Kategori: FN

Vedrørende FOR Partiprogram. Hvordan oppnå fred i verden. (Om militarisme og effektiv problemløsning)

Med sikte på utviklingen av et program for fredspartiet FOR har vi her trukket frem punkter og momenter vi mener bør være med i FOR sitt program, uten at vi så langt har utformet tankene programmessig.
Nå vil vi gjerne be deg gå nøye og kritisk gjennom tankene våre og gi oss konstruktiv tilbakemelding med tanke på programmet. Du kan antyde både hva du mener mangler, hva du er uenig i og hva du mener bør bearbeides videre. Vi håper på din tilbakemelding med henvisning til punktene det gjelder. Vi ser frem til din reaksjon på beidno@gmail.com  :

 ————————————————————————

Det militære har spilt falitt!

Nå ruster Norge, NATO og verden på alle kanter opp noe voldsomt. Alle gjør det, må vi gå ut ifra, med positive tanker for å beskytte seg og ivareta eller tilstrebe fred og trygghet. Men hva fører det til i virkeligheten?

Avskrekking kaller de det, militaristene våre! Men blir noen avskrekket når vi virker mer og mer truende? Ja, de blir engstelige, og ja, de blir også engstelige for at vi skal angripe dem. Men i virkeligheten, hvordan reagerer de så på vår opprustning? Joda, vi vet det, vi har erfart det igjen og igjen:

De blir engstelige for hva galt vi kan, eller vil finne på. De setter seg ikke ned med hendene i fanget, de konsentrer seg ikke om å bli snillere og mer imøtekommende overfor oss. Nei, de vil beskytte seg og intensiverer sin egen opprustning for ikke å bli svakere enn oss.
Slik reagerer vi også. Det ser vi nå, igjen og igjen. Alle styrke-oppbyggende tiltak blir besvart med enda kraftigere mottiltak, gjensidig og uten stans! Vi er inne i en kapprustningsspiral uten ende. Naturligvis, situasjonen blir verre og verre!
Avskrekking funker ikke! La oss innse det. Det virker motsatt! Et riktigere og ærligere uyttrykk er faktisk det motsatte: Påskrekking!   Jo mer vi ruster, dess mer ruster de som vi kanskje kan være engstelige for! Jo større er faren for krig, elendighet, ødeleggelse og utslettelse. Vår opprustning er faktisk livsfarlig for oss selv!

Et lite eksempel: Vi hadde besøk av Amerikanske atomkraft-fartøy nordpå. Hva var reaksjonen? Temmelig øyeblikkelig deretter kom Russiske atomvåpen-fartøy og fly et stykke utenfor kysten vår og øvde, eller gjorde seg klare for å kunne angripe både Tromsø og Bergen. Vår egen tankeløse lille ”opprustning” gjorde at vi satte oss i fare for ødeleggelse og utslettelse!

La oss innse det: Våre våpen, vår opprustning, vår fiende-skapning og vårt hemmelighets-kremmeri skaper verken trygghet eller avskrekking. Tvert imot, det skaper, tvil, mistenksomhet, engstelse, hat, kapprustning og ønske om å angripe og kanskje til og med utrydde oss!
Alt dette fordi vi i vår tankeløshet satser på opprustning!

En annen uhyre skummel forverring av situasjonen, som i høyeste grad øker viljen til og faren for oss til å bli angrepet fra utlandet – og kanskje utslettet – er naturligvis vår negative innstilling, våre restriksjoner, våre kanskje tvilsomme begrensninger og sanksjoner, våre utestengelser.

Men da er spørsmålet: Hva vil vi sette i stedet? Hvordan kan vi sikre vår trygghet?

1.  Vi må få vårt eget folk, og de øvrige, til å forstå verdens muligheter og problemer:

Vi kan skape mulighet for alle mennesker å leve i trygghet, glede, sorgløshet med tilstrekkelig ernæring. Dette søkes så langt mulig løst gjennom informasjon i skrift og tale. De viktigste momenter innbefatter informasjon om:

  1. Vi må få alle folk til å forstå at opprustning, krig og hat ikke er noen brukbar måte å sikre folks frihet, trygghet og velstand på. Det virker kontraproduktivt!
  2. Vi må satse på mellomfolkelig samarbeid og positiv innstilling overfor andre som alternativ til opprustning og fiendskap – også for å sikre oss selv.
  3. Folkemengden må begrenses til i underkant av de maksimale mulighetene til å kunne få fornyet ernæring, energi, plassbehov og oksygen som alternativ til CO2. Vi er nå i underkant på alle disse områdene! Folkemengden er nå dessverre langt i overkant av livsgrunnlaget på jorda! Vi må arbeide konsekvent og sikkkert for befolkningsreduksjon. Det kan oppnås overalt – ved å få maks 2 barn pr. familie. Det bør ikke være vanskelig i dag.
  4. Vi må øke forståelsen for at samarbeid og internasjonal konstruktiv hjelp og innsats for velbefinnende og internasjonal tillit og samarbeid er nødvendig verden over. Så vi må arbeide for det!

Dette bør det kunne oppnås forståelse for, gjennom tale og skriving med publisering –  og nasjonal/internasjonal hjelp til implementering.

I stedet for opprustning må det i samarbeid mellom alle land i konflikt med hverandre iverksettes hjelpevirksomhet. Hensikten må være å løse internasjonale problemer og dempe konfliktskapende motsetninger. Vi bør etablere samarbeids-organer for løsning av nasjonale og internasjonale problemer og konflikter. Antakelig bør det for dette formål opprettes FN-organiserte organer som vi nå bør jobbe for etablering av! Både åpenbare problemsituasjoner og aktuelle anmodninger om hjelp bør kunne tas opp og forsøkes løst gjennom et eller flere slike organer.
Det bør også etableres nasjonale og internasjonale hjelpeavdelinger som bør være best mulig i stand til både å skissere løsninger og å yte nødvendig hjelp til gjennomføring.

2. Vi må gjennomføre internasjonal hjelp til oppnåelse av målene nevnt i punkt 1.

Utenlandshjelpen vår bør inneholde påvirkning og støtte av myndighetene i landene til å utvikle og gjennomføre nødvendige tiltak. Det gjelder å få dem til å avvike fra destruktive og å gjennomføre konstruktive handlinger. Arbeidet vårt bør omfatte hjelp til å finne og utføre positive oppgaver i samfunnet. Det kan behøves samarbeid om utvikling av positive planer og oppgaver på alle nivåer i samfunnet for å oppnå positiv innstilling, og forståelse av hva som virker positivt og negativt. Vi bør kunne yte hjelp både med utvikling av folks innstilling og gjennomføring av positive tiltak.

Våre hjelp kan ytes både gjennom skriftlig informasjon og ved lokal hjelp i arbeidet med konkrete oppgaver.  Etter omstendighetene kan oppgaver utføres både lokalt i landet og gjennom kommunikasjon.

3.  Hvordan innrette oss som mennesker i denne verden.

Verden har i dag et langt høyere forbruk, enn den kan fornye seg til. Slik kan det ikke fortsette, da vil det snart være ute med oss. Naturen skrumper inn med rasende fart. Tilgangen av matvarer, energi, mineraler, og andre ressurser reduseres faretruende. Alle klodens ressurser rotes bort med økende hastighet.
Dette må bringes i balanse! Her er noen vesentlige tiltak som må iverksettes:

  1.  Verdens befolkning må reduseres drastisk, i særlig grad den norske fordi vi har spesielt høyt forbruk. Vi må hjelpe både oss selv og andre nasjoner bl.a. med følgende gjøremål som vi bør påskynde: Ingen bør få mer enn 2 barn pr. familie. Abort bør bli enkelt og gratis tilgjengelig for alle. Barnefamilier bør ikke normalt premieres økonomisk, i stedet bør barnefamilier med over 0 barn beskattes på grunn av deres belastning på samfunnet. Kunstig befruktning bør innstilles. Innvandring bør begrenses sterkt. I stedet bør vi hjelpe land med høy utvandring til å fjerne årsakene og løse konflikter og problemer i hjemlandet. Tilsvarende hjelp må også ytes til andre land.
  2. All opprustning, våpenproduksjon og konfliktskapning må motarbeides og innstilles. Det må gjøres klart for verden at vi ikke har opprustning som kan skape frykt i andre nasjoner. Vi vil tvert imot hindre frykt, gjensidig opprustning og økt krigsfare både for oss selv og verden. Militærvesenene må avskaffes og alt militærutstyr må omdannes til positivt utstyr. Arbeidskraften må omskoleres og nyttes til positive oppgaver. Andre nasjoner bør hjelpes tilsvarende.
  3. Vårt unødvendige og uhensiktsmessige forbruk må reduseres. Uhensiktsmessig produksjon må innstilles. Forbruksfremmende og uhensiktsmessige produkter må ikke produseres i fortsettelsen, og det bør søkes igangsatt en offentlig godkjenningsordning for all produksjon, slik at produksjon av belastende og uhensiktsmessige produkter innstilles. Moteskapende og unødvendig forbruksfremmende produkter og kjøpepress for sånt bør innstilles.
    Blant unødvendige produkter hører eksempelvis luksusbåter, luksusbiler og moteklær.
    Det må i denne forbindelse også være mulig å både yte hjelp til forbedring av produkter og løsninger og også til innsparing i ressursbruken for fremstilling og bruk av ellers hensiktsmessige produkter. Gjenbruksordninger må intensiveres. Internasjonal brannberedskap mellom nabostater bør organiseres slik at farlige og naturødeleggende store branner automatisk får internasjonal slukkehjelp straks. Fremskritt innen helseberedskap, strømproduksjon, landbruk og andre naturlige fellesoppgaver til nyttige og glede for verden må skje i all åpenhet med samarbeid mellom alle nasjoner.
  4. Det bør eksistere full internasjonal åpenhet om alle typer virksomhet i alle land. All militær, helsemessig, forsknings- og produksjonsmessig og organisasjonsmessig virksomhet må gjøres fritt tilgjengelig for innsyn fra representanter fra alle nasjoner.
    Derved bør alle kunne føle seg tryggere mot alle former for angrep. Resultater av all forskning og utvikling, kan raskere og enklere både bli utviklet og komme alle til nytte.
    Det som til nå har blitt kalt spionvirksomhet bør ønskes velkommen og føre til økt trygghet og utvikling for alle.

Det kan være vanskelig å gjennomføre all slik utvikling og bedring av åpenhet og samarbeid mellom alle. Det bør derfor innledningsvis kunne gjennomføres trinnvis og bilateralt mellom nabonasjoner, og nasjoner som nå har anspente og mistenkelige forhold seg imellom. Særlig vårt forhold til Russland kan på denne måten raskt gi store fordeler, utviklingsmessig og trygghetsmessig, både for begge parter og andre nasjoner.

Som alternativ til Militærvesenets trussels og ødeleggende virksomhet er det viktig heller å opparbeide gjensidig tillit, respekt, trygghet og velstand hos hverandre.

4. Det viktigste å ta seg av da vil være:

  1. Å snakke sammen på alle nivåer mellom de stridende parter om aktuelle problemer og frykt og klarlegge problemstillinger.
  2. Å drøfte mellom nasjonene og finne best mulig løsninger til hvordan de enkelte problemer best kan løses.
  3. Å etablere hjelpeorganisasjoner à la fredskorpsene til å løse aktuelle problemer.
  4. Å utarbeide samarbeidsplaner for situasjonsforbedringene mellom nasjonene og gjennomføre disse.
  5. Restriksjoner og sanksjoner må løses opp og skal ikke eksistere. Dette gjøres i samarbeid mellom de involverte, samtidig som årsakene søkes eliminert.
  6. All Militær produksjon og leveranser bør motarbeides og forklares uhensiktsmessigheten av i samarbeid mellom nasjonene samtidig som engstelsesmomentene diskuteres og søkes eliminert.
  7. For å bedre den alminnelige forståelse tillit og respekt for hverandre bør det innledes et best mulig samarbeid i befolkningen mellom alle, innen omtale, turisme, kulturell virksomhet, sport, og generelt positivt samkvem.

For å hindre utviklingen av ulmende problemer bør det utvikles hjelpekorps/fredskorps som sendes til problemområdene for å lindre nød og løse problemer ved å yte aktiv hjelp og uttrykke forståelse i hjemlandet.

Ulike kulturer og samfunnsmønstre bør lære å respektere hverandre og se fordeler i ande samfunns kulturer, skikker væremåte og religioner.

Det vil være viktig å være oppmerksom på områder med gryende problemer og å samarbeide med ledelsen og folket der for å søke å finne og sette i verk fornuftige løsninger. Det kan etter situasjonen være aktuelt å søke samarbeid både med ledelsen og folket med seriøst samarbeid både i sakene og på stedene.

Bjørn Eidsvig
Tidligere  internasjonal FN sjefsrådgiver

Bør vi skape et FN’s Konflikt- og Fredsutvalg?

Når det oppstår konflikter mellom stater eller folkegrupper ser vi dessverre alt for ofte at konfliktene eskalerer og det fører til stridigheter og krig mellom partene. Noen ganger river det også med seg sympatiserende folkegrupper og stater på den ene eller begge sider, og det kan utvikle seg til hat, krig og meningsløse ødeleggelser. Det er ødeleggende for alle parter og for verden totalt. Som regel, etter enorme drap og ødeleggelser, ender det med at partene til slutt setter seg sammen og finner en eller annen løsning på konflikten. Eller en av partene ”vinner” krigen og får den største makt til å gjennomføre ”løsning” på problemene til sin egen fordel. Det kan totalt sett være uhensiktsmessig og føre til ulming i befolkningen på den andre siden, kanskje slik at konflikten vokser seg enda verre.

For å unngå slike meningsløse handlinger og utfall ville det alltid være langt bedre at partene kunne sette seg sammen fra begynnelsen for å finne en mest mulig og hensiktsmessig løsning på konflikten. Bedre løsninger enn krig finnes alltid. Men når partene ikke er villige til å samarbeide for å finne finne dem, kan det være fornuftig å ha et utenforstående Råd. Rådet bør både kunne finne frem til best mulig løsning på problemene og også ha autoritet nok til å få partene til å gjennomføre dem.

Dette Rådet mangler vi dessverre i dag. Jeg tror kanskje det beste vil være at vi alle blir enige om å opprette det under FN, Kanskje bør det kalles FN’s Konflikt og Fredsutvalg? Det bør ha en mest mulig uavhengig og bredt sammensatt faglig arbeidsgruppe. Kanskje bør det nedsettes undergrupper sammensatt for hver av de ulike konfliktene de bør søke løsninger på rundt om i verden. Tenk gjerne på konflikter som eksempelvis de i Israel, Ukraina, Taiwan, Korea, Sudan m.v. Arbeidsgruppene bør fortrinnsvis starte sin virksomhet allerede når problemene er i emning.
Rådet bør antakelig ha et styre, kanskje sammensatt av representanter fra Øst, Vest, Syd og ledet av fagutvalget i Rådet.

Under Rådets arbeid bør der innhentes solid informasjon fra begge parter i konflikten. Underveis i arbeidet bør det også samarbeides og utveksles tanker med dem, før det legges frem en plan for aksept fra begge partene. Rådet bør ha størst mulig grad av myndighet, kanskje med mulighet for involvering i gjennomføring av problemløsningen. Det bør kunne legges frem en tiltrekkende gulrot foran nesen på de uforlikte partene, eller et fredfullt ris bak speilet. Det kan kanskje involvere praktisk eller økonomisk help i fortsettelsen, medvirkning i ledelsen, styring av internasjonale prosjekter, e.l. Øvrige medlemsland kan også tenkes å være medvirkende ved gjennomføring av eventuelle forbedringstiltak.

Dette var mine innledende tanker. Nå vil jeg gjerne høre hva du tenker om dem!
Bjørn