Stikkord: Overforbruk

Om CO2-balanse og forurensning.
Glasgow. Nå hadde  de herrer møte i Glasgow for å redde verden og klimaet. Det må ikke bli for varmt på jorda. De har ankommet  med sin tjenerstab i privatfly, men venter naturligvis ikke at resten av verden skal oppføre seg som dem. De vil jo ikke at verden skal gå under i morgen. Da måtte selv de la flyene sine stå på bakken. Det ville vel være en katastrofe!

Ny teknologi. Det de snakket om var ny teknologi, teknologi som kan trylle frem mer energi, for det trenger flyene. Neida, energi kan ikke oppstå eller forsvinne. Det fortalte Clausius  oss med varmelærens første hovedsats.  Vi har vært søkkandes fornøyd med vannkrafta vår. Vi kan omdanne vannet der oppe, til strøm i ledningene. Det har kostet litt. Verdifull mark er demmet ned eller ligger skiftevis  igjen som ørken.  Digre demninger har blitt bygget med naturinngrep  og stor maskininnsats, et svært sementforbruk, rørledninger og maskiner, mineraler i fleng. Det har ikke kostet lite, og CO₂ (kulldioksyd eller kullsyre)  har veltet ut. Folk har jobbet med saken, tjent og levd godt og sluppet ut CO₂  på mange måter. De har gjort store innkjøp og sørget for at de som de har kjøpt av også har levet godt, og de igjen har kunnet leve på samme måte. Ringvirkningene har vært betydelige, videre og videre utover i store sirkler! Og alle har de skapt CO₂, ved at de har pustet og levd, kjøpt og fått forbruket til å spre seg langt utover.
Så sitter vi igjen med spørsmålet: Denne kanskje aller reneste energien, hvor ren ble den egentlig når vi skal ta i betraktning forsvunnet natur, tørrlagte fiskeelver og alt som har blitt skapt av forurensning og CO₂ i vide kretser. Det går bare i liten grad an å regne på det. Hm.
Men nå er vi blitt så mange på denne jorda at energien vi skaper på denne måten ikke er nok. Vi har blitt flinke, har funnet opp både god isolasjon, varmepumper og ledpærer så energien strekker mye lengre. Fantastisk! – selv om også dette kan betraktes på samme måte, at utvikling og produksjon har forårsaket svære CO₂ -utslipp i mange ledd utover! Vi får håpe at det som er vunnet ikke står i alt for dårlig balanse med det det har krevd.

Så er det  funnet opp alternative måter å omdanne energi på: Vindmøller som skaper om ødeleggende vind til nyttig energi, solceller som gjør det samme av alt for varme solstråler, bølgekraftverk som omdanner energi fra voldsomme havbølger til nyttig elektrisitet og etter hvert atomenergi som bryter ned materialer og forårsaker det samme.
Men vi må ikke glemme at alle disse for så vidt nyttige teknologiene krever voldsom innsats av ressurser med tilhørende utspytting av CO₂.  Også her skjer det i vide sirkler utover gjennom de som lever av utvikling og bygging etc. etc.
Selv om alt dette kalles fornybare energikilder, belaster det også klima og natur. Noe fullt regnskap over nytte og ulemper  er vanskelig å lage, selv om første ledds belastninger til en viss grad kan beregnes.
Åpenbart er det likevel at jo flere vi blir på denne kloden, dess dårligere kommer vi ut  av  forholdet.

Nå har dessverre folketallet økt så mye at det vi har av fornybare energikilder, slik vårt levesett er i dag, ikke er tilstrekkelig.

Dermed har vi måttet ty til energikilder som ikke er like fornybare. Vi brenner kull, olje, gass, torv og bio-avfall. Disse energikildene forårsaker  ikke bare CO₂-utslipp ved etablering, men også ved hver eneste liten dust som brennes. Ikke alle forårsaker like mye CO₂ i forhold til den energi de skaper, og ikke alle tar like lang tid å gjenskape.
Oljen er den som krever lengst tid for å dannes, mens kull er den som utvikler mest CO₂ i forhold til energien som utløses.  Regenereringstiden er likevel så lang  for det hele, at vi kan se bort fra noen nyskapning i sivilisasjonens levetid.
Den gunstigste gassen å brenne er utvilsomt metan (CH₄)som utvikles ved forråtning og dyrenes og menneskenes  fordøyelsesprosess. Dette ettersom metan i atmosfæren absorberer enormt mye mer energi fra sola enn CO₂. Allikevel er dette også litt som å pisse i buksa fordi metan har en kort levetid i atmosfæren, mens CO₂ har en svært lang.

Som vi ser,  både fornybare  energikilder og de ikke fornybare har sin pris i miljøet i form av CO₂ -utvikling og ressursforbruk, selv om forskjellen mellom dem er stor.

Skal sivilisasjonene og livet på jorda kunne fortsette,  er det naturligvis en betingelse at der er balanse mellom utvikling av og omdanning av CO₂.  Ikke bare forårsaker CO₂  oppvarming av  joda, med alle de ulemper det fører med seg, men det binder også oksygen (O₂), som er en betingelse for alt dyreliv og forbrenning også i våre organismer. En stigende grad av forbrenning betyr også tapping av oksygen-ressursene som er det viktigste våre organismer trenger for å leve.
Det sies at oksygeninnholdet i atmosfæren tidligere var vesentlig høyere enn i dag. Det skal være årsaker til at de svære dinosaurene kunne leve.
Folk snakker i dag mye om det de kaller CO₂ -fangst og lagring, som en løsning på den stadig voksende CO₂ -krisen i verden. Dette er naturligvis uhyre betenkelig. Når man koster CO₂ under teppet fører det til:

• Betydelig merutvikling av CO₂ for å få det til, samt bruk av store ressurs- og energimengder
• Fare for utblåsning ved jordskjelv, uhell, sabotasje, overtrykk e.l. (Som kjent kan 2-3% CO₂ i atmosfæren ta livet av mennesker og dyr)
• Reduksjon av tilgjengelig oksygen. Det er en tilsnikelse å snakk om karbonfangst fordi det medfører tap av nesten 3 ganger så mye oksygen som karbon!

Det tar lang tid før så mye oksygen er forsvunnet at vi ikke kan overleve, men det tærer naturligvis på den viktigste ressurs vi har, og som vi veldig gjerne skulle hatt mer av. Jo mer oksygen dess aktivere liv!

Nå kan vi være veldig glade for at CO₂ hele tiden spaltes til karbon og oksygen. Det sørger skogen og  plantelivet på jorda og i vannet for.  Det er bare det, at der nå er stor og voksende ubalanse i forholdet, og jo lengre utviklingen går dess  mer øker ubalansen.  Skogene forsvinner mens  utviklingen krever stadig mer og mer. På den ene siden øker CO₂-utviklingen, og på den andre siden skrumper skogene og grøntarealene mer og mer. Det går ikke i lengden! Veiutbygging og bebyggelse til bolig, industri og mye mer øker dramatisk. Dertil blir det tørrere og svære branner griper mer og mer om seg uten at tilstrekkelig gjøres for å slokke dem. Alt dette fører både til enorm CO₂ -utvikling og ødeleggelse av skog og grøntarealer.  På toppen av det hele, og verst av alt, folketallet øker dramatisk. Men i stedet for å forsøke å begrense det, er myndighetene likegyldige til forholdet. Vi opplevde sogar nylig en statsminister i vårt eget land som oppfordret oss til ytterligere folketallsøkning!!! På klimamøtet i Glasgow nylig, hørte vi ingen av delegatene nevne forholdet overhode!!

La oss nå endelig se det i øynene: V i er blitt for mange  på denne jorda! Forbruket er kommet for høyt, tørken utvikler seg mer og mer. Følgelig utvikler det seg stadig svære branner som raserer det hele som vi forsøker å bygge opp. Vi bor for tett og blander oss for mye med hverandre hele tiden – så epidemier som utvikler seg, sprer seg over hele kloden og blir vanskelig å stanse. Jo mer vi vokser i antall, dess mer skog og dyrkningsmuligheter forsvinner! Dess mer går det også ut over regenereringen i havene, dess mer trenger vi plass til flere boliger, dess mer industri og veier bygges det, mens skogen og dyrkningsarealene forsvinner.

Skal vi overleve en stund til på denne så fantastiske kloden vår, nytter det ikke lengre bare med mer og mer teknologisk nyvinning. All teknologiutvikling har som nevnt sin pris!  Å koste CO₂  under teppet  er å lure oss selv.  Det vil bli en tikkende bombe  som kan bli fatal. Vi må nok både gradvis redusere folketallet, og vi må stramme inn livremma. Det gjelder både der ute i den store verden, men kanskje særlig her hjemme i vårt lille land hvor vi er blitt en av verstingene, og forbruker kanskje mer enn noen. Klarer ikke vi det, kan vi ikke forvente at andre skal klare det heller!

Vi ser etter hvert problemene, øynene går mer og mer opp for oss. Vi diskuterer og diskuterer, men har så langt ikke kommet noen vei. Det blir bare verre og verre. Hva skal vi så  gjøre for å reparere slike fatale skader?
Jo, nå som vi begynner å se problemene, la oss bli enige om følgende:

1. Folketallet må ned!
2. Teknologisk utvikling alene kan ikke redde oss!
3. Forbruket må reduseres!
4. Opprustning og krig må stanses. Der fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
5. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
6. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
7. Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.

Klarer vi dette, har vi faktisk en mulighet til å overleve, og vi kan etter hvert slutte å bekymre oss og gjøre kloden vår om til et paradis på jord.
Jo mer vi klarer å redusere folketallet, dess romsligere kan vi tillate oss å leve!

Det er til en begynnelse kanskje litt vanskelig å se det i øynene, men dette er det som må til!
Jada , det er for så vidt enkelt for meg å si det, men hvordan skal vi så få det til i praksis, slik vi mennesker nå en gang er skrudd sammen?

La oss nå se på disse 7 faktorene, en for en, og erkjenne at det er det som må til, så tror jeg vi kan bli enige om at dette slett ikke er umulig!:

1. Overbefolkningen, vårt antakelig største problem.
   Dette er kanskje det største problemet , problemet som gjør at alle de andre problemene dukker opp. Jo mer vi kan redusere folketallet, dess roligere kan vi ta det med de øvrige faktorene. Og samtidig er det også det enkleste problemet å løse, når vi bare vil innse hvor viktig det er! Dessuten vet vi at andre land, både Kina og India, som har innsett at de har store problemer med overbefolkning, faktisk har begynt å klare det med små steg!

For det første, og kanskje viktigste: Vi må innse problemet og vi bør sette oss mål, ikke for drastiske og ikke for plutselige. Vi vil trenge noe tid  til omstillingen, ikke la aldersfordelingen i samfunnet komme helt ut av balanse, selv om vi vet at vi etter hvert både har opparbeidet oss en fantastisk arbeidseffektivitet, og vi stadig titter på beskjeftigelsesgraden i samfunnet.  Samtidig som vi hele tiden har uløste oppgaver, snakkes stadig om arbeidsløshet.  Det kommer naturligvis av for dårlig styring. Det jubles også over nye arbeidsplasser som kommer til, selv om mange av arbeidsplassene nærmest kan karakteriseres både som unødvendige og uheldige for utviklingen.

Det produseres varer som vi kanskje helst skulle ha  vært foruten, varer som tærer unødvendig på ressursene. La meg nevne noen få enkle eksempler:
Svært mange av plasttrauene for matvarer du finner i butikkene er både unødvendige og uheldige, de tar også urimelig plass i fryseren din der hjemme. Tenk om de i stedet kunne erstattes med en liten plastpose med vakuumpakking! Melkekartongene burde erstattes med en tappeautomat i butikken for termokannen din. Lystyaktene er for svære og volder for mange problemer for eierne. Våpnene gjør som vi vet bare ugagn og bør erstattes med effektiv internasjonal hjelp og problemløsningsinnsats. Julegavene bør erstattes med menneskelig omsorg. I det hele tatt bør vi kanskje få en offentlig produktgodkjenningsordning.  All den arbeidsinnsats som unødvendige produkter representerer, kunne i stedet settes inn i omsorgtjeneste. Allikevel er det lett å se at mye arbeidskraft er overflødig. Teknologien er så fremskreden at vår arbeidskapasitet er mangedoblet gjennom de siste generasjonene. Vi må bli færre! Når vi blir færre vil også mange av dagens arbeidsoppgaver reduseres av seg selv: Vårt produktbehov, transportbehov og tjenestebehov synker, mens byggevirksomhet og veiutbygning kan reduseres  sterkt.
Hvordan skal vi så få til  en fornuftig, og kontrollert folketallsreduksjon? Våre virkemidler er mange  og effektive uten at det behøver å gå for sterkt ut over den folkelige frihet og ønsket om å få barn:

• Problemet må gå opp for oss og for myndighetene. Vi må forstå av vi ikke bør få mer enn 1-2 barn i hver familie
• Vi bør tillate og forenkle prosessen for fri abort, så ingen behøver å få uønskede barn.
• Vi bør slutte med intensiveringen av kunstig befruktning og overlate det i større grad til naturen
• Vi bør begrense de økonomiske incentivene for store familier og hindre at folk vil ha flere barn for å tjene økonomisk på det.
• Vi bør i større grad begrense innvandringen og heller hjelpe befolkningen der de kommer fra. Det er faktisk mer humant, og vil i større grad fremme utviklingen i hjemlandet. Det er ofte de mest ressurssterke som forlater hjemlandet!

At vi stadig oppnår økende alder er er neppe noe stort problem. Økt alder betyr også bedret helse, større arbeidsevne  og mulighet for økt pensjonsalder.

2. Teknologisk utvikling kan ikke redde oss, men noe må vi gjøre!
   Noen tekniske nyvinninger er gunstige og har større fordeler enn ulemper. Andre kan, særlig på grunn av ressursbehovet, og begrenset utviklingsverdi i realiteten være et tilbakeskritt, mens de fleste av dem kan være vanskelig å vurdere nytten av  i forhold til ulempene.

Blant teknologiske nyvinninger som tjener menneskeheten også på sikt finner vi antakeligvis både vaksiner og utvikling innen helse og sykdomsbehandling. Varmepumper, dypfrysere og kjøleskap som transporterer varme fra kalde til varmere områder og LED-belysning som sparer store energimengder synes åpenbart å være gunstige.
Det kan også være liten tvil om at  mye av varmeisolasjonen som er oppfunnet med glassvatt, skumpolystyren og vakuum (i eksempelvis termosflasker), er til større nytte enn ulempe for samfunnet.
Kanskje hører også datateknologiene hjemme i denne kategorien. Tid og papir spares, oversikten  og treffsikkerheten blir større, utviklingsmulighetene langt bedre, ting går langt raskere, selv om en på den annen side har  fått et enormt forsøplingsproblem og veldig høy grad av unødvendige investeringer og unødvendig tap av tid for svært mange.

Blant teknologier som har fordeler men kanskje større ulemper når det kommer til stykke, finner vi store deler av biltrafikken, kjernefysiske kraftverk,  og de såkalt fornybare energikildene særlig med atomkraft, bølgekraft. Investeringene med stor innsats av ressurser og energi er ulikt fordelt.
Sammenligner en eksempelvis vindmøller på land med vindmøller til havs finner en gjerne at havvind krever langt større innsats til bygging og etablering, har  vesentlig kortere levetid og langt større vedlikeholdsinnsats, men noen ganger større og jevnere vindkraft, mens vindmøller på land, som  bare krever noen kvadratmeter med grunn,  kan noen ganger kan komme i konflikt med andre interesser. Rent visuelt kommer det nok i stor grad an på øynene som ser og en innstilling til saken som kan være innlært.
Eksempelvis sykkelveiene i Oslo fremmer naturligvis både bruk av sykkel som et mindre belastende fremkomstmiddel enn bilen, de kan bedre helsesituasjonen for noen, begrense ulykker i trafikken og begrense bilbruk, gassutslipp og bilveiutbygging. Men når vi ser på de stor kostnadene,  ressursinnsatsen og  CO₂ -utviklingen disse utbygningene har ført med seg og den sterkt begrensede omlegging til sykkeltrafikk de fører med seg, er jeg redd at resultatene ikke står i noe rimelig forhold  til innsatsen.
En del av den såkalte resirkulerbare energien kan det også være tvil om hvorvidt fordelene oppveier kostnadene og innsatsen. Vi kan her tenke på bølgekraft, tidevannskraft,  solenergi og havvind. Vindmøller kan det kanskje også reises tvil om på grunn av investeringene.
Hydrogen som oppbevarings- og transportmedium for energi kan det også reises mye tvil om. Energitapene ved omformingen er ikke ubetydelige. Eksplosjonsfaren kan en heller ikke se bort fra og transport og lagringsinnsatsen må også vurderes.
Betong er på mange måter et viktig og kanskje nødvendig byggeelement, men langt ifra all bruk av betong  er fornuftig og forsvarlig. Problemene med den  er dels knyttet til svære uttak av sand og stein, med ødeleggelse av natur og stor innsats. Mer problematisk er likevel sementproduksjonen med stort energibruk og CO₂ -utvikling.

Blant teknologier som åpenbart er til større belastning enn nytte for samfunnet  finner vi naturligvis først og fremst våpenteknologien. Kjernefysiske  våpen som kan utslette både naturen og menneskeheten er det  aller mest meningsløse. De  har knapt noen som helst fordeler overhodet, men har likevel vist seg svært vanskelig å få utryddet. Tvert imot, de utvikles stadig videre.
Men også de fleste andre våpen havner i samme kategori, selv om virkningene er begrensede i forhold.
Hvordan skal vi kvitte oss med dem? Vi var egentlig på god vei. Særlig Russland og USA var i positive forhandlinger og fremskritt og begrensninger  ble gjort. Men så begynte grådighet, mistro og propaganda å ta overhånd.  En gikk inn for å rakke ned på hverandre og motsetningene vokste. Opprustningen skjøt fart, kanskje særlig hos amerikanerne som anla militærbaser i stor stil rundt store deler av det Russiske imperium. At NATO har vært med på lasset, har slett ikke gjort saken bedre. Det har bevisst blitt utviklet aggresjon mot Russland og kommuniststatene, og dette toppet seg  da Vesten begynt å  beskylde russerne for å ha annektert Krim.

Men nå har vi fått en felles fiende;  klimakrisen! Og da da bør det være enkelt, og være på tide å samarbeide mot den. Kan vi i stedet for å komme med falske anklager mot hverandre gå sammen om å løse felles problemer, bør vi kunne vekke et nytt håp! Sammen skal vi løse klimakrisen og sammen skal vi gjøre det som trengs. Sammen skal vi legge ned våpnene og jobbe mot den reelle fienden: Klimakrisen!! Der er rikelig monn både for avspenning og samarbeid om vesentlige oppgaver!!!

I denne kategorien blant åpenbare uheldige teknologier finner vi også både kullkraft , og forbrenning av olje. Selv om vi har lært oss  til å bli avhengige  av både olje og kull, ser vi nå de enorme ulempene,  og vi har nå nye muligheter! Oljeforekomstene skrumper inn og oljeprisen stiger, men den stiger dessverre for langsomt til at vi får nok incentiver til å gjøre kraftige nok skritt mot å komme over på andre energikilder.
Alle oljeprodusentene, kanskje særlig Norge, tenker det er bedre at andre stryper inn produksjonen så prisen stiger. Da rakner det!  Men vi har en stor mulighet: La oss, alle oljenasjonene, gå sammen for gradvis  å skru igjen kranene litt etter litt. Dermed vil prisen øke,  inntektene øker for oljenasjonene og innsatsen for  å komme over på fornybar energi øker!! Dette er en vinn – vinn situasjon for alle når det styres med nennsom hånd. Skal vi få til dette, må vi få med oss de andre nasjonene som står utenfor OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land), melde oss inn (eller for den saks skyld danne en ny felles organisasjon der alle oljelandene er med), og så bli enige om en gradvis reduksjon i oljeproduksjonen.  Dermed vil det skapes fart i reduksjon i avhengigheten av olje.
V må også sammen gjøre innsats for å kunne fase ut forbrenningen av kull. En av midlene må også her være internasjonalt samarbeid og felles anstrengelser for å komme over på fornybare energikilder.

3. Forbruket må reduseres!
   Jeg beklager å måtte si det, men skal vi overleve må vårt enorme overforbruk reduseres! Dette gjelder naturligvis særlig de rikeste landene med land som Norge og USA i spissen. Vi vet det utmerket godt; vi har et sanseløst og fullstendig unødvendig forbruk, som i svært mange tilfeller skaper mer bekymring for oss enn glede. Vi kjøper alt for stor og flott bolig, vi røyker og drikker, vi drar på lange unødvendige ferieturer. Vi pusser opp boligen igjen og igjen, kaster ut utmerket innredning, møbler  og utstyr an mange slag. Vi kjøper snobbete mat og drikke, lar oss underholde av tøys og tull, vi kjøper masse kunst til vanvittige priser. Vi gidder ikke fikse ting eller skifte bildekkene selv, men setter bort de enkleste oppgaver som vi heller kunne utvikle oss på. Vi reiser på ferie, drar på hotell med lange flyreiser. Er det noe i veien med tingene våre, gidder vi ikke få det reparert enn si forsøke å gjøre det selv, men kaster, kaster og kjøper nytt, nytt, nytt! Det samme gjelder sko og klær. Vi gidder ikke stoppe og lappe, vi har symaskin men bruker den ikke. Vi fikser ikke på klærne når de ikke lengre passer til kroppen vår, enn si når de blir umoderne. Vi kaster og kjøper nytt. Når vi kjøper noe, går vi i butikken og fyller handlevogna uten å se på prisen. Vi  fryder oss og velter oss i vår overflod. Vi kjøper flotte julegaver som ingen trenger. Butikkene og politikerne fryder seg: Det går så det griner! Og verden og klimaet lider av vår skjødesløshet. Det tjener ingen hensikt! Det gjør oss ikke en gang glade og fornøyde!  Men pytt pytt, det meste kommer fra utlandet, og da er det ikke vår produksjon som utvikler CO₂. (Hihi, der lurte vi dem!). Også offentligheten lider av den samme overfloden!  Dette må vi slutte med! Verden har ikke råd til det. Det går ut over både fornuft og klima!

Men hvordan skal vi få det til? Hvordan skal vi redusere vårt forbruk? Vi har denne lønna og disse pengene, hva i all verden annet skal vi ellers bruke dem til?? Joda, vi kan sette dem i banken eller kjøpe aksjer så vi får enda bedre råd!  Men setter vi pengene i banken, eller noe, så blir de ikke stående der.  Da blir de lånt ut til andre som lider av den samme forbrukssyken som oss selv – og vi er like langt!

Jeg ser bare en løsning på dette: Reallønna vår må ned!!!  Å for et ramaskrik!!! Vi har jo tatt på oss en rekke forpliktelser. Vi har allerede et husvære som krever sitt. Vi har lån som skal betales. Vi har en stor flott bil. Vi har unger som skal være med på all verden og ikke bli satt utenfor i flokken.
Du har rett, å sette ned lønna kan skape problemer for mange som har stelt seg slik, som har strukket mulighetene litt for langt. Men: Omsider kan selv den egentlig meningsløse inflasjonen komme til nytte! Vi behøver ikke sett ned lønna di. Beholder du den lønna du har så vil inflasjonen etter hvert tre inn, og vi vil finne ut at jovisst, vi kan klare oss uten en rekke at alle de unødvendige kostnadene vi er blitt vant til. Det gjelder da tross alt ikke bare meg!

Nå må det nok også sies at det ikke bare er du og jeg som må redusere forbruket vårt, forbruket som truer luftkvaliteten, klodens temperatur og vår egen eksistens. Det gjelder i samme grad også for offentligheten. Offentligheten setter opp en rekke store prangende praktbygg som ikke alltid er like hensiktsmessige. Offentligheten sløser for mye.  Den legger brakk store områder som burde vært vernet.  De ødelegger naturen for å bygge veier og monumenter over seg selv. De driver også forsvaret som er til enorm skade både ved direkte forurensning, ved innkjøp av materiell som er direkte truende for andre nasjoner og det konstruktive samarbeid vi ellers kunne ha med dem. For å si det sånn: Det er vår trussel, vårt manglende samarbeid og vår opprustning som gjør at også andre nasjoner foretar opprustning –  i frykt for oss!
Hadde vi betalt mindre  skatt eller moms ville også offentligheten måtte være mer forsiktig med sitt forbruk. Så bør kanskje  du og jeg henge over ryggen på dem  og passe på at det samfunnet forbruker, går til fornuftige konstruktive formål som ikke belaster natur og klima mer enn nødvendig.

Det er naturligvis fordi vi er blitt for mange, og at vi alle (særlig her hos oss) driver for sterk rovdrift på ressursene,  at vi må ty til slike skritt som  reduksjon i forbruket.  Kan vi være flinke til å redusere folketallet kan vi naturligvis nøye oss med mer begrenset reduksjon i forbruket.  Eller også om vi kan bli flink med skogplanting og tar knekken på mer CO₂, virker det på samme måten.
Men det er jo også sånn, at klarer vi å redusere folketallet, så vil både byggevirksomhet og veiutbygging kunne reduseres. Det vil føre både til mindre CO₂ -utvikling og mulighet for litt mer skog. Da  behøver vi ikke å være like strenge med forbruksreduksjonen. Det er tross alt summen som teller!

4. Opprustning og krig må stanses! Det fins langt bedre måter å løse mellomfolkelige problemer på!
   Det de kaller forsvaret er dessverre ansvarlige for en veldig høy andel av forurensning og ødeleggelse både av atmosfæren og naturen. Ødeleggelsene gjør seg gjeldende på mange hold; energiforbruk og forbruk av tid og materiell til utvikling og produksjon  av våpen og krigsmateriell, trussler og krigstrening,  etablering av bygg og infrastruktur  for krig og krigsforberedelse. Ødeleggelse av natur, egen og andres eiendom og liv  ved krigsinnsats, nedbrytning av mellomfolkelig samarbeid, bevisste ødeleggelser av verdi , inkludert massedrap  under krig,  for ikke å snakke om  all den gjenoppbygging som må til etter all den ødeleggelse og vandalisering som de bevisst har foretatt seg under krigshandlingene. Noe av det verste likevel er kanskje all den mistenksomhet og det hat de har skapt, også i andre land, ved sin truende aggressive adferd mot andre nasjoner. Ved siden av dette er vi ansvarlige også for all den frykt, hat og opprustning vi har skapt ved vår adferd.
   Hadde vi i stedet for all denne trussel og elendighet fra vår side, heller valgt samarbeid og hjelpsomhet, ville vi ha oppnådd langt større trygghet, tilfredshet, naturbevaring og en enorm CO₂ -besparelse!

Det er dessverre ikke bare snakk om trusler fra vår side. Vi har allerede  vært med på svært destruktiv krigføring bl.a. i Libanon, Syria, Irak og Afghanistan.
All den forsøpling og ødeleggelse ”forsvaret” skaper er hemmeligholdt og er så voldsom at øvrig offentlig virksomhet blekner i sammenligning. Tenk på hvor store deler av den skatt og den moms du betaler går til nettopp dette.
Det verste likevel er ikke de voldsomme utgiftene og ødeleggelsene som  trusselspolitikken vår skaper. Det verste er at det hele virker fullstendig mot sin hensikt! Jo mer vi ruster opp, jo flere krigsøvelser vi har , dess mer oppbragt og truet føler motparten seg,  dess mer engstelige blir de, og dess større innsats iverksetter de av samme slag.  Alt dette øker også faren for krig. Skulle vi være så dum at vi tillater USA eller NATO å besøke oss, vet selvfølgelig våre motparter dette og forbereder seg enda mer på å ødelegge landet vårt. Dette har dessverre allerede skjedd. Amerikanske krigsbombefly og en ubåt, kapable for å bære atomvåpen har allerede vært her.  Det førte øyeblikkelig til at Russerne  satte Tromsø og Bergen på lista over sine atombombemål, og de sendte atombombefly hit på treningstokt! Dette er forferdelig. Det setter ikke bare vår natur og våre liv i fare. Det truer hele vårt lands eksistens!

Det dummeste er naturligvis at alt dette på ingen måte skaper trygghet for oss, men tvert imot setter oss i den ytterste fare. Det beste vi kan gjøre er naturligvis å erstatte krigsberedskapen med et aktivt internasjonalt hjelpe- og utviklingsprogram. Det er veldig mye vi kan hjelpe til å utvikle i verden rundt oss, også i Russland. Vi kan gjøre oss elsket heller enn fryktet og hatet. Vi kan skape tillit. Verden kan få se at vi ikke vil dem noe vondt. Da vil også de samarbeide og bli tillitsfulle  og kan legge bort krigsfrykten. Men det er vi som må begynne!
Kan vi snart erkjenne disse enkle fakta, kan vi naturligvis også slappe av i langt større grad med alle de øvrige klimaredde-bestrebelsene jeg har nevnt! Det vil ha svært stor betydning for å redde klima, natur og liv, ikke bare i vårt eget land. Jeg har selv brukt mange år av mitt liv i utviklingsprosjekter i utviklingsland, og har sett litt av hvordan alt dette virker.

5. Energiforbruket må komme under kontroll, og forbrenningen må ned. Vi må stanse rovdriften på kull og olje.
   Verden er i dag innrettet på bruk av kull og olje, og det er ikke uten videre enkelt å skru igjen kranene og si at fra nå skal vi bare bruke fornybar energi. Da vil vi få kaos!  Biler og båter vil stanse. Leveransene  også av mat vil i stor grad stoppe opp.  Viktige institusjoner vil bli kalde. Mange bygg med rørsystemer vil fryse. Allikevel må vi så raskt som råd komme bort fra disse svært forurensende energikildene. Det kan ikke skje over natta, men vi må legge til rette for at det kan skje så raskt som råd. Da vil det hjelpe at vi har incitamenter til å pushe på, og pris er i så måte et effektivt hjelpemiddel

Vi må i det minste ha 2 siktemål,: Reduksjon av energibehovet og omlegging til fornybar energi, eller mindre forurensende energikilder. Det må skje omlegninger for å få det til!

Skifte til fornybare ikke forurensende energikilder:
Når enhver ser det fra sin egen synsvinkel er der i hovedsak ett spørsmål som vi være det aller viktigste: Hva lønner seg best for meg? Dertil må der selvfølgelig komme tilgjengelig annen energi i tilstrekkelig mengde.
Øker en prisen på olje, vil det sannsynligvis være det sterkeste incitament for å sette fart i utbygging av alternativ energi og legge om energibruken fra olje til noe mer miljøvennlig.  Så lenge alle oljeeksporterende nasjoner selv bestemmer sin pris og sin produksjonsmengde kan de ha en tendens til å legge seg i underkant av markedsprisen for å få selge mest mulig av sin produksjonskapasitet. Er der tilstrekkelig olje tilgjengelig til å dekke behovet vil prisen bli lav, og får liten grunn til å legge om til andre energikilder. Kan produsentlandene derfor samarbeide, og fastsette individuelle produksjonskvanta og/eller pris, kan en i stor grad bestemme takten i omlegging fra olje til andre energikilder.
Det er derfor viktig å ha et samarbeidsforum der alle oljeprodusentene er med. I dag har vi OPEC, men alt for mange produsentland er ikke med (bl.a. Norge), fastsetting av regler er da ikke enkelt når ikke alle kan være med å bestemme og er lojale. Det første og viktigste skritt må derfor være å etablere en medlemsordning der alle er med og retter seg etter det som blir bestemt. Det burde ikke være vanskelig ettersom alle oljenasjonene vil tjene på ordningen.
Men en betingelse for å kunne sjalte over fra å brenne olje er naturligvis også  at der finnes tilstrekkelig med annen energi tilgjengelig. Det finnes neppe i dag, men går oljeprisen opp betyr det at incitamentet til og lønnsomheten av å starte produksjon av f.eks. vindmøller vil øke, og mer ren energi vil raskere bli tilgjengelig. Altså vil det være viktig både å strype oljeproduksjonen og å få økt oljeprisen.

Det kan også være et spørsmål om en i mellomtiden skal velge olje eller kull til forbrenning: Kull inneholder forurensning i langt høyere grad enn olje som er destillert. Olje har også rundt 50% høyere brennverdi enn kull. Når kull brenner er forbrenningsproduktet CO₂, men når olje som er et hydrokarbon brenner, utvikles mindre CO₂ fordi forbrenningsproduktet delvis er uskadelig  vanndamp.  Det ville derfor sannsynligvis være bedre om de store kullkraftverkene heller kunne bruke olje enn kull som energikilde selv om oljeleting og utbygging av opphentingsstasjoner ofte er langt mer kostbart og innsatskrevende en å øse opp kull som er lettere tilgjengelig.

Energisparing:
Viktig for å kunne øke interessen for energisparing er det naturligvis at oljeprisen er såpass høy at det vil lønne seg å gjøre tiltak for å spare energi.
Der fins mange måter å spare energi på, og gjennomfører en et flertall av dem, bør en kunne regne med å spare inn langt over over 50% av forbruket. Dette er noe enhver av oss kan bidra sterkt med i husholdningen.  Jeg nevner i fleng en del viktige spareforhold:

• Gå i størst mulig grad over fra å produsere ny aluminium til å smelte om aluminiumsavfall. (Aluminiumsproduksjonen i Norge bruker mer strøm enn alle norske husholdninger til sammen! Sørg du for å levere ditt aluminiumsavfall til gjenvinning!)
• Slutt å bruke aluminium der en kan bruke plast i stedet. (Se på, og unngå all aluminiumsemballasjen i butikkhyllene!)
• Senk innetemperaturen i oppholdsrommene. (Ta på litt mer tøy og vær litt mer aktiv! Under krigen lærte vi at 18 ^oC var riktig innetemperatur!)
• Senk romtemperaturen om natta og når der ikke er folk til stede. (Bruk gjerne urbryter!)
• Bruk bedre og tykkere isolasjon i boligen din, begrens størrelsen på vindusflatene og utform huset slik at det får minst mulig yttervegger og tak
• Bruk varmepumpe i stedet for elektriske varmeovner og du kan antakelig spare over 2/3 av energien som går til oppvarming (Da frakter du varmen fra et kaldere til et varmere sted med begrenset strømforbruk)
• Bruk ledpærer til all belysning heller enn glødelamper og lysrør (Du kan spare opp mot 90% energi og får liten varmeutvikling)
• Bruk trykkoker for det som ellers må koke lenge. Bruk minst mulig vann til kokingen og husk å bruke lokk
• Senk temperaturen i varmtvannsberederen, bruk sparedusj, kort dusjetid og spar på varmtvannet! ( Intet annet krever så mye energi til å varme opp som vann!)
• Bruk elektromotor heller enn forbrenningsmotor der du kan velge. (Både motoren og strømmen er billigere og motoren har flere ganger så høy virkningsgrad!)
• Skap ventilasjon ved å åpne vinduene mye og veldig raskt. Ved store forhold med mekanisk ventilasjon kan du vurdere å montere varmeveksler.

6. Brannene må stanses, kanskje helst i samarbeid mellom de store mektige nasjonene.
   Klimaendringene har startet. Klimaet er allerede blitt mer ustabilt med store flommer, mer heftig og ødeleggende vind noen steder, og lange varme tørkeperioder uten nedbør og uttørkede arealer. Dette skaper ikke bare vanskeligere dyrkningsforhold men også økt brannfare. Vi har sett svære groteske og uhyre ødeleggende branner både i Russland/Sibir og USA.
   Dette har ikke bare ødelagt skog  og hele samfunn og vanskeliggjort nydyrking og gjenoppreising. Det har også utviklet CO₂ av uante dimensjoner i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen. Det er nesten som vi har kommet inn i en ond sirkel som det kan bli vanskelig å komme ut av igjen når  CO₂ skaper branner og brannene utvikler enda mer CO₂!

Det virket som i alle fall Russerne satt tafatte og så mens brannene raste og spredde seg mer og mer. De mente det var lite de kunne gjøre.  Vi andre  hadde også slokningsutstyr på båsen. Det stod ubrukt, men vi lettet knapt et øyelokk, og spurte i det hele tatt ikke om det var noe vi kunne hjelpe til med. Dette skjedde, selv om vi naturligvis visste at CO₂ -utviklingen var like skadelig for oss som for dem!

Sånn kan det ikke være! Når katastrofer inntrer, må vi alle kunne ile til med den hjelpen vi kan yte, hva enten det skjer her eller der!
Vann er viktig i slokningsarbeidet, men også utstyr, mannskap  planlegging og tilrettelegging, både når og før det skjer.  Bør der være noen form for branngater gjennom skogen, kanskje med sprinklingsmuligheter, dyrking av urter med saftig kål, eller hva?  Alarmsystemer bør antakelig også  i langt større grad utplasseres. Så bør det være en selvfølge at vi alle hjelper hverandre  om vi ikke er alt for langt unna når sånt skjer. Antakelig bør vi planlegge sammen i god tid, mens vi ennå kan diskutere i ro og mak og finne de beste løsningene sammen.  Flere branner kommer. Det må vi bare være forberedt på!

7.Skogene og dyrkningsarealene må gjenopprettes, mens utbygning av veier og bygg må reduseres.
Skogs- og dyrkningsarealene ha skrumpet drastisk. Situasjonen er grovt forandret fra bare få år tilbake. Hvor vi hadde natur  og skog eller dyrket mark er det nå bygget boliger, industri eller Gud vet hva. Mange steder finner vi knapt en flik igjen av naturen!   Og det skjer også hos oss som utmerket godt vet at jo flere vi blir, jo mer vi finner på og utvikler, dess mer skog og grønt trenger vi for å rense ut CO₂ og gjenvinne livsviktig oksygen.
Det er tvingende nødvendig  å plante mer skog! Vi har tross alt en del arealer hvor der er mulig å plante mer. La oss begynne der, og så får vi håpe vi får vett nok til å begrense folketallet slik at mer jord etter hvert igjen kan frigis til livgivende skog.
I Finnmark er der svære arealer uten et tre. Kanskje har klimaendringene muliggjort mer treplanting nå, eller kanskje kan vi finne eller utvikle treslag som kan leve også der.  La oss gjøre noe med det! Kanskje er det også slik at tregrensen har krøpet litt oppover i senere tid. Det er nødvendig,  vi MÅ ha mer livgivende skog!

Samtidig bør vi vel heller ikke bare sitte og se at Bolsonaro og Norsk Hydro ødelegger skogen i Brasil for å skaffe seg rikdommer? Der er det også bruk for mer samarbeid!

Hva nå?
Hva vil du gjøre med alt dette? Hva vil du gjøre med alle disse oppgavene for å få verden til å leve videre? Vi kan ikke bare sette oss ned å klage over alt som er galt i denne verden! Vi må alle være beredt til å gjøre en innsats, i det store eller det små for å få noe positivt til å skje!

Våkner vi opp og gjør noe med det kan verden overleve også dette! Nå er det opp til oss alle, ikke bare til statslederne som vil innbille oss at de kan redde verden ved å herje rundt i sine privatfly og holde vakre taler!!
Bjørn

 Ettertrykk med kildeangivelse er ønskelig og fritt tilgjengelig! Formidle innholdet videre, ved å sende det  til noen, ved henvisninger til www.redde-verden.com   eller hva!