Stikkord: befolkningsreduksjon

Nå kan vi få et viktig fredsparti i landet vårt. Det kan skape FRED og TRYGGHET. Det avhenger av DEG og meg!

Synes du det er viktig med fred mellom landene og samarbeid om vesentlige mål for kloden vår?

Ja hvis det ikke er gått helt bananas for oss, bør vi da alle jobbe for å prøve å få det til!

Vit da at det er under etablering et fredsparti i landet vårt. Hvordan skal de kunne få oss til å arbeide for fred i stedet for krig? Ja det er naturligvis et uhyre viktig spørsmål. Partiet har ennå ikke vedtatt noe partiprogram men håper på å stille til valg i høst.

Svært mye avhenger naturligvis av programmet for å nå dette sikkert verdens viktigste mål! De har naturligvis laget noen utkast. Vil du se og vurdere dem kan du kontakte partiet
Fred og Rettferdighet <partiet-FOR@proton.me> eller meg <beidno@gmail.com>

Jeg har foreslått følgende ordlyd for kanskje de viktigste delene av programmet, men vet ennå ikke om det vil bli akseptert. Nå lurer jeg på hva du tenker om saken.
Resultatet avhenger slett ikke bare av meg, kanskje litt av deg også?:

NEDRUSTNING:

  1. Nedrustning bør gjennomføres fullstendig fordi ingen våpen, negativ omtale, militær innsats, trussel eller militært samarbeid med andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner skaper avskrekking hos noen. De som føler seg truet vil tvert imot bli påskrekket. Det vil føre til frykt, hat, gjensidig opprustning og kanskje også krigslyst. Når gjensidig opprustning oppstår har dette dessverre alltid en tendens til å virke gjensidig med økende effekt. Det har vi dessverre alt for mye erfaring med. Vi står i fare for en utviklingsspiral i kapprustingen verre enn vi noen gang har sett! Dette vil FOR med all kraft sette seg imot enhver utvikling av.
  2. Vi må heller ikke gi innpass for eller samarbeid med andre land eller organisasjoner for å true eller sloss mot mulige motstandere. Det har dessverre i en uhyggelig grad blitt etablert i samarbeid mellom Norge, NATO og USA. En rekke baser, til og med uten adgang til kontroll fra norske myndigheter er blitt etablert både sør og nord i landet. Denne utviklingen vil FOR stanse, og så snart som mulig forhindre.
    Vi vet godt at denne utviklingen blir nøye observert bl.a. fra Russland. Dette har satt de områdene der baser er blitt etablert i den største fare både for rakettangrep og atomvåpentrusler. Vi vet godt at nasjoner som føler seg truet allerede forlengst har satt igang øvelser for angrep på slike baser, noe som setter områdene det gjelder i den største fare. (Dette gjelder både Tromsø og Bergensområdet) Skulle der oppstå alvorlige konflikter f. eks mellom Russland og USA, vil russerne nok anta at det kan forventes angrep fra disse basene mot dem – helt uten at noen i vårt land har noe som helst verken med konflikten eller stridsmulighetene å gjøre. All bosetning i slike områder svever derfor i største fare, uten mulighet for selv å rette på forholdene.
    FOR vil derfor sette all kraft inn på å stenge ned både eksisterende og påtenkte baser. (For amerikanerne er det naturligvis gunstig å få eventuelle angrep rettet imot oss i stedet for mot seg selv!)
  3. Det som kreves er samarbeid, først og fremst med alle land som Norge har eksisterende eller mulige uoverensstemmelser med, for hele tiden å finne best mulig løsning på begge parter’s og felles problemer. Disse problemene er så alvorlige at FOR vil etablere felles diskusjonsfora med disse landene for så langt mulig i fellesskap å løse eksisterende og mulige problemer. Disse problemene er så alvorlige at vi vil etablere egne samarbeidsorganer med høy grad av myndighet, så langt mulig med dertil egne problemløsere.
    Disse problemene og mulighetene er så viktige at FOR vil gi høy prioritet både til problemløsning og gjennomføring av fare-reduserende tiltak
  4. Åpenhet. Mange land er utsatt for stor mistenksomhet og engstelse når det gjelder mulige tiltak rettet mot andre nasjoner. Dette kan føre både til uheldige mottiltak for å beskytte seg og for å motvirke kanskje helt urealistisk angst. Derfor har det delvis vært benyttet spionasje med vekslende hell, og dels har det ført til feilaktige, og for begge parter, uheldige og dels farlige tiltak.
    FOR vil arbeide i full åpenhet for å unngå dette, og vi vil innføre full åpenhet i vårt land for alle som ønsker å kjenne våre planer og vår virksomhet. Alle skal være velkomne til å observere hva vi driver med og drøfte hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet hos oss. Spioner vil være hjertelig velkomne!
    Dette kan naturligvis også føre til mer kjennskap til våre utviklingsmessige planer og produksjonsprosesser. FOR tror imidlertid at også dette på sikt vil føre både til gjensidig nyttig informasjonsutvikling, gjensidig kostnadsbesparelse og forbedret utvikling til nytte og glede for landene og verdenssamfunnet.
  5. Innføring av åpenhet og samarbeidsmuligheter overfor andre nasjoner vil FOR gå inn for overfor dem alle, uansett deres politiske ståsted, deres tidligere forhold til Norge og situasjonen for øvrig. FOR er overbevist om, at dette vil være til det beste både for verdens og vår egen utvikling,
  6. Hva gjelder mulige uheldige tiltak eller angrep mot vårt samfunn fra private eller organisasjoner, innenlandske eller utenlandske, vil vi også etablere en eller flere organer slik at opposisjonelle kan drøfte sin opposisjon med dem. (Hadde vi hatt et slikt organ den gang kunne kanskje Utøyamassakren vært unngått(?)). Kan det bli fornuftig, vil vi også ha politi som om nødvendig kan bruke makt. Denne eller disse organisasjonene vil vi etablere lokalt i Norge, og de skal være tilgjengelige for drøfting med alle opposisjonelle som ønsker endringer i samfunnet. Likeledes vil FOR også etablere tilsvarende organisasjon(er) for mer internasjonale saker, og disse må utvikles og drives i samarbeid med andre nasjoner i øst og vest. Også ved mulighet for fysiske uheldige hendelser må der opprettes samarbeid med utenlandske organisasjoner eller myndigheter.

OVERBEFOLKNING:

Verdens overbefolkning er ved siden av krig og krigsfare antakelig nå verdens største problem. FOR ser klart at dette må gjøres noe med. Hver enkelt av oss har i det minste en rimelig rett til å nytte oss av oksygenet i lufta, mat å spise, en plass å bo, utdannelse, helsetjenester, muligheter til å bevege oss, en jobb å gå til og et familieliv.
Det er uunngåelig at alt dette virker belastende på alle slags begrensende ressurser. Vi vet at alle ressurser nå skrumper inn med stor og økende hastighet. Overbefolkningen fører bl.a. til:

  • .Matvareressursene forsvinner med tømming av havene, innskrenking av matjorda og levekårene for dyra
  • Tømming av oljebrønnene. Oljeressursene samlet over tusenvis av år er nå på kort tid, for størsteparten omdannet til temperaturøkende CO2. Vi ser dem nå i økende grad forårsake ødelagt infrastruktur og klimaendringer med store branner, katastrofale nedbørsmengder og ødelagte samfunn. Der blir lite igjen til våre etterkommere!
  • Overutnyttelse av vannkraft, vindkraft og andre energiressurser i naturen.
  • Ødeleggelse av en rekke andre ressurser, viktige for oss
  • Skogene som fornyer livsviktig O2 fra skadelig CO2 skrumper inn
  • CO2 innholdet i lufta er stigende.Troen på at vi kan grave overskuddet ned er meningsløst hassardiøst, bl.a. fordi den totale innsatsen slipper ut mer CO2 enn det vi koster under teppet. Den ugunstige lagerbeholdningen vokser, den koster mye livsviktig O2 og elektrisitet. Den vil være til økende bekymring. En dag kan beholdninger komme tilbake i atmosfæren med et smell og drepe alt liv i en stor omkrets,
  • Det livsviktige oksygenet i lufta som vi skal leve av å puste inn skrumper faktisk også inn selv om begrensningene ennå er ganske marginale. (73% av den CO2 som øker mer og mer er fasktisk oksygen!)

Selv om vi har langt lavere befolkningsøkning enn de fleste land er det faktisk enda viktigere at vi reduserer folketallet enn dem. Dette fordi vårt forbruk pr. person er mange ganger så høyt. Du kan trygt si at begrensning av en norsk, er minst like virkningsfullt for miljøet som 20 afrikanere. Vil ikke vi da redusere folketallet, hvordan kan vi så forvente at andre skal gjøre det? Dette gjelder også uavhengig av at vi også har langt lavere befolkningstetthet enn de fleste.

Dette vil FOR gjøre noe viktig med. FOR vil:

  • Få oss alle til å forstå at behov for økt mannskap for oss, (innprentet av visse andre partier) er det reneste tøv. Behovet for mannskep øker mer med økende folketall, men det reduseres kraftig ved befolkningsreduksjon! Tenk bare på alt vi kan begrense av mannskap til boligbygging, veibygging, industriutvikling, byutvidelser og ressursutvikling! Mannskapsbehovet vil gå betydelig ned når befolkningsøkningen stanser!
  • Begrense fødselsraten ved hjelp av folkeopplysning og stanse kunstig befruktning
  • Begrense økonomisubsidiedringen til storfamiliene
  • Erstatte storparten av innvandringen med utviklingshjelp og hjelp til befolkningsbegrensning også i andre land

FORBRUKET MÅ NED

Som alle vet har vi et alt for høyt forbruk i Norge. Dette tærer på både arbeidskraft og alle ressurser. Det øker arbeidstiden og arbeidsbelastningen. Det skaper også store skjevheter i samfunnet. Folk med de høyeste inntektene blir en ekstra belastning både på ressursene, likheten og tilliten mellom menneskene.

For til en viss grad å rette på dette vil FOR:

  • Innføre maksimalgrenser for inntektene slik at de med topp-inntekter får en inntekt som står i rimelig forhold til vanlige arbeidstakere. Dette vil være enkelt å gjennomføre for offentlige stillinger, men det bør også settes visse retningslinjer for private ledere.
  • Etablere en offentlig godkjenningsordning for produksjon og salg av alle typer produkter. Dette både for å unngå mest mulig unødvendige og lite hensiktsmessige produkter, og for å gjøre alle aktuelle produkter så rimelige, holdbare og så fornuftige som mulig. Annonsering og salgspromosjon bør komme under kontroll og stanses for åpenbart uhensiktsmessige produkter.
  • Et mer hensiktsmessig utvalg av og utførelse av produkter og emballasje, og dels forbedret omsetningsstruktur bør også kunne både øke hensiktsmessighet og redusere pris for produktene.
  • Momsen bør sløyfes på alle typer reparasjon og vedlikehold for å kunne øke brukstiden mest mulig. Det må også innføres plikt og regler for produsentene til å kunne stille opp med reservedeler så lenge det finnes produkter med behov.
  • Lønningene i samfunnet bør begrenses til et nivå der man får dekket alle sine fornuftige kostnader, men unngår unødvendige uhensiktsmessige innkjøp.
  • Privat omsetning av brukte varer bør promoteres sterkere, bl.a. gjennom opprettelse av av flere omsetningskanaler
  • Gjenvinning av komponenter og materialer fra brukte produkter som det ikke har vært mulig å bruke eller selge bør promoteres og betales for, også slik at fornuftig gjenbruk av materialer og produkter kan oppnås.
  • Fingerskjøting av all trelast bør kunne forlanges av alle trelasthandlere slik at tap av kapp og stubber i alt vesentlig kan unngås. (Dette kan også utføres for å øke trelastens kvalitet i alminnelighet)

Bjørn

Jeg tror ikke det er Penger klimaet vårt trenger!!!! Hva tror du?

Nå sitter de på Klimatoppmøtet i Baku og sloss om hvilket land som skal betale mest for å «redde» klimaet vårt.

Ja, jeg setter redde i anførselstegn for jeg tror ikke det er penger klimaet først og fremst trenger for å få renere luft og bedre styr på klodens temperatur og klima.

Jeg er redd at penger stort sett skaper mer virksomhet, virksomhet som bruker mer ressurser – og mer arbeid. Det er virksomhet som nødvendigvis også skaper mer avgass med CO2 og følgelig høyere temperatur. Til og med surstoffet minker litt når vi skaper mer og mer CO2. Jo mindre surstoff dess mindre livskraft!
Så strever vi for mer og mer virksomhet, økende produksjon, mer forbruk. Desto bedre blir økonomien og vi jubler over fremgang, fortjeneste og virksomhet. Men det fører til unødvendig tap av ressurser og mer forurensning og CO2. La oss være ærlige, og se det, ikke bare flytte mest mulig elendighet til fattige land. Det hjelper slett ikke oss!

Vi må ta mest mulig vare på ressursene. Det er slett ikke uutømmelige kilder! Skogen, oljen, dyrkbar jord, fisken og livet i havet, mineralene, metallene, rent vann, osv. osv. Vi har allerede gjort kål på det meste. Til og med surstoffet forsvinner med økende virksomhet! Jo mer virksomhet, dess mindre ressurser sitter vi igjen med av alle slag!
Vi må også unngå mest mulig av forurensningen.
Hva skal denne diskusjonen i Baku være nyttig for? Jeg har ikke hørt et ord om hva de vil bruke alle disse pengene de sloss om  til. Jo mer penger vi bruker, dess mer forbruk av ressurser og dess mer forurensning og CO2 i atmosfæren skaper vi uansett. Vi bør vel snart vite hva vi bør gjøre for å redde klimaet. Jeg  tenker meg det er disse momentene som er de som ødelegger mest:

  1. Overbefolkning
  2. Opprustning og krig
  3. Unødvendig Forbruk og Produksjon
  4. Brann

Overbefolkning: Vi har menneskerettigheter og vil at alle skal ha det best mulig. Det er bra, men vi må innse at jo flere vi blir, dess mindre kan den enkelte av oss forbruke. Vi forbruker allerede mye mer enn vi klarer å erstatte! Jo flere vi blir, desto mindre kan den enkelte forbruke. Nå ser vi at dette er kommet helt ut av balanse. Når noen påstår at vi bør være enda flere for å få gjort det som trengs så er det meningsløst og livsfarlig tøv. Vi har aldri arbeidet så effektivt som nå. Mye av det som blir gjort er svært unødvendig og mye skyldes befolkningsøkningen. Behovet for byggevirksomhet, veiutbygging og kapasitetsutbygning av mange slag skyldes nettopp befolkningsøkningen, og behovsøkningen øker overproporsjonalt i forhold til folketallet!
La oss heller bli færre, det koster ingen ting. Det fører tvert imot til besparelser! Det er først of fremst spørsmål om meningsløse oppfordringer, begrensning  av insentiver og alternativer til innvandring

Opprustning og krig: De grusomme krigene som vi delvis er med på nå er fullstendig meningsløse, drevet frem av propaganda. Det skal ikke mer til enn å setter seg ned og snakke fornuft sammen. Så kan vi bli venner og innse at vi slett ikke er bedre enn motparten.
Å bygge opp et «forsvar» krever ikke bare enorm innsats av alle slag. Når noen tror det skaper avskrekking ved opprustning er det fullstendig feil, det har vi da god erfaring for. Det skaper gjensidig frykt, hat fiendskap, og kapprustnig, med økende fare for enda verre slossing. Legg det hele ned, skap gjensidig hjelp, forståelse og tillit. så kan alle bli glade og trygge! (Vi er da eksempelvis ikke lengre redde for Svenskene!)
Enormt forbruk av våpen, militærvesen, ødeleggelser og gjenoppbygging på begge sider kan bli spart. Vi kan i stedet trene våre innsatsvillige til å bli problemløsere som kan hjelpe til løsning av andres konfliktsituasjoner før det utvikler seg alt for galt.
Det koster ikke noe ekstra. Tvert imot vi vil spare enormt!

Unødvendig produksjon og forbruk: Økonomi og fortjenestemulighet er skummelt! La oss se det i øynene. Mesteparten av alt som produseres og selges er faktisk ikke bare unødvendig, men skaper stress, unødvendig arbeid og forbruk, men neppe mer lykke! Du kan si at konkurranse skaper oppfinnsomhet og fortjeneste, men egentlig hadde vi nådd lengre om vi samarbeidet om felles mål.Vi bør heller arbeide for å nå bedre mål enn fortjeneste og seier i konkurransene. Kanskje hadde et pris- og lønnsdepartement som styrte vår innsats mot de viktigste samfunnsoppgavene, så vi først og fremst jobbet mot fellest samfunnsgavnlige mål vært en mulighet?
Å styre vår innsats mot felles fornuftige mål kunne i alle fall føre til besparelser, mer rasjonell innsats, begrensning av unødvendig forbruk og bedre dekning av viktige oppgaver.

Brann: Det har forundret meg mange ganger når jeg hører om samfunn som sliter med enorme branner som legger store områder øde og gjør om det meste til aske og CO2. Dette skjer mer og mer ettersom farlige tørkeperioder utvikler seg: Samtidig sitter vi i nabolandene på uvirksomme arsenaler av flyvende slukningsutstyr uten å lette en finger for å hjelpe til med brannslukkingen.
Burde vi ikke få til en avtale om at alle land som har muligheten kunne hjelpe til med slukkingen, øyeblikkelig og helt automatisk når storbranner oppstår?
Det ville være betydelig hjelp både for samfunnet det dreier seg om og klimaet på jorda, til nytte for oss alle på kloden vår!

CO2 fangst og lagring: Nei, det har jeg slett ikke nevnt! Det er ingen god løsning på noe som helst! Klarer vi å lagre CO2 på en sikker måte uten særlig fare for frislepp? Det tror jeg ikke! Vi vet det kan ta livet av  alle som var innen området som en stund ble utsatt for høy CO2-konsentrasjon. Et lite jordskjelv eller hva, så kan det skje.
En av problemene er også at tar vi bort CO2 så tar vi også bort det som skulle reskapes til kullstoff og rent surstoff. Surstoffet vil nok tappes sakte og umerkelig, men stadig mer og mer. Men du som har vært i høyfjellet har nok merket hvordan det virker å få bitte lite mindre surstoff i høyden. Jeg ble i alle fall veldig oppmerksom på det da jeg ruslet en tur i høyden på Mount Kenya selv om det ikke var så høyt! Jeg ble utrolig sløv!

Jeg tror vi bør begynne å konsentrere oss mer om de reelle klimaforbeddringsmuligheterne i Verden.
Som nevnt: Det koster faktisk ikke noe! Tvert imot, det fører stort sett til besparelser! Kan du være snill fortelle det til de som krangler på Klimatoppmøtet?
Bjørn

PS:
Kan du fortelle dette til noen av dem som er på Klimatoppmøtet i Baku???
Eller vil du gå inn på http://no.quora.com/profile/Bjørn-Eidsvig
og gi det samme der en oppstemme og/eller positiv kommentar slik at flere vil lese det og vi kan komme noen vei med mulighetene?
DS.

Hva skremmer kloke mennesker?

Igjen fikk jeg et spørsmål jeg måtte svare på:

Vet du det ikke? Jeg trodde ikke en behøvde å være så klok for å finne det ut!
Sivilisasjonen trues av utslettelse – ikke fra naturens side, men fra vår egen!

Ikke så mye fordi vi er dumme, men mer fordi vi er grådige og egoistiske! Hva akkurat bare jeg gjør, eller du, betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen, så da finner vi gode unnskyldninger!

  • Hamaslederen er nå drept og Israelerne fryder seg. De forstår ikke at de bare har fått hatet og elendigheten til å vokse enda mer, og at alt blir bare verre.
  • De finske skogene og mange andre med dem dør. Oksygenfornyelsen og CO2-begrensningen stopper da opp. Klodetemperaturen og uværene vokser og du får også mindre pustekraft.
  • All verdens ressurser brukes opp, særlig fordi vi er blitt alt for mange, og har alt for store krav. Likevel blir vi oppfordret til å føde enda flere barn!
  • Naturen tørker, og brenner mye mer og lettere nå enn før. Alt forsvinner, men vi i nabolandene som har slukkekapasitet gidder knapt å løfte øyebrynene.
  • Verden fortsetter å sloss med enda mer opprustning og krig – fordi vi vil karre til oss mest mulig. Vi innbiller oss at vi «hjelper» noen til frihet og fred mens hatet, grusomhetene og tæringen på resursene plyndrer naturen og tilværelsen bare mer og mer.
  • Vi påstår at vi løser CO2-problemet med ny utvikling, men ser ikke at innsatsen for å få det til langt overstiger resultatene av å lykkes. Hva tror du vindmølleproduksjonen og elbilene egentlig har kostet av innsats og tæring på naturen?
  • Skal jeg fortsette denne lista – eller vil du?

Eller kanskje du heller vil hjelpe oss: Å begrense folkeveksten, å motarbeide fiendskap og krig, og å redusere forbruket? Vi har da vel nok klokskap til det?
Bjørn

Burde vindturbinene på Fosen rives?

En bør aldri bygge noe som helst uten at alle konsekvenser er utredet og alle berørte har fått sagt sin mening. Der er alltid kryssende hensyn og følger.

Du trenger den strømmen du får, og vi har for lite av den! Hvorfor det? Primært fordi både folketallet, kravene og det individuelle forbruket øker og vi «trenger» stadig mer bygg, bedrifter, veier, mat og klær som alt trenger strøm.
Vi burde egentlig klare oss godt med vannkrafta, om vi ville stanse befolkningsveksten og redusere kravene. Det aller enkleste og viktigste er naturligvis å redusere befolkningsmengden, kravene og forbruket, men det mases dessverre hele tiden om det motsatte! Hva vil du?

Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi dekke kraftbehovet? Vannkraft, Vindkraft på land eller hav, Solstrøm, Kullkraft, Gasskraft, Bølgekraft, Kjernekraft, Jordvarme eller hva? Selvfølgelig må vi da vurdere fordeler og ulemper. Alle har de ulemper, større eller mindre! Jeg vil gjerne sette opp et regnestykke, men er ennå ikke klar for det. Men dette er vel noen av de viktigste faktorene:

Hva er ulempene med vindkraft på land?
– Investeringer i forhold til produksjon og levetid: Langt ifra blant de verste. Svært mye bedre enn havvind.
– Ofring av liv for mennesker og dyr: Faktisk blant de bedre. ( De desidert verste her er nok kullkraft og kanskje kjernekraft)
– Natur- og arealbelastning: Får vindkraftra levetid, er den kanskje den beste av alle, noen få kvm og noen enkle adkomstveier, som kan gro til. Vesentlig bedre enn vannkraft!
– Utseende: Som med motene, et spørsmål om innstilling til saken!
– Tid for strømproduksjon i forhold til forbruk: Så lenge vi har vannkraft ved siden av, er det et begrenset problem.
– Lyd: Normalt moderat og søvndyssende
– Klimabelastning: Moderat. Den stagger også vinden i området!
– Beiteutnytting: Sannsynligvis et spørsmål om tilvenning. Da de første bilene kom ble hestene livredde. Nå enser de dem ikke!

Vi kan ikke si nei til noe uten å si ja til noe annet. Hva velger du da? (Personlig ser jeg at befolkningsbegrensning er det viktigste. Den sparer oss ikke bare for folks kraftbehov men også for  videre utbygging av bygg, veier, industri m.m. som alt igjen krever strøm og bryter ned naturen. Å redusere folketallet henger ikke bare sammen med fødselsraten men mer med innvandringen.  Nøden i verden lindrer vi ikke ved å ta folk hit, men ved å hjelpe folk der de hører til. Det har jeg god erfaring for!)

Vindmøllene står der allerede og belastningene er små i forhold til andre alternativer. De gir store fordeler i forhold til belastningene. Å flytte dem er nå svært krevende og virker mot sin hensikt!
Vindmøllene gir inntekter. Sørg da bare for at disse kommer lokalbefolkningen, reindriftsamene og reinbeitingen til gode i stor grad så tror jeg alle kan bli  godt fornøyde.
Bjørn

Om oljepolitikk og brudd i regjeringsforhandlinger.

Bruken av olje som brensel i verden må reduseres. Klimaet viser allerede dype forandringer med økt temperatur og voldsomme væromslag, med brann- flom-,   og vindkatastrofer. Verre ser det ut til å bli. Årsakssammenhengen synes meteorologene å ha gitt oss en plausibel forklaring på.

Rovdriften på oljeressursene er også så drastisk at vi om i få år vil kunne savne olje til mange viktigere formål enn forbrenning. Vi vil trenge olje til smøreolje, plastråstoff og mye annet, mye som ennå i stor grad er ukjent for oss. I fremtiden å tenke på at vi skuslet bort disse ressursene, som utvilsomt kommer til å stige enormt i verdi  – at vi brente dem opp,  vil nok  stå for fremtidens mennesker som komplett idioti. Enhver fornuftig tankegang bør innebære at vi verdsetter den stigende lagerverdien kanskje høyere enn både bankbeholdning, aksjer og eiendom!  Fremtidens mennesker vil se hoderystende på oss som benyttet oljen til brensel og klimaødeleggelser for å skaffe oss inntekter vil slett ikke hadde bruk for. Det var inntekter som gikk til fullstendig unødvendig forbruk. Disse inntektene var med på å ødelegger vår moral, vårt klima og uerstattelige naturressurser.

Altså må vi både av økonomiske og behovsmessige grunner ta vare på oljeskattene. Men så er spørsmålet; hvordan gjør vi det best? Skal vi bare satse på å skru igjen våre kraner, å begrense tilførselen fra Norge, eller vil det være bedre heller å begrense behovene?
Begrenser vi produksjonen ensidig hos oss, må vi anta at det vil være til glede for andre som dermed  kan øke sin utvinning. Det synes altså å bli symbolpolitikk med liten virkning. Produksjonsbegrensning vil føre til prisstigning, og prisstigning vil gi insentiver til omlegging til mer miljøvennlige energikilder, men jeg er redd for at ensidig norsk innsats, vil bety svært lite på verdensmarkedet.

Selvfølgelig, vi har andre, svært lite påaktede muligheter:

  1. Fornuftig samarbeid mellom verdens oljeproduserende land der alle begrenser produksjonen for en balansert forpliktende reduksjon i tilførselen av olje. Det vil ikke bare begrense tilførselen, men også øke prisen. En slik prisøkning vil kunne gi langt bedre utbytte til alle oljenasjonene enn produksjonsøkning! Produksjonsbegrensningen må styres slik at helt vitale behov blir dekket, men også slik at insitamentene til å påskynde omlegging til mer klimavennlige energikilder styrkes.
    OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land) har  gjennom mange år hatt en slik rolle. Men dessverre har der vært piratnasjoner som ikke har villet være med i organisasjonen og har sabotert avgjørelsene i OPEC. De har benyttet anledningene til å øke sin produksjon og sin fortjeneste. Norge har kanskje vært den viktigste blant disse! Da dette skjedde i begynnelsen, bodde jeg i det fattige oljelandet Indonesia. Kåre Kristiansen var oljeminister i Norge. Folket der var rasende på oss. Jeg ville overleve og var feig nok til å si jeg var svensk!
    Det er helt nødvendig, og alle oljenasjoner, Norge inkludert, vil tjene på å bli med i OPEC. Vi kan da få til kontrollert reduksjon i produksjonen og dermed økt pris. Det vil utvilsomt være en vinn-vinn-situasjon for økonomien, klimautviklingen, og begrensning av ødeleggelsene. Skulle noen være misfornøyd med OPEC kan det naturligvis etableres en ny verdensomspennende organisasjon for styring av produksjonsfordelingen.
  2. Begrensning i/opphør av unødvendig energiforbruk. Begrensningen kan dreie seg om:   Biltrafikk med unødvendig kjøring, alt for energikrevende biler med høy hastighet, store tunge kjøretøyer.  Begrensning i produksjon av unødvendige og dels skadelige produkter. Opphør av unødvendig byggevirksomhet og veiutbygging.
  3. Omlegging fra forbrenning av olje til utvikling og økt anvendelse av naturvennlige fornybare energikilder. Særlig vind- og solenergi har stort potensiale. I fremtiden kan bølgekraft og sikker atomenergi antakeligvis bli en praktisk mulighet.
  4. Befolkningsreduksjon. Dette er tvingende nødvendig av mange grunner, også for å begrense energibehovet. Befolkningsøkningen medfører overproporsjonalt forbruk på mange områder som byggevirksomhet, veiutbygging og industriutbygging.
  5. Begrensning/opphør av internasjonal konfliktskapning, trusler, opprustning og krig. Dette er naturligvis den mest meningsløse og unødvendige av alle energiforbruk. Det har utelukkende negative konsekvenser for forbruket, særlig til: Våpenproduksjon. Trening og ødeleggelser. Trusler i stedet for samarbeid. Menneskelig degradering. Gjenoppbygning.

—-oo0oo—

Nå får de politiske partiene ikke til å samarbeide i regjering, fordi de ikke blir enige  om i hvilken grad vi bør begrense oljeutvinningen og oljeletingen.  Kan vi overbevise dem om at det er bedre å arbeide for samlet internasjonal produksjonskontroll og fornuftig styring av forbruket, burde alle kunne enes!
Bjørn

OVERBEFOLKNING! Befolkningsreduksjon en stor nasjonal fordel, også økonomisk!

Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2  –  og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!

Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over.  Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!

Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt.  Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken.  Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.

Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig.  Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi  paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie.  Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.

Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på  de levelige områder 420, nesten like tett som i India!

Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet?  Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med  én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.

Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene.  Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i  ulike områder øker i dag omtrent som følger:

 Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte!  Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må  tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!

Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke?  Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:

  • La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
  • Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
  • La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå  et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
  • Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
  • Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
  • Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
  • Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted

Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn

Er det sånn vi vil ha det?