Kampflyene. En enorm sikkerhetsrisiko for oss og en ulykke for verden!

 

I dag er det fredag den 3. november. Det er en sorgens dag: I dag kom de tre første av i alt 52 super kampfly fra USA til Norge. Prislappen er  81.3 milliarder kroner, 81.300.000.000 kr.! Det er en nærmest ufattelig sum. ( Dertil kommer brukskostnadene eller levetidskostnadene. Totalen er beregnet til over 270 milliarder kroner!). Dette er naturligvis ikke mindre enn total galskap. Bare for det flyene koster, kunne du lønne 160.000 årsverk som kunne jobbe for å løse konflikter og skape fred i verden.  De kunne være med å hindre konflikter, lindre nød, drive opplæring og utvikling. Det kunne stanse flyktningstrømmene og forhindre terror og krig.

Allikevel, kostnadene er ikke det verste. Det verste er at disse flyene bare er gode til en eneste ting: Å ødelegge verdier og livsgrunnlag, drepe mennesker. De kan skape frykt, hat, krig, nød og elendighet i et enormt omfang.

Noen vil hevde at flyene ikke skal brukes. De skal bare skape avskrekking. De skal skremme andre nasjoner fra å angripe oss. Avskrekking er et uttrykk som stadig trekkes frem.  Jo mer, og jo grusommere våpen vi har, desto større avskrekking.
Ikke noe er mer feil enn det! Dette strider mot all fornuftig psykologisk realitet. Jo visst kan våpnene og flyene skape skrekk. De skaper bare ikke avskrekking. Tvert imot: I stedet for at de som føler seg truet setter seg ned og smiler og er snille barn, reagerer de like idiotisk som oss selv: De svarer med samme mynt, ruster enda kraftigere og viser muskler. Frykten vokser og alle blir lettere på avtrekkeren. Dermed har vi satt oss i en langt farligere situasjon enn vi ville ha vært uten våpnene. Flyene øker krigsfaren dramatisk! Flyene er først og fremst farlige for oss selv!

Det er eksperter som har funnet ut at disse flyene er de mest effektive våpnene vi kan ha. De er eksperter, de er militære eksperter. Militære eksperter er eksperter på krig, drap og ødeleggelse. De regner i militær slagkraft eller evne til ødeleggelse og drap. Det er det de har lært. Det er deres tankemåte. Dertil er det deres levebrød, som de ønsker å beskytte.
Det er naturligvis ikke slik vi må tenke. Det vi bør spørre om, er: Hva er mest egnet til å skape tillit, fred, avspenning, velstand og lykke i verden. Det er ikke disse krigerne eksperter i, ikke på noen som helst måte! Det handler om psykologi, konfliktløsning, omtanke og hjelpsomhet. Trusler og sanksjoner har vi allerede i rikelig monn fått erfare hvordan det forsurer forholdene landene i mellom, skaper spenninger og ødelegger konstruktivt samarbeid.  Dette er det helt andre eksperter enn de militære som forstår langt mer av!

Slike fly og vår militære framferden har heller ikke bare vært trusler. Vi har også nå gjentatte ganger erfart hvor ødeleggende kampfly og militær innsats fra vår egen siden har vært, i den senere tid både i Libya, Syria og Midtøsten forøvrig. Med vår militære innsats har vi skapt ødeleggelser og død med nød, hat, flyktningkrise og grobunn for terror. For sent har vi sett hvor ødeleggende vår innsats har vært.

La oss til en start kvitte oss med flyene, avbestille de resterende, og i stedet gjøre en innsats for å skape tillit, trygghet, avspenning og fred. Da legger vi samtidig et grunnlag for å unngå både flyktningstrømmene og terroren. Husk at du er medansvarlig for det som skjer: Sett i gang å gjøre noe!

Skulle det noen gang bli aktuelt å bruke disse flyene i en eller annen krigssituasjon, vil Norge og særlig Ørlandet bli et åpenbart angrepsmål. Hvem av oss vil overleve da?, neppe noen i Ørlandsområdet i alle fall!

Den farligste krigstrussel i verden er i dag, er utvilsomt mellom Nord-Korea og USA, først og fremst på grunn av våre sanksjoner og oppildnende amerikanske provokasjoner. Det er neppe en situasjon Norge har noen hovedskyld i. Men på grunn av artikkel 5 i NATO-traktaten, kan vi, mot vår vilje, bli tvunget til å delta både med kampfly og annen krigsinnsats. Stakkars oss da!

Det tryggeste og fornuftigste som kan skje med disse flyene er, tross prisen, at de snarest mulig blir smeltet om til konstruktive formål på et stort offentlig bål!
Bjørn

 

Aspøyskolen i Ålesund, slik vi kjente den da vi under krigen i 1945 hadde klasserom i øverste etasje. Et flott arkitektonisk verk fra 1922.
Aspøy skolen: Slik så den ut da vi omsider, alle 500 barna i Ålesund, midt i skoletiden, krøp frem fra kjelleren i 1945. Øverste etasje og det vakre tårnet var blåst bort. Ingen hensyn var tatt til oss, som like gjerne kunne ha satt i klasserommet i toppetasjen. Slik oppførte de allierte styrkene seg under krigen mot tyskerne i Norge. De kunne utmerket godt ha rådført seg med de mange fra Ålesund som var stasjonert i London på den tiden. Men nei, vi skolebarna betød ingen ting for dem. Den tyske kanonstillingen, like ved skolen som de vel ville treffe, forble uskadd!
Bombekrigerne kom hjem til London og fikk medaljer.
Hadde dagens bomber vært brukt ville der neppe ha vært spor igjen, verken av oss eller skolen.
Aspøyskolen i ettertiden

Nord-Korea – USA. En Farlig Konflikt. Hva bør vi gjøre?

Nedenfor gjengir jeg brevene som jeg sendte til Utenriksminister Børge Brende. Foreløpig har jeg dessverre ikke mottatt noen reaksjoner fra han. Det er tydelig at han trenger mer påtrykk. Nå håper jeg at du også kan hjelpe til å pushe på saken!:
—————————————————–
Oslo, 1. mai 2017
Kjære Børge Brende!
Den 16. april sendte jeg deg en bønn om å invitere særlig de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea sammen med lederne for Kina, USA og Sør-Korea til en hyggelig sammenkomst i Norge. Jeg ble svært skuffet da jeg ikke merket noen reaksjon fra din side.
Som du sikkert har merket nå, virker ikke opprustning, trusler og sanksjoner dempende på konflikter, men tvert imot hissende.  Aggresjon demper ikke faren for krig, det øker den drastisk. Opprustning fører ikke til avskrekking for noen av partene. Aldri har noen av dem tenkt så mye på å angripe den annen part som etter den kalde skulder de har møtt. Du har nå erfart at det gjelder begge sider av konflikten, både Nord-Korea og USA.
Antakelig oppfattet du også at Pave Frans, vist på Kveldsnytt i NRK, lørdag den 29/4  kom med den samme appellen til Norge og til deg som jeg bad deg om tidligere; å gå inn som en megler og forsoner mellom partene. Du er kvalifisert. Jeg håper du vil være ditt ansvar bevisst. Jeg tror en utmerket måte å få resultater på, er nettopp å invitere til en vennskapelig, hyggelig, interessant og uformell samling slik jeg antydet for deg, der kameratslig samvær om norske naturverdier står i brennpunket, men slik lagt opp at de herrer får anledning til å bli kjent med hverandre og oppleve at alle er levende tenkende mennesker som det går an å snakke alvorlig og fornuftig med, også om viktige presserende saker.

Du vet også at Norge ennå er med i NATO, og kan bli tvunget til å sloss sammen med USA i en meningsløs krig som vil være totalt ødeleggende, også for vårt eget land og for kloden vår. (Det burde for øvrig nå være på høy tid å trekke oss fra krigerklubben.)
Jeg håper fortsatt at du vil gjøre noe konstruktivt. Nå har du sjansen, men det haster!
Nedenfor repeterer jeg for sikkerhetsskyld meldingen som jeg sendte deg sist:
——————————————————                                                                                              Oslo, 16.04.2017
Kjære Børge Brende!
Vi er alle svært lite begeistret for den opprustning og den krigerske innstilling vi synes å merke fra Kim Jong-un og hans folk i Nord-Korea. Situasjonen er farlig og risikoen for eskaleringer er stor.

Når situasjonen har blitt slik, er det helt åpenbart fordi han/de har følt seg både uønsket og truet. De  føler at de har få venner i denne verden, og at alle er imot dem. De militærøvelser etc. som USA og Sør-Korea har iverksatt i deres nærområder har naturligvis virket sterkt forverrende.
Det er uhyre viktig å reagere med besindighet og klokslap i denne situasjonen. Forhold som kan øke isolasjonen, forbitrelsen og engstelsen fra deres side, er naturligvis av det onde, og vil utvilsomt øke også deres opprustningsinnsats. Dette øker krigsfaren og utarmer befolkningen der.
Så er det uhyre viktig at ikke vi reagerer på samme måte! Det aller dummeste vi kan foreta oss i denne situasjonen er å rasle med sablene, sette opp flere stengsler og innføre flere restriksjoner. De trenger tvert imot å oppleve mer vennlighet, tillit og samarbeid om positive verdier.
Dette er egentlig elementær psykologi. Er du i tvil om det, bør du rådføre deg med erfarne psykologer.
Jeg ble svært skuffet og engstelig da jeg i går fikk høre at du nettopp tok til orde for flere sanksjoner. Jeg håper du heller vil snakke med andre vestlige ledere og opplyse dem om disse enkle sammenhengene og forsøk å få dem med å søke konstruktive løsninger.
For et par dager siden sendt jeg deg en melding der jeg foreslo deg å invitere Kim-Jong-un, gjerne sammen med lederne fra Sør-Korea, Kina, USA og Rusland til en hyggelig sammenkomst, gjerne noen interessante feriedager i Norge. Det har nettopp du en unik mulighet til! Jeg håper du fikk lest det? Du finner mer om saken på bloggen min, www.redde-verden.com.
Kan du få til en slik samling, får du en ypperlig mulighet til å være med å lette på spenningen og øke tilliten mellom herrene. Om du ikke lykkes, har du i alle fall gjort noe for å bedre situasjonen. Det har utvilsomt også verdi.
Får jeg positiv tilbakemelding om hva du vil foreta deg, vil jeg bli glad og behøver ikke gå videre med denne saken fra min side.
Hjertelig hilsen fra  Bjørn

De er begge mennesker, og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. De kan begge være i godt humør, og da går alt så mye bedre! Det bør slett ikke være umulig å få dem i godt humør sammen heller. Da tror jeg nok det vil være mye enklere å få dem til å samarbeide og treffe kloke avgjørelser sammen også!

 

Verden i dag – Ei kruttønne! Du kan gjøre noe med det!

Verden gispet! Kanskje var det Syrias offisielle styre med Assad i spissen som forleden gasset i hjel mange av sine egne, voksne og barn? Vi fikk se mange bilder!

Verden gispet igjen!  En rakett slo ned sentralt i Syrias offisielle militære hjerte.  Det var visst USA og Trump som stod bak. Vi fikk ikke se mange bilder.  Ei kjempebombe smalt i stakkars Afghanistan.

Verden skuttet litt på seg i frykt for videre eskaleringer.

Så kom Jens Stoltenberg raskt til USA. Han velsignet Trumps ”handelkraft”! Verden hadde allerede sovnet igjen! Verden gadd visst ikke fortelle verken Jens eller Donald at dette var livsfarlig.

Nord-Korea vil vise muskler og gjøre flere atomsprengninger. Trump vil vise at han er større og sterkere og prater om represalier. Verden gjemmer seg under dyna og lurer bare litt på om dette kan bli slutten for oss alle.

Er det noen i verden som kan tenke seg å våkne av dvalen? Er det noen som kan forsøke å få de herrer til å besinne seg? Er det noen som kan foreslå for Trump å invitere de herrer Kim Jong-un fra Nord-Korea, Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea og Xi  Jinping fra Kina, Vladmir Putin fra Rusland og kanskje også Porosjenko,  Assad og en IS-leder til en  hyggelig ferie sammen så  de kan bli bedre kjent med hverandre, prate sammen, bli litt bedre venner, og kanskje begynne å legge litt mer positive planer sammen?

Er det noen som kan prate litt fortrolig med Stoltenberg, få han til å innse, at det verden trenger er ikke mer mistro og våpen som han stadig oppildner til, men forståelse, toleranse og konstruktivt samarbeid, også med dem han egler imot.
Er det noen som kan forelå for han å invitere de samme herrer til hyggelig samvær ved lakseelva i Tana, torskefiske i Lofoten eller kanefart under nordlyset på vidda? Kanskje kunne det roe gemyttene litt for herrene, og få dem til å begynne å tenke litt mer konstruktivt på fredelig utvikling til glede for alle.

Vil ikke Jens slutte å egge til splid og strid, og for en gangs skyld forsøke å få NATO inn i ei mer positiv lei, hva da med Børge Brende? Han er da vel en lun og moderat mann som kunne være vertskap for herrene?

Jeg tror du er i en bedre posisjon enn meg til å trykke på for å snu trenden til noe positivt. Jeg håper på ditt initiativ! La oss få se frem mot en Påskemorgen!
Bjørn

 

  

Donald Trump.  Her ser han farlig ut, og han kan dessverre også være det. Men som vi vet, han kan også tverrvende på en 5-øring. Jeg føler meg trygg på at han vil gjøre det i et hyggelig lag.
Nord-Koreas Kim Jong-un kan også more seg! Det vil han nok utvilsomt gjøre etter hvert også blant disse herrene.

  

Hwang Kyo-ahn fra Sør-Korea ulastelig kledd og i godt humør. Jeg tror ikke han vil være den verste å overtale til noe positivt. Kilde: www.koogle.tv.
Xi  Jinping fra Kina applauderer her lykkelig. Hvorfor i all verden skulle han ikke også gjøre det om disse herrene  kommer til noe fornuftig sammen. (Sakset fra Business Today,. India.)

   

Vladmir Putin kan lytte. Jeg tror kan kan lytte  i en forsamling som dette og komme med positive innspill. Her fra Daily Express.
Ukrainas Petro Porosjenko liker nok å dosere.  Her ville han vel innta en litt mer beskjeden posisjon. Kide: Avisen Dagen.

  Bashar al Assad fra Syria bedyrer her sin uskyld. Men jeg tror nok at også han kan bli mer konstruktiv. Dette fra NRKs  Urix på nettet.
Abu Bakr al-Baghdadi. En av de store IS-lederne som her i en videotale oppfordrer til terror. Kanskje ville han ikke holde samme talen men kunne diskutere litt mer sindig om han ble invitert med på tur med de andre gutta? Foto AFP sakset fra VG.

La oss klage til russerne når de har gjort noe galt, men dropp det når galskapen er mest på vår egen side!

PST-sjef Benedicte Bjørnland, la forrige uke frem sin årlige rapport fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Der proklamerer hun atRussland har intensjon og evne til å gjøre stor skade på Norge og norske interesser.” Denne uhyre drøye påstanden ble kringkastet av NRK over hele landet. Maken til provoserende uttalelse skal en lete lenge etter. Dette bygger hun på at PST har funnet ut at en eller annen, kanskje gruppen APT29 i Russland, har sendt e-poster med skadelig og ødeleggende vedlegg til 9, mer eller mindre offisielle epost-konti  i Norge.
Samtidig vet hun, utvilsomt like godt som meg, at Norge gjennom tidene har drevet spionasje mot Russland, og har bl.a. helt siden 50-årene hatt en stor lyttestasjon i Vadsø, i 2016 også forsterket med nytt etterretningsskip,  Marjata.

Børge Brende finner det usaklig og urimelig av Rusland å ikke gi visum til et par norske politikere, og refset ambassadøren. Kanskje glemte han at Norge for litt siden innførte skadelige handelsrestriksjoner mot Rusland og innførte forbud for en rekke russiske offisielle mot å reise til Vesten.  Kanskje kunne noen nå heller ta initiativ til å få opphevet restriksjonene som har bestått i 2½ år? Det ville lette situasjonen heller enn å forverre den!   Restriksjonene kan jo gjerne bestå hva gjelder militært materiell – som vi for øvrig burde holde oss for gode til å produsere!

Det snakkes hele tiden om russisk aggresjon, annektering av Krim og oppstand i Øst-Ukraina. Vi stasjonerer amerikanske soldater og våpen på Værnes, det plasseres store militærstyrker langs hele den europeiske grensa mot Russland, og Jensemann farer rundt og oppildner til drastisk økning av krigspotensialet i NATO-landene. 2 % er målet, ikke av Statsbudsjettet, men av Nasjonalbudsjettet. Det tilsvarer  hele 8 % av statsbudsjettet! Kombinert med den retorikken som nå føres, er det naturligvis svært skremmende for russerne!

Påskuddene om at alt dette er nødvendig på grunn av Russisk aggresjon, vet vi alle, når vi tenker oss om, er fullstendig feil. Da Ukraina ble sugd over fra øst til vest, ville ikke befolkningen på Krim, i Donetsk og Luhansk være med på lasset. På Krim hadde de en overbevisende folkeavstemning med over 96 % tilslutning. (Bør ikke det kunne kalles demokrati?). I Øst-Ukraina rakk ikke Porosjenko å få avstemningen gjennomført. John Kerry kom farende neste dag og forpurret den: Hele Ukraina skulle bli vestlig om de ønsket det eller ei!
Vi som skal være så demokratiske burde nå heller ta initiativ til at det kan bli gjennomført folkeavstemning i Øst-Ukraina om deres konstitusjonelle tilhørighet. Det tror jeg vil glede mr. Putin også!

Nå ønskes det også, at vi i tillegg til de meningsløse jagerflyene, skal søle bort ytterligere 30 milliarder på ubåter. Igjen skal vi øke våre trusler overfor Russland. Igjen skal vi skape unødvendig frykt. Igjen skal vi provosere. Igjen skal vi tirre Russerne og skape ondt blod, helt unødvendig! Vi bør snart bli oppmerksom på at det er opprustning og provokasjoner som dette som skaper frykt og motreaksjoner. Det er slett ikke mangel på våpen som øker krigsfaren, men våre egne handlinger! Jeg vet ikke hvor lenge russerne vil vise overbærenhet med krigshissingen vår. Hva tror du?

Dette var vel noe om splinten i vår brors øye – og bjelken i vårt eget?
Kan noen gjøre noe for å få slutt på denne galskapen?
Bjørn

Nord-Korea sprenger Atombombe. Hva nå?

korea_north_map

NORD-KOREA. Det er vanskelig å få innreise til Nord-Korea, og det er svært få som har vært der, men hvorfor ikke prøve å dra en tur? Selv om du blir fotfulgt av en guide hele tiden må det være uhyre interessant å oppleve deres kultur, natur og næringsliv, og så vil du ha mye å fortelle oss når du kommer tilbake, for det gjør du!

pyohunsa_temple_-_mount_kumgang_north_korea_10449400303

Buddhisttempelet Pyohunsa, et nordkoreansk nasjonalt monument.

Ja, det er sant, og det er svært alvorlig: Nord-Korea har sprengt en atombombe. Spørsmålet for oss er naturligvis: Hvorfor skjer dette, og hva bør vi gjøre med det?

Nord-Korea ruster opp fordi de er engstelige for at noen skal angripe dem. De føler bestemt, (selvforskylt eller ei) at de har mange fiender og få venner i denne verden. De føler også mye aggresjon. De føler at både Sør-Korea og USA motarbeider dem.  De opplever store militærøvelser i sin nærhet og finner propagandahøytalere ved grensa. Det oppfatter de som sterkt provoserende.  De er minst like engstelige for Vesten som Vesten er for dem.

Derfor reagerer de, som så mange andre, med opprustning.  De klarer ikke å se, at opprustningen er livsfarlig, også for dem selv.

Vi bør forsøke å  gjøre noe med dette! Det finnes flere alternative måter å reagere på:

  1. Vi kan hevne oss og bli enda tøffere og enda mer avvisende mot dem enn vi er.
  2. Vi kan bygge et enda sterkere militærvesen for å avskrekke dem, kanskje også for å knuse dem.
  3. Vi kan prøve å oppføre oss vennlig og hjelpsomt og la dem forstå at vi ikke er farlige. Vi kan også lette på sanksjonene og truslene som de føler seg utsatt for.

Hvilket alternativ vil du velge? Hva er klokest? Er ikke svaret åpenbart? Der finnes bare én farbar vei!

  1. Det har allerede blitt skreket opp om kraftigere sanksjoner. Vi bør vite at det bare vil gjøre dem mer forbitret. Det vil øke hatet og ta fra dem utviklingsmulighetene. Det vil  intensivere opprustningen. Folket vil lide. Farene vil øke, også for oss.
  2. Kanskje finnes det ennå noen som tror på en militær løsning. Vi har da vel nok eksempler på at det er det dummeste av alt! Opprustning virker ikke avskrekkende, det fører bare til økt gjensidig våpenkappløp! Oppstanden i Syria skulle knuses! Landet ble knust, men ikke hatet, og ikke krigen!
  3. Det er merkelig at vi har så stor motstand mot konstruktive fornuftige tiltak! V skal liksom ikke premiere trusler og dårlig oppførsel! Vi må for all del ikke begynne å snakke fornuft sammen, selv om vi vet at det er den eneste farbare vei. Det er veien som kan lede til avspenning og glede for alle.

Jeg har et beskjedent forslag: Kjære Børge Brende, du som er utenriksminister og en moderat og fredselskende mann:
Uten tilknytning til det som har skjedd, foreslår jeg at du inviterer til en naturopplevelse i Norge. Det kan være med laksefiske i elva, opplevelse av nordlyset eller midnattssola, isbjørnfotografering på Svalbard, fjelltur til Prekestolen, kanefart på vidda, kanopadling på fjorden, biltur til Flydalsjuvet og Dalsnibba, og/eller pølsefest ved leirbålet. Der kan alle synger viser, spiller gitar og forteller skrøner fra sitt hjemland. Du kan kalle det en ”bli kjent-tur”, uten særlig mer agenda enn det.  Kanskje kan du invitere både Kim Jong-un, Vladmir  Putin, Barak Obama og Kina’s  Xi Jinping med fruer, og helst ikke flere. Sør-Korea’s og  IS’ ledere og mange flere med dem  kan vel få lov å komme senere. Jeg tror det kan bli veldig interessant. Da kan tilliten vokse. Da kan de finne ut at vi alle er mennesker med tenkende hjerner og bankende hjerter!
Bjørn

2696033

Ikke alt i Nord-Korea handler om militarisme og krigstrusler heller, selv om det stort sett er det som interesserer vestlige media. Hva med å legge litt mer vekt på de mykere verdier? Her feirer de 4-års dagen for den nye presidenten.

Andøya og andre militærbaser. Hvor posisjoner og lønningsposer betyr mer enn livet!

tskjorte-0002

T-skjorte solgt fra Andøya etter at russerne trodde at en vitenskapelig rakett skutt opp fra Andøya var et angrep mot dem. Det sies at Boris Jeltsin raslet med atomkofferten. (Sakset fra «Bårds Blogg»)

 

Regjeringen ønsker igjen å utvide forsvaret! Uff!: Forstår de aldri at jo mer våpen og jo flere krigere vi har, dess mer bekymret blir folk i andre land? De oppfatter oss som truende, og faren øker da for at de skal angripe oss for å unngå at vi angriper dem.  Har vi ikke et aggressivt forsvar behøver vi, i vår situasjon, heller ikke bekymre oss for angrep fra noen! Det burde være åpenbart for alle. Ingen har noe igjen for å angripe landet vårt om vi ikke er en trussel!

Men dessverre, en trussel har vi gjennom lange tider vært som.  Skal noen angripe oss, eller forsvare seg mot oss, vil de først og fremst angripe våre militære installasjoner. Stakkars da de som bor på Andøya, eller nær andre militærbaser. I en krigssituasjon må folk og samfunn der regne med å bli utryddet. De lever i konstant livsfare!

Da skulle vi tro at folk i disse områdene vil dra et lettelsens sukk, når de hører at militærinstallasjonene der skal legges ned. Men nei! De som styrer der, bekymrer seg langt mer for sin øyeblikkelige økonomi enn utslettelsesfaren de hele tiden er utsatt for! Kanskje er det offiserene i prangende uniformer med høye sikre lønninger som frykter for sitt levebrød som står bak uroen?

 

At krigere i alle land, i sin destruktive iver, nærmest gir blaffen i folk og samfunn burde vi nå alle være hjertelig klar over. Det ser vi hele tiden verden rundt. Det har vi selv også erfaring for, fra krigen og den tyske okkupasjonen vi var utsatt for.
Jeg gikk på folkeskolen den gangen, på Aspøy skole i Ålesund. Ikke så langt fra skolen var der en tysk kanonstilling. Britene ville bombe den. Ikke om natta eller ettermiddagen, men midt i skoletiden den 28. mars 1945 kom de, nådeløst, og slapp sine bomber. Det ble en fulltreffer! Nei, de traff ikke tyskernes installasjoner. De traff skolen vår! Da flyalarmen varslet faren over, krøp vi skrekkslagne fram fra kjelleren, og så at skolens øverste deler med det vakre tårnet var smadret. Hadde vi sittet på plassen vår, ville utvilsomt mange av de 500 elevene blitt drept. En døde.
Men dette var lite når vi tenker på hva som hendte ved Holen Skole i Laksevåg. Der, igjen midt i skoletiden, selv om det utmerket godt kunne ha hendt på et annet tidspunkt, kom det 152 fly fra London og slapp 1432 bomber over byen. De drepte 152 sivile inkludert 61 elever ved skolen. De utryddet halve byen. Neida, det var ikke det de egentlig ville. De skulle bombe en tysk ubåt-bunker. (Bunkeren eksisterer fortsatt). Dette hører vi lite om i dag. Disse uhyrlighetene, 2 av veldig mange, ble utført av våre allierte.  For dem spilte livene til norske skolebarn ingen rolle – når de forsøkte å angripe tyskerne. I dag har vi NATO. Tror virkelig noen at de vil være mer skånsomme mot oss en de allierte med England og USA i spissen var mot oss under krigen?
Blir anleggene på Andøya og andre steder angrepet, blir det i første omgang neppe av noen allierte.
Allikevel spiller fete lønninger, prangende uniformer og  muligheten til å herse med soldater, unge tankeløse guttunger, større rolle enn farene de utsetter lokalsamfunnet og resten av landet for. Militærinstallasjonene er livsfarlige, først og fremst for oss selv! Når skal vi våkne opp og se hvordan vi roter til for oss selv i dette vidunderlige landet?
Bjørn

Kart over Andøya, AndøyBilderesultat for andøya naturBilderesultat for andøya natur

Andøya, kloss nord for Lofoten, vill, vakker og med 5000 innbyggere og et stort jordbrukspotensiale – om det bare ikke var for de militære.

 

ec198e83-1be6-4f3b-b4b6-3fafda65d5e1Holen Skole slik den så ut etter å ha vært truffet av 3 britiske bomber kl. 9.30 den 4. oktober 1944. Blant annet 61 skoleelver ble drept

 

5773526204_8bddc74574Aspøyskolen i Ålesund, er ikke akkurat noen anonym bygdeskole. Her etter restaureringen etter den britiske rasseringen.

Vil våre Provokasjoner føre til Kald Krig?

Rune Andersen fra Antidoping Norge er stolt av seg selv fordi han kompromissløst får jaget de russiske friidrettsutøverne ut av OL etter dopingskandaler. Snart ingen nasjoner har kunnet se seg fri for doping! Hvorfor sile ut Russland? Hva om de heller hadde stengt ut alle som bevislig har dopet seg hva enten de er russere, kenyanere, norske eller fra USA?
Franskmennene sanksjonerte mot russiske pøbler på fotballarenaene under EM. Var ikke de først blitt tirret opp av likeså drøy engelsk pøbel? Englenderne fikk ingen sanksjoner mot seg.
Erna begrunner det med ”stadig mer uforutsigbare naboer i øst”, og vil ruste opp med ubåter og annen livsfarlig faenskap i nordområdene. Meg bekjent har ikke russerne vært uhøviske eller truende mot oss på noen som helst måte.
Alle våre reportere har konsekvent lært å snakke om russisk annektering av Krim. I virkeligheten vet vi godt at Russerne hadde overlatt Krim til tilhørende Ukraina, men nødig ville miste fotfestet da Ukraina ville bli vestlig. Der var da også en demokratisk folkeavstemning. Over 96% ville beholde tilslutningen til Russland. Alle var fornøyde! Hvorfor da koke så mye vond suppe på dette og lage meningsløse sanksjoner mot Russland?
De Ukrainske østlige provinsene Donetsk og Luhansk ville beholde sine tette bånd til Russland. De utgjør 9% av arealet, 16 % av befolkningen og har ca 60 % russere. Da Poroshenko ble president lovet han dem folkeavstemning. Så kom USA’s Dick Cheney farende, og neste dag var folkeavstemningen glemt! Hvorfor i all verden tvinge disse provinsene inn under vestens paraply når de absolutt ikke vil? Er det god demokratisk skikk? Hvorfor pøse inn våpen og penger for å tvinge dem?
Nei Putin likte bestemt ikke dette, men på tross av at han må ha blitt mektig provosert, tror jeg vi kan være glad at han har holdt seg noenlunde i skinnet!
Russerne har bombet i Syria. Det var en skandale. Men tenker en over at NATO og Norge helt siden starten der, både har ildnet rebellene til strid og vært med å krige, er vi sannelig ikke bedre! Vi har virkelig vært med å ødelegge landet!
Så kommer marionetten Stoltenberg og proklamerer at NATO vil utplassere våpen og krigere langs den russiske grensen. Har de gått fullstendig fra vettet? Begriper de overhodet ikke at det vil være en fryktelig økning av provokasjonene? Tror de virkelig at det vil avskrekke russerne fra å ta til motmæle?
Skal tro om ikke provokasjonene etter hvert har blitt så grove at russerne virkelig vil føle seg tvunget til også å starte opprustning? Jo visst , NATO kan skape skrekk, men slett ikke avskrekking! Ikke vent at russerne skal sitte rolig og se på sånt! Normal reaksjon er dessverre å svare med samme mynt, og før vi vet ord av det er vi midt i et våpenkappløp og en ny forferdelig kald krig startet av NATO.
Bjørn