OL behøver likevel ikke bli en fiasko!

Media og sofaslitere hyler over seg om medaljer og Norges storhet. Jaja, dem om det.
Virkeligheten er kanskje mer at noen få har slitt seg ut på lek for å bli verdensstjerne.  Det de mer oppnår ved siden av pengesluket er en utslitt kropp, grenseløs selvfokusering  og påfølgende glemmebok. Flere andre har opplevd dyp skuffelse over å ikke strekke til likevel på tross av slitet. Svært mange har kastet bort dyrebar tid på å glo på en  fordummende TV-skjerm.
Langt mer skremmende er likevel de store verdiene Sør-Korea  har kastet bort på å ødelegge miljø og infrastruktur, rasere  folks hjem og drenere landets økonomi. Innsatsen kunne heller ha vært brukt til å bedre livsgrunnlaget for mange.
Tilhørende internasjonale konflikter, som f.eks  hetsen mot Russland p.g.av gamle dopingsaker veier også tungt i den negative vektskåla.

Men så opplever vi plutselig at Nord-Korea snur det annet kinn til og er med, sammen med  Sør-Korea. Nord og Sør i landet kommer igjen på talefot, samarbeider, gjør felles innsats og vil gjerne få mer kontakt. Begge parter opplever at den annen part er mennesker de også! Det er stort! Det er viktig! Men det er en ting som likevel kanskje er vel så viktig: Resten av verden har mulighet til å være med i en samarbeidets ånd. Det kan gi mer kraft til tøværet. La dem nå for all del få oppleve at vi også er mennesker, ikke bare bremseklosser som kan stanse de positive trendene. La dem få oppleve at vi vil det beste for hele Korea.
De enorme sanksjonene som resten av verden har innført mot Nord-Korea er utvilsomt svært skadelige, ikke bare for økonomi og leveforhold i landet, men også for deres innstilling og tiltro til oss. Nå straks, mens vi ennå har sjansen, la oss lette på sanksjonene! La dem få se at det lønner seg å være positiv!
Nei! Ikke la oss vente til de har avskaffet sine grufulle atomvåpen. Da opplever vi neppe noen gang det! La dem heller få oppleve at når de samarbeider, vil behovet for våpen svekkes.  Vi har sjansen til å snu spiralen fra å være negativ til å bli positiv. Da finnes der neppe grenser for hva som kan oppnås av positiv utvikling.

Nå har vi sjansen! La Norge proklamere at i det minste vi, slakker betydelig  på sanksjonene. La Korea, USA og resten av verden oppleve at vi kan bli en aldri så liten flik av den fredsnasjon vi drømte om å være. Samtidig er det også svært viktig å sende protester til USA for å få dem til å skrinlegge de planlagte militærøvelsene som Nord-Korea oppfatter som truende og en kilde til økt fiendtlighet.
Kjære Erna, kjære Regjering, kjære Storting, kjære hver enkelt som har en stemme i samfunnet, la din stemme høre, forsøk også du å gi ditt bidrag til utvikling av en bedre verden!!!!
Bjørn

2 kommentarer til «OL behøver likevel ikke bli en fiasko!»

  1. Ditt inntrykk av toppidrettspersoner er etter min mening skivebom. Jeg kjenner personlig flere – og har sett svært mange flere intervjuer etc enn deg. Jeg tror bestemt at de har personligheter som kvalitativt er klart over gjennomsnittet. Hele første avsnittet er skivebom – bortsett fra den implisitte mediakritkken og siste setning, den støtter jeg. I hovedsak tror jeg at du også har rett/gode poenger i resten av innlegget.

    1. Takk for tankene dine! Du har sikkert rett i at de fleste toppidrettsutøvere har personligheter og kvaliteter som langt overskrider gjennomsnittet. De har også usedvanlig energi og viljestyrke. Noe annet har jeg vel heller ikke sagt? (Men når de bruker storparten av sitt engasjement på sporten, blir det naturligvis mindre ti overs til annet.)
      Det jeg forsøkte å legge vekt på, er ikke de få utøverne, men resten av oss, sofasliterne. Vi lar oss mate med sport i en grad at det nærmest blir en hovedsak i livet. Utviklingen i vesentlige saker går da i stor grad hus forbi. Det skyldes media, ikke sporten.

      Det som likevel er det vesentlige og gledelige, er tøværet mellom Sør- og Nord-Korea. Så får vi bare håpe at Vesten vil utnytte denne fantastiske muligheten til avspenning og fred. Foreløpig har det vært tynt med reaksjoner. Jeg sendte også dette innlegget, som så mye annet, til Storting og Regjering, i håp om litt innsats fra norsk side. Ennå har jeg ikke sett noen reaksjoner fra dem. Det er vel neppe sporten som har tatt all oppmerksomhet der?
      Bjørn

Legg inn en kommentar