Nobels Fredspris 2020: Bra!: Men er mattilgangen det egentlige problemet?

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels Fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter:

  • 800 millioner, eller 11% av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer, og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.
  • Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.
  • Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår. Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

  • Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.
  • Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden pr. flateenhet varierer slik: G7-landene 100%, Norge 64%, Syd-Asia regionen 44%,  Afrika syd for Sahara 23% og Somalia 7%! ( Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)
  • Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. I tabellen har jeg gitt noen eksempler på hvordan ulike produkter gir svært ulikt utbytte.  Eksempelvis kan kassava gi 8 ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye  Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset.  Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

  • Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.
  • Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet.  Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i dess større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Der er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning!  Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

  • Bedre luftkvalitet og klima
  • Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling
  • Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv
  • Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter.  Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.  Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge, ifølge SSB,  er allerede 1/3 av jordbruksarealene bygget ned .  Havnivået stiger faretruende.  Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder samt mange storbyer forsvinne. Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over kanskje det mest hysteriske prosjekt noensinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4% CO2 i lufta er nok til å kvele deg!) Men det skjer neppe i vår tid. Der blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten 3 ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst, enda vi vet at den ødelegger alt.  Ennå forstår vi heller ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid!  Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn 2 barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!
Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen!
Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette, som i dag kanskje er verdens viktigste problem?

Bjørn Eidsvig

   National Geograpic viser oss her hvordan store landområder vil forsvinne i havet ved 65 m nivåøkning som tilsvarer volumet av landisen i dag.
Bl.a. jordbrukslandene Danmark og Nederland har forsvunnet! (Den lyseblå linjen er dagens kystlinje)


Valg av Ernæringsprodukt til dyrking:
Som vi ser er det ikke nødvendigvis produktene som er de mest næringsrike pr. kilo som gir best utbytte når en har et begrenset dyrkningsareal, hva enten en vektlegger proteininnhold eller totalt næringsinnhold!

Produkt Hele Avlingen totalt: Kg/Hektar Proteinutbytte:
Kg  protein pr. Hektar
Avlingens Næringsinnhold på arealet:
Kcal/m2
Bønner              729            160             229
Hodekål        22 460            287             635
Hvete          3 086            423          1 083
Poteter         17268             345          1 318
Ris           4309             307          1 482
 Mais          5 109             415          1 847
Kassava         12 460            169          1 940
 kosttilskudd
frø
Sacha  Inchi
         4 000         1 140          2 638

 

 

KONTAKTSKJEMA:

 

Eggdonasjon = Barneproduksjon

Jeg bodde i Kenya på 70-tallet. Der vokste landets viktigste matingrediens, hvit mais. En gang kom et stort skip med nødproviant fra USA. Det var gul mais. Kvinnene ble nektet å spise den. Gubbene sa at fargen skyltes befruktningshindrende middel.   Befolkningsøkningen var da på 3,3 % årlig. Da bodde der 17 millioner mennesker. Nå 50 år senere bor der 52 millioner, over 3 ganger så mange! De mente, ( i likhet med Erna!),  at barneavlen var viktig for å for å sikre sin alderdom(!!!). Jeg jobbet med bedriftsutvikling der i 10 år, og var veldig stolt da jeg skapte 2000 arbeidsplasser. Nå svarer det til vel en promille av den årlige befolkningsøkningen. Litt moalaust???

Befolkningen øker eksponentielt også i resten av verden. Det er naturligvis dette som vil ta knekken på sivilisasjonen om det får fortsette. (Se mer i min artikkel om overbefolkning under www.redde-verden.com ).  Befolkningsøkningen er  for høy også i Norge.  Her er den mye farligere enn i Kenya, fordi forbruket per person er nesten 20 ganger så høyt her, og CO2 utslippet 30 ganger høyere.

Allikevel gjør noen av  politikerne våre uten motforestillinger nesten hva som helst for å øke folketallet!  Å ha store barnefamilier er blitt en inntektskilde for mange, og det tys til tvilsomme metoder for å øke befruktningsmulighetene. Sæddonasjon er innført, og nå også eggdonasjon. Men kanskje det viktigste momentet i debatten, om befolkningsbegrensning, er totalt uteglemt!

Nå har vi over 150 millioner foreldreløse barn i verden som trenger din omsorg. Kanskje kunne du heller ofre deg for ett av dem, frem for kunstig produksjon av nye?

I kyllingproduksjonen er naturmetoden for lengst forlatt. Det brukes rugemaskiner. Når vi har erstattet både egget og befruktningen for mennesker, blir kanskje neste trinn å unngå den naturlige livmoren og lage babyrugemaskiner i store klekkerier – tenk så praktisk! Barneproduksjonen kan bli like effektiv som kyllingproduksjonen! Vi kan snart skape babyer og mennesker like billig som kyllinger. Kyniske samfunn kan produsere slaver og krigere på løpende bånd, kanskje for salg?

Får du egget levert av andre, så blir du altså nærmest å betrakte som en rugemaskin som avler opp et egg som ikke er ditt. Da blir vel  heller ikke barnet egentlig ditt, og alle ville stå seg bedre om du adopterte et som allerede mangler foreldre.

I miljødebatten diskuteres det nå nesten utelukkende om CO2. Alle andre momenter synes å være glemt, også den enorme overbefolkingen. Skulle likevel noen fortsatt hevde at CO2-spørsmålet er det viktigste, så bør det nå omsider være klart for alle, at den beste måten å redusere CO2-belastningen på, er å stanse befolkningseksplosjonen. La det være et spørsmål om sivilisasjonens undergang eller ei; Vi ønsker barn og ”eggdonasjon er rettferdig når sæddonasjon er tillatt!”  Jeg er ikke så sikker på om de enfoldige får anledning til å arve jorden!
Bjørn

 

KrF gjør mye positivt, men….

Ja! Jesus var i det vesentlig en god mann! Å arbeide for fremme av hans tanker har mye godt for seg. Men etter som tidene går er det ikke unormalt at ting glir litt ut!

Han snakket ikke om å velsigne NATO’s krigertrening men heller om å snu det annet kinn til. Når han sa  akkurat det, så var det kanskje fordi han innså at det er de som egler, truer og sloss mest som får mest juling.

Han snakket også om å gjøre mange til sine disipler, men ikke om å produsere flest mulig nye som kunne utvikles til disipler. Han snakket ikke om sorteringssamfunn eller økt menneskeproduksjon.

Hva er galt med å sortere litt? Hva er galt med å prioritere å gi liv til de som kan få mest glede av livet og være til nytte for livet? Normalt er det da slik at når du vraket et embryo, så gir du samtidig sjansen til et annet og mer vellykket startgrunnlag for et fremtidig liv. Det er noe helt annet enn å sortere levende mennesker som har startet på livet.

Vi  vet vel, at jo mer en betaler for å avle mange barn, dess mer fremmer en barneproduksjon som butikk og inntektskilde.  Det er ikke ukjent at mange har hjemmeværende  koner som har til mål å produsere barn som familien kan leve av. Ville det ikke være bedre å føde færre barn, fremavlet av kjærlighet med utsikt for bedre omsorg, heller enn å tjene formål som melkeku? ”Butikkfødsler” er dessverre en realitet  med KrF’s  fødsels- og barnesubsidieringspolitikk.

Å begrense kvinnenes adgang til  fri abort, betyr naturligvis hele veien at en tvinger frem uønskede fødsler og uønskede barn. For min del er jeg glad jeg var et ønsket barn som hadde rimelige sjanser til å bli gitt kjærlighet, ømhet  og omsorg fra mine foreldre.

På toppen av det hele vet vi at det er befolkningseksplosjonen som er den største trussel mot vår eksistens. Utbytting av ressursene,  økningen av  innholdet av CO2  og andre klimagasser i atmosfæren med global oppvarming, nedbygging av dyrkbar  jord, tømming av havene, økning i bilparken, veiens beslag på  naturarealer,  rasering av skogene, etc. etc., alt øker proporsjonalt med  befolkningsøkningen. Skal vi gi fremtiden en sjanse, må folkemengden reduseres, ikke økes!

Både i India og Kina er de godt på vei til å klare å redusere befolkningen.  All ære for dem for det, selv om metodene alltid kan utvikles.  Kunne resten av oss oppnå det samme ville overlevelsessjansene for sivilisasjonen vår øke!

Kom så bare ikke å si at dette er mindre viktig i Norge! Neppe noen i det hele tatt tærer mer på ressursene og forurenser mer enn nettopp oss.  En nordmann innspart tilsvarer i så måte minst 10 afrikanere! Kom heller ikke med tøvet om at vi trenger flere hender for å makte alle oppgavene. Når befolkningsveksten avtar, kan både byggevirksomheten, veibyggingen, forbruket  og  vareproduksjonen reduseres,  delvis i større grad! En fornuftig analyse vil utvilsomt vise at arbeidskraftbehovet kan reduseres mer enn befolkningsreduksjonen.

Kjære KrF:  Jobb mer for at vi skal bli bede mennesker og slutt med å fremme menneskeproduksjonen. Lær oss å slutte med røking, alkohold og rusgifter. Lær oss å slutte å sloss. Lære oss å bli snillere mot hverandre, i det store og det små, men slutt å tvinge frem menneskeproduksjon!
Bjørn Eidsvig

OVERBEFOLKNING! Befolkningsreduksjon en stor nasjonal fordel, også økonomisk!

Mange engasjerer seg sterkt i spørsmålene rundt klima, global oppvarming og CO2  –  og med rette! Det settes mål for hvor mye nasjonene må redusere sine CO2-utslipp, og det settes tidsfrister. Vi kan ikke overleve lenge uten reduksjon!

Det er bare det at ingen til nå har klart å holde disse målene. Hovedårsaken er åpenbar, men det er det få som bekymrer seg over.  Om en skulle klare både å begrense resursforbruket og CO2-utslippene per person, så hjelper det lite når folketallet stiger!

Ikke bare CO2-økning, like galt er det at jordbruksarealene som vi skulle leve av, skrumper inn (nå med hele 6 % over de siste 5 årene). Trafikkproblemene øker og det må stadig bygges mer boliger og industri. Dyrkbar jord blir lagt under mer og mer asfalt.  Asfaltjungelen strekker likevel ikke til til trafikken.  Nei, vi vil ikke ha noen ny enorm E18, men køene blir lengre og lengre.

Attpå til sier mange at vi må føde flere barn, så noen kan ta seg av oss når flere blir eldre. Alle bør vite at det å bli flere er som å pisse i buksa, det blir varmere med det samme, men etter hvert temmelig kaldt og ufyselig.  Samtidig som vi skriker om behov for mer omsorgstjenester, hyler vi  paradoksalt nok også om for få arbeidsplasser! Produktiviteten per person har økt til det mangedoble på få år, noe som gjør vi har rikelig med menneskelige resurser til økt pass og pleie.  Men omstillinger i arbeidslivet er det naturligvis behov for.

Vi skryter av at folketettheten i Norge er lav, 14 personer pr. kvadratkilometer. Men når vi tar i betraktning at nesten 97 % av arealet vårt er fjell, myr, skog og ikke dyrkbar utmark, så blir tettheten på  de levelige områder 420, nesten like tett som i India!

Men allikevel, hvorfor mase om overbefolkning her i dette lille landet?  Jo, er det noen som må gå foran med effektiv folkebegrensning så er det nettopp vi! I følge Verdensbanken har nordmenn et gjennomsnittsforbruk, som er 23 ganger høyere enn kinesernes og 45 ganger høyere enn Indernes. Å redusere med  én av oss, gjør om lag samme nytte for miljøet som om vi fjerner 23 kinesere! Så ingen steder er befolkningsreduksjon mer effektivt enn nettopp her! Dertil må vi regne med at det vi gjør, har en betydelig signaleffekt, og kan bli en viktig drivraft for andre til å følge i våre fotspor.

Noen sier at befolkningsreduksjon i et stort land monner mer enn i et lite. Kina med sine 1.38 milliarder mennesker har 270 ganger flere innbyggere enn Norge. Men kjære vene, det er da ikke hvordan landegrensene trekkes som betyr noe! Ingen ting forandres om vi slår Norge sammen med Europa eller om vi deler opp Kina i mange små land! Men så vet vi også at Kina og India er blant de få som virkelig har gjort noe med problemene.  Kineserne har klart å redusere befolkningstilveksten til under 0,5 % pr år, mens Norges befolkning øker 2-3 ganger raskere! Allikevel, vi har ikke gitt Kineserne annet enn kritikk for innsatsen. Innbyggertallet i  ulike områder øker i dag omtrent som følger:

 Det kan høres ut som om befolkningsreduksjon er et offer vi må bære. Men det er det da slett ikke! Det å bli færre er utelukkende en vinn-vinn situasjon! Vi får rikeligere med plass og ressurser til alle, ingen boligkrise, færre arbeidsløse, E18-utbygningen blir helt unødvendig, vi kan jobbe og streve mindre med alle slags utbygninger, vi får beholde det som er igjen, både av naturen vår og jorda. Vi får mindre forurensning, vi kan eksportere energi, vi kan koste på oss kortere arbeidstid, og får faktisk mer kapasitet til å ta oss av hverandre. Befolkningsreduksjon har utelukkende fordeler! Når vi får det til, kan vi se en lys fremtid i møte!  Nei det er ingen ulykke for industrien og handelen heller, mer kapasitet blir ledig for eksport, lønningene vil strekke lengre når vi slipper mange utbygningsoppgaver, vi blir mer konkurransedyktige overfor utlandet, og vi få mer ressurser til eksportindustri, når ikke så mange her hjemme må  tilfredstilles. En viss omlegning må det til etter hvert, men det kan vi bare være glade for!

Så gjenstår det bare et spørsmål om hvordan vi skal få til en effektiv befolkningsreduksjon. Hvilke virkemidler skal vi bruke?  Den lista kan bli lang, mulighetene er store og enkle. Vi trenger neppe drastiske tiltak. Vi trenger slett ikke sette barna ut i skogen for at de skal dø!!! Men la oss begynne, her er det rom for mye diskusjon og politikk! La meg nevne noen åpenbare strakstiltak:

  • La oss for det første slutte å hyle om at befolkningsøkning er nyttig, men innse at befolkningsreduksjon er livsviktig og en stor fordel for oss alle.
  • Vi bør stanse arbeidsinnvandringen. Den tapper også andre land for viktig arbeidskraft.
  • La oss lære oss selv at små familier er en fordel for alle, og at vi bør bestrebe oss på å nå  et barneantall i snitt et sted mellom en og to per familie.
  • Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre uønskede graviditeter og barnefødsler som er en ulykke for alle. Vi bør gjøre angrepillen lettere tilgjengelig og gi et forbedret tilbud om sterilisering etter barnefødsler.
  • Vi må trappe ned økonomisk premiering av store barnekull
  • Vi må få bedre kontroll med tilstrømningen av opportunister som kaller seg flyktninger, og øke hjemsending av flyktningene etter opphør av problemsituasjoner i hjemlandet.
  • Samtidig må vi slutte å planlegge økt utbygning for en befolkningsøkning som ikke må finne sted

Denne lista kan uten vanskeligheter bli veldig mye lengre. Det er bedre å ta godt vare på barna våre enn å sette til verden for mange av dem! La oss sette i gang, så vi kan se en lysere og lettere fremtid i møte for den enkelte og for landet vårt!
Bjørn

Er det sånn vi vil ha det?