Om Rikets tilstand

Det er krise i Norge.  Oljeprisene når lavmål og oljevirksomheten skranter og sier opp sine ansatte. Oljeutvinningen i verden er ute av kontroll og overproduksjonen fører til bunnpriser vi ikke kan konkurrere med.  Stagnasjonen får naturligvis ringvirkninger til det som ennå er igjen av annen produktiv virksomhet her i landet.

Vi har levd høyt på olje gjennom noen år. Virksomheten har hatt gode kår, fått gode priser, alt har vært herlighet og glede, og vi har gasset oss med urimelige lønninger og et sanseløst forbruk. Vi har skrytt av å være ”verdens rikeste land” og hurra for syttende mai og oss som er så supre!
Arbeidstakerorganisasjonene har presset lønningene til topps, og ingen har brydd seg særlig om at ellers sunne virksomheter har gått dukken en etter en.  Vi har bare fortsatt å leve over evne, kjøpt dyre boliger, pusset opp ustanselig, ut med det gamle inn med det nye hele tiden.

 

Bilderesultat for overforbruk

Plutselig våkner vi opp. (Eller gjør vi egentlig det?) Ingen vil betale regningssvarende priser for oljen vår lengre. Men folk forlanger likevel å fortsettemed de samme lønningene, og så går naturligvis det vesle som finnes igjen av annen produktiv virksomhet dukken. På tross av det streikes det og det trues med streik, for allikevel vil vi bare ha mer, mer, samtidig som vi har vendt oss av med å jobbe for innkomsten. Paradoksalt nok, også journalistene ville streike, de som skulle opplyse oss, holde oss i ørene og få oss til litt fornuft.

Det meste av produktiv industri, og det vi trenger for å leve er forsvunnet, Verftsindustrien, de mekaniske verkstedene, papirindustrien, tekstil- og konfeksjonsfabrikkene, garveriene og skofabrikkene, trevarefabrikkene, fiskebrukene, alt er forsvunnet. Til og med gårdsbrukene som skulle skaffe oss mat er lagt ned og jordene gror igjen med uproduktivt kratt.

Så ser regjeringen endelig at noe må gjøres. Dette går ikke lenger.  Men så, av alle ting, tar de av våre oppsparte midler og deler det ut til kommunene: Vær så god, bruk det som best dere kan, skap jobber og virksomhet. Kommunene vet naturligvis ikke bedre enn at de strør om seg med penger til ”kultur”-formål, kosting av søppel som vi slenger omkring og veiprosjekter som vi godt kan være foruten. Legg landet under asfalt! Er det ingen som skjønner at dette er galemattias?  Vi kan da ikke leve av å barbere hverandre, å fylle opp landet med ”frisører” bare for å få flere i virksomhet. Ser vi virkelig ikke at dette er Sysifosarbeid, jamngodt med å flytte steinhaugen fram og tilbake?

Det vi trenger er naturligvis reell verdiskapning, eksportindustri og importreduserende industri, energiproduksjon og matproduksjon. Mulighetene er enorme: Jordene som ligger brakk må komme i produksjon igjen, vindmøller kan hente gratis energi fra lufta, verkstedindustrien bør kunne lage vindmøller i hopetall,  fisken bør vi foredle selv, selv klærne og skoene som nå bare blir importert må vi da i det miste kunne lage selv.  Selv skrev jeg en bok: 500 måter å livnære deg på uten å ta en jobb. Forlagene ville ikke trykke den fordi folk ikke er interessert i emnet!

Men selvfølgelig, det er en betingelse for å få livet i gang igjen: Vi må stramme inn livreima, fantasilønningene må bort, vi må komme tilbake til et normalt forbruk. Da kan vi klare det hele med glans! Men LO og organisasjonene som for litt siden kom med noen vakre ord om ansvarlighet, streiker likevel og sager ufortrødent på den greina de selv sitter på.  Kanskje kan det bli nødvendig med pris- og lønnsstopp som vi hadde etter krigen, og fornuftig regulering både av priser og lønninger fra samfunnets side.

Jeg tror også det ville være klokt å søke om medlemskap i OPEC, og være med å styre oljeutvinning og oljepriser.  Vi kan ikke vente at araberne vil sitte og se på at oljepiratnasjoner som Norge og England etc. kan la pumpene gå for fullt mens de skal moderere sitt oljesalg så vi kan få fornuftige priser.  Som vi vet, olje er en knapp ressurs som vi må strekke lengst mulig.  Sammen må vi strupe kranene. Egentlig er oljen et gode og vi må slett ikke skusle den bort som vi gjør nå med billigsalg. Da hindrer vi naturligvis også utviklingen av fornybare energi. Nå har vi teknologien inne, la oss komme i gang å utnytte den!

Bjørn