Plukk sopp!

Neida, du kan bare redde veldig små deler av verden med å plukke sopp, men det er litt positivt likevel!

20160827_180607_resizedJojo, jeg kunne vel ha funnet noen penere  og ubespiste eksemplarer, da men…

Jeg bor i Groruddalen i kanten av Lillomarka i Oslo, byens mest befolkede bydel. Allikevel kan vi gå i marka her og forsyne oss med sopp, nesten så mye vi vil. Mange plukker ikke sopp fordi de ikke kjenner dem, men langt flere fordi de ikke gidder. Du er naturligvis ikke slik! Du er levende interessert i naturen, i frisk luft og passe mosjon, i mat fra skogen og gratis gunstig ernæring som ikke belaster verdens ressurser utilbørlig!
Forleden gikk jeg i marka. Da fant jeg noen av matsoppene som er vanlige der og som jeg har avbildet her. Mange av dem var stygge, men jeg tar dem med likevel. På bildet over ser du soppene jeg plukket:

  1. Blek Piggsopp: Den har pigger under hatten i stedet for skiver eller porer. Relativt liten, ferskenfarget både utvendig og innvendig, skjørt kjøtt. Meget god matsopp. Du vil neppe forveksle den med noen. En annen uspiselig skjellpiggsopp er mørk, grov og stor.
  2. Kremler: Drivende hvitt, sprøtt kjøtt, skiver frastilt fra stilken. Hatteskinn i ulike farger, glatt stilk, ingen ring eller sekk. Mark og sniler liker dem også godt. Meget alminnelig. God matsopp som også kan spises rå. Du må smake på dem og kaste de som smaker skarpt. Forveksler du den med fluesopp som kan ha mistet restene av ring, sekk og sekkrester på toppen kan du dø!
  3. Kantareller: Sterkt gule utvendig og innvendig, med nedløpende forgrenede skiver eller furer. Ujevn hatt. I butikken tar de kanskje 150 kr/kg. Noen påstår kantarellene er best. De kan forveksles med falsk kantarell som har jevnere kant, gjerne litt innrullet, er matt på toppen, har tynnere stilk og skiver som kan løsne og ikke løper like langt ned på stilken. Den er ikke god, men du dør ikke av den!
  4. Traktkantareller: Liten brun traktformet hatt på lang gul ”dobbelformet” kraftig stilk. Nedadløpende gråaktige furer. Typisk senhøstsopp. Du kan plukke den til frosten kommer. De vokser ofte i store klynger, og du trenger mange for at det skal forslå. Meget god matsopp, også enkel å tørke. Den kan ligne litt på farlige slørsopper som ofte har kuppel i stedet for trakt på toppen, og har helt annerledes, ikke nedadløpende skiver under hatten.
  5. Fåresopp: Hvitaktig sopp uten stilk som ofte vokser i store ”kladaser”. Den har et tynt fint hvitt porelag under. Den kan lyse skikkelig opp i skogen og er ofte markspist. Du kan gjerne finne store mengder. En ganske brukbar matsopp. Du kan forveksle den med franskbrødsopp som har en litt oppsprukket brunaktig ”stekeskorpe” på overflaten. Den smaker bittert men er ikke farlig å spise. Fåresoppen blir gulgrønn når du koker den. Det blir ikke franskbrødsoppen.
  6. Brunskrubb: Den har brun, ofte stor hatt på toppen og svartskrubbet stilk. Den ligner sterkt på rødskrubben, men blir ikke blå i kjøttet når du skjærer den. Fast og fin som ung, men seig og pløsete som stor og eldre. Rørlaget kan spises på yngre eksemplarer. Det blir senere lite delikat. Noen sier den er god, men den trenger i alle fall mye koking.
  7. Rødskrubb: Ligner sterkt på brunskrubb. Den fremstår ofte som mer delikat. Kjøttet blåner når du skjærer den. Rødlig hatt og porelag under. Ansees som god men er nå sett på som tungt fordøyelig. Kokes lenge. Forveksles neppe med farlige sopper selv om vi har både seig kusopp og gallerørsopp.
  8. Sandsopp: Skittengulaktig både utvendig og innvendig. Poresopp. Kjøttet blåner sterkt ved trykk og kutt. Finnes ofte i store mengder. Kan være OK som blandingssopp, men er ikke blant de beste! Den påstås å bli bedre på smak etter tørking.
  9. Steinsopp: Dette var ikke særlig vakre eksemplarer! Den har meget tykk stilk og fast hvitaktig rørlag som bør fjernes på eldre sopper. Den har et brunaktig åremønster på øvre del av stilken. Men også her er gjerne de unge best. Dette er kanskje vår beste matsopp. Den forblir lys, delikat og sprø når du steker den.
  10. Rimsopp: Skivesopp med ring, trevlet stilk og lyst farvede skiver som gjerne er litt bølgeformede. Soppen kjennes kanskje først og fremst ved at den ser ut som at den har et rimlag på toppen. Det er ikke alltid synlig. Vær veldig forsiktig så du ikke forveksler den med livsfarlige slørsopper som gjerne har kuppel på toppen og mørkere skiver. Rimsopp finnes ofte i store mengder og er en god matsopp.

Næringsinnholdet i sopp varierer noe fra art til art, men her er noen typiske data:

  • Vanninnhold: 90 %
  • Kaloriinnhold: 22 kcal  (svært lavt!)
  • Protein: 3,6 % (høyt! Viktig for muskelbygging)
  • Fett og kullhydrater: Praktiske talt fraværende.
  • Fiber: 1,8 %
  • Kalium: 0,5 % (Virker blodtrykksdempende og vannbalanserende)
  • Andre mineraler: Fosfor og kobber
  • Vitaminer: Niacin (B-vitamin) + noe D og E-vitamin

Sopp kan betraktes som slankemiddel p.g. av sitt lave kaloriinnhold kombinert med høyt innhold av proteiner og fiber. Sopp påstås  også ha positiv innflytelse på kroppen hva gjelder hjerneslag, hjerteinfarkt, bentap, nyrestein, kreft og diabetes.

Så nå har du sjansen! Kom deg ut i marka og plukk sopp. Men du må vite at soppen du plukker er sikker. Du kan slett ikke stole på det jeg skriver her! Noen sopper er dødelig giftig selv i  svært små mengder! Spør mattilsynet på hjemstedet ditt hvor du finner soppkontrollen der.

img_3601 
Så ble det suppe av traktkantarellen. En rask omgang med hurtigmixeren, en fløteskvett og nuggu attåt, så ble den nydelig!

img_3578
Soppen tørker du om mulig i sola, men du kan også legge den foran varmepumpa, eller sette stekovnen på 50 grader C. Stor sopp må du i alle fall skjære i tynne skiver!

img_3604Plansjen som jeg sakset fra Hjemmet gir nok en bedre oversikt over spiselig og giftig sopp.

 

 

 

 

 

 

 

Nord-Korea sprenger Atombombe. Hva nå?

korea_north_map

NORD-KOREA. Det er vanskelig å få innreise til Nord-Korea, og det er svært få som har vært der, men hvorfor ikke prøve å dra en tur? Selv om du blir fotfulgt av en guide hele tiden må det være uhyre interessant å oppleve deres kultur, natur og næringsliv, og så vil du ha mye å fortelle oss når du kommer tilbake, for det gjør du!

pyohunsa_temple_-_mount_kumgang_north_korea_10449400303

Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.

Ja, det er sant, og det er svært alvorlig: Nord-Korea har sprengt en atombombe. Spørsmålet for oss er naturligvis: Hvorfor skjer dette, og hva bør vi gjøre med det?

Nord-Korea ruster opp fordi de er engstelige for at noen skal angripe dem. De føler bestemt, (selvforskylt eller ei) at de har mange fiender og få venner i denne verden. De føler også mye aggresjon. De føler at både Sør-Korea og USA motarbeider dem.  De opplever store militærøvelser i sin nærhet og finner propagandahøytalere ved grensa. Det oppfatter de som sterkt provoserende.  De er minst like engstelige for Vesten som Vesten er for dem.

Derfor reagerer de, som så mange andre, med opprustning.  De klarer ikke å se, at opprustningen er livsfarlig, også for dem selv.

Vi bør forsøke å  gjøre noe med dette! Det finnes flere alternative måter å reagere på:

  1. Vi kan hevne oss og bli enda tøffere og enda mer avvisende mot dem enn vi er.
  2. Vi kan bygge et enda sterkere militærvesen for å avskrekke dem, kanskje også for å knuse dem.
  3. Vi kan prøve å oppføre oss vennlig og hjelpsomt og la dem forstå at vi ikke er farlige. Vi kan også lette på sanksjonene og truslene som de føler seg utsatt for.

Hvilket alternativ vil du velge? Hva er klokest? Er ikke svaret åpenbart? Der finnes bare én farbar vei!

  1. Det har allerede blitt skreket opp om kraftigere sanksjoner. Vi bør vite at det bare vil gjøre dem mer forbitret. Det vil øke hatet og ta fra dem utviklingsmulighetene. Det vil  intensivere opprustningen. Folket vil lide. Farene vil øke, også for oss.
  2. Kanskje finnes det ennå noen som tror på en militær løsning. Vi har da vel nok eksempler på at det er det dummeste av alt! Opprustning virker ikke avskrekkende, det fører bare til økt gjensidig våpenkappløp! Oppstanden i Syria skulle knuses! Landet ble knust, men ikke hatet, og ikke krigen!
  3. Det er merkelig at vi har så stor motstand mot konstruktive fornuftige tiltak! V skal liksom ikke premiere trusler og dårlig oppførsel! Vi må for all del ikke begynne å snakke fornuft sammen, selv om vi vet at det er den eneste farbare vei. Det er veien som kan lede til avspenning og glede for alle.

Jeg har et beskjedent forslag: Kjære Børge Brende, du som er utenriksminister og en moderat og fredselskende mann:
Uten tilknytning til det som har skjedd, foreslår jeg at du inviterer til en naturopplevelse i Norge. Det kan være med laksefiske i elva, opplevelse av nordlyset eller midnattssola, isbjørnfotografering på Svalbard, fjelltur til Prekestolen, kanefart på vidda, kanopadling på fjorden, biltur til Flydalsjuvet og Dalsnibba, og/eller pølsefest ved leirbålet. Der kan alle synger viser, spiller gitar og forteller skrøner fra sitt hjemland. Du kan kalle det en ”bli kjent-tur”, uten særlig mer agenda enn det.  Kanskje kan du invitere både Kim Jong-un, Vladmir  Putin, Barak Obama og Kina’s  Xi Jinping med fruer, og helst ikke flere. Sør-Korea’s og  IS’ ledere og mange flere med dem  kan vel få lov å komme senere. Jeg tror det kan bli veldig interessant. Da kan tilliten vokse. Da kan de finne ut at vi alle er mennesker med tenkende hjerner og bankende hjerter!
Bjørn

2696033

Ikke alt i Nord-Korea handler om militarisme og krigstrusler heller, selv om det stort sett er det som interesserer vestlige media. Hva med å legge litt mer vekt på de mykere verdier? Her feirer de 4-års dagen for den nye presidenten.

Andøya og andre militærbaser. Hvor posisjoner og lønningsposer betyr mer enn livet!

tskjorte-0002

T-skjorte solgt fra Andøya etter at russerne trodde at en vitenskapelig rakett skutt opp fra Andøya var et angrep mot dem. Det sies at Boris Jeltsin raslet med atomkofferten. (Sakset fra «Bårds Blogg»)

 

Regjeringen ønsker igjen å utvide forsvaret! Uff!: Forstår de aldri at jo mer våpen og jo flere krigere vi har, dess mer bekymret blir folk i andre land? De oppfatter oss som truende, og faren øker da for at de skal angripe oss for å unngå at vi angriper dem.  Har vi ikke et aggressivt forsvar behøver vi, i vår situasjon, heller ikke bekymre oss for angrep fra noen! Det burde være åpenbart for alle. Ingen har noe igjen for å angripe landet vårt om vi ikke er en trussel!

Men dessverre, en trussel har vi gjennom lange tider vært som.  Skal noen angripe oss, eller forsvare seg mot oss, vil de først og fremst angripe våre militære installasjoner. Stakkars da de som bor på Andøya, eller nær andre militærbaser. I en krigssituasjon må folk og samfunn der regne med å bli utryddet. De lever i konstant livsfare!

Da skulle vi tro at folk i disse områdene vil dra et lettelsens sukk, når de hører at militærinstallasjonene der skal legges ned. Men nei! De som styrer der, bekymrer seg langt mer for sin øyeblikkelige økonomi enn utslettelsesfaren de hele tiden er utsatt for! Kanskje er det offiserene i prangende uniformer med høye sikre lønninger som frykter for sitt levebrød som står bak uroen?

 

At krigere i alle land, i sin destruktive iver, nærmest gir blaffen i folk og samfunn burde vi nå alle være hjertelig klar over. Det ser vi hele tiden verden rundt. Det har vi selv også erfaring for, fra krigen og den tyske okkupasjonen vi var utsatt for.
Jeg gikk på folkeskolen den gangen, på Aspøy skole i Ålesund. Ikke så langt fra skolen var der en tysk kanonstilling. Britene ville bombe den. Ikke om natta eller ettermiddagen, men midt i skoletiden den 28. mars 1945 kom de, nådeløst, og slapp sine bomber. Det ble en fulltreffer! Nei, de traff ikke tyskernes installasjoner. De traff skolen vår! Da flyalarmen varslet faren over, krøp vi skrekkslagne fram fra kjelleren, og så at skolens øverste deler med det vakre tårnet var smadret. Hadde vi sittet på plassen vår, ville utvilsomt mange av de 500 elevene blitt drept. En døde.
Men dette var lite når vi tenker på hva som hendte ved Holen Skole i Laksevåg. Der, igjen midt i skoletiden, selv om det utmerket godt kunne ha hendt på et annet tidspunkt, kom det 152 fly fra London og slapp 1432 bomber over byen. De drepte 152 sivile inkludert 61 elever ved skolen. De utryddet halve byen. Neida, det var ikke det de egentlig ville. De skulle bombe en tysk ubåt-bunker. (Bunkeren eksisterer fortsatt). Dette hører vi lite om i dag. Disse uhyrlighetene, 2 av veldig mange, ble utført av våre allierte.  For dem spilte livene til norske skolebarn ingen rolle – når de forsøkte å angripe tyskerne. I dag har vi NATO. Tror virkelig noen at de vil være mer skånsomme mot oss en de allierte med England og USA i spissen var mot oss under krigen?
Blir anleggene på Andøya og andre steder angrepet, blir det i første omgang neppe av noen allierte.
Allikevel spiller fete lønninger, prangende uniformer og  muligheten til å herse med soldater, unge tankeløse guttunger, større rolle enn farene de utsetter lokalsamfunnet og resten av landet for. Militærinstallasjonene er livsfarlige, først og fremst for oss selv! Når skal vi våkne opp og se hvordan vi roter til for oss selv i dette vidunderlige landet?
Bjørn

Kart over Andøya, AndøyBilderesultat for andøya naturBilderesultat for andøya natur

Andøya, kloss nord for Lofoten, vill, vakker og med 5000 innbyggere og et stort jordbrukspotensiale – om det bare ikke var for de militære.

 

ec198e83-1be6-4f3b-b4b6-3fafda65d5e1Holen Skole slik den så ut etter å ha vært truffet av 3 britiske bomber kl. 9.30 den 4. oktober 1944. Blant annet 61 skoleelver ble drept

 

5773526204_8bddc74574Aspøyskolen i Ålesund, er ikke akkurat noen anonym bygdeskole. Her etter restaureringen etter den britiske rasseringen.