsomt for størstedelen  skapt av oss! Nå har vi sjansen!  Det kan bli fred i verden om vi ønsker det!
Bjørn

Om sport, splid, og fred.

Jeg liker å leve et sunt og aktivt liv. Hvem som vinner på sportsarenaen interesserer meg lite. Jeg hadde hjertet i halsen  da det forleden brygget opp til konflikt mellom Klæbo og russeren Bolsjunov. Heldigvis tok Klæbo til fornuft og innså at det viktigste var slett ikke å vinne.

Nordmenn jubler når en norsk får tåa fremfor utlendingene i skispurten. Da tenker jeg: Hva om vi hadde stilt med like forutsetninger? Hva om alle brukte likt smurte ski, eller om alle hadde like gunstig ski-vinter som oss?

Trenger vi et område hvor vi kan hovere? Hvordan reagerer egentlig utlendingene på oss? Er vi noen hovne bleier på de områdene der vi har muligheten til å få et lite hestehode foran? En sunn sjel i et sunt legeme snakket vi om før, og om internasjonal forbrødring gjennom sporten. Kanskje har det blitt henimot det motsatte? Vi jubler når vi vinner over de jævlene, og det interesserer oss lite hvordan de reagerer!

Så var det Qatar og deres påståtte utbytting av arbeidskraft i fotballforberedelsene. Neida, sånn er ikke vi! La oss boikotte de svina!! La oss hovere igjen og vise hvor mye edlere vi er!
Hva oppnår vi med det?

Er dette måten å gå frem på for å tilstrebe arbeidstrygghet og en bedre slavedrift-moral? Skaper vi da ikke motstand og konflikt heller enn fest og utvikling av fellesskap og internasjonalt samarbeid?
Hva om vi i stedet for å sette oss på vår høye hest, heller spør oss selv hva  vi kan gjøre for å hjelpe til å forbedre forholdene?  Kanskje kan vi da oppnå både reell forbedring, samarbeid og avspenning?

Nei, jeg har ingen patentløsning. Jeg tror det viktigste er at vi viser oss samarbeidsvillige og vennlige. Vi kunne kanskje foreslå å slakke litt på kravene til anleggene, at de derfor kunne bli litt rausere mot dem som har kommet for å jobbe? Kunne vi tilby litt dugnadshjelp, ingeniørhjelp, eller ekspertise fra Arbeidstilsynet? Det viktigste er vel å komme sammen og utvikle moro under tevlingene med gjensidig forståelse, respekt og glede?  Slik vi oppfører oss nå brygger det dessverre mer opp til skuffelse, splid og konflikt!

De som vinner til sist, er nok verken de som innbiller seg at de representerer den høyeste moral, eller de som slår andre 6-0, men heller de som viser forståelse, vennlighet og hjelpsomhet.
Bjørn

 

PS:
Legg inn din kommentar nedenfor og la oss få høre hva du tenker! Jeg har ikke patent på alle løsninger!
—-oo0oo—-
Litt fra den påfølgende debatten som du kanskje fortsatt finner i Adresseavisen.no:

Stian Johansen:     Et godt og balansert innlegg.

Anne Charlotte Torvatn:   Over 6500 arbeidere har dødd under byggingen av anleggende i Qatar. Det er ikke påstått, det er dokuentert mange steder. Se blant annet artikkelen under. For et regime som Quatar, der emiren i prinsippet har uinnskrenket makt (altså et diktatur) er, har god PR stor interesse. Det er derfor de har VM, til tross for at klimaet egentlig gjør det uegnet. Da har det selvsagt stor betydning hva slags medieomtale de får, og en boykott undestreker det problematiske ved deres regime, noe som jo er hensikten. https://www.theguardian.com/…/revealed-migrant-worker…
Tilsvar fra meg:  Ja helt åpenbart! Vi bør reagere på alt som er galt i verden, både i Qatar, her hjemme og over alt!
Spørsmålet er bare hvordan! Noen ganger kan vi komme til å reagere på måter som gjør situasjonen verre. Hatsk motstand og visse former for markering kan virke slik. Følelse av uvilje og fiendsskap skaper gjerne innbitt fastlåsing, motvilje og problemforsterking. Det er vel ingen tjent med?
Skal vi reagere bør vi gjøre det på positive måter som virker forbedrende på situasjonen og som leder til konstruktivt og utviklende samarbeid og vennskap!
Hva som er mest formålstjenlig i denne situasjonen bør diskuteres videre. Som nevnt, jeg har ikke patent. Kom igjen, men vær konstruktiv!

Rolf Jensås:     En tidligere FN-byråkrat burde vite at det fins mange banan-republikker i verden. Dette er underutviklede land hvor myndighetene knapt har hørt om eller bryr seg om f. eks. menneskerettigheter eller HMS. Siviliserte land som f. eks. Norge bør derfor engasjere seg for å bedre situasjonen. Dette kan gjøres på mange måter og internasjonale idrettsforbund er en mulig innfallsvinkel her.
Når det gjelder Qatar bør Norge fremme et forslag overfor det internasjonale fotballforbundet om at det utarbeides en svarteliste, som deretter hensyntas når større mesterskap skal tildeles. Bruk av svarteliste er allerede iverksatt i forvaltningen av det norske oljefondet, som ikke lenger investerer i land med svin på skogen.

Steinar Jøsok      …den påståtte utbytting av arbeidskraft…?
Hva mener du med påstått?
Tilsvar fra meg:  Påstått betyr at jeg ser at det er hevdet, men at jeg selv, i likhet med mange andre, ikke har førstehånds kjennskap til detaljene. Ofte er det klokt å ikke være for bastant!
Det dreier seg vel her ellers stort sett om entreprenører som jobber på anbud, og kanskje er de som driver sine ansatte for hardt. Da vil det jo være litt meningsløst å rette baker for smed!
Da snakker vi kanskje om innkjøpsteknikk.
Tryggve Nilsen:    Akkurat i det gir jeg Bjørn helt rett. Vi er verdensmestere i moralsk fordømmelse av andre. Vi elsker å boikotte uten solid kunnskap og informasjon. Norske arbeidsmiljø lover og regler mangler i de fleste land i verden. Skal vi boikotte Qatar blir det mange vi ikke kan konkurrere mot. Blant andre Kina, Russland og USA.

 

 

 

Om hemmelighetskremmeri! Står virkelig vår nasjonale sikkerhet i fare?

Nå blir det slått voldsomt opp i media: Det har skjedd et angrep på vårt demokrati: Datasnoking! Med liten skrift kokes det ned til at noen har lurt ut e-post fra noen få stortingsrepresentanter. Det fortelles også at gradert materiale ikke har vært rørt. Allikevel piskes det opp mistanke om dataangrep, særlig mot russiske og kinesiske myndigheter. Om det er guttestreker eller jakt på opplysninger, vet verken jeg eller andre. Leit er det i alle fall om anklager blir rettet mot uskyldige myndigheter. Leit er det også at Norge bevislig har gjort det samme, selv om baker ble rettet for smed i Frod Berg saken.  Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være så viktig for oss å rette dels meningsløse anklager, når vi etterpå klager over dårlig samarbeidsklima. Det skjer naturlig nok fordi vi hele tiden bare er negative! (Eksempelvis hører jeg stadig om ”annekteringen” av Krim.  Vi vet utmerket godt at Krim var russisk, at det var over 96 % ja-stemmer for tilbakeføring, og at også Norge betalte enorme summer for å få Ukraina over på vår side.)

Men er det slik at fremmede makter liker å snoke i våre saker, så må vi spørre oss selv; Hvorfor gjør de det og hva tjener det til? Kanskje er de redde for hva slags djevelskap vi pønsker på når alt skal være så hemmelig? Kanskje er den frykten litt unødvendig? Kanskje er det slik at vi slett ikke er så gale som det kan se ut til når så mye skal være hemmelig?
Hemmelig holder en gjerne sånt som ikke tåler dagens lys. Det vet alle. Men har vi egentlig mye som ikke tåler åpenhet? Frykten og reaksjonene som hemmeligheten skaper er kanskje større for andre enn verdien av hemmeligholdet for oss? Hva om vi praktiserte full åpenhet? Hva ville vi tape på det? For min del er jeg overbevist om at det vi ville vinne på åpenhet, er langt viktigere enn problemene og mistankene ved hemmelighold. Med full åpenhet kunne kanskje folk som frykter oss, finne ut at vi ikke har onde hensikter. Frykten kunne avta, vi kunne få til et bedre samarbeidsklima! Vi kunne spare dem for rustningsutgifter – og oss selv for frykt og fare!

Demokrati betyr folkestyre, noe som  betinger åpenhet for å fungere tilfredstillende. Hadde vi større åpenhet kunne folket ha forhindret mange av de fadeser som styresmaktene gjør.  Åpenhet er ikke noe trussel mot demokratiet som det nå hevdes!

  • Jeg har ikke tillit til hemmelighold! Jeg forstår eksempelvis ikke den meningsløse hetsen vi hadde mot fiskeriminister Per Sandberg. Det vesle som skjedde bedret antakelig klimaet mellom oss og Iran. Det gjorde ikke den påfølgende hetsen!
  • Jeg tror jeg hadde vært bedre tjent med at opplysninger om min helse hadde vært fritt tilgjengelig, så kunne kanskje noen gi meg gode helseråd.
  • Jeg tror det hadde vært bedre om vaksineutvikling ble diskutert fritt mellom alle, og at der var et samarbeid mellom utviklerne, for å nå best mulig resultater raskest mulig.
  • Tenk om folket i betimelig tid hadde visst at forsvarskomiteen ville slippe inn de amerikanske bombeflyene. De skapte enorm frykt og atombombetrussler fra Russland. Kanskje kunne vi hindret dem fra å komme!
  • Skattelistene er nå delvis åpne. Det fører til korreksjoner når noen jukser for mye, litt mer rettferdighet, og litt stolthet for dem som bidrar mye til samfunnet. Så bra!
  • Noen ganger finner folk på noe lurt, vil gjerne realisere ideene og kanskje tjene penger på dem. Da tar de patent. Patent betinger full offentliggjøring av ideen, og beskytter deg bare for en viss periode, slik at alle fritt kan starte produksjon etter en tid. Det er fornuftig!

Den største fordelen med åpenhet gjelder likevel nasjonal trygghet. Når vi alle er åpne om hva vi driver med, vil det lettere gå opp for andre at vi ikke har aggressive hensikter, men egentlig bare ønsker å trygge oss selv. Da vil det også bli lettere å snakke åpent sammen om det vi driver med. I de fleste tilfeller bør vi da kunne finne ut at vi oppnår større trygghet om vi slutter med hemmelighetskremmeri og opprustning, og heller begynner å samarbeide.
Bjørn

Så fikk USA problemer! Hva angår det oss?

4 år med meningsløst styre i USA har passert. Donald Trump skapte den ene internasjonale konflikten etter den andre. Forholdt til Kina, Korea, Iran og andre har blitt forverret og konflikter har eskalert. FN har fått problemer og fredsbestrebelsene har stagnert. En sanseløs nasjonal egoisme er utviklet. En selvforherligelse uten sidestykke har forplantet seg til en økende andel av det amerikanske folk. Positive internasjonale overenskomster har blitt kansellert. Løgner og vrangforestillinger har florert hele veien.
Alt dette har vi hoderystende vært vitne til, men vært høflige nok til å finne oss i, for ikke å ødelegge forholdet landene imellom. Så, helt på tampen av hans presidentperiode forårsaket han et angrep på parlamentet, utvilsomt vel vitende om at valgresultatene som ble presentert var riktige. Han klarte å oppildne store deler av folket til å følge seg og være med å sloss for å beholde han som landets leder i strid med all fornuft og landets regler. En fjerdedel av folket ser nå ut til å ville følge hans oppfordringer i tykt og tynt. Det skal ofte mindre til for å tilrane seg makt som diktator!

Denne utviklingen har Norge, vesten og NATO nærmest stilltiende akseptert for å beholde ”det gode forholdet” til USA. Fortsatt sier vi at USA er vår nærmeste allierte, og vi er lullet inn i troen på at dette bare er en gal mann som har fått regjere i et land som vi ydmykt tilber og underkaster oss i sanseløs servilitet. Jo sier de, inkludert utenriksminister Søreide, vi har da fått et større Amerikansk engasjement i Europa og i Norge, og det er blitt satset mer på NATO og sikkerhet.
Det er blitt gjennomført svære militærdemonstrasjoner både her og der, og det er bygget opp baser med amerikansk mannskap og atomvåpen. Dermed tror noen at vår sikkerhet er godt ivaretatt!!  Det blir fremstilt som at  NATOs ide om gjensidig  krigsdeltakeleses-forpliktelse er til vår alles fordel! Skulle NATO noen gang komme hit for å ”hjelpe oss” å sloss over hodene våre, vil det etter all sannsynlighet bety fullstendig ødeleggelse av landet vårt og alt liv her. Like ille er det at vi har forpliktet oss til å være med å sloss i kriger som er oss fullstendig uvedkommende.  Verst er det likevel, at verden omkring oss, med Russland i spissen, har en økende frykt for hva Amerikanerne kan finne på.
Frykten er dessverre berettiget! Vi bagatelliserer problemene til å dreie seg om en gal mann. Det er dessverre mer enn det!  Selv etter 4 års erfaring for alt det destruktive han kan finne på, er han tiljublet med stigende støtte fra hver fjerde amerikaner. Vi hadde alle hjertet i halsen, i frykt for at han skulle få fornyet sitt presidentembete med nye 4 år. Det var faktisk på et hengende hår at han ikke klarte det. De var på nippet til å gjenvelge en gal mann som sin leder!

Dette forteller oss naturligvis, at situasjonen er labil og livsfarlig, ikke bare for amerikanerne. Vi vet lite om hva folk som Trump kan finne på i fortsettelsen. Amerikanerne har tidligere ledet meningsløse kriger mot relativt harmløse nasjoner.  At Russerne er livredde for en så labil stormakt som motarbeider dem, og sitter med 10 ganger så mye våpen som dem selv, er vel ikke rart?

I Norge har vi innbilt oss, at det å ha USA til å bakke oss opp om det skulle trengs, er en sikkerhet for oss. Vi har latt dem komme hit og etablere seg med mye av sine våpen. Det er ikke mindre enn en katastrofal misforståelse! Russerne kunne jo komme på den ide, som noen hevder, at angrep er det best forsvar.  Vi ligger ikke bare i skuddlinja mellom dem, men at vi har amerikanerne stasjonert her med sine masseødeleggelsesvåpen, det gjør oss naturligvis til det første mål for utsletting! Det er mye mer bekvemt for begge partene å sloss over hodene på oss, enn hjemme hos seg selv! Dette gjelder naturligvis uavhengig av hvem av dem som starter elendigheita. Oftest starter det med bagateller:  At  vi lar være å yte humanitær bistand, at vi snakker stygt om dem, at vi sender en spion, at vi kommer med urettmessige beskyldninger, eller innfører ødeleggende sanksjoner, så eskalerer det litt etter litt, til det smeller for alvor.

Jo mer vi føyer oss inn under amerikanerne, dess større fare setter vi oss i!

La oss nå innse det: Den beste trygghet vi kan få, får vi gjennom å utvikle vennskapelige relasjoner til dem vi frykter, yte humanitær bistand, starte samarbeidsprosjekter, ha fullstendig åpenhet om hva vi driver med, sende hjem amerikanerne,  ruste ned og kvitte oss med våpnene og militaristene. Da vil ingen lengre frykte oss. Da vil de unngå behov for opprustning. Da kan de engasjere seg mer i egen velferd og bli elsket av sitt folk.

Men der er en fare til for oss: NATO!  At vi er med i denne krigsberedskaps-organisasjonen er en enorm risiko! Da er vi en del av det store trusselbildet. Da er vi også en meget reell fare for andre, fordi vi er gjensidig forpliktet til å være med å  sloss for NATO-landene. Tenk over det! NATO er først og fremst livsfarlig for oss selv! Vi kan uten videre bli innblandet i konflikter som er oss fullstendig uvedkommende, simpelt hen fordi vi har forpliktet oss til det!

La nå heller dette være vår plan videre fremover: Si unnskyld til våre naboer! Slutt med beskyldninger og sanksjoner! Hjelp til i problemsituasjoner når det trengs! (Nansen var kanskje ikke så dum?) Vær åpen om alt vi fortar oss! Lag samarbeid  om kultur og utviklingsprosjekter! (Kanskje ville vi da allerede også være Sputnik-vaksinerte!) Slutt å kjøpe krigsfly, krigsskip og våpen! Da kan både vi og russerne legge frykten til side. Vi kan begynne å glede oss over livet!

Skal vi bli virkelig trygge må vi trekke oss fra NATO. Først da kan andre nasjoner føle seg trygge på at vi ikke vil dem noe vondt, eller at vi vil være forpliktet til å være med å sloss mot dem!
Bjørn

Hvordan skal vi kunne leve trygt i landet vårt? En liten polemikk:

Den 20/11-20 stod der en artikkel på Aftenpostens nettside om krangel i Stortinget om hvem som ville bruke mest penger på det norske krigsforsvaret (huff!). Jeg tenkte naturligvis at de heller burde krangle om hvem som  ville kvitte seg med mest av ulykka, og skrev  dette lille hjertesukket:

Hilsen fra Bjørn:
Det vi trenger er fred, trygghet og et godt forhold til landene omkring oss. Det ønsker også russerne mest av alt!
Jo mer forsvar og våpen vi har, dess mer utrygge og engstelige bllr andre for oss, og dess mer tror de dessverre at vi ønsker å angripe dem. Særlig gjelder dette naturligvis Russland. Det er ikke rart! Vår retorikk og mistenkeliggjøring og våre sanksjoner skaper naturligvis engstelse.

NATO besitter allerede 10 ganger mer krigsmateriell enn øststatene. Likefullt mases det om ytterligere opprustning! Hva skal de da tro om oss? Vi holder voldsomme militærøvelser/krigsdemonstrasjoner og tillater amerikanske baser og atomvåpen. Nå også med en grenseløs servilitet overfor USA – selv etter flere år under en halvgal despot, det forverrer naturligvis situasjonen!

Nå må vi snart se at jo mer våpen og forsvar vi har, dess farligere er det for oss selv. Det er vi som selv har skapt alt som finnes av spent situasjon. Kjære dere: La oss snu og ruste ned før det er for sent! Vis heller samarbeid og godhet, så får vi godhet og avspenning tilbake!

Da fikk jeg dette svaret, men bør kanskje ikke røpe navnet:
Det er bare trist å lese hva du skriver, og det virker som du mener det og. Norge har vel aldri rustet opp, nei hos oss dreier det seg om å kunne forsvare oss om vi blir angrepet, og det gjelder for hele Nato. Jo sterkere Nato og Norge er, jo tryggere blir verden. Nå når det er bred enighet så synes jeg tiden er inne til å bruke et par 100 milliarder på vårt kjære forsvar. Det er mange arbeidsplasser i forsvaret, og vi burde minst doble disse. Jeg synes du burde skamme deg, men jeg tror nok russerne sin leder elsker slike som deg. Tror nok du aldri har vært i militæret, da har du virkelig gått glipp av noe. Det var noen av mine beste år, og det under daglige doser med trusler i fra Sovjet. Kom tilbake når du er blitt tørr bak øra, om du noensinne blir det.

Jeg ga han dette tilsvaret:
Jeg kom med et gledelig budskap til deg Kjell: Yt vennskap, forståelse, omtanke og hjelp, og du avler det samme tilbake! Det burde være forståelig for alle!
Vis hat og rust deg til tennene, så høster du også det du sår! Dette er grunnleggende menneskelig. En hver psykolog kan bekrefte det.

Det er dessverre faktum at NATO har 10 ganger mer våpen enn østmaktene. Likevel vil de hele tiden ha mer! mer! – og farene øker for oss alle.

Det er nok riktig som du antyder, at vi i vårt land egentlig bare ønsker å beskytte oss selv med alle våpnene våre. Det er bare det, at de som føler seg truet ikke oppfatter det slik. De tar tilsvarende forholdsregler! Derfor har vi havnet i en endeløs ond sirkel med gjensidig mistro – med en stadig fare for felles utslettelse. Det er synd at vi setter verdens eksistens i økende fare på grunn av misforståelser! Synes du ikke også det?

At noen kan finne tilfredsstillelse ved denne utviklingen er meg uforståelig og ganske skremmende. Å lære å drepe og ødelegge, å handle på ordre uten å tenke selv, at noen kan gjøre sånt med glede virker sykt! Jeg tviler likevel på at en slik innstilling gjelder mange.

Kjell gir seg ikke etter det, her kommer hans reaksjon:
Hvem er det som du mener frykter oss, det er ikke grunn til å gjøre det. Det er på høy tid at russerne bruker sine inntekter til helt andre ting enn forsvar, de har ikke råd til konkurrere med oss i Nato. Jeg synes det er triste saker at et slikt fattig land som RUSLAND altså vikingland, ikke heller satser alt på sin stolte befolkning den snille joviale vanlige russer.

Til en helt annen sak er det slik at for å kunne forsvare seg må man kunne drepe om det trengs. Om du mener at man ikke skal ta i mot ordre om å drepe for å forsvare seg og sine, så kan jeg bare ikke ta deg seriøst. Men du er sikkert en snill og god kjærlig pratevenn, men det er ikke nok i den virkelige verden

Så burde jeg vel svare han igjen da, og  jeg skrev som følger:
Ja, ikke sant? Selvfølgelig burde russerne bruke ressursene sine til noe mye mer positivt enn opprustning! Jeg er fullstendig enig med deg! Det ønsker de utvilsomt selv også. Men dessverre: De har ikke tillit til oss!
Kjære Kjell: Kan du være så snill å overbevise dem om at de ikke behøver å frykte oss? Ikke gi opp selv om oppgaven kanskje ikke blir lett! De følger jo med i hva som skjer i verden og i NATO.

Hvordan vil du klare det? Hva slags spørsmål tror du at du får, og hvordan vil du besvare dem? Tenk nøye over det! Og veldig viktig: Tenk nøye over på forhånd hvordan du tror Putin tenker. Kanskje vil du få noe av de samme betenkeligheter og løsninger tilbake som du selv vil presentere.

Du og Putin, er dere begge litt konstruktive, så tror jeg faktisk at dere kan lykkes! Jeg tror dere begge kan komme frem til at begge parter kan slappe av med opprustningen så vi kan konsentrere oss om noe mer positivt! Kanskje kan dere bli enige om felles innsats for å løse andre felles problemer også? Ååå! Hvilke positive muligheter vi har sammen!

Dette er fantastisk! Jeg håper du vil ringe til Erna og be om litt reisepenger til en Moskvatur. Du får min fulle støtte! Det kan bli ditt største livsverk, og vi kan alle få et mer konstruktivt blikk på den virkelige verden!

 

Men Kjell ga seg fortsatt ikke, Her er hans svar igjen:
Jeg har tenkt på det, men tenk om det skjer det samme med meg som den siste norske James Bond. Hadde du og Erna fått meg ut igjen? Kanskje jeg skulle leid meg et småfly og landet i hagen til Putin? Jeg lover deg, og jeg har det ifra sikre kilder, dersom Putin ruster helt ned, vil vi også gjøre det. Men noen Ramboer kan vi beholde, det er greit å ha. Jeg er glad i den nye deg, du ser det er bare å ta seg sammen. Som en kuriositet ble jeg født samme år som Stalin døde,

Så ble dette mitt siste ord i polemikken:
Ypperlig! Du drar til Moskva i et betydelig bedre ærend enn Frode Berg! Gjør du som omforent, vil nok både jeg, Erna og Putin garantere deg både fritt leide og blomster fra hagene ved hjemturen. Men ikke glem å ta med deg det dokumentet med lovnad om nedrustning.
(Rambo er død nå, og fadesene i Vietnam er historie, så takk for det) Neida, jeg tror slett ikke du er noen reinkarnasjon av Stalin heller!
Du ser, ting flasker seg når vi snakker pent sammen!

—oooOooo—

Nå lurer jeg på,  Hva tenker du om dette? 
Skriv noen ord her nedenfor, så kanskje kan jeg ta det inn på siden her og vi kan drøfte problemene litt videre. Dette er da vel tross alt uhyre viktige spørsmål for oss alle?
Hilsen fra  Bjørn

Pass på! Her kommer det kanskje enda mer!

Mer om de store mulighetene for Moriaflyktningene!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? De fleste flyktningene kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har stort sett vært militær. I Afghanistan alene sølte vi bort (ifølge Godal-utvalget i 2016) 11.5 milliarder kr. bare på krigsinnsats!  Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker som sårt trengs der hjemme til gjenoppbygging og utvikling. Heller enn å trekke dem hit, la oss hjelpe dem til å bli viktige brikker til å utvikle livet i leiren, å utføre tjenester for lokalbefolkningen og etter hvert også  å delta i gjenoppbyingen i hjemlandet.

I stedet for å gremmes over hvor ille de har det , kan vi koste på dem intensiv spesialisert  trening +  materiell for en effektiv  start. Vi kan trene opp grupper til konfliktløsning, sårbehandling, helseoppfølgning, graviditetsprevensjonsinformasjon, koronatesting/behandling, montering av vannposter og kloakk, søppelbehandling, plastgjenvinning, enkel bygg/brakke-montering, strømnettmontering, søm, brødbaking, reparasjonsvirksomhet og annen aktuell produksjon for salg + enkel skolering for barn i regning, skriving og lesing.  Til opplæringen kan vi antakelig bruke norske frivillige fagfolk med språkkunnskap som brenner etter å hjelpe til.

Men det viktigste av alt for oss vil likevel være å starte en prosess med konfliktløsning og utvikling i hjemlandene deres, så flyktningestrømmene kan stanses, og de som er i leirene etter hvert kan vende hjem og bruke det de har lært i gjenoppbyggingen.

Kanskje vil det kreve mer mer enn å hente hit 50 flyktninger. Men det kan gi mye bedre valuta tilbake. Så la oss heller forsøke å hjelpe flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang å skape lykkelige liv!
Bjørn

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Vyer for Moria leiren!

Debatten raser: Skal vi ta hjem 50 flyktninger eller skal vi ta flere? Skal vi la være å ta noen? Er det inhumant? Hva skal vi gjøre?

Så er det konstatert: De har tent på og brent ned leiren selv!  Kanskje gjorde de det for å få oss til å vise barmhjertighet? Hvis vi henter dem ut, kommer da all verdens flyktningeleire til å bli brent ned i håp om et bedre liv?

Det påstås at der er 2 % genuine flyktninger, og at resten er opportunister som håper på et bedre liv i Europa. Hva skal vi i tilfelle gjøre med de 98 prosentene? Egentlig er det vel de som har de beste ressursene, det største motet, initiativet og de beste evnene?  Skal vi helst ta imot akkurat dem for å få best mulig valuta for innsatsen?

De fleste kommer fra Syria og Afghanistan. Begge landene er i skrøpelig forfatning. Begge landene trenger stor innsats fra kloke initiativrike mennesker for å få landene på rett kjøl igjen.

Norge har ofret milliarder og stor menneskelig innsats i begge landene. Men, innsatsen har nærmest utelukkende vært militær. Bare tilstå det: Vi har vært der og hatt en viktig finger med i spillet ved å oppildne til motstand, vold og hat. Vår innsats har vært negativ. Vi har vært med på å ødelegge samfunnene og forårsaket at folk har blitt mishandlet og jaget på flukt. Ja vi har vært med på å fylle opp, bl.a. Morialeiren!

I leiren sitter mennesker med ressurser, mennesker som sårt trengs der hjemme for å få sine egne samfunn på fote igjen. Er det da riktig av oss å stjele disse energipotensialene? Hvem trenger dem mest, vi eller hjemlandet?

Få av dem har særlig utdannelse eller den fagkunnskap som trengs for å være med å gjenreise samfunnene deres der hjemme. Hva om vi kunne hjelpe dem til det? Skulle vi begynne opplæringsvirksomhet i leiren? – eller skulle vi ta dem hit, la dem gå på universitet eller på fagskole, få lærlingeplass, så de senere kan dra hjem igjen som viktige resurspersoner?

Men der hjemme i fedrelandene deres, er styresmaktene virkelig beredt til å ta i mot dem og la dem sette i gang? Leger, sykepleiere, ingeniører, snekkere, industriutviklere, hva enn de kan bli? Kanskje ikke?  Kanskje ville lederne både i Taliban, i Syria og i Somalia sperre øynene opp om vi kom og sa: Nå vil vi slutte å egle til krig, nå vil vi hjelpe dere å bygge opp igjen samfunnene så alle kan få et lykkeligere liv.

Kanskje kunne vi tilby å hjelpe til med konfliktløsning mellom partene også, finne felles mål, så alle kan bli samarbeidsvillige og være med å løse felles problemer. Vet du? Jeg tror det er mulig! I alle fall hvis vi også jobber litt med oss selv, og trener oss opp i konfliktløsningens kunst! Vi har da vel litt potensiale vi også!

Kanskje ville det koste oss mer enn å hente hit 50 flyktninger som skal sulle rundt her. Men jeg tror faktisk det også kunne gi også oss bedre valuta tilbake, bedre enn all den skammen vi snart burde føle over å ha vært med å ødelegge samfunnene der nede.

Så la oss glemme de 50 og heller forsøke å hjelpe noen flere til å bli både selvhjulpne og ivrige etter å sette i gang med å skape lykkelige liv der de egentlig hører hjemme!

Det beste av alt ville likevel være om vi ville hjelpe å løse problemer før de utarter til konflikter og flyktnikngestrømmer. Da behøvde det ikke skapes flyktninger i det hele tatt! (Jeg har brukt 15 år av livet mitt til det)
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

”Ordnung muss sein!”:

I P2 har de en programpost de kaller Antipanelet. I dag spurte de: Hva er galt med orden? Det var liksom et helt hypotetisk spørsmål.
Det ramlet straks ned i haussen min:  ”Ordnung muss sein!!!!” , Hitlers valgspråk! Han fikk orden i rekkene. Alle fulgte ordre. Bang, bang, bang: Wir marschieren! Alle lyder ordre. Alle gjør som de blir bedt om. Ingen tenker selv.

Jeg husker ennå sangene som de tyske troppene sang, da de kom marsjerende langs Borgundvegen under okkupasjonen.  Velordnet og uten musikk, sang de klangfullt og taktfast: Wir marschieren, wir marschieren, gegen Engeland, Engeland!!! Melodien lyder ennå i ørene mine! Ordnung bitte!!!

Slik er det faktisk i vårt militære også! Giv Akt! Eksersis og drilling. Om og  om igjen.  Presenter gevær! Alle må gjøre som de blir fortalt. Ingen skal tenke selv. Alle skal handle på impuls, på ordre! Refleksbevegelser. Legg an: Skyyyyt!!!

Jeg har aldri vært i militæret. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri løsnet et skudd eller rørt et gevær. Det er jeg stolt av! Jeg har aldri blitt drillet i å innordne meg. Kanskje er jeg litt stolt av det også! Jeg tror det har hjulpet meg  til å tenke selv! Tenk selv!: En venn ga meg en gang et jakkemerke med den teksten. Det likte jeg!

Å, om vi alle bare kunne lære; å tenke selv. Å ikke bare automatisk gjøre som vi blir fortalt, ikke bare automatisk lengre tro det vi blir bedt om å tro! Fienden er djevler, vi er helter! Tenk selv, Bruk kreativiteten din! Skap noe selv. Vær blant de som vil utvikle verden  til det bedre. Den sterkeste har slett ikke alltid rett!

Joda, jeg innrømmer det: Jeg kan værer en rotekopp også. Bare noe har sine faste plasser hos meg. Jeg husker ikke alltid hvor jeg har lagt ting heller. Jeg bruker mye tid til å lete. Det er ikke alltid hensiktsmessig.  Men å lete, kan ikke det også være kreativt? Å lete etter nye løsninger på problemer vi står overfor gang etter gang. Å tenke over saken, stadig få nye ideer, ikke bare til hvor vi skal putte ting, men også til hvordan vi skal løse problemer, hvordan vi skal få folk til å forstå at vi kan utvikle både oss selv og resten av verden – ved å tenke selv!

På 70-tallet kalte vi det VERDIANALYSE. Det var veldig interessant. Det gikk ut på å se ting på nye måter. Hvilke funksjoner kan vi ønske at løsningene våre bør ivareta? La oss poppe opp med ideer til nye vrier for å dekke funksjonene. Så får vi heller etterpå analysere idene, utvikle dem videre og komme frem til bedre løsninger. Jeg reiste rundt i landet, holdt kurs. Jeg  begeistret  nøkterne bedriftsledere. Boka Verdianalyse som jeg skrev kan du ennå få tak i. Vi utviklet kreativitet, vi lærte oss å tenke selv – Vi fant alltid bedre løsninger!

Jeg liker valsemusikk og litt løssluppen fri  dans. Jeg liker ikke marsj og trampende soldater som følger ordre. Jeg liker at vi alle tar oss frihet til å tenke selv! Så får det heller bære over med at vi roter litt. Vi finner som regel gode løsninger ,  ikke bare likevel, men kanskje nettopp fordi vi ikke liker bare å dilte etter de andre og følge sporet!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Konstruktiv Samfunnstjeneste! Endelig et lyspunkt i politikken!

Senterpartipolitiker og lege Kjersti Toppe vil etablere samfunnstjeneste for helseinnsats som alternativ til krigeropplæring, også kalt militærtjeneste.

Det er et ypperlig forslag som bør få vår alles oppslutning! Å kunne yte en innsats for hverandre i krisesituasjoner er kanskje noe av det mest samfunnsgagnlige vi kan foreta oss. Du behøver ikke nødvendigvis alltid være lege for å kunne hjelpe til ved kriser. En viss, eller kanskje en solid opplæring i førstehjelp vil naturligvis være ønskelig. Kanskje kan en stor del av førstegangstjenesten nettopp gå ut på det.

Tenk om vi kunne lære ungdommen vår å hjelpe hverandre, heller enn å true og drepe!  Det kan være med å endre oss, fra å utvikle oss til kjeltringer, til å få utvidet omtanke for hverandre. Fra å lære å sloss, til å yte hjelp og omsorg; åh, for en bedring i samfunnsmoralen det kan bety! Endelig kan også kvinner, med sin noe ømmere legning, få utfolde seg i mer meningsfylt samfunnstjeneste!

På 80-tallet kjente jeg ei jente fra Tanzania som en dag fortalte meg at hun måtte dra til sitt hjemland. Hun var innkalt til ordinær og konstruktiv samfunnstjeneste. Kanskje kan vi lære noe av Afrikanerne?

Behovet for innsats i helsevesenet kan kanskje være noe varierende. Men etablerer vi først en konstruktiv samfunnstjeneste, er det ikke bare helsevesenet som kan trenge ekstrainnsats. Omsorg til eldre, ved flomkatastrofer, brannslukningsinnsats, rasulykker, gjenoppbygningshjelp, jordbruksinnsats – både ved kriser og ved ekstra mannskapsbehov for å redde avlinger. Det mangler slett ikke på oppgaver der vi alle kan lære oss å bli nyttige samfunnsborgere. Førstegangsopplæringen kan da både være generell og mer spesialisert.

Dette er noe vi alle har godt av videre i livene våre; å lære å hjelpe hverandre, frem for å skade hverandre!

Men så er det å håpe, at vi i slik virksomhet også kan få overskudd til å gjøre internasjonal innsats. Kennedys kongstanke, om å etablere fredskorps som alternativ til krig, kan komme mer til sin rett, om vi utvidere ordningen til å hjelpe andre land når det trengs! Brannslukking i Sibir, matauk og helsekamp i Afrika, flomberedskap i Asia, konfliktdempning i Midtøsten, gjenoppbygging på Haiti, fiskeoppdrett i India og solstrømetablering rundt Sahara:  Der fins nok viktige oppgaver!

Det kan vel heller ikke være tvil om at slik innsats også i langt større grad enn bombetrussler og skytetrening vil sikre samfunnet vårt mot hat, frykt og angrep utenfra. Som FRP også sier, det er mer effektivt å gi internasjonal hjelp  enn å ta imot flyktningestrømmene. Og når Høyrefolk vil bruke pensjonister til oppgavene, kan det naturligvis også være et positivt tilskudd til ordningen.

En gradvis oppbygning av ordningen kan kanskje være klokt for å unngå de store tabbene. Dette er i alle fall en vinn-vinn situasjon vi alle bør gå inn for! Tenk om vi kan se frem imot en ombygging av forsvaret fra truende krigsinnsats til tillitsbyggende fredsarbeid!
Bjørn

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
OBS: For å komme tilbake til hovedsiden og innholdsfortegnelsen, trykk på  toppoverskriften!

Feilinformasjon om Feilinformasjon!

Trump og Jens Stoltenberg i en klasse for seg!

Har det rablet helt for  NATO-Jens nå? Han forteller at Russland og Kina går ut og feilinformerer  om at NATO har skapt Korona-viruset som et bakteriologisk våpen mot dem.

Til overmål sammenkaller han alle NATOs forsvarsministere til et videomøte, for å sette Russland og Kina  i miskreditt.  Er det  for å avlede oppmerksomheten fra Trumphs siste misærer?  Er det for å ødelegge den positive internasjonale  samarbeidet  mot Korona-problemene? Eller  er det for å blåse liv i NATO-aggresjonen mot verden i Øst?

Vi har sett Kinas kamp mot flaggermusene. Vi har sett den hjelp Russland tidlig sendte til USA med smittevernutstyr. Vi har sett  den storstilte informasjon Kina  har stilt til rådighet for oss alle om  viruset og virusbekjempelse.  Vi har sett  den heroiske hjelp med kunnskap, smittevernbekjempelse og mannskaper de har sendt både til Italia, Spania og andre land. Da  må vi vel i høyeste grad kunne betegne Stoltenbergs utspill som ondsinnet feilinformasjon om feilinformasjon?

Ser ikke Jensemann, som de fleste av oss, at det er Trump som er det store problemet i Koronabekjempelsen også? Ser ikke han hvordan Trump går fra den ene katastrofeoppførselen til den neste, hvordan han forsøker å gjøre seg til enehersker i USA, hvordan han forsøker å ødelegge Verdens Helseorganisasjon, WHO, i stedet for å hjelpe dem i utviklingen?

Nå har vi fått en fellest fiende i viruset, og alle er innstilt på å samarbeide om å bekjempe det. Stridsøksene rundt om i verden har lykkeligvis fått hvile en stund.

Bare Jensemannen forsøker å så splid, hva enten det er initiert av Trump eller ei. Det han oppnår mest med sin meningsløse oppførsel, er kanskje å latterliggjøre NATO.  Tja, kanskje er ikke akkurat det så dumt likevel?

Det hadde vel ellers, selv for en organisasjon som NATO, vært på sin plass å vise at selv de kunne være litt menneskelige i en vanskelig situasjon, men nei! Kanskje kunne de da også ha oppdaget at freden ikke bygges gjennom opprustning, propaganda,  trusler og hat, men tvert imot gjennom humanisme, toleranse forståelse og samarbeid.
Bjørn

Bør vi la krigere bestemme vår politikk overfor Russland?

 

Slik gikk det i Syria. Hos oss må vi regner med at «NATO-unnsetning»
vil gi enda verre resultater!

En kriger, forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen la forleden frem sitt forslag til hvordan vi bør oppføre oss overfor Russland. Han poengterte at forholdet til Russland stadig er blitt forverret og at Russerne satser mer militært enn de har gjort de senere år. Helt åpenbart, han skjønte ikke årsaken til det, men snakket om ”annektering” av Krim etc. Det er uhyre skremmende å ha slike folk til å gi råd om hvordan vi skal oppføre oss overfor våre naboland! Han kom med en enorm ønskeliste over våpen, draps- og ødeleggelsesmaskiner, som om noe av det skulle kunne forbedre vårt forhold til naboene våre! Mener noen virkelig, at vi bør la folk med så absurde ideer om hvordan vi best kan sikre et godt og fredfullt forhold til naboene våre få innflytelse? Han mente også at om vi skulle begynne å krige, så skulle NATO og USA komme oss til ”unnsetning”. Han forstod øyensynlig heller ikke hvordan en slik unnsetning her ville kunne arte seg. Skulle noen gang, noen invadere oss, og vi så skulle få ”unnsetning”,  da ville stormaktene sloss mot hverandre over hodene våre.  Det ville ødelegge landet vårt , og få ville overleve. Tenk bare på hvordan det gikk den gang ”de allierte” kom oss til ”unnsetning” for å uskadeliggjøre tyskernes ubåt-bunker i Laksevåg.  193 norske skolebarn barn og andre døde og bunkeren forble like hel. Selv var jeg så heldig i 1945 at jeg og 500 andre skolebarn tilfeldigvis overlevde i bombekjelleren.  De allierte, midt i skoletiden,  bombet i stykker skolen vår i Ålesund.  Det var den gang. I dag har de dessverre mye kraftigere lut! Slik virker  ”unnsetning”!

Tenk om  Hanssen og de andre krigerne våre kunne forstå at vi løser ikke mellomfolklige problemer  med trusler, og ved å ruste oss til tennene.  Opprustning fører slett ikke til ”avskrekking”! Tvert imot, det skaper frykt og gjensidig opprustning. Begrepet rustningsspiral burde i det minste være et kjent begrep også for krigerne.

 

Krig er ikke spesielt morsomt. Det er mye morsommere å hjelpe folk. Dertil er det en veldig mye bedre måte å bevare freden på!

Skal vi kunne leve trygt og lykkelig i landet vårt må vi naturligvis vise vennlighet og omtanke overfor våre naboer. Vi ønsker ikke krig. Det gjør ikke noen av våre naboer heller.  Krig kommer på grunn av angst og aggresjon med trusler, våpen og hat. Slik reagerer menneskene. Som vi vet,  NATO  søler nå bort 16 ganger så mye på våpen som Russerne. Det er kanskje ikke så rart at de blir engstelige?

I stedet for den tankeløse rustningspolitikken vår, kunne vi ha rikelige muligheter til å utvikle gode relasjoner. La meg ta et bitte lite eksempel: I sommer var der et enormt antall branner i Sibir.  Russerne hadde uoverkommelige problemer med slukningsarbeidet. Vi  hadde brannhelikoptere stående uvirksomme på stallen. Jeg sendte forslag til regjeringen og  til alle på Stortinget om å tilby oss å hjelpe med slukningen.  Det sørgelige faktum var at INGEN av dem gadd å snuse på ideen i det hele tatt! Det kunne ha bedret relasjonene. Det kunne også ha ført til større besparelse i CO2-belastningen på kloden enn noen av våre  andre miljøtiltak!

Vi anklager Putin og russerne for opprustning dårlig samarbeidsklima, og vi ruster videre. Skal vi være litt edruelige, må vi da i det minste se at det er vi selv som skaper elendigheita!  Det mases så lenge om ”annektering” av Krim at vi snart tror det selv.  Det var en stilltiende overenskomst at Ukraina skulle få være en avmilitarisert buffersone mellom øst og vest. Men da forholdene i landet ikke var de beste, så USA sitt snitt til å tilby en formidabel  hjelpepakke, for å få sympati og ønske om vestifisering.  Så fikk vi opprøret på Maidanplassen .  Amerikanerne for  i skytteltrafikk og organiserte innsprøyting av våpen og kapital. Det virket!  Alle vet at områdene Donetsk, Luhansk og Krim  ikke ønsket noen vestlig tilknytning. Krim var da heller ikke egentlig Ukrainsk, men var overført dit i 1954 av praktiske grunner av Khrusjtsjov da Ukraina var en solid del av Sovjetunionen.  Før de lot være å være med på flyttelasset mot vest, ble det holdt folkeavstemning.  Bl.a. ifølge Aftenposten: Over 96% av befolkningen stemte for å fortsette under Russland. Det var solid demokrati bak beslutningen og folket var fornøyd.
Da Porosjenko ble valgt til ny president lovet han at de andre områdene i øst også skulle få sin folkeavstemning. Straks kom den amerikanske John Kerry  farende og fikk ham til å glemme det!  Alle visste hva  resultatet ville bli.  Hadde de fått bestemme sin tilhørighet selv, kunne forholdene ha fått en enkel og lykkelig løsning. Fortsatt hadde intet blod behøvd å flyte. Men nei! USA ville ha alt over på sin side, og nå er over 10.000 drept! Putin som hadde lovet å ta vare på dem var naturligvis svært beklemt. Vesten gjorde det de kunne for å hindre folkeavstemningene som likevel fikk et meget overbevisende resultat. På toppen av det hele innførte USA noen fullstendig meningsløse og uhensiktsmessige handelssanksjoner mot Russland. USA fikk også sine lydige vasallstater, inkludert Norge, til å slutte seg til sanksjonene.  De har nå vart i alt for mange år. De er til stor skade for oss alle på mange måter.

 

Tror du det er gøy?

Så går USA, fortsatt  med Norge på slep, i gang med å oppildne opprørere i Syria til å krige mot landets  lovlige regjering. Vi kunne i stedet lært dem  å forhandle om bedre kår. Krigen utviklet seg, med Vesten og Russland på hver sin side, og sammen fikk de ødelagt landet.
Videre har Norge fulgt USA med kriging og ødeleggelse bl.a. av samfunnene i Libya. Irak og Afghanistan.  I ettertid tror jeg de fleste ser hvor tåpelig vi har oppført oss. På toppen av alt dette, slipper vi til på vår egen jord en gigantisk NATO  krigsdemonstrasjon med  tydelig brodd mot Russland.

Tross alt dette, proklamerer Bruun -Hanssen at det er Russland som viser mer aggressive tendenser! At en kriger kan bli så forblindet skjønner jeg på en måte. Krig er tross alt det krigere kan. Konstruktiv problemløsning virker det ikke som  de har hørt om. Vi er utsatt for hjemmelaget propaganda hele tiden.  Men at slike folk med slike ideer kan få sympati og tillit fra store deler av folket vårt, er uhyre skremmende.
Bjørn 

 

Brannslukking i Sibir! Norge kunne hjelpe – og slik være med å redde både klimaet og freden!

Denne vesle meldingen sendte jeg til regjeringen for et par dager siden, men har ikke sett noen reaksjoner. Det forunderer meg. Å sende assistanse for å hjelpe til å slukke brannene i Sibir burde utvilsomt være veldig nyttig, også for oss av flere grunner.
Hva mener du om saken? Hva kan du gjøre for at Norge skal ville opptre litt mer problemløsende og fredsbyggende i verden?
 
HASTER!  VIKTIG!
Det Brenner!!!
Voldsomme skogbranner herjer i Sibir!  I Russland har de ikke tilstrekkelig kapasitet til å slukke brannene selv! Enorme CO2- mengder spres over verden i en grad at det setter annen forurensning  i skyggen! Permafrostarealer og grunnarealer forstyrres med enorme skadevirkninger. Samfunn og liv er truet!
Det er helt åpenbart at Russerne trenger øyeblikkelig  all den hjelp som kan stables på bena til å hjelpe til med slukningsarbeidet.
Dette er også en enestående mulighet til å vise solidaritet og til å bedre forholdene mellom landene. Kan vi gjøre en fornuftig innsats kan vi nå rette opp igjen mye av den skade anklagene, sanksjonene og trusselspolitikken har forårsaket!
Jeg ber dere; Vær så snill! Vi har helikoptere og slukningsmateriell som står uvirksomme på stallen! Ta øyeblikkelig kontakt med Russiske myndigheter og tilby dem all den hjelp vi kan makte!
Ta også kontakt med Trumph/Amerikanerne/Alaska og få dem til å stille opp med det samme!
La oss nå få se at dere vil forsøke å gjøre noe positivt!!!
Hilsen fra
Bjørn