En trist dag. 25/7-2016: For første gang tvangsinnkalles nå unge jenter i Norge som krigere.

Slik skal verden reddes: Nå skal kvinnene også sloss og drepe!
Slik skal verden reddes: Nå skal kvinnene også sloss og drepe!

Loven som hjemler tvangsutskrivning av kvinner som krigere ble innført i Norge i fjor. Vi er utvilsomt mange som fortviler over at Norge, som tidligere har sett på seg selv som en fredsnasjon, nå inntar en så aggressiv posisjon. I hopetall ankommer nå unge troskyldige tvangsutskrevne jenter til Madlaleiren i Stavanger til indoktrinering. Det er veldig få land som tvinger kvinner til å bli krigere. Men vi er i alle fall i selskap med Israel og Nord-Korea og er den eneste i Nato.

Selv ikke i Vikingtiden var vi barbariske nok til å finne på nos sånt! Men NRK hadde nå reportasjer og intervjuer med militarister som uten betenkeligheter tiljublet utviklingen og kalte det likestilling!

Kvinnene var tidligere de som stagget sine menn, roet dem ned og mange ganger fikk dem til fornuft når de ble voldelige og ville krige og sloss.  Nå skal de tvinges til selv å være blant de som adlyder ordre, kryper i skyttergravene og stikker bajonettene i hverandre.

Som en slags unnskyldning hevder de mest barbariske at når vi går foran, går det neppe lenge før andre nasjoner følger i våre fotspor. Jeg er engstelig for at de kan få rett.  Det later til at de er totalt forblindet for det faktum at bruken av kvinnekrigere vil fordoble krigerpotensialet i verden, begrense kvinnenes modererende innsats og vanskeliggjøre en fredelig utvikling.

Dette må ta slutt! Når skal vi våkne opp og se at vi er på ville veier?

Bjørn

Menneskerettigheter: islamsk stat i Irak og Levanten gjennomført massehenrettelser

Terror! Om årsaker, virkninger og botemidler.

Det kan ikke være tvil om det: Den mest effektive måten å drive krig på, er terroraksjoner! Det gjelder når en måler menneskelig og materiell  innsats i forhold til oppnådd  ødeleggelse,  frykt, hat og  drap.
Ved å ofre et enkelt menneskeliv, eller kanskje ikke, + billig sprengstoff og materiell kan en som vi ser drepe og lemleste hundrevis av mennesker. Vi ser også at både hyppigheten og  effektiviteten til terrorvirksomheten øker og øker.

Myndighetene  svarer at terroristene skal ikke få kue oss, livet skal fortsette som  før, vi skal slå dem ned, og det iverksettes beredskap og etterretning.  Vi idømmer strenge straffer.  Jo, etterretning kan avsløre i alle fall en bitte liten del av planlagt terror. Beredskap kan vanskeliggjøre terror på den måten det var utført sist gang.

La oss innse det: Terror lar seg ikke stoppe med represalier!  Represaliene fører bare til økt hat,  oppslutning  og oppfinnsomhet ):  Terroren øker! Jo mer vi neglisjerer terroristenes ønskemål , dess mer øker hatet.  Det finnes nok frustrerte muslimer og høyreekstremister som kan  radikaliseres  til terrorisme som kan ta livet av hele klodens befolkning. Det fins heller ingen grenser for oppfinnsomhet i  valg av nye terrormetoder.

Terroren har  utvilsomt hovedsaklig to hensikter eller hovedårsaker:

  1. Terroristen har et mål: Han ønsker å endre verden i retning av det han tror på. Målene kan være både positive og negative.
  2. Terroristen har et inngrodd hat mot menneskene og samfunnet eller den gruppe han forsøker å rette terroren mot.

Så langt jeg kan se har vi to svært effektive muligheter til å avskaffe terrorismen:

For det første har vi nå tydelig erfart at terror virker mot sin hensikt! Etter tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet opplevde vi en tiltagende aksept for, og en stor økning i omfavnelse av muslimer og innvandrere som Breivik ville  kjempe mot. Etter skytingen i Orlando som var rettet mot homofile, erfarte vi tilsvarende hva gjaldt dem, og vi så partiledere og regjeringsmedlemmer her hjemme delta i homoparaden etterpå. Dette er en naturlig konsekvens når noen blir utsatt for slik urett. Jeg tror at mye terror kunne vært unngått om terrorister hadde vært klar over at de ved å ofre sitt liv, selv ødelegger for den sak de arbeider for. Burde vi ikke gjøre verden kjent med den enkle kjennsgjerning at vi sympatiserer med, og tar parti for de angrepne?

Slett ikke alltid, men utvilsomt mange ganger, utøves terror fordi mennesker har blitt utsatt for urettferdighet eller overgrep. Noen ganger kan terror også gjøres på basis av urettmessig hat og bevisst feilinformasjon. Er det ikke da åpenbart at vi bør gjøre det vi kan for å rette opp i slike forhold? Er det ikke også slik at vi gjennom å snakke sammen og bli kjent med hverandre kan begrense konflikter?

Utvilsomt, løsningene på de økende terrorproblemene er ikke gjengjeldelse og militærmakt men noe så enkelt som å kommunisere med hverandre og å snakke sammen!
Bjørn